Sail with Jenny in the fjords of Norway

Torsdag 26 sjekket vi inn på Niue som er et eget lite land med sterk tilknytning til New Zealand.  Innbyggerne har eget pass i tillegg til New Zealands pass så det er mange som i de siste årene har dratt til New Zealand for å bosette seg.
Det ligger 18 båter her for anker, Pylades og Haze kom også inn i løpet av dagen. Når en skal på land er det ingen steder å fortøye gummibåten på grunn av dønningene som hele tiden slår mot stranden så en må heise gummibåten på land hver gang man vil en tur på land.

 Niue ligger 2400km nordøst fra New Zealand, det er en koralløy med mange store kalksteinsgrotter og et fantastisk krystallklart vann.  Niue har 1500 innbyggere de har alle New Zealandsk pass og en veldig nær tilknytning til New Zealand.  De snakker både Niue og Engelsk.
Legenden fortellaer at de første bosetterne kom fra Tonga, Samoa og Pukapuka (Cook Island).  Kaptein James Cook ankom Niue i 1774, men ble nektet å komme på land på øya av innbyggerne.  Etter dette ankom misjonærer fra England øya i 1846 og de var under britisk herredømme (beskyttelse” på 1900 tallet, i 1901 ble de innlemmet under New Zealand.  De ble selvstendig i 1974, men har som sagt en meget sterk tilknytning til New Zealand og det er stadig flere som flytter til New Zealand.

Tok en tur innom Yacht Klubben for å registrere oss og traff “The Commadore” og fikk masse informasjon om Niue.
Etter å ha tatt ut penger i banken kunne vi betale innsjekkingsavgift og i tillegg kjøpe tax free.  Vi har det meste ombord, men skipperen måtte ha litt øl.

Traff mannskapet på Boree (Ingri og Burt) og spiste lunsj sammen med dem før vi dro tilbake til båten.
Om kvelden var vi ombord på Haze og drakk champagne, de  feiret “halveis rundt jorden”.  Vi fikk også en omvisning ombord og båten er godt planlagt med mye plass under dekk.  Jester og Stine eier båten og tar med seg gjester ombord.  Akkurat nå er Casper og Cristel ombord, de skal være med i 6 og 3 måneder.

Her vi ligger på fortøyningen er vannet så klart at du kan se alle korallene på bunnen.  Det var veldig fristene å hoppe uti helt til Jan oppdaget en 60cm lang slange rett ved båten.
Etterpå har vi hørt at de er veldig giftig, men er sky og redd mennesker så det er ikke lett å bli bitt.

Fredag dro vi forholdsvis tidlig på land for å sjekke markedet, men vi var for sein denne gangen også.  Det var kun noen få igjen som solgte litt flettede vesker og noen få grønnsaker.
Etter litt internett på Yacht klubben traff vi mannskapet på Pylades og Haze.  Vi inviterte alle på¨fiskemiddag ombord i Jenny om kvelden, vi måtte jo spise av den gode Mahi Mahi vi fikk på veien, og det smaker alltid bedre når du har noen og dele det med.  Vi hadde en koselig kveld, med god fisk og saus.

Lørdag leiet vi bil sammen med Pylades og Haze for å oppleve øya Niue.  Det er mange kalksteinsgrotter på øya og masse fine snorkleplasser med fantastisk klart vann.

Øya har ingen badestrender, kun små beskyttede “bukter”  nesten små basseng som en kan snorkle i.  Øya er berømt for det krystallklare vannet, du kan ha en sikt på 70m og det er veldig langt.
Det var trist å se alle de tomme forfalte husene som var overalt på hele øya. Etter orkanen i 2001 var det mange som flyttet fra øya til New Zealand og de har ikke kommet tilbake, befolkningen går jevnt og trutt nedover.

Søndag tok vi det rolig og koste oss ombord, det er akkurat det samme her som på Palmerstone.  Søndagen er virkelig “hellig” alt skal være rolig og det er ikke lov å svømme og snorkle.  Alt var stengt, til og med Yacht Klubben som hadde lovet oss å ha åpent for internett.
Om kvelden kom mannskapet på Haze over for å se litt film og kopiere noen av filmene våre.  De hadde med seg 1 liter is som bare forsvant.

Mandag  var det igjen hverdag og full aktivitet på Niue, vi brukte mesteparten av dagen på internett publisering.
Vi sjekket også ut slik at hvis det ble helt uholdelig i fortøyningen kunne vi bare slippe den og dra.
Klokken 17.00 var det grilling av pølser på Yacht Klubben og det var mange båter som var tilstede.  Kjekk kveld der vi traff andre seilere og fikk vite masse om Tonga.

Værvarselet var pålandsvind og det var allerede begynt å bli “humpete” ombord.  Når en har hele “verden” midt i trynet skal de ikke så mye vind til før det blir litt sjø, vi hadde det urolig ombord hele natten.

Tirsdag var Kay (Pylades) og jeg på vevekurs sammen med noen andre “seildamer”.  Det var en gruppe damer som møttes 1 gang i uken og vevet sammen.  Det var kjekt å lærerikt for nå vet jeg hvor lang tid det tar å flette en kurv.  Det er mange timers arbeid, jeg laget en liten brikke og det tok minst 3 timer.
Jan og Fergus ble ombord for å passe båtene pga. vinden og sjøen.
Fergus kom og hentet oss og det var probematisk å komme seg ombord i gummibåten, det hadde bygget seg opp en krass sjø selv om vinden bare var 13knop.
I 0030 tiden våknet vi av vinden som hadde øket og av båten som stampet opp og ned.  Jeg sto opp og satt ankervakt og så hele tiden av vinden økte i styrke.  Kl. 02.00 var den opp i 20knop og jeg vekket Jan for dette var ikke noe sted å være lenger.  Vi bestemte oss raskt for å slippe fortøyningen og komme oss ut på havet hvor det er tryggere, vi lå bare 50m fra korallrevet og vi viste ikke hvor god fortøyningen var.
Vi endte opp med å måte skjære løs fortøyningstrossen for den var satt seg fast fremme i bauen.  Det gikk fint å gå ut i mørket for bøyene var merket med refleks og det var lett å se dem.
Pylades og Haze gikk også samtidig, rett ute av bøyen fikk vi en skikkelig regnbyge og vinden økte til 40knop og vi var sjeleglad for at vi hadde handlet raskt og kommet oss bort derfra.  Etter 1 time for motor satte vi yankee og motorseilte hele natten, det var for mye vind  og sjø til å prøve å få opp storseilet.  Det ble en tøff natt med mye urolig sjø og lite søvn.

01.09 ble en bedre dag, vinden hadde dreid litt og sjøen ble stadig roligere.  Vi snakket med Pylades på kortbølgeradioen og med Haze på VHF’en.  De var begge bak oss med kurs for Tonga slik som oss.  Det var en grå dag med masse små regnbyger og godt med vind så vi fikk ikke heist storseilet, men vi hadde allikevel god fart med bare yankeen.
Ut på kvelden ble sjøen roligere og vinden løyet litt så vi fikk etter endel om og men satt storseilet med et rev.  Det er ikke så lett i mørket å se at alle tauene er tredd korrekt.
Vi fikk en fin natt med god bør med flott soloppgang.  Det har ikke vært en sky på himmelen i hele dag så nå har nok fronten passert oss.  I 15.00 tiden 02.09 så vi Tonga i det fjerne. Vi har nå har passert datolinjen det er 03.09 her og vi er nå 11 timer  foran Norge og vi har blitt en dag eldre på bare noen sekunder.
Vi rundet Vavau fra nord og vinden å sjøen løyet så mye at vi tilslutt måtte starte motoren for å komme oss i havn før mørket senket seg.  I det vi så landsbyen Neiafu dukket det opp et hav av master foran oss, dette ser ut som et veldig populært sted å være for “Yatees”.  Plukket opp en bøye kl. 19.00 rett før mørket kom og 30min. senere satt vi i cockpiten og koste oss med ankerdrammen og da var det helt bek mørkt.
Vi var veldig glad for å være fremme og timingen var helt perfekt.  Nå er vi på Tonga……, det føles helt uvirkelig når vi kommer fram til et nytt eksotisk land som vi har drømt lenge om å besøke.

Forlater Fransk Polynesia  – underveis til……
 Palmerstone – Nuie

Mandag 16.08 kjører vi gummibåten inn til Vaitape for å gjøre de siste innkjøp for turen mot Tonga.
Kjøper mat (mer en vi trenger som vanlig…) fyller bensin til påhengsmotoren og prøver å få tak i  NZ dollar for å kunne betale inn og utsjekkings avgifter til øyene vi måtte komme innom på veien.  Det viser seg imidlertid at det er “bank holliday” så vi får ikke vekslet penger og vi ser for oss å måtte utsette avreisen en dag.  Treffer så Kay og Fergus (Pylades) på kaien og de sier at de kan  låne oss halvparten av det de har (200 NZ) vi blir selvfølgelig kjempeglad for vi har ikke lyst å utsette avreisen. Vel tilbake ombord rydder vi det siste og tar en runde rundt til Zephrys, Ihle de Grace og Pylades for å avtale frekvenser for radio kommunikasjon og ta farvel.  Vi vil ha kontakt underveis og vil alle møtes på Tonga.  Zephyrus skal innom Suwarow, Ihe de Grace skal til Rarotonga og Pylates og oss skal via Palmerstone og Niue til Tonga (som er direkte strekning). Suwarow er litt nordover og Rarotonga er litt sørvest over.

Pylades drar først ut av revet og vi,  Ihle de Grace og Zephrys følger etter et par timer senere.
Det er en flott ettermiddag og vi koser oss i cockpiten med sol og varme.  Sjøen er forholdsvis rolig og vi seiler med fullt storseil og det føltes godt for oss begge å være underveis igjen.  Det føles bedre og bedre å dra ut på havet på en lengre strekning for hver gang.  Tror vi etter hvert begynner å blir vant med det og vi vet at vi har en god båt som tar godt vare på oss hvis vi tar godt vare på den.  Vi gleder oss til vårt neste stopp og håper det blir på Palmerstone.

Kl. 21.00 har vi vår første radiokommunikasjon på “The apple tart net”, vi får inn alle helt klart og tydelig.  Vi utveksler posisjon, fart og kurs og litt sosial prat.  Ihl de Grace har hatt en stor “Marlin” sverdfisk på kroken, men det samme skjedde  med de som med oss.   Den tok hele snøret og forsvant i dypet, men de fikk opplevelsen med seg.

Ut på kvelden økte vinden litt så vi tok inn et rev for natten.  Det har etterhvert blitt en vane det også så vi sier ikke stort til hverandre lenger det går på automatikk.  Bortsett fra at vi alltid minner hverandre på riskoen og faremomentene før vi starter arbeidet.  Det er lett å glemme seg bort når en er på “auto”.
Vi får en flott natt med mange stjerner og litt  måne, den er heldigvis på oppadgående så vi får se mer av den for hver dag som går.  Vi har satt kursen mot Palmerstone og håper å være i le av øya på ferdag.  Hvis vi ikke rekker inn på fredag må vi bli ombord helt til mandag før vi kan sjekke inn (vi får ikke forlate båten).  Så vi satser alt på å komme oss der på fredag ettermiddag.
Om morgen har vi seilt ca. 100nm og merker forskjell når solen står opp 15 min senere siden vi seiler rett vest.  Før vi kommer til Tonga passerer vi også dato linjen og da blir vi plutselig en dag eldre og kommer 12 timer foran Norge istendenfor etter.
Tirsdag 17. august blir nok en fin dag på havet med god bør.  Vi har sovet endel mer idag enn vi ellers pleier for det er lenge siden vi har gått nattevakter nå.  Vanligvis er 2. døgnet det værste så vi får se hvordan natten blir.
Nok en fin natt med god bør og vi har logget mellom 7-8 knop hele tiden.  Jeg hadde vakt fra 01.00 til 06.00 og det var ikke problemer å holde seg våken, så 2 filmer og skrev litt mail.  Dagen idag er stålende med sol fra skyfri himmel, vi har akkurat spridd yankee’en for vi har kommet litt for langt sør og må falle av til nesten platt lens.  Har hørt 2 båter på VHF’en iløpet av natten så det er nok flere som er på vei vestover.

Onsdag 18. etter praten på “The apple tart net” setter vi ut snøret for vi hører at Ihle de Grace har fått en flott Mahi Mahi på kroken.  Det er også idag veldig fint vær og enda varmere enn igår.  Snakker med Benedikte på telefonen og hun er i Oslo og skal på fredag kjøre til Lysekil for å hente en liten hundevalp (Boston Terrier).  Det har vært hennes drøm siden hun var liten og nå går den i oppfyllelse og vi er glad på hennes vegne.  Vi har sett bilder av den og hun skal sende oss bilder når hun kommer hjem, vi gleder oss til å se den.

Etter lunsj hviner det i snella og vi har fisk på kroken, Jan har lenge ønsket seg en Mahi Mahi. Jan setter bremsen på snøret mens jeg tar båten opp i vinden og vi ruller inn yankeen for å få mindre fart.  Vi har kjøpt mye lengre snøre så vi har bedre tid på oss til å håndtere båten når vi får fisk, vi drar sakte inn snøret for det er tungt og etter 30-40 minutter har vi fått en 7,5kg Mahi Mahi ombord.  Den har fantastisk flotte farger spesielt med det samme den kommer opp av sjøen.
Jan jubler og glemmer alt blodet og griset som kommer på kjøpet, vi klarte å “lande” fisken bak rattet så det meste av sølet kom bak der.  Det er en stor fisk og det ble litt av et basketak på dørken før vi fikk tatt livet av den.
Etter et par timer har vi 6 flotte fiskemiddager i frysen som vi gleder oss til å spise.

Vinden har minket litt de siste timene så vi tar ut revet av stoseilet for å få litt bedre fart.
Vi har også sjekket inn på “Penguin net” og oppgir posisjon til dem hver morgen og kveld.  Vi hører at det er flere båter på vei til Palmerstone.  Noen bak oss og noen foran oss så vi håper at det er en ledig fortøyningsbøje til oss.  Vi har hørt at det er 8-10 fortøyninger der, noen er sjekket av dykkere og andre ikke.

Vi har hatt en rolig natt og det har blitt tid til å se film, jeg gikk på vakt kl. 02.00 og gikk av igjen kl. 08.00 og da var det litt vanskelig å sove for solen sto allerede høyt på himmelen.
Det er enda mindre vind idag, så vi har jibbet for å få litt mer skjæring og litt mer fart.  Jibbet på nytt rett før mørket kom da vinden har dreid veldig og vi seilte plutselig nordover.  Ellers har vi det bra, dagen har gått fort uten spesielle hendelser og det er helt ok.
Vi har ikke fisket idag for vi ønsker ikke mer fisk enn vi kan klare å spise opp.  I tillegg er det litt styr å få fisk når vi seiler.  Nå er kl. 20.00 og jeg er på vei i seng håper å få sove et par timer.
Men den gang ei, vinden skiftet hele tiden pga. mange regnbyger (og litt torden) i omårdet.  Så vi brukte endel av natten på og skifte seil og kurs etc. , så det har vært litt mer strev enn de andre nettene.
Fredag  20.08 morgen blir alikevel flott og vi seiler sakte mot målet.  Vi prater på Penguin nett med en båt som ligger på Palmerstone og får høre at det er 2 ledige fortøyningsbøyer.
Vi ønsker å være inne før kl. 16.00 slik at vi får sjekket inn før  helgen, har hørt at de ikke sjekker inn båter på lørdag og søndag.  Ut på dagen blir det enda mindre vind og vi starter motoren for første gang siden vi forlot Bora Bora.
Storseilet slår litt og vi får en ny liten rift i det, vi tar det raskt ned og går får motor de siste 40 milene til Palmerstone.
Ser øya i det fjærne ut på ettermiddagen og vi kaller opp Palmerstone radio å forteller om vår ankomst.Blir motatt av Bob og Taia (Alfa Golf-VHF navn) blir vist til en av fortøyningsbøyene og ønsket velkommen.  Det blir innsjekk imorgen formiddag (selv om det er lørdag).  Haze (dansk båt som vi traff både på Tahiti og Bora Bora) ligger også her i tillegg til 3 andre båter som vi også har sett tidligere.

Etter en liten ankerdram starter vi taping og sying av storseilet, vi får gjort en god del før mørket kommer.  Det er 1 time mer dagslys her enn på Bora Bora og det føles godt selv om lyset om morgenen ikke kommer før i 6 tiden.  Mannskapet på Haze blir fraktet ombord for kvelden og hopper straks i sjøen for å hilse på oss.  De er 4 ombord, et ungt par som eier båten og 2 mannskap (gjester) som er med et par måneder.  Vi får også besøk av de første knølhvalene og de blåser ikke langt fra oss, de kommer også så nærmt av vi får nyte synet av de store hvalene.  Denne gangen tok vi ikke noen bilder kun nøt synet av dem.
Det blir en tidlig kveld og vi fikk en god natts søvn selv om vi kun ligger i le av øya og det er en god del sjø.  Eneste fordel med det er at når vi drar igjen trenger vi ikke å sette sjøbein for det har vi gjort hele tiden.

21.08 starter vi tidlig med å sy videre på storseilet.   Vi ser flere knøl hvaler rundt oss som går og spiser, helt utrolig syn.
Bob (Alfa Golf) kaller oss opp og forteller at de vil sjekke oss inn i 11.00 tiden.  Vi får 2 “myndighetspersoner”  ombord og de sjekker oss og båten inn etter å ha fortalt oss hva vi kan ta med i land.
De er engstelig for å få uønskede innsekter og annet kryp på øya så vi får ikke ta med hverken frukt eller kjøtt på land.
Vi har kjøpt med oss litt ris, olje, pasta etc. til de som bor der for vi har hørt at det er 7 måneder siden siste forsyningskip har vært der.  Det er også en av grunnene til at de er så imøtekommende med “Yatees” for de vet at de bringer med seg litt av hvert til dem.  Det er et par familier som er vertskap for “Yatees” og det er av og til et lite “race” familiene seg i mellom for å komme først fram til en ny båt.
Vi har seilt sammen med “Pylades” fra Bora Bora og ut på formiddagen kommer de også inn i tillegg til 2 andre båter, så det blir travelt for Alex og gutta  som skal sjekke inn.

Etter innsjekk tar Bob oss inn på øya og vi treffer familien hans og Haze sitt mannskap som er i full gang med å lage lunsj sammen med Bob’s familie.  Taya (eldste datter) tar oss og “Pylades” på omvisning på øya og vi treffer endel av innbyggerne som alle ønsker oss hjertelig velkommen.

Vi blir endel av familien og spiser lunsj sammen med dem, (Parrot fisk, kokusnøtt lapper, ris og brød) vi spiser først og de etterpå.  Det føles litt rart, men det er en skikk her nede så vi kan ikke protestere, det virker helt naturlig for dem. Etter vi har spist spiller de gitar og synger for oss og de er veldig flinke. 

Det bor 67 mennesker på Palmersone, herav 33 barn og alle er mer eller mindre i familie med hverandre.

Alle stammer fra Engelsmannen William Masters som kom her i 1862 sammen med sine 3 koner.  Han slo seg ned og delte øya i 3 slik at hver kone fikk sin del og kunne etablere sin familie, han fikk tilsammen 26 barn.  Han var også ganske “streng” og tillott ikke familien å gifte seg innen den nærmeste familie.

De lever i hovedsak  av fisken i lagunen som det finnes masse av.  De fisker “Parrot fisk” i bøttevis, fileterer den, fryser den ned og selger den på Rarotonga.  Det er 2 oppkjøpere på øya som kjøper fisken fra dem og “shipper” den til Rarotonga når fraktebåten en gang kommer, sånn ca. 2 ganger i året. 

Det høres ut som det varierer veldig og den har ingen fast rute til øya så de må være forberedt på å klare seg selv ihvertfall for 1 år om gangen.  Det er plenty av fisk og kokusnøtter på øya så de sulter ikke og de har gode vannreserver.  Det hele virker veldig velorganisert, de har laget en “hovedgate” og endel stier rundt på øya og der har de et par gatelys.  I tillegg har de rensket kokusnøtt trærne langs veiene for kokusnøtter slik at ingen skal få dem i hode.  For de er store og det smeller godt i bakken når de ramler ned. (Vi har etterhvert begynt å se opp for det ramlet ned en rett i nærheten av oss på Bora Bora og det smalt godt ).  Det er andre farer her enn i trafikken!
De har 3 lærere på øya til de 33 barna som bor her og de har bygget et kjempeflott åpent skolehus med god isolasjon i taket for varmen.
Ut på ettermiddagen tar de frem ukulelen og gitarene å spiller og synger for oss. Vi blir oppmuntret til å bidra – heldivis er Fergus flink å synge så han synger en irsk folkevise for dem.
Etterpå er det kanonball og vollyball, vi er kun tilskuere.

Vi fikk en kjempeflott første dag på Palmerstone.  Dette må være en av de få helt spesielle stedene på denne kloden som det ikke finnes maken til.  Både øya og menneskene som bor her er helt fantastisk og utrolig gjestfri.  De tilbyr også å vaske alle de skitne klærene vi har ombord – gratis!
Full av inntrykk blir vi fraktet gjennom passet og ut til båten igjen.  Det trengs lokalkunnskap for å kjøre i passet det merker vi fort når korallhodene står tett rundt oss.  Det har blåst litt på så sjøen er enda mer urolig og det er litt vanskelig å komme ombord fra den lille båten pga. bølgene, men vi sover godt allikevel (med ankervakt på).  Vi stoler ikke helt på fortøyningene så vi har i tillegg sluppet ankeret ut som en sikring, vinden er slik at vi vil dregge rett ned på Haze.

Søndag er den roligste dagen på Palmerstone (den stille dag).  Vi blir hentet i 09.00 tiden for å være med i kirken,  religionen er sterk på øya og det er 3 gudstjenester om søndagen.  Bob kjører rolig inn gjennom passet for de skal ikke lages høye lyder denne dagen.  Det skal heller ikke spilles ball, bades/snorkles.
I kirken har alle kledd seg i fine klær (skuldrene skal være tildekket for kvinnene) og de har alle store hatter.  Gudstjenesten varer i 1 1/2 time, det er en flott opplevelse å få være med på for de synger helt spesielt og veldig mange sanger.  Etter gudstjenesten er det god lunsj med  marinert “Grouper og Baracuda fisk”  Vi “yatees” tar oss en spasertur på stranden før vi blir fraktet tilbake til båtene våre i 15.00 tiden.

Vi legger oss forholdsvis tidlig, men jeg våkner etter en stund av intens fiskelukt.  Jeg vekker Jan og “jager” han ut på dekk for å sjekke hva som lukter men han finner ingenting.
En halv timer senere våkner jeg igjen og hører lyder på dekk, vekker igjen skipperen og på nytt må han ut.  Vi finner da en stor flygefisk på dekk (en av de største vi noensinne har sett).  Vel tilbake i køya får jeg et par timers søvn før jeg står opp og baker litt brød og skillingsboller for å ta med inn på land.
I tillegg lager jeg en stor posjon med hamburgere.  Vi har sagt at idag vil vi bidra med lunsjen siden det er vår siste dag på Palmerstone.  Vi har også invitert familien ombord på litt å drikke før vi drar videre.
Idag er det lov å snorkle så vi pakker badetøy og snorkelutstyr.  Taia henter oss i 11.00 tiden og etter å ha levert fra oss maten går vi ned i lagunen for å snorkle.  Vannet er enda klarere her enn på Bora Bora og korallene er fantastiske, vi ser en masse både små og store fisk.  Jan begynner å bli skikkelig god å snorkle og det er så kjekt å se at han som tidligere ikke hadde noe lyst til å gå i sjøen er den første uti!

Vi spiser nok en god lunsj og får med oss “rester” av fisk og kokuskaker ombord.

Det er kommet enda flere “Yatees” til Palmerstone og vi prater litt med dem før vi drar ut igjen til båten sammen med familien.  Vi serverer øl til de voksne og cola til barna som var utrolig populært da de sikkert ikke har drukket en cola på flere måneder.  I 18.00 tiden slipper vi fortøyningene og seiler videre mot Niue sammen med Pylades.  Nå er vi igjen på vei videre etter 3 flotte og uforglemmelige dager på Palmerstone.

Vi får en flott seilas med rolig vind og lite sjø hele natten og neste dag.  Snakker med Pylades på kvelden og sjekker inn på Penguin network.  Får høre at det er kun en ledig fortøyning på Niue men det kan endre seg raskt.  Regner med å være der iløpet av torsdagen.
Tirsdag 24 august blir en fin dag og vinden øket litt på så farten er kommet opp.  Jan setter ut fiskesnøret og etter et par timer har vi nok en Mahi Mahi  (10kg) på kroken.  Vi fikk raskt stoppet farten på båten med å rulle inn yankee’en og lagt kursen opp i vinden.

Jeg tok av litt fisk for å teste om det var mulig å lage fiskekaker av deigen.  Det viste seg at det var godt mulig og det er noen av de beste fiskekakene jeg har laget på lenge.  Så imorgen skal jeg produsere noen flere.  Vi har nå ca. 10kg Mahi Mahi filet i frysen så nå er det fiskeforbud ombord.

Vinden har økt gradvis på hele dagen så vi tar et rev i storseilet og ruller inn store deler av yankee’en for å senke farten, vi ønsker ikke å komme til Niue på natten.

Vi visste at vi hadde en balansert båt, men vi har også sett etter hvert som vi sammenligner oss med andre båter at vi har en rask båt.  Spesielt når vindstyrken er mellom 14-20knop seiler vi veldig godt og fort.  Vi snakket med Haze (som forlot Palmerstone 1 døgn før oss) på VHF’en ut på kvelden og de var kun 30nm foran oss, vi regner med å passere dem en eller annen gang imorgen.
Det har vært en rolig natt , nå er kl. 05.30  og ut fra kartplotteren har vi 1 døgn og 2 timer igjen til Niue og det skulle være sånn akkurat passe tid for å få godt lys.  Vi vil iløpet av dagen justere seilene hvis vinden øker eller minker for å tilpasse farten. Det har vært en veldig varm dag, nesten slik at det er for varmt å sitte ute i cockpiten.  Ellers har det ikke været store begivenheter bortsett fra at watermakeren har igjen fått samme symptomer som sist.  Vi tror at det muligens kan ha vært noen deler av o-ringer igjen som vi ikke har fått ut.  Så nå vet vi ihvertfall hva som er førsteprioiritet når vi kommer fram.  Merkelig med dette vedvarende vedlikeholdet, det tar aldri slutt og vi som trodde vi hadde et “rolig liv”.
Jeg har brukt meste parten av dagen på å sove, jeg har hatt problemer med å sove på denne turen.  Men slik er det nå av og til, heldigvis er vi ikke trøtt samtidig, Jan har sovnet med det samme han har lagt hodet på puten.
Ut på kvelden øker vinden på og vi har igjen for stor fart, vi har rullet inn forseilet og seiler nå kun på storseil med et rev.  Så det er ikke så mye vi kan gjøre med farten bortsett fra og ta en nytt rev, men det gidder vi ikke i mørket.  Vi får ligge litt i le av øya hvis vi kommer for tidlig fram.
I 04.00 tiden om natten ser vi øya på radaren og ved 06.00 tiden passerer vi nordenden og runder spissen.  Det lukter trær og skog, faktisk er det første gang vi har “luktet” land siden vi forlot Chile.  Det er en god følelse nesten som hjemme (bortsett fra temperaturen ).
Vinden og sjøen løyer og vi seiler sakte langs øya, det er fremdeles mørkt enda 1 time så vi tar det helt “piano”.
I 07.00 tiden kommer lyset og vi kaller opp Niue Yacht Club og får raskt svar.  Får beskjed om at det er ledige fortøyninger og at det bare er å plukke opp en.  Blir også ønsket hjertelig velkommen, det er godt å være i et engelsk talende land igjen, det gjør tingene mye enklere.  Det ligger minst 15 båter på fortøyningene og vi ser at det er 3 ledige, mange av båtene som ligger har har vi sett tidligere.  Vi er stort sett på samme vei alle sammen og vi følger hverandre fra havn til havn.
Vi plukker opp en fortøyning og kan se bunnen og forankringen helt klart  på 20meters dyp.  Det er sand og koraller under oss og sjøen er dyp azurblå, helt utrolig.  Det kan ikke sammenlignes med noe hjemme i Norge.  Jeg kommer nok til å ta snorkelen på meg å svømme rundt båten.
Kaller opp Niue radio og blir også ønsket velkommen og blir bedt om å kalle dem opp når vi har fått gummibåten på vannet slik at de kan varsle immigarasjon og politi.
Vi spiser frokost, prater på kortbølgeradioen (Penguin net) og pakker ut gummibåten.  Vi snakker også med Pylades på kortbølgeradioen, de er kun 10 nm bak oss og vi gir dem informasjon om forholdene og ankringen her.  Det er alltid godt å være litt forberdet før en kommer inn til et nytt sted.
Det å ta gummibåten inn til land her er litt av en prosedyre, pga at det er ingen havn her.  Vi får litt informasjon om det fra Boree (Ingi og Burt) som vi traff på Bora Bora, de ligger rett ved siden av oss.
På kaien er det en stor kran og alle båtene heises på land med den med det samme, båten settes på en tralle og kjøres til siden.  Det er helt greit hvis det er lite svell, men litt vanskeligere i mye sjø.

Fransk Polynesia, Tahiti Papeete – Moorea – “Heiva Tahiti” – Huahin – Tahaa – Bora Bora

Søndag morgen våknet vi til en spesiell morgen, det skulle våre solformørkelse kl. 08.00.  Alle var tidlig oppe og vi hadde kjøpt briller for å kunne se på solen.  Solen står opp kl. 06.00 og klokken 08.00 begynte det gradivs å bli mørkere, det ble et merkelig nesten grålig lys etter hver som solen forsvant bak månen.  Vi hadde ca. 96% formørkelse på Tahiti allikevel det det både mørkt og kaldt, det var kommet turister fra hele verden for å se.  Noen av båtene vi hadde truffet hadde seilt enda lenger sør for å få 100%.Vi  tok det rolig resten av dagen slik at gjestene våre kunne få aklimatisert seg til varmen og solen.  Vi snorklet litt ut mot revet og spiste en god lunsj/middag på en av yacht klubbens restauranter – 1 meter pizza.

Mandag morgen fyllte vi diesel (første gang siden Valdiva-Chile) i Marina Taina og sjekket ut båt og mannskap.  Deretter tok vi Jenny inn til Papeete havn og fortøyde der for natten. Vi kjøpte snorkel utstyr og svømmeføtter slik at alle ombord hadde utstyr for å snorkle.  Gjestene fikk kikket seg litt rundt i byen og handlet litt suvenirer.

Det fineste i Papeete er den flotte parken langs sjøen, vi spaserte oss en tur i parken etter solnedgang og der var det “bananløpe konkurranse” som pågikk.  Flotte veltrente Polynesiske menn løper med en tykk stokk over skulderen full av bananer.  Det var flere som etterpå prøvde å løfte på stokken og det var såvidt de fikk den opp på skulderen.
Det er Heiva 2010 i Papeete for tiden, Heiva betyr fest på Polynesisk og da konkurreres det i dans, kanopadling, banan løp og kokusnøtt hugging.

I parken er det også noen koselige ute restauranter hvor vi spiste en god middag, av og til er det greit å slippe å lage mat i varmen.

Neste formiddag  satte vi kursen for Moorea, et par timers seiltur vest for Tahiti.  Det var god vind så vi satte 2 rev i storseilet for å få det behagelig ombord, siden det var første seiltur for gjestene ombord.
Vi gikk først inn i “Baie de Cook” vinden var litt for sterk til at det var behagelig og ligge for anker der så vi forstatte videre til “Baie d’ Opunohu” som vi visste fra tidligere var en fin og lun ankringsplass.  Ankret opp nesten på samme sted som sist og gjestene våre tok gummibåten inn til stranden for å snokle og bade litt.  Vannet var klart og fint så de fikk sett masse fisk.

Onsdag forhalte vi Jenny på andre siden av bukten for å kunne ta gummibåten bort til mateplassen for skatene.  Det er en lang gummibåt tur og med full båt går det ikke fort.  Vi fikk en flott opplevelse og kom nærmt både haiene og skatene.

Christian var overbevist om han ikke skulle i sjøen, men det ble for fristene så tilslutt hoppet han uti.
Det blåste opp så gummibåt turen tilbake var både kald og veldig våt, men opplevelsen var verd det.

Om kvelden tok vi oss en tur til hotell Hilton på “Happy hour”  og hadde både en og to drinker i mørket på terassen før vi dro tilbake til båten.  Litt vanskelig å finne veien tilbake i mørket mellom alle korallhodene så vi kjørte sakte, men kom oss helskinnet tilbake igjen.

Torsdag kontaktet vi hotell Moorea som har delfiner du kan få svømme med.  Silje hadde veldig lyst så vi bestilte time til henne rundt lunsjtid.  Vi trodde at vi visste hvor hotellet var og forhalte igjen til “Baie de Cook”.  Det viste seg imidlertid at vi hadde tatt feil, hotellet lå i den bayen hvor vi hadde kommet fra.  Så det ble desverre ikke noe bading med delfiner, veldig skuffende men ikke noe å gjøre med.  Vi får ta det igjen når vi kommer til Bora Bora da skal vi bade i Lagunariumet sammen med masse fisk og haier så det får være trøsten.

Gikk helt inn i “Baia de Cook” og satte anker for natten.
De “gamle” tok en liten spasertur på land og fikk kikket litt på endel kunsthåndtverk og handlet litt Cola i butikken.  Det er stort forbruk av Cola ombord for tiden.

Christian hadde langt hår når han kom ombord, men oppdaget fort at det ble veldig varmt i “topplokket”.  Så etter et par dager på Moorea var han moden for en hårklipp.  Skipperen hadde akkurat klippet seg selv og annonserte flere ganger at han hadde billig hårklipp.   Så Christian tok imot tilbudet, han ble kjempefin – en ny mann,  og det kostet ingenting.

Fredag  i 05.00 tiden rett etter at lyset kom satte vi igjen kursen mot Papeete,  vi hadde biletter til danse konkurransen dagen etter.   Det blåste friskt så vi fikk masse sjø og skvett over dekk, men heldigvis var ikke turen så lang.  Det kom så masse vann over dekk at kjølsvinpumpen gikk i et sett, luftelukene bak på akterdekket var ikke lukket og tar inn veldig mye vann når vi får mye oversjø.

Fortøyde igjen opp i havnen sammen med Restless, det kom inn 2 store “Superyachts” mens vi lå der.

Etter  litt shopping i byen spiste vi en god middag ombord – “Lomo” fra Chile.  Mark spiste sammen med oss for Brandy hadde måttet reise  hjem pga. familien.
Lørdag gikk vi tidlig opp på markedet og  “Damene”  og Christian kjøpte hatter og handlet litt mat for vi skulle seile videre mot Huahin, Tahaa og Bora Bora etter danseshowet

Det var Huahin og Gambier som var i ilden denne kvelden og vi fikk en flott opplevelse.  Det var litt kjekt å se igjen våre “venner” fra Gambier vi hadde jo sett dem øve når vi var der og de var blitt veldig mye flinkere.

Når vi kom tilbake til båten så vi en kjent båt ved kaien ved siden av oss.   Nordwind hadde  akkurat kommet inn fra Marquesas.  Vi fikk en liten prat med Alex og resten av mannskapet før vi dro.  Kl. 24.00 slapp vi fortøyningene og dro mot Huahin, vi hadde god vind hele veien med litt rotete sjø som det vanligvis alltid er i Stillehavet.  Jan og Trygve tok nattens vakt så jeg slapp heldig unna.  Ut på ettermiddagen ankret vi opp utenfor Fare, landsbyen på Huahin.  Vi hadde 23 års bryllupsdag så vi dro til land og spiste en god middag på landsbyens eneste åpne restaurant.  Mandag dro vi inn på stranden og fikk en flott snorkle tur før vi satte seil og dro mot Tahaa.

Fikk også en flott tunfisk rett utenfor passet.  Vi hadde fin vind og rolig sjø så alle koste seg på dekk.  Rett før solnedgang setter vi anker utenfor Taravana Yacht Club.

Hver tirsdag er det bufee og danse show på Yacht klubben så vi “bestilte” plass i baren til kvelden.  Bufeen sto vi over for vi var her med Benedikte og Joachim og syntes ikke maten var verd pengene.
Om kvelden ble det både magedans for jenteneog kne risting”  for gutta.  Edle imponerte med sine danse ferdigheter og var den flinkteste av alle som ble plukket ut for å danse med dansegruppen som underholdt.

Christian inngikk et veddemål med foreldrene om “danseoppvising” på dansegulvet og tapte med god margin og må vaske opp i 3 dager.  (Han vasket ihvertfall opp 3 ganger).

Vi besøkte også perlefarmen og fikk en omvisning, i tillegg klarte vi å kvitte oss med endel penger mot litt perler i bytte.  Edle, Silje, Christian og Eli fikk noen flotte smykker mens mennene sto litt i bakgrunnen og lurte på hvor dyrt dette skulle bli.

Onsdag gikk turen videre til Bora Bora, vi fikk en fin seilas med rolig vind og nydelig sol.  Ankret opp utenfor Bora Bora Yacht Club ut på ettermiddagen.  Etter litt mat spaserte vi oss en tur til landsbyen Vaitape for å se oss litt omkring.  Det var så pass langt at vi tok Taxi tilbake til Yacht Klubben.  Taxi næringen har priset seg helt ut i Fransk Polynesia, det er så dyrt at nesten ingen tar taxi.  Vi betalte 170 kr. for 5min. kjøretur tilbake til Yacht Klubben.

Torsdag morgen forhalte vi ut på vest siden av øya for å gå i lagunariumet og besøke et av de mange spa hotellene. Vi passerte det ene spa hotellet etter det andre og ble “jaget” bort av en liten båt i det vi passerte Four Season.
Vi ankret opp på 3 meters krystallklart lysegrønnt vann rett utenfor St.Regent hotell.  Vi hadde tidligere sett Couples Retreat på hjemmekinoen ombord, og den er tatt opp på dette hotellet.  Fam. Fiskum/Isaksen hoppet i gummibåten for å sjekke ut spa fasilitetene og lagunariumet.

De kom litt slukøret tilbake etter et par timer.  De hadde blitt “jaget” fra Four Season pga. at en privat familie hadde leie hele hotellet i 1 uke og ingen fikk komme i nærheten.  Det var grunnen til at vi var blitt jaget bort i det vi passerte for de var redd for papparatzi fotografer, (vi fant aldri ut hvem som bodde der).

De ble ikke så vel motatt på Meridian heller, men fikk heldigvis en varm velkomst på St. Regent hvor spa timer ble bestilt og barbeque bufee for hele gjengen på søndag kveld.  Hotellet var imponerende  flott med egen strand bak hotellet i tillegg til at hvert hotellrom har sitt eget lille basseng på terassen.

Fredag ble den store lagunarium dagen for familien Fiskum/Isaksen de dro tildlig bort til lagunariumet og fikk en fin omvisning og snorklet med lokaler fisker, skater, haier (lemon shark, black tip reef shark, tunfisk og diverse andre stor fisker).  Vi ble ombord for å stelle og vaske litt og skrive litt mail.  (Leieboerne våre hjemme i Bergen har sagt opp leieavtalen på huset så det er litt mail utveksling og diverse som må ordnes opp i).

Skilpadde i lagunariumet
(vi fikk ikke svømme med de for de kunne bite)

Idag  23.07.2010 er det nøyaktig 1 år siden vi dro fra Bergen på en måte føles det svært lenge siden for vi har opplevet så mye, reist så langt og truffet så mange nye og kjekke mennesker.  Samtidig syntes vi at 1 år har gått veldig fort når vi ser tilbake.

Feirer 1 år underveis med indrefile medbrakt fra  Argentina og god vin
Lørdag forflyttet vi oss litt lenger vest over, men det var veldig grunt og vi gikk på grunn (sandbanker) flere gangenr  Jeg syntes ikke dette var noe morro og ble litt stresset, så jeg kommanderte retrett og vi gikk tilbake et lite stykke og satte anker på 4 meters dyp bortenfor Hotell Intercontinental.  De voksne tok gummibåten til land for å utforske stranden og endte opp på hotell Eden. med en flaske vin og litt øl.   Det var et lite familiedrevet hotell litt inne i skogen og det krydde av mygg, så vi var veldig glad for vi ikke bodde der.  Vi spaserte over øya og kom ut mot revet på østsiden av Bora Bora atollet og ruslet oss en tur på stranden og fant masse flotte skjell som vi tok med oss tilbake ombord.

Søndag formiddag etter en ny skjell sankingstur på stranden forhalte vi bort igjen til hotell St.Regent. Vi gjorde oss presentable for å kunne innta hotellets goder og tok gummibåten inn litt før kl. 17.00.  Familien Fiskeum/Isaksen var etterhvert blitt så godt kjent på hotellet at de ble hilst velkommen av hotellpersonalet.  Vi tok oss noen drinker i baren før vi satte til livs en kjempegod bufee middag, som ikke var av den billigste sorten.

Det var mange unge par (bryllupsreise) på hotellet og vi var litt overrasket over at det var så lite folk å se for det var lys i alle bungalowene, men de hadde vel annet å fordrive tiden med.   Det var ikke mye fart og morro å se rundt forbi heller litt for rolig etter vår mening, men vi hadde helt sikkert klart å vært der en uke – til sikkert en formidabel sum tror bunglowene koster 4-6000 kr. natten.  Vi hadde ihvertfall en veldig koselig kveld på St. Regent med veldig god mat.

Mandag morgen lettet vi igjen anker og dro tilbake til Moto Toopua og ankret opp litt bortenfor “Benedikte og Joachim” sin øde øy (Motu Tapu).  Vi tok gummibåten ut mot revet hvor turistbåtene mater skatene og fikk oss en svømmetur med skatene.  De var store og veldig interessert i mat så de kom i hopetall når vi hoppet i vannet, du er nesten redd for å tråkke på dem.  Vi kjørte også bort til “den øde øya”, men ble jaget av vakten som var der. Hilton har kjøpt hele øya og bruker den som picknic område for gjestene sine.  Vi fikk lov å være i vannet så lenge vi ikke kom opp på stranden…..
Det er trist at ikke myndighetene her har vært litt føre var og tatt “vare” på noen av Motu’ene.  Nesten alle Motu er solgt ut  til private hotell etc.  Det er nesten ingen steder lokalbefolkningen kan gå på stranden for å bade og grille, alt  er blitt privat og det står store skilt om at de er “Tabu”.
Vel tilbake i båten ble det tunfisk middag med fisken vi fikk på veien til Bora Bora.

Tirsdag ble det tid til enda mer snorkling og bading før pakkingen startet og alle “skjell skattene” ble behørlig pakket ned for å bli fraktet hjem til Norge.
Middagen ble en av biffene som vi kjøpte i Chile og vin fra Chateauneuf-du-Pape som vi har spart på i 10 år, vinen var god men ikke helt hva vi hadde tenkt etter så lang lagring.

Onsdag 28 juli var aveise dag og vi dro inn til Vaitape hvor  gjestene våre tok flybåten til flyplassen.

Det har vært kjekke uker for oss og vi håper at familien Fiskum/Isaksen har hatt en fin ferie i Fransk Polynesia.
Det er ikke alltid like lett å gjøre både små og store til lags, men vi har prøvd så godt vi kan.
Det har vært veldig gøy å hatt ungdommer ombord spesielt når de har vært så kjekke og positive.  De har stortrives i vannet og har også likt maten som ble laget ombord.  Jeg tror til og med at de har prøvd å spise litt annet enn det de vanligvis spiser hjemme.