Sail with Jenny in the fjords of Norway

Langs Sør Afrikas værharde øst kyst

1.søndag i advent kl. 17.00 sjekket 4 båter ut av Richards Bay – Jacaranda,  Eurora B,  Flow og Jenny, kursen var satt mot Durban.  Hero og en del andre båter var ikke helt klar til å dra, de måtte vente på neste værvindu.

Øst kysten er en flott, men værhard kyst, en må stole og håpe på at værmeldingen er korrekt og helst ha god margin i tillegg.  Aguilla strømmen er sterk og en må ha rette strøm og vindforhold for å komme seg sørover. To båter som dro på et litt tvilsomt værvarsel opplevde 82 knop vind for to uker siden.

Vår ”flightplan” som det kalles her nede er følgende:
Richards Bay – Durban 90 nm mil,

Durban – East London 250 nm,
East London – Port Elisabeth, 135
Port Elisabeth – Mossel Bay 180nm
Mossel Bay – Simons Town 200nm
Simons Town ligger i False Bay (nærområdet til Cape Town)

Vi håper å være i Cape Town til 20 desember slik at det blir god tid til å forberede jul sammen med ”Den norske flåte” Hero, Flow og Jenny. Men planer kan og må forandres hvis værgudene ikke er med oss.

Første etappe mot Durban har gått fint, vi har måttet kjøre motor store deler av natten pga. at vi fikk ødelagt laderen vår i Richards Bay. Det kom plutselig 370 volt inn gjennom landstrømkabelen pga. en feil på land så laderen er blitt reparert i Holland og er nå forhåpentligvis på vei til Sør Afrika igjen.

Det er mye hval (knøl og spermhval) langs kysten så vi har også hatt ekkoloddet på for å skremme dem unna, vi ønsker ikke å treffe dem

Vi har hørt flere båter som har seilt på hval og fått en del skader av det. 

 

Det vil ikke være noe problem når vi kjører motor, men når vi seiler kan det være at de ikke hører oss hvis de har tatt seg en blund.

 

 

Nelson Mandela, ull undertøy og ny lader

 

 

Det Sør Afrikanske gjesteflagget ble fredag 06.12 satt på halv stang for å markere at en av verdens største ledere har gått bort – verden har mistet en fredselskende mann.  Vi håper at Sør Afrika vil vokse og bli bedre og enda mer rettferdighet blir oppnådd mellom hvite og fargede befolkning, slik at urettferdighet, korrupsjon og kriminalitet blir redusert.

 

Etter å ha vært værfast i Durban siden mandag forlot ca. 20 båter Durban i går formiddag 07.12 for å sette kursen sørover.  Vi har fått et godt værvindu så vi håper at vi får lagt noen sjømil bak oss på denne etappen, hvor langt vi kommer får værmeldingen bestemme.  Det er nå så mange båter underveis at vi må holde god utkikk i tillegg er det mye trafikk av større skip i disse farvannene.

 

Vi fikk fått den reparerte laderen om bord og installert mens vi var i Durban så det var et godt stopp for oss.  Selv om byen ikke er noe spesiell og full av kriminalitet hadde vi noen fine dager der etter at vi fikk ”truet” oss inn i havnen.  Vi lå første natten for anker med beskjed om at marinaen var full, men etter at Camilla på Flow hadde vært inne og fortalt oss at det var plass tok vi oss selv inn og hadde en ”prat” med dem.  De hadde  kontroll over hva de hadde ledig så vi pekte ut en plass for oss og Jacaranda, og kom oss inn før mørket senket seg på tirsdag.

Det var mye ”moro” på ankerplassen mandag formiddag da det blåste opp og Mie den store danske båten som vi traff på Mauritius 

hadde 90 meter kjetting ute.  Han svingte ned på Jakaranda så de måtte tilslutt legge seg på siden av han.  Og det tok hele formiddagen å få ”løst opp floken” for ankervinsjen til Jacaranda virket ikke – og mens det hele stod på kom det en skikkelig ”Westerlig Buster” som de kaller det her, med styrtregn og kraftig vind – mye ”moro” og ikke en kjedelig dag.

 

08.12 Endelig har strømmen tatt tak i oss vi fyker sørøstover med 10-12 knop over grunnen med frisk bris fra øst, holder dette blir det ny døgnrekord.  Før det gikk vi for motor i hele natt uten vind så tilslutt fikk vi problemer med storseilet og måtte ta det helt ned.  Nå på morningen har vi fikset det og har litt oppe, men har satt det med 3 rev for å ikke ha for mye å hanskes med hvis vinden øker.

  Har akkurat blitt passert av Serendipity som er en 57,5 fot Oyster med full seilføring.  Han kalte oss opp og lurte på om noe var gale siden vi seilte med så lite seil.  Vi var ikke klar for noen kappseiling – skipperen var forbausende passiv.

 

Ullundertøyet er kommet fram – det har vært godt å ha i natt, men nå på formiddagen når solen skinner er det litt for varmt.
Nå blir det spennende å se hva de neste dagene bringer av vær, strøm og vind.

 

East London (250nm sør for Durban) ble passert 15.30 i god medstrøm 11-13 knop så det har heldigvis gått unna.  Det har vært en ”sovedag” om bord som er helt vanlig det første døgnet, vi har bare sovet, snakket om været og vært på VHF og SSB med andre båter – litt kjedelig, kjøkkensjefen har i hvert fall ikke vært på jobb.  Det har vært en lang dag for det blir veldig tidlig lyst – vi skimter dagslys allerede i 04.00 tiden og kl. 05.00 var vi på dekk for å reparere innfestingen av storseilet som gikk i stykker i natt.

 

Hvem slo av Agulhas strømmen?

 

09.12. Port Elisabeth, 134 nm sørvest for East London ble passert kl. 04.00 og et par timer før det forsvant også all medstrøm, vi har logget mellom 11 og 13 knop i fart og plutselig er vi nede i 7 det var som bare…..vi gikk nok muligens litt for langt inn de siste timene.  Ser at strømmen skal ligge i 200m sonen og vi har gått innenfor siden i går kveld.  Den skal uansett slippe taket nå og forsvinne lenger ut i havet

 så vi får sette litt mer seil om noen timer.

 

Neste etappe for oss er Port Elisabeth – Mossel Bay som er 175nm og ut fra vær og vindprognoser ser det også bra ut så vi fortsetter vår seilas med en kurs på 260 grader.  Uten medstrømmen kommer det nok til å ta et nytt døgn før vi er i Mossel Bay, men vi skal i

kke klage vi har til nå vært heldig å kunne gjør alt dette i et strekk, de fleste bruker mange dager og uker på dette hvis værforholdene er vanskelige.

 

Dagen har vært god selv om det ikke har vært så mye vind, sjøen har vært rolig og det har vært behagelig å være om bord.  Stømmen er helt borte så nå lurer vi på om at det har vært en drøm.

 

Kjøkkensjefen har til og med vært en snartur om bord så vi skal ikke klage.  Etter å ha snakket på radioen med resten av ”gjen

gen” er vi blitt enig om at vi fortsetter videre mot målet – Simonstown.  Utfordringen på denne etappen er Cape Agulhas som bare må seiles i nordrøstlige vinder da det fort kan blåse kraftig rundt odden.  For oss kan det vel sammenlignes med Statlandet.  Værprognosene ser gode ut pr.idag så vi får bare følge med på værvaslene som vi har tilgang til, det er mange kilder å bruke.  Vi har kontakt med Peri-Peri radionett som gir oss råd om vær og forhold, i tillegg har vi våre egne gribfiler og kontakten med alle de andre båtene.  Og sist men ikke minst har vi vår værmann Trygve i Norge som vi snakket med i går og kommer til å ha en prat med hver dag til vi har kommet vel i havn i False Bay Yacht Club en eller annen gang forhåpentligvis på onsdag.

 

Rig problemer ved Cape Agulhas

 

10.12 Siste del av seilasen mot Simonstown ble litt mer problematisk enn vi hadde ønsket og planlagt.  Kl. 11.30 hørte vi et kraftig smell fra riggen og da vi stormet ut i cockpiten for å sjekke hang babord mellomvant på riggen og slang.  Det hadde brekt rett av i T forbindelsen til masten. 

 Mens masten stod som en S fikk vi med en gang rullet inn forseilet og stormet på dekk for å sikre riggen, og fikk satt stagseilfallet (som er spektra) i røstjernet på dekk og opphalet til spinnaker bommen ut i rekken for å sikre øverste del av masten slik at S fasongen ble mindre.  Vi fikk med dette stabilisert masten og den har nå nesten ingen bøy, i tillegg revet vi storseilet ned til 3.rev og startet motoren for å avlaste seil og rigg. 

 

Det tok en stund før vi kom oss av sjokket og fikk pulsen ned, men det ser ut som om vi har fått stabilisert riggen.  Til alt hell har vi hatt godt vær i hele dag og har kunnet falle litt av slik at vi seiler i medvind.  Vinden har vært mindre enn det som er meldt i gribbfilene så værgudene har vært på vår side.  Vi har også gjennom hele dagen hatt jevnlig kontakt med de andre båtene gjennom kortbølgeradioen og hvis riggen

  skulle gå har vi bedt dem om å ringe oss på telefonen hvis vi ikke svarte på kortbølgeradioen.  Dette har vært en god ”trøst” og sikkerhet

 for oss i dag.

Et par timer senere ankom en stor flokk (et par hundre) delfiner til oss for å si hei og det var en kjekk oppmuntring fra våre bekymringer.  De lekte rundt oss i sikkert en time før de dro sin vei for sikkert å spise litt mer fisk.

 

Klokken 21.05 passerer vi Cape Agulhas og er igjen i Atlanterhavet, nok et mål er nådd, men vi har enda ikke krysset linjen

 vår på vår jordomseiling det blir ikke før på vår neste etappe.  Og som så mange andre av båtene vi har truffet er vi nå av de mange som har hatt riggproblemer.   Det indiske hav er tøfft  både på båt og utstyr på grunn av de spesielle havforholdene.

 

Vi har i skrivende stund (kl. 24.00) ca. 70nm igjen og fremdeles veldig godt vær og lite sjø så vi er optimistisk og håper at vi kommer oss vel i havn med hele riggen selv om den nok må på sykehuset når den kommer frem.

Vi er litt bekymret for tiden vår er knapp før vi drar over Atlanteren igjen, og det er sommerferie mange steder fra neste uke, men vi må bare stå på denne uken å få reparert vantet og i tillegg sjekket alle T terminalene med farge som viser eventuelle sprekker (dye penetrant), vi er i hvert fall på rette stedet for å få tak i både riggere og andre leverandører vi måtte trenge.

Kicken vår som røk på vei over til Sør Afrika vil også bli montert denne uken, så det kommer til å bli en travel uke, vår eta er i morgen tidlig klokken 09:00

Cape of good hope – FBYC (False Bay Yacht Club)

11.12 tidlig på morningen ser vi spissen Cape of Good hope og fjellene som omringer Cape Town.  Vi er på vei inn til False Bay marine og yacht club og fra bukten ser du baksiden av dem,

 de er veldig mektig og et flott syn.  Nesten som å komme inn til Rio bare temperaturen er Norsk – 15 grader og for oss veldig kjølig.  Musto uniformen er kommet på og vi føler oss hjemme og ved godt mot.

 

Vi har fremdeles riggen i behold og kunne ikke vært heldigere med vær og sjøforhold under disse omstendighetene.

Vi fikk også en fin ”advarsel” i natt kl. 03.00 fra Serendipity (som hele tiden har vært foran oss) om at vinden hadde øket kraftig.  Vi besluttet da med en gang å ta ned storseilet helt og gå for motor resten av veien inn.  Vi ser nå at det var en god beslutning og vi ”seiler” nå kun med motor i over 30 knops vind og det går greit selv om sjøen har tatt seg kraftig opp.

 

Etter hvert som vi kom lenger inn i bukten løyet vinden en del, vel i havn kl. 09.30,

en herlig følelse.  Nå kan julen bare komme som ”kvelden på kjerringa” vi er ”home and dry”.

 

 

Det er nå 4 uker siden vi ankom dette flotte landet, ukene har gått fort og opplevelsene har vært mange.  Etter en uke her ble vi også utsatt for et uhell med det elektriske anlegget i Marinaen som gjorde at vi fikk 380 volt inn i gjennom lanstrømkabelen og det medførte at hovedladeren røk og måtte sendes til Holland for reparasjon. Mastervolt har lovet den tilbake neste uke. Svein Jarl vårt mannskap siden august dro videre på sin ferd og satte kursen mot Caribbian 14. november, vi håper han får det fint videre på sitt år til sjøs. Vi håper å treffe ham igjen til våren når vi kommer til Karibien.

Første ukene gikk som vanlig med til nedvask av båt og bestilling av diverse deler som har gått i stykker på veien, overfarten var ganske heftig så båt og utstyr fikk hard medfart.  Solen har også tatt hardt på lakken så sandpapir og lakk kost må fram, skipperen bruker mye tid på å holde Jenny ”skinnende” og får mange gode ord for det – hver eneste dag vi er i havn kommer det mist 1 bort og gir komplimenter til den flotte damen.

 

Dyrelivet er rikt også i havneområdet, vi ser apekatter som spretter rundt alle veier og ørn og falk som flyr på himmelen over oss.   Richards Bay er et godt utgangspunkt for Safari så etter vi hadde fått kontroll på båt og utstyrs bestillinger leiet vi bil sammen med mannskapet på Eurora B (Lis og Mike og Barfly (Matthew).

Først dro vi til Zhulusi game resort som er kjent for sine mange nesehorn og kjørte rundt med egen bil og så mange dyr.  Deretter dro vi til Thula Thula private game resort  som er kjent for sine elefanter,  her ble vi kjørt rundt av rangere i terrengbiler og fikk nærkontakt med elefantene, det var en flott opplevelse og jeg tror bildene taler for seg.

 

Etter en liten uke på safari var det igjen tid for båt og studier og sosialt samvær sammen med de andre seilerne.  Mens vi var borte kom det en liten storm forbi fra SSW med 50 knops vind i kastene.  Sally på Jakaranda som skulle se etter Jenny fikk hendene fulle med å fendre av båten mot kaien som lå helt på skjeve.  Hun fikk heldigvis hjelp av David (Eliana) og Willy (som er lokal Sør Afrikaner og eier en fiskebåt som lå like ved Jenny).  Det gikk bra men vi fikk en liten skramme i skroget fra kaien, men det kunne gått mye verre hvis ikke vi hadde hatt så gode seilervenner.

 

Lørdag 23 november tok vi farvel med vår gode venn David på Elliana med en stor samling, vi var 22 om bord og det er ny rekord.  Pizza ble bestilt fra restauranten, vafler og is ble servert og som vanlig hadde David gitaren med og sammen med Phillipa på fiolin ble det en flott underholdning og god stemning om bord – gode minner som vi vil ta med oss hjem.

Torsdag 28. var vi om bord og spiste kake på Eurora B for å feire Lis`s bursdag og etterpå var det middag på en av de mange restaurantene på kaien.

 

 

 

Sør Afrika endelig i sikte ca. 100nm igjen.

Vi gleder oss alle til å komme i havn etter denne turen, utfordringene har vært mange.

Det blir spennende å få enda et nytt stempel i passet og tenk at det er Afrika med safari og vingårder og all den historie dette landet har. Vi ser fram til å komme til Cape Town og virkelig sette nesen hjemover over nyttår (sammen med Sidsel og Jan Erik) og vi gleder oss veldig til å komme til Brasil igjen, da har vi krysset vårt spor for første gang.

Men først må vi komme oss til Richards Bay og det har jammen tatt tid denne gangen.

Dette har vært en utfordrene tur med mange seilskift og til tider mye vind og en hel bråte med sjø og svell.  Vi kommer i havn en eller annen gang mandag kveld.

Værmeldingen har endret seg hver dag og opp til flere ganger om dagen, vinden har skiftet fra 10 – 30 knop og vi har revet og tatt ut rev flere ganger enn vi kan huske.

Dette har nok ikke vært en av de overfartene vi vil huske med glede, så det er like godt å glemme den så fort vi kommer i havn.

I går natt hadde vi kraftig motvind og motsjø så skipsklokken i salongen slo mer enn den har gjort på hele turen til nå, og det sier litt.

Akkurat nå er det ingen vind (for første gang på hele turen) og vi går for motor med seil som støtter, sjøen har også endelig lagt seg litt.

Jeg håper at det blir mulig å få vasket ned båten før vi kommer i havn, i motvinden igår kom det sjø inn ventilene på badene så de er helt nedsaltet og det er nok vi også.

Ja, ja nok syting for denne gang vi har det bra og alle er friske og raske og gleder seg til dusjen og ankerdrammen, det skal bli stas.  Det skal også bli godt å kunne lage litt god mat, det har ikke vært mye gourmet måltider ombord disse dagene.  Dagene denne uken kommer til å være arbeidsdager for oss alle med kontakt med leverandører, reparasjoner, vedlikehold, studier og nye bekjentskaper.

Vi har hatt kontakt med alle båtene vi dro sammen med på kortbølgeradioen en gang om dagen og alle har det bra.  Jenny er først i havn (som vanlig) de andre kommer nok iløpet av uken.  Ser ut som noen må vente på været utenfor kysten for det skal blåse kraftig sørlig vind på torsdag og da er det ikke mulig å gå inn til kysten pga. at strøm og vind går motsatt vei og det blir flere meter høye stående bølger.  Vi har også kontakt med radioamatører i Sør Afrika som hele tiden gir oss været og kommer med gode råd, spesielt nå når vi nærmere oss kysten er det viktig med lokal kunnskap.  De virker alle hyggelige og hjelpsomme og vi har allerede blitt invitert til å møte Sam som er en av disse.

Svein Jarle har hatt kontakt med en norsk dame som er reisearrangør og han skal på safari neste uke før han drar videre til Karibien, og blitt invitert hjem til dem så det virker lovende.

Jeg har ikke orket denne gangen å fortelle litt fra hver dag for det blir for mye om seilskift og vind (for vi har stort sett ikke gjort noe annet), så dette blir en liten oppsummering av de siste dagene vi har hatt på turen.

Dette har stor sett vært en 10 dagers kamp mot vær, vind og ikke minst sjø fra alle kanter.

Gir en liten status når vi har kommet oss i havn og fått sjekket inn i dette nye spennende landet, men først må toalettet stakes opp og det blir en dritt-jobb.

Mauritius og den utfordrende etappen mot Sør-Afrika

Etter 3 flotte uker på Mauritius med studier (2 oppgaver levert inn), sightseeing, reparasjoner, vedlikehold og ikke minst mange flotte kvelder sammen med gode seilervenner var det igjen på tide å komme seg videre mot Sør-Afrika.  Bursdagsfeiring ble det også tid til sammen med mannskapet på Jacaranda (Sally og Mike), Eurora B (Liz og Mike) og David ombord på Eliane, som kom ombord med gitaren og underholdt oss med nydelig musikk.  Nok en kveld vi sent vil glemme ombord Jenny som igjen var full av gode venner, god mat og drikke og ikke minst sang og musikk.

Lørdag morgen, etter å ha “jaktet” på den ene immigrasjonspersonen som var på vakt, sjekket fem båter ut av Mauritius, alle på vei til Sør Afrika.

To valgte å stoppe på Reunion mens Eliana, Jacaranda og Jenny forsatte ferden mot SA.  Det var en flott og varm dag og vi hadde fin vind helt til spissen på øya, da ble det bråstopp når vinden plutselig dreide og økte med 10 knop.  Plutselig hadde vi satt 2 rev i storseilet og nesten ingen yankee og en liten stund etter heller ingen “kick” – (stangen under bommen som holder bommen nede).

Den mer eller mindre “eksploderte” så hydraulikkoljen sprutet over oss og dekket mens vi holdt på å reve.  Jeg fikk tatt imot den i det den kom ned så det ble ingen skader verken på dekk eller mannskap, borsett fra en masse hydraulikkolje på dekk som heldigvis var fullt av saltvann.  Det ble et raskt og sjokkerende møte med sjølivet igjen – David sa det så godt på VHF’en etterpå “This was a shock to the system”.

Og nå etter 4 dager (tirsdag kveld) underveis har vi endelig fått satt sjøbein etter at vi har følt at vi har vært mer inne i enn utenfor en vaskemaskinen og i tillegg et revnet stagseil (som mest sannsynlig burde vært på gamlehjem for lenge siden) så nå får stormfokken lufte seg litt.

Været har roet seg, dreiet til medvind og vi har 3 rev i storseilet og stormfokk – det har ikke vært nødvendig idag, men pga. at vi ikke ønsker så høy fart har vi latt Jenny fått en hviledag.  Fikk akkurat mail fra Jacaranda som er 50nm bak oss, han sa ” I am glad yesterday is over” og slik føler vi det også.  Nå ser det ut som vi får noen fine dager før vi igjen må “time” tiden inn mot kysten av Sør-Afrika slik at vind og strøm (6 knop) går samme vei.

Vi har laget oss en midlertidig “kick” av noen spinnaker blokker og et skjøte og det ser ut som det holder greit.

Det er været som er utfordrende på denne etappen for det kommer raske og sterke lavtrykk opp fra sørisen – de er heldigvis godt varslet, men de kommer fort.  I tillegg “renner” den varme Agulhas strømmen på 6 knop sørover hele tiden utenfor østkysten av Sør-Afrika og hvis den kommer mot vinden blir det stående bølger og det ønsker vi ikke å komme inn i.  Derfor ser det pr. idag ut som vi må ta det rolig slik at vi ikke kommer inn til kysten før mandag morgen.

Ellers er det godt å ha en ekstra hånd til ombord når slike ting skjer og i tillegg blir vaktene blir mye enklere.  Svein-Jarle skal være med oss til Durban før han forlater oss i midten av november måned og setter kursen mot Karibien hvor nye opplevelser venter på han.  Men først må vi komme oss til Richards Bay som er vårt først mål og deretter Durban.  Etter det seiler vi nedover kysten når været tillater det, vi har det ikke veldig travelt og det er godt siden vi nå er så veldig væravhengig.

Flisjakken og joggebuksen er kommet ut av skapet og jeg koser med dynen, Jan har fremdeles bare et ullteppe så han er nok litt tøffere.  Selv om det går mot sommer i Sør Afrika blir det nok ikke noen Singapore varme og det er vi faktisk glad for.  Det skal bli deilig med litt klar kald luft, vi har jo nok av klær å ta på oss.  Regner med at den “sorte Musto uniformen” nok kommer fram etterhver også.

Skriver mer om et par dager, vi har vel fem dager igjen på seilasen mot et nytt og spennende land.  Det ble safari i bursdagpresang og jeg tror det også blir julegaven i år til oss selv, vi gleder oss og skulle selvfølgelig ønsket at familien hadde hatt anledning til å komme på besøk.

Nå er det på tide å vekke skipperen han har faktisk oversovet vakten sin, men han tok min igår når jeg var sjøsyk så det er vel bare rett og rimelig.