Sail with Jenny in the fjords of Norway

17.04.2012

Litt forsinket oppdatering, det har vært så kjekt å være sammen at vi ikke har hatt tid til oppdateringer……

Gir en liten kort status for de siste 4 ukene og vil senere legge ut et reisebrev fra New Zealand og oppholdet her.

Jenny har nå lagt i Westhaven Marina i nesten en måned (18.03) – Jarl dro fra New Zealand 22. mars etter 4 flotte uker sammen med sin far.
De har begge kost seg og hatt mange flotte dager sammen og vi håper at han snart kommer på besøk igjen.
Etter at Jarl dro tok skipperen seg sammen og hadde et par dager med ”indre tjeneste” noe som helt sikker var nødvendig før “sjefen” kom om bord.

Det ble også gjort en test seiltur med seilmakeren som resulterte i at en av ”spileboksene” til seilet røk og seilet ble tatt  av og inn til Lidgard for justering/reparasjon.

01. April ankom ”sjefen” Auckland etter en del om og men da jeg ble nektet innsjekk på flyplassen i Hong Kong pga. at jeg ikke hadde returbilett.

Etter 3 timer og masse frustrasjon + noen mail og telefoner til New Zealand fikk jeg tilslutt sjekket inn, heldigvis hadde jeg 6 timer til neste fly ellers hadde det aldri gått.

Det var godt å komme tilbake til Jan og Jenny (i den rekkefølge), men det ble hektiske dager før påske for vi skulle proviantere og få alt utstyr om bord som krevde transport.  Vi skulle levere bilen til  kjøper i påskehelgen så alt det grøvste måtte være unnagjort før vi langfredag kjørte til Whangarei for å levere bilen til Rosmary om bord på Ninja.  Vi var samtidig invitert til Monica og Jan (Blue Dame) for påskefeiring så det passet veldig bra, og om bord der er det alltid god mat og drikke.  Blinis, kaviar, sild, ost, rømme og vodka om fredagen (mulig litt for mye vodka) og kjempegodt påskelam lørdagen sammen med Arja og Lars (Ambika).  Søndag ettermiddag dro vi med bussen tilbake til Auckland og var igjen bare seilere uten materielle goder som bil.  Det føltes godt for da var vi i rett modus igjen, i tillegg trenger vi sårt litt mosjon for vekten er ikke venner med oss lenger.

Uken etter påske har stor sett gått med til studering,  demontering av watermaker (opp til flere ganger), rydding og kasting av diverse, montering av nytt storseil og mange andre småting som vi ikke en gang husker.  Dagen flyr fort selv om en har et godt liv så er det alltid ting å gjøre og utstyr og reparere.

Vi har også fått fatt i flere losbøker for seilere som omhandler Salomon, Papa New Guinea, Fiji, Vanuatu og alle de andre spennende stedene vi skal besøke på vår ferd nordover mot Signapore.

Det har også blitt tid til litt sosialisering, vi hadde seilmaker og assistent om bord en kveld på middag sammen med sine respektive og vi har hatt Elisabeth og Rod om bord.  I tillegg har vi vært å spist verdens beste ”calamari” på Schwarshbocker, en veldig populær bar/restaurant i havnen.

Westhaven marina er en av de største i New Zealand med mer enn 2000 båter så det er pirer så langt øyet rekker (tror Z piren er den siste) så hele alfabetet er brukt opp.  Det er ikke rimelig å ligger her, men veldig trygt og vi finner hjelp fra de fleste merkeleverandører for båtutstyr.

Lørdag 14 april kastet vi loss og dro ut i strålende sol fra Auckland og til Kawau, en liten flott øy nord for Auckland, hvor vi ankret opp i Shark Bay.

Elisabeth og Rod hadde dratt i forveien og de hadde vært heldig å fått fisk på veien så vi ble inviterte på en kjempegod middag.

Søndag formiddag spaserte vi på øyen som har en fantastisk fauna og om  ettermiddagen forhalte vi til North cove som er en annen liten bukt på øya hvor vi visste at Lin og Larry Pardy hadde hus (et veldig kjent seilerektepar) som har seil jorden rundt 2 ganger uten motor i en 31 fot stor flott seilbåt som heter Talesin og som de selv har bygget. Vi møtte dem første gang i Chile i 2002 når vi var der og seilte med Copihue.

I går hadde vi en 35 mil motorbåt tur mot elven opp til Whangarei, hvor vi har tenkt å gjøre siste innspurt før turen til Fiji , jeg har også en 4 dagers hjemme eksamen å få unnagjort før vi drar. I en bukt like innenfor utløpet satte vi anker for natten slik at det passer med tidevannet for å komme seg opp elven. Avsluttet dagen med en god biffmiddag.

Nå er vi kommet opp til Whangarei og ligger atter en gang fortøyd utenfor havnekontoret.

Whangarei Thursday 26. April – A English update today for our good friends!

Soooon ready to go!
But still waiting on spare parts, have you heard it before?…..  The only frustration at the moment are the pumps for the watermaker, we got two 12volts but we want 24 Volt and ordered 24 volt… and they come from Italy (we are pretty sure that the mafia did not get them),  but they have not yet arrived in Auckland or have they?

We have spent the last couple of days to get ready and we are slowly getting there.
Today we will spend some time with our butcher friend as we need some very good “lomo” for the kids and for our dear guests.  I will also visit “Bin In” for provisioning special flower for bread baking and good dried fruit and coconut.  And my be some Russian herring if we can get hold of it.

The batten boxes that broke on the mainsail have been modified, we are making new cushions for the cockpit and the anchor winch is looked after with new paint and bearings and a lot of care – important piece of metal in the South Pacific.  A Whangarei carpenter has been onboard (for the first time in this boat), you will see when you get onboard what he has done, if you ever notice.

At 20.00 hour today the freeze is packed to the rim, the anchor winch is still in pieces and we are both exhausted and happy.  Got an sms from Auckland and they found the pumps in the custom today and we are very lucky because our dear friend Steve are going to Auckland tomorrow to deliver his car and maybe bring back the pumps.  We are still optimistic but you never know, maybe we can leave on Sunday.  The customs need 48 hours notice for the check out.

Xoxox Jan and Eli, next time may be you will see our track and not just an update on the web page.

Dag 1

1250 nm  -Fiji here we come!

Forlot Marsten Cove i formiddag etter å ha fylt diesel og sjekket ut, det var samme toller som sjekket oss inn for nesten nøyaktig 1,5 år siden.

Skypet også med Benedikte før vi dro og fikk høre den triste nyheten om Alexander Dahle-Oen som hadde fått hjertestans og var død.  En flott idrettsmann og person, det er trist når sånt skjer.

Underveis dag 1. Midnatt 02.05 – 24.00

Sitter nå min første nattevakt og det er jo ikke det aller morsomte på turen, det er alltid tungt å være våken de første 2 døgnene.

Dagen startet flott med sol fra skyfri himmel, 16 grader (noe som er veldig kaldt for oss.

Vi hoppet begge rett opp i “uniformen” vår, som er ull underst og vindtett Musto middel layer utenpå i tillegg til seilstøvler.  Jeg tror ikke vi har hatt dette på oss siden vi forlot Norge i 2009 så det var litt uvant.

Det var meldt SØ kuling så vi satte med en gang 2 rev. i storseilet og det var nok et riktig valg, denne gangen.  Sjøen var de første 6-8 timene stor og ubehagelig vi følte vi satt i et stort badekar og skvulpet rundt på havet med kuling 20-30 knop på tvers. Fikk en sjø opp i cockpiten og den traff selfølgelig meg 3 sekunder etter at jeg hadde fått kaffe, (var ikke fonøyd).  Etterhvert som solen gikk ned ble både vinden og sjøen mer behagelig så nå er det ikke så verst her ute selv vi nok ikke har fått satt “sjøbein” enda.  Vi har god fart mellom 6,7 og 8 knop og det hjelper på humøret og moralen.

Ingen av oss har hatt noe lyst til å lage mat, men det ble 1 pølse i hånden etterhver og det var mer enn nok, og vekten er helt sikkert fornøyd med oss idag.

Det er mange båter som nå er underveis (40 forlot Opua igår) og enda flere dagene før så vi må holde god utkikk på radaren.  Vi seiler litt raskere enn gjennomsnittet så det er spesielt viktig for oss å være på vakt, men hittil har vi bare sett et cargo skip.

Proximity (Elisabeth og Rod) som seiler i en Swan 41, seiler sammen med oss så vi vil ha kontakt med dem via kortbølgeradioen, har hatt litt kontakt på VHF’en idag, men er nå utenfor rekkevidde av dem. Vinden lar oss seile litt øst for kursen og det er ok for da har vi litt i “banken” når den dreier mer øst om noen dager.  Hvis vi får slike forhold som dette hele veien (noe vi helt sikker ikke får) så er vi framme om ca 6 dager.  Det er nok litt for optimistisk for ting har en tendens til å endre seg spesielt når en er avhengig av naturkreftene, de er litt lunefulle noen ganger.  Vi regner med at det blir litt varmere for hver dag som går, men møter nok ikke “trade” vinden før om et par dager og da forsvinner klærne fort.

Håper på fin sol og rolige væreforhol i cockpiten imorgen så jeg kan få studert litt noe det har blitt lite av de siste dagene, føler at vi har løpt fra den ene jobben til den andre og fra butikk til butikk.  Nå føles det godt å komme på havet for å få ro til å studere å ikke minst få stengt lommeboken for et par uker, kortene har glødet i det siste.

Det var dagens status, vil prøve å holde meg våken 1 time til så skipperen kan få snorke i fred.

Alt vel så langt.

Dag 2

Natten har gått greit med stabil vind og rolig sjø, men ikke så rolig at det går an å sette fra seg en kaffekopp.  Ut på morningen døde vinden såpass at vi måtte ta ut det ene revet i storsteilet.

Det gikk greit, men vi ser at det er lenge siden vi har seilt så vi må kommunisere mer enn hva vi ellers pleier når vi gjør seilhåndtering.

Ellers har dagen vært fin med litt sol, men fremdeles veldig kald vind.  Ingen lag med klær har forsvunndet i løpet av dagen, vi får se hva morgendagen bringer av varme.

Det ligger et stor høyttrykk over NZ og Australia og det gir oss denne gode vinden som kommer fra sydøst og der er det kaldt.  Det er ikke slik som i Norge at en drar til syden for å bli varm på denne siden av equator.

Braastad har vært på besøk hos oss siden vi dro igår, men i ettermiddag fikk vi heldigvis tatt livet av han….Vi har for det meste sovet i salongen og i skapet over bor Braastad (som er veldig gammel og bor i en trekasse i skapet)han har vært med oss fra vi dro fra Norge i 2009 -, hver gang vi har fått en bølge på siden som har gitt oss en liten dult har Braastad våknet og slått i veggen.

Jeg var på jakt etter han i hele går ettermiddag, men var så pass ute av form at jeg ikke fikk fatt i han.  Idag åpnet jeg skapet og fikk lokalisert problemstillingen og plasser han på et bedre sted, så nå lar han oss være i fred og godt er det for vi trenger litt søvn innimellom.

Jeg har også fått studert litt idag, det hadde jeg faktisk ikke regnet med når vi var underveis, men det viser seg at det ikke er så mye annet å gjøre.  Jeg har lovet meg selv at jeg bare får lese bøker hvis jeg har god samvittighet for studiene og det har jeg ikke så derfor blir det ingen bøker, men studier istedenfor.

Revet er nå satt inn igjen i storseilet og vi humper avgårde i rundt 7  knop, det er mørkt og kaldt ute så der er det ikke noe sted å være.

Skipperen får seg en fortjent hvil og jeg sløver foran PC’en, holder meg fast og venter at det skal bli en ny fin dag.

Orker ikke å se på hvor mange dager vi har igjen, det blir nok ikke før i neste uke en gang, kommer tilbake til det når det nærmer seg.

Dag 3

Siste døgn har vært tøft med grov urolig sjø og masse vind, vi har hele tiden masse “squals” små lokale lavtrykk som passerer med enda mer vind.  Akkurat nå er vi midt inne i et og det er 35 knops vind den har lagt på mellom 25-32 i hele dag.

Det er ikke mulig å gå ut i cockpiten uten å bli søkke våt av sjøsprut, vi er helt nedsaltet.

Jeg krøp fram på dekket for en time siden for å berge trekket på den ene skylighten, det gikk greit skipperen falt av på kursen så jeg ble ikke skulle bli skylt over bord (PS vi har selvføgelig seler på oss når vi er ute) så det er ingen fare med det.

Det har ikke blitt noen studier idag, vi har hatt nok med å holde oss fast, det har stort sett blitt lite av det meste.

Nå har akkurat mørket senket seg og vi håper at vinden skal løye litt, men foreløbig ser det ikke slik ut.  Braastad holder i hvert fall seg helt i ro i dette været og godt er det.

På en dag som denne er vi glad at vi bare har oss selv å ta hensyn til, vi hadde en tysk jente på kaien i forrige uke som spurte om vi skulle til Fiji, hun hadde aldri vært i seilbåt før, men var vant til å være i større båter og trodde ikke hun ville bli sjøsyk.  Hun endte opp med å dra til Tahiti med en annen båt, håper at hun fikk en fin seilas.

Dette er et av de tøffeste havstrekkene siden det er 2 værsystem som møter hverandre og vi har nok vært heldig med vinden tross alt.

Vi får se hva natten og morgendagen bringer av vær og vind.

Har akkurat nå 800nm mil igjen til Fiji.

Desember 2011 –  GODT NYTTÅR TIL FAMILIE OG VENNER 
Julen ble feiret sammen med gode seilvenner – Monica og Jan (Blue Dame) Sverige, Brandy og Mark (Restless) Seattle, Maria og Worren (Nightfly) Holland.  Dette er alle venner som vi har holdt kontakt med det siste året, vi traff alle i Chile høsten 2010.
Menyen på julaften var svineribbe og pinnekjøtt som Jan selv hadde laget i New Zealand – kjempegodt.  I juledag laget Brandy og Mark amerikansk champagne frokost med egg toast, lønnesirum og backen – nam.nam.  Om kvelden bød Monica og Jan på kalkun med godt fyll og karamell dessert.  Så vi har feiret til gangs med god mat og drikke.  Nå må aktivitetene økes for at alle kalloriene skal forsvinne og det kan ble vanskelig nok når vi nå skal sette oss i bilen og kjøre oss en tur for å se litt mer av New Zealand  så 2. juledag satt vi oss i Bilen og satt kursen mot Rotoroa og Napier.
 Dette området av New Zealand består av varme kilder, gårdsbruk og vingårder.

Vi koste oss 3 dager i Rotorua og besøkte vulkan landskap, boblende mudderdammer og et stort gårdsbruk som hadde omvisning og underholdning med saueklipping med mer selv om været kunne vært bedre.

Nyttårsaften var vi sammen med Monica og Jan fra ”Blue Dame” og bodde på Rotorua’s eldste hotell.  Ved årsskifte spaserte vi ned til havnen med en flaske champagne og vinglass fra hotellet og så på fyrverkeriet.

Første nyttårsdag sa vi farvel til våre gode venner og dro videre nedover til Napier for å hilse på familien Hjellestad / Hella.  Datteren Amalie deltar i VM for Optimist joller.  Det er 5 norske seilere som deltar og Amalie er den eneste jenten.  48 land deltar og det er mer enn 200 deltagere.  Det er tøff konkurranse og en del land bruker mye ressurser på å få fram gode seilere og støtter opp rundt seilerne sine.  Norges Seilforbund bruker minimalt eller nesten ingenting, noe somvar veldig overraskende for oss, det er foreldrene som må være primus motor og økonomiske støttespillere. Dette synes vi er trist da det er disse ungdommene som er framtiden for norsk seilmiljø.

For oss var det i hvert fall en flott opplevelse å se alle disse flotte ungdommene seile.  Vi var uten en hel dag sammen med Amalies mor Anette og andre foreldre på tilskuer båten og fikk se 4 seilaser.  Vi kjørte tilbake til båten samme kveld og var i Whangarei ut på natten.

Ellers er listen fremdeles lang med oppgaver som må gjøres før vi setter kursen til Fiji i mai.  En av de viktigste tingene er å få montert vifter over sengene i alle lugarene.  Ut fra erfaringen vi har blir det varmt når vi nærmere oss ekvator igjen og da kan det være godt å være litt mer forberedt denne gangen slik at vi får sove godt.

Det var siste status rapport for denne gangen med ønske om et riktig fint og godt 2012 til dere alle.

Januar 2012

Nå er det virkelig på tide å oppdatere hjemmesiden med månedens aktiviteter.

I Bergen går livet sin vante gang, men jobb og studier.  Jeg gleder meg veldig til å bli heltidsstudent for det er faktisk for første gang i livet gøy og studere.

Ellers går dagene med å ordne ting som skal med Jarl til NZ, bestille og ordne med alt fra påfylling av medisinskrinet til ny myggnetting rundt køyer og ikke minst få i orden regnskap og selvangivelse (noe som er det minst givende som fins).

Ute er det snøstorm og lysten til å dra fra Norge øker fra dag til dag.  Både pga. været og pga. trivielle dagligdagse ting og diskusjoner på jobben som egentlig ikke betyr noe i den store sammenheng!

Men det blir uansett trist å forlate familien, jeg bor hos Thurid (min tante) og vi storkoser oss sammen med god prat, mat og godt å drikke spesielt i helgene.  I tillegg venter min kusine en liten gutt i mars så jeg håper at jeg får treffe han før jeg drar.
Det blir jo også tungt å reise fra Benedikte og Joachim, men de har nå bestilt billetter til Fiji i juni og vi har allerede begynt å glede oss til det.  I tillegg har de med seg 4 venner så det blir kjempekjekt å få ungdommer om bord.

Jan har så smått begynt å «hamstre» både mat og drikke etter hvert som det er på tilbud så vi arbeider oss sakte men sikkert fram mot avreise i april-mai.

Januar har vært en fin sommermåned i Whangarei, det har vært tørt og varmt vær og det betyr gode forhold for lakking om bord.

Rekken har fått et par nye strøk, alle skylightene er lakket opp og karmene rundt er pusset og lakket.  Jenny formelig skinner i all sin prakt og det høres også av kommentarene fra forbipasserende og venner.

I tillegg har Hamish (lokal rustfritt stål spesialist) laget rustfrie bøyler og beslag som er montert både over Doradeventiler og kompass.

Viftene over sengene er montert så nå blir det forhåpentligvis ikke helt uholdbart å sove i lugarene når vi kommer nordover mot ekvator igjen.

Putene i sofaen er sendt til møbelstopperen for å få laget beskyttelse trekk til de som manglet.

Litt selskapeligheter har det også blitt om bord Jenny – Jan har laget fårikål middag til «gjengen» og Maria (Nightfly) har lånt båten til en kjempegod fiskemiddag om bord.

Jeg (Eli) har inntrykk av at det har vært folk om bord både sent og tidlig og det er veldig kjekt for Jan som nok syntes at kveldene alene om bord blir litt lange.

Om 3 uker ankommer Jarl fra Norge og det blir kjekt for far og sønn, begge gleder seg veldig til å kunne få være sammen.  Det er planlagt fisking i elver og vann i tillegg til at Jenny skal seiles til Auckland i løpet av de 4 ukene Jarl skal være om bord.

Det blir spennende å se hvordan  «watermakeren» som ikke har vært brukt på over 1 år.

Nå er det siste innspurt med arbeid før Jarl kommer og jeg gjør så godt jeg kan med å øke arbeidslisten til skipperens fortvilelse, det har jo vist seg fra tidligere at ikke alle våre arbeidslister stemmer overens og har lik prioritet.

Torsdag ble båten gjort klar til prøveseiling, vi fikk tilbake fundamentet på generatoren som var ferdig galvanisert.  Det ble montert for at generatoren ikke skulle skli når vi seilte.

Vi lakket også et nytt strøk på dekkshuset, men fikk ikke tatt cockpiten pga. generatoren.

Fredag morgen dro vi tidlig ned elven på høyvann, været var ufyselig, skikkelig Bergens vær med yr og regn og tung himmel.

Vi fortøyde i Marsden Cove for å vente på seilmakeren og så flere kjente båter i marinaen.  Attitude, Boree, Sea Mist  var alle kommet inn kvelden før fra Tonga.  De hadde hatt en raskt, men våt og vindfull overfart, jeg tror nok vi var litt heldigere med værvinduet vårt.

Grant fra Lidgard seil kom ombord for å seile med oss og ta bilder av seilene, dommen er at vi nok må ha nytt storseil og muligens yankee.  Vi dro opp igjen til Whangarei på høyvann samme ettermiddag og fortøyde igjen utenpå Nordwind.  Hele seilgarderoben var søkke våt og detsamme var mannskapet (bortsett fra Eli som “lurte” seg under dekk).

Neste dag sto vi tidlig opp for å tørke ut seil, mannskapet på Nordwind var tilbake etter en flott tur med campingbil og de hadde mange opplevelser og berette.  Jan og jeg tok bilen og kjørte opp til Opua for å treffe Brandy og Mark ombord i Restless.  Det var “sailers week” i Opua Marina og det var seilutstyrs utstilling og gratis “barbeque” for alle langturs seilerne i havnen.  Hvert år sjekker de inn ca. 400 båter i Opua før de drar videre mot Whangarei og Auckland.  Høysesongen  (båtsesongen) starter i NZ i mid. november  og går fram til april (høsten). Da drar de fleste langturseilerne videre mot Australia eller tilbake mot Tonga, Fiji, New Celedonia eller Vanuatu for da er syklonsesongen over.

Vi dro tilbake søndag formiddagen til mer arbeid ombord Jenny, det var strålende sol og vi fikk (med god help fra Laura og Martin) både lakket, preservert watermaker og kjørt påhengsmotorene i ferskvann så vi var vel fornøyd med helgen.

Det var trist å si farvell til Brandy og Mark (Restless) som vi har fått så god kontakt med.  Men vi er sikker på at vi nok vil treffes igjen ved neste korsvei.  De drar også hjem til familie og venner til jul og skal også jobbe  før de returnerer til NZ, de har besluttet å være 2 sesonger her for å oppgradere båt og seile rundt i dette flotte landet.

Zephyrus (Rhian og Andy) seilte ned fra Opua denne uken og er nå på land med båten for å få litt stell og pleie.  Laura og Martin har jobbet ombord der de siste dagene for å hjelpe til med endel vedlikehold og oppgraderinger.

Mandag  og tirsdag gikk med til pakking og forberedelse for hjemreisen for Eli og avtaler og diskusjoner med leverandører for Jan.  Vi kommer nok til å få malt opp hele skroget og det krever forhandling og tilbudsevaluering for det er en stor jobb og båten må på land i ca. 4-5 uker.

I tillegg tok vi oss sammen og utførte den jobben som vi har utsatt i det lengste (toalett vedlikehold), jeg sier ikke mer, det er en “drittjobb” men godt når det er gjort.

Om kvelden hadde vi “happy hour” i baren på Revas og det var mange seilere der som vi hadde truffet på veien fra Tahiti så vi gikk fra bord til bord.  Det ble også tid til en god middag (som igjen ble laget av mannskapet på Nordwind.  “Parillo” Argentinsk grillmat og vi trengte nesten ikke noe tilbør for kjøtttet var førstklasses og grilling kan Argentinere.

Onsdag morgen våkent jeg i 05.00 tiden med mange rare følelser i kroppen, vi har nå vært ombord i 15 måneder og skal nå forlate båten for å dra hjem og jeg vet ikke når jeg vil komme tilbake.  Vi har hatt en fantastisk tid ombord og opplevelsene har vært mange og vi har lært å kjenne oss selv og andre på en helt annen måte enn i hverdagen hjemme.  I tillegg har vi truffet mange mennesker på vår vei som vi aldri vil glemme og noen av dem vil vi nok ha kontakt med resten av livet.  Vi har knyttet en håndfull virkelig gode vennskap som vi kommer til å pleie å ta vare på og som har gjort oss til “rikere” mennesker.

Laura og Martin kjørte oss til Auckland onsdag formiddag og det var en tårevåt avskjed på flyplassen med to flotte ungdommene som nå skal “passe Jenny” et par måneder fremover.  Vi har hatt det fantastisk kjekt sammen og har lært hverandre å kjenne på godt og vond.  Vi er ikke engstelig for å forlate Jenny i deres varetekt, vi håper de får en flott jul ombord sammen med gode venner.

Vi satt oss på flyet og har nå 2 lange (13 og 14 timer) flyreise foran oss, men heldigvis har vi et 2 dagers opphold i mellom dem.

Vi gleder oss selvfølgelig til å komme hjem og treffe, familie, venner og kollegaer.

Eli er tilbake på jobb i Bergen 6.desember.

____________________________________________________________________________________

Vi fikk en fin tur hjem med et par dagers stopp i Beijing hvor vi besøkte den Kinesiske Mur og den Forbudte By.  Beijing var en flott og moderne by og vi var veldig glad for at vi valgte å stoppe et par dager før vi dro hjem til Norge.  Det hjalp oss også å venne oss litt til kulden før vi kom hjem til kalde Norge.
Vel hjemme i Norge ble vi møtt av familie + Lilly (Boston Terrier til Benedikte og Joachim), det var veldig godt å se dem igjen.

Etter en liten uke hjemme startet hverdagslivet igjen og jeg gikk rett inn i ny jobb i Statoil og det værste var at det føltes nesten ikke som jeg hadde vært borte i det hele tatt.
Så nå får vi bli her en stund før vi starter på nye eventyr. Lengre bort fra Norge kommer vi ikke med Jenny så når turen starter igjen blir det hjemveien vi tar fatt på.