New Zealand jul og nyttår 2011

Jenny dressed for the seasonDesember 2011 –  GODT NYTTÅR TIL FAMILIE OG VENNER Whangarei by night
Julen ble feiret sammen med gode seilvenner – Monica og Jan (Blue Dame) Sverige, Brandy og Mark (Restless) Seattle, Maria og Worren (Nightfly) Holland.  Dette er alle venner som vi har holdt kontakt med det siste året, vi traff alle i Chile høsten 2010.
Menyen på julaften var svineribbe og pinnekjøtt som Jan selv hadde laget i New Zealand – kjempegodt.  I juledag laget Brandy og Mark amerikansk champagne frokost med egg toast, lønnesirum og backen – nam.nam.  Om kvelden bød Monica og Jan på kalkun med godt fyll og karamell dessert.  Så vi har feiret til gangs med god mat og drikke.  Nå må aktivitetene økes for at alle kalloriene skal forsvinne og det kan ble vanskelig nok når vi nå skal sette oss i bilen og kjøre oss en tur for å se litt mer av New Zealand  så 2. juledag satt vi oss i Bilen og satt kursen mot Rotoroa og Napier.Velkomst drinker i cockpitGode venner lager julestemning
Alt klart for Julaften og Pinnekjøtt (kjenner dere lukten? Skogen var våt og frodig mellom de varme kildeneDette området av New Zealand består av varme kilder, gårdsbruk og vingårder.

Vi koste oss 3 dager i Rotorua og besøkte vulkan landskap, boblende mudderdammer og et stort gårdsbruk som hadde omvisning og underholdning med saueklipping med mer selv om været kunne vært bedre.

Vi er på vei inn i 2012 Våt nyttårsfeiring sammen men Monica og Jan fra Blue DameNyttårsaften var vi sammen med Monica og Jan fra ”Blue Dame” og bodde på Rotorua’s eldste hotell.  Ved årsskifte spaserte vi ned til havnen med en flaske champagne og vinglass fra hotellet og så på fyrverkeriet.

Første nyttårsdag sa vi farvel til våre gode venner og dro videre nedover til Napier for å hilse på familien Hjellestad / Hella.  Datteren Amalie deltar i VM for Optimist joller.  Det er 5 norske seilere som deltar og Amalie er den eneste jenten.  48 land deltar og det er mer enn 200 deltagere.  Det er tøff konkurranse og en del land bruker mye ressurser på å få fram gode seilere og støtter opp rundt seilerne sine.  Norges Seilforbund bruker minimalt eller nesten ingenting, noe somvar veldig overraskende for oss, det er foreldrene som må være primus motor og økonomiske støttespillere. Amalie i aksjon (NOR 8614)Dette synes vi er trist da det er disse ungdommene som er framtiden for norsk seilmiljø.

For oss var det i hvert fall en flott opplevelse å se alle disse flotte ungdommene seile.  Vi var uten en hel dag sammen med Amalies mor Anette og andre foreldre på tilskuer båten og fikk se 4 seilaser.  Vi kjørte tilbake til båten samme kveld og var i Whangarei ut på natten.

Ellers er listen fremdeles lang med oppgaver som må gjøres før vi setter kursen til Fiji i mai.  En av de viktigste tingene er å få montert vifter over sengene i alle lugarene.  Ut fra erfaringen vi har blir det varmt når vi nærmere oss ekvator igjen og da kan det være godt å være litt mer forberedt denne gangen slik at vi får sove godt.

Det var siste status rapport for denne gangen med ønske om et riktig fint og godt 2012 til dere alle.

Januar 2012

Nå er det virkelig på tide å oppdatere hjemmesiden med månedens aktiviteter.

I Bergen går livet sin vante gang, men jobb og studier.  Jeg gleder meg veldig til å bli heltidsstudent for det er faktisk for første gang i livet gøy og studere.

Ellers går dagene med å ordne ting som skal med Jarl til NZ, bestille og ordne med alt fra påfylling av medisinskrinet til ny myggnetting rundt køyer og ikke minst få i orden regnskap og selvangivelse (noe som er det minst givende som fins).

Ute er det snøstorm og lysten til å dra fra Norge øker fra dag til dag.  Både pga. været og pga. trivielle dagligdagse ting og diskusjoner på jobben som egentlig ikke betyr noe i den store sammenheng!

Men det blir uansett trist å forlate familien, jeg bor hos Thurid (min tante) og vi storkoser oss sammen med god prat, mat og godt å drikke spesielt i helgene.  I tillegg venter min kusine en liten gutt i mars så jeg håper at jeg får treffe han før jeg drar.
Det blir jo også tungt å reise fra Benedikte og Joachim, men de har nå bestilt billetter til Fiji i juni og vi har allerede begynt å glede oss til det.  I tillegg har de med seg 4 venner så det blir kjempekjekt å få ungdommer om bord.

Jan har så smått begynt å «hamstre» både mat og drikke etter hvert som det er på tilbud så vi arbeider oss sakte men sikkert fram mot avreise i april-mai.Ny bøyle over kompass husetNy lakk og nye bøyer over Dorade ventiler

Januar har vært en fin sommermåned i Whangarei, det har vært tørt og varmt vær og det betyr gode forhold for lakking om bord.

Rekken har fått et par nye strøk, alle skylightene er lakket opp og karmene rundt er pusset og lakket.  Jenny formelig skinner i all sin prakt og det høres også av kommentarene fra forbipasserende og venner.

Vifter over køyeneBeskyttelse av lakken på rekka ved spinnaker blokkeneI tillegg har Hamish (lokal rustfritt stål spesialist) laget rustfrie bøyler og beslag som er montert både over Doradeventiler og kompass.

Viftene over sengene er montert så nå blir det forhåpentligvis ikke helt uholdbart å sove i lugarene når vi kommer nordover mot ekvator igjen.

Putene i sofaen er sendt til møbelstopperen for å få laget beskyttelse trekk til de som manglet.

Man blir i godt humør av å spise Får i KålLitt selskapeligheter har det også blitt om bord Jenny – Jan har laget fårikål middag til «gjengen» og Maria (Nightfly) har lånt båten til en kjempegod fiskemiddag om bord.

Jeg (Eli) har inntrykk av at det har vært folk om bord både sent og tidlig og det er veldig kjekt for Jan som nok syntes at kveldene alene om bord blir litt lange.

Om 3 uker ankommer Jarl fra Norge og det blir kjekt for far og sønn, begge gleder seg veldig til å kunne få være sammen.  Det er planlagt fisking i elver og vann i tillegg til at Jenny skal seiles til Auckland i løpet av de 4 ukene Jarl skal være om bord.

Det blir spennende å se hvordan  «watermakeren» som ikke har vært brukt på over 1 år.

Nå er det siste innspurt med arbeid før Jarl kommer og jeg gjør så godt jeg kan med å øke arbeidslisten til skipperens fortvilelse, det har jo vist seg fra tidligere at ikke alle våre arbeidslister stemmer overens og har lik prioritet.

 

Comments are closed.