Sail with Jenny in the fjords of Norway

 

En by full av fantastiske mennesker, mange kontraster, flott musikk, kjempegod mat og storslått natur.  Etter mørkets frembrudd litt mer utrygg, men fullt ut mulig å fungere i hvis en bruker hode og tar imot råd fra de som kjenner byen.  Fattigkvaterne Favela ligger rundt på små “hauger” i byen og opp over fjellsidene.  Det blir av og til bandekriger mellom dem og da er det ikke lurt å være i nærheten. Noen Favelas er fri for narkotika, men de fleste har en “narkosjef” som bestemmer.   Vi brukte taxi og andre trygge biler for å komme oss fram i den store byen og hadde mange flotte opplevelser som vi ikke ville vært for uten.  Vi skulle bare ønske at vi kunne litt mer Portugisisk slik at vi bedre kunne kommunisert og snakket med folk.

Mens vi fortøyde i havnen kom vi i snakk med noen Brasilianere deriblant Guilherme som hadde vært ute å seilt.   De inviterte oss straks ut til deres seil klubb Rio De Janeiro Yacht Club, (RYC) og vi takket ja til tilbudet og ble enig om at vi skulle komme ut så snart vi hadde fått alt det praktiske unna (innsjekking, etc.).  Vi fikk visittkortet til Guilherme og han sa det var bare å ringe hvis det var noe.

De første vi ble kjent med etter at vi fortøyde i Marina Gloria var Annelise og Hans fra Østerrike/Tyskland om bord på Zetna.  De tok oss med ut om kvelden  for å spise på en kg. restaurant  og kom med gode råd for hvor vi skulle finne vaskeri, butikker og frukt, fisk og grønnsakmarked i byen.  (På en kg. restaurant veier en maten og betaler pr.kg. Pris er rundt 120kr/kg. ) Annelise og Hans hadde krysset Atlanteren 2 uker før oss og har tidligere seilt jorden rundt, nå er de å besøker de stedene de ikke rakk på sin første tur.  De skal være i Brasil til etter karnevalet, men vil legge igjen båten og ta turen hjem til Østerrike i julen.  De var et veldig hyggelig bekjentskap og vi fikk mange gode råd basert på deres erfaringer.

Vi fikk også ganske umiddelbart kontakt med Statoil personell som arbeider på Statoil kontoret i Rio.  Vi hadde kontakt med Asbjørn mens vi var underveis over Atlanteren og fikk invitasjon til å møte dem når vi ankom Rio, i tillegg ville de gi oss en sikkerhets brief på hva vi ikke burde gjøre og hvor vi ikke burde gå.  Det satte vi veldig pris på og takket ja til invitasjonen med en gang.

Vi har hatt mange koselige middager sammen med dem i tillegg til at de tok oss med rundt i Rio på de store severdighetene Corcovado (Jesus statuen) og Sukkertoppen.

 

Vi hadde også kontakt med Fredrik Thorvaldsen  (svigerfar til en god kollega av meg som har bodd i Rio de siste 45år) mens vi var underveis og han ordnet med plass på Marina Gloria for oss og har vært oss til uvurderlig hjelp under hele oppholdet i Rio.  Han har gitt oss masse gode råd og hjelp, alt fra legekonsultasjon, tolk, tips om hva man kan kjøpe hvor etc.  I tillegg har han en fantastisk kone Claudia som tok oss med ut på et lokalt musikk/danse sted kjørte oss rundt etc.  Vi kan ikke få takke dem nok, det var så koselig å bli kjent med dem.

03.11 Tirsdag morgen dro Jan optimistisk av gårde i Taxi for å sjekke mannskap og båt inn i Brasil.  Vi hadde fått et ark fra Marina Gloria om adresser og hvem som måtte besøkes.  Det var Helsemyndigheter, Havnekontor, Politi og Toll.  Vi andre gikk til byen for å finne vaskeriet og litt mat.  I tillegg måtte vi ”hente” penger.  Etter 30min. vandring i 40 graders varme ga vi fort opp etter å ha stått 1 time i bank kø..  Vi hadde verken funnet vaskeriet eller markedet.   Magnar var lettere kokt så vi tuslet sakte tilbake til båten igjen, vi trodde kanskje at Jan var kommet tilbake etter dagens innsjekking men den gang ei.  I 16.00 tiden ringte vi for å sjekke opp om politiet hadde satt han i arrest, men da var han heldigvis på vei tilbake etter kun å ha fått godkjenning fra 1 kontor.  Det er nemlig slik at en må besøke disse kontorene i en bestemt rekkefølge for det ene kontoret må se papirene fra det andre.  I tillegg er et av de ikke tilgjengelig med bil og en må gå fra det ene til det andre kontoret.  Inngangene er ikke synlig, så drosjen fant ikke adressen som var oppgitt.   Rund 17.30 kom en frustrert og varm skipper tilbake mer eller mindre med uforrettet sak.
Etter en rådslagning med AnneLise ble vi enig om at han neste dag skulle bruke samme taxi som de hadde gjort for han kjente rutinen nå siden han hadde vært gjennom den en gang tidligere, så vi bestilte for henting neste dag kl. 08.30.  Om kvelden tok vi kontakt med Asbjørn og Arve på Statoil kontoret og sa at vi var ankommet og inviterte de om bord neste dag.

04.11 Onsdag morgen tok skipperen (med 20 moskito stikk) igjen fatt på runden for innsjekking og denne gangen tok det kun 6 timer inkl. lunsj for taxi sjåføren og skipper for å få det gjort og lettelsen var stor.  Jeg gikk med Annelise for å finne vaskeriet og bli litt kjent i byen.   Begynte også å sy myggnetting til luker og dører etter at  Jan ble stukket og fikk hissige bitt iløpet av natten.  Svetten silte og det var 40 grader og vindstille så vi slet atter med varmen og nå også moskito.  Jan fikk tilslutt tilnavnet ”Radar” for han byttet ut ”after shaven” med myggolje.
Etter arbeidstid kom Endre, Asbjørn og Sissel fra Statoil om bord og vi ble inviterte med ut på Ipanema / Le Blonde området for å spise sammen med dem , vi fikk en flott kveld sammen.   Det var veldig kjekt å få høre hvordan Statoil ansatte har det i Brasil og hva de holder på med, og veldig kjekt å treffe gamle kollega i Brasil så langt borte fra Norge.

05.11 Torsdag besøkte vi Fredrik Thorvaldsen hjemme i leiligheten i Flamengo og har en koselig prat med han, får mange gode råd og blir inviterte ut sammen med Claudia samme kveld.  Møter Claudia på Marina Gloria og tar taxi til en lokal musikk/danse sted, Jan og Magnar blir ikke sluppet ut av taxien før vår taxi var ankommet (ordre fra Claudia) siden vi var i et området som ikke var helt trygt etter mørkets frembrudd.   Får en hyggelig kveld sammen med henne og hører og ser masse god bossanova musikk og dans.
Varmen har etter hvert begynt å ta så på mannskapet spesielt om natten at vi er på stadig utkikk etter vifter med 220 v, men vi finner bare 127v så vi begynner etter hvert å bli så desperate at etter hvert starter jakten på en omformer fra 220V til 127V.
06.11 Fredag slapper vi av om bord etter en hektisk uke med mange nye inntrykk.  Starter vaskemaskinen  for å få unna de klærne som ikke ble sendt til vaskeriet.  Men finner fort ut at den ikke fungerer lenger,  jeg ropte på Magnar og han startet reparasjonen med en gang og fant ut at det var noe i veien med pumpen.  Siri forslår at det muligens har noe med strømmen å gjøre, men blir kontant avvist.  Jan blir konsultert og gutta starter med demontering av maskinen.  Vaskemaskinen blir tatt fram, vannet tømt og pumpen demontert og testet., svetten siler og frustrasjonen tar overhånd når pumpen fungerer etter forholdene og ingeniørene ikke klarer å løse problemet.  Etter en del ingeniør betraktninger lurer gutta på om det allikevel har noe med strømmen å gjøre som er 60Hz istedenfor 50  Så de monterer maskinen igjen og tar ut landstrømmen og da fungerer maskinen akkurat som det alltid har gjort.  Var det muligens noe i kommentaren fra Siri………. Ikke vet jeg.  Vi feiret maskinreperatørene med en god middag og gikk tidlig til sengs.

07.11 Lørdag morgen kom Arve og hentet oss med bil for å kjøre oss til de 2 hovedattraksjonene i Rio – Corcovado (Jesus statuen) og Sukkertoppen.  Annelise og Hans var også med for det var en 8 seters pansret bil.  Heldigvis var det god aircondition i bilen så vi holdt godt ut i varmen.  Vi hadde en flott dag og fikk mange nye inntrykk og nøt utsikten over den store byen.  Om kvelden ble vi tatt med på Rio Scenario med Statoil gjengen.  Rio Scenario er et musikk / spisested hvor det spilles og danses Brasiliansk musikk til ut i de små timer.
Vi danset og koste oss veldig, men Bossanova kan vi fremdeles ikke danse noen av oss.

08.11 Søndag morgen våknet Siri opp i cockpiten (pga. varmen i båten hadde hun og Magnar lagt seg ut) med flere hundre moskito stikk.  Hun var veldig dårlig og hadde fått allergi av alle stikkene.  Det var helt tydelig hun trengte sterk allergi medisin, vi ringte litt rundt uten hell.   Rundt lunsj fikk vi fint besøk av Fredrik og Claudia og i det han så Siri ringte han straks legen sin som ordinerte medisin med en gang.  Claudia hjalp oss hele dagen med medisin og på ny jakt etter omformer.  Fikk tilslutt fatt i både vifte og omformer, men fikk den ikke til å fungere om bord.

Ut på ettermiddagen var det tid for å flytte Jenny, Rio Yacht Club hvor vi var blitt invitert..  Vi hadde invitert Statoil gjengen med oss og i tillegg fikk vi koselig besøk av Anne som er sjømannsprest i Sør Amerika.  Vi fikk en fin liten bris med oss utover til Rio Yacht Club som ligger på Niteroi.  Vi ble veldig godt tatt i mot og ble hjulpet med fortøyning til en av klubbens bøyer. 
Rio Yacht Club ble grunnlagt i 1914 av engelskmenn som bodde i Rio og har mange engelsktalende medlemmer, de kunne også fortelle at Kong Olav hadde vært der og seilt.

09.11 Mandag morgen drar vi inn på land for å kikke oss litt rundt og blir ønsket velkommen av flere medlemmer.  Damene drar til byen for at Siri skal få gjøre de siste innkjøpene før ferien er over, gutta blir om bord for å se om de kan forhale for å få fylt vann, vi tør ikke kjøre watermakeren for vannet er så skittent.  Det viste seg at det ikke var mulig å gå inn til bryggen å fylle vann pga. dybden så vi bestemte oss for å flytte  neste dag til en Yacht club i nærheten.

10.11 Tirsdag morgen slipper vi fortøyningen og drar over til Yacht Club Saritas for å fylle vann og muligens legge oss der hvis fasilitetene var ok.  Finner ut at ingen snakker engelsk og at vi er for stor for å kunne legge oss inn mot bryggene så etter at vi har brukt Fredrik til tolk på telefonen og fått fylt vann, flytter vi tilbake til Rio Yacht Club igjen.   Der hadde vi det mye hyggeligere og flere av medlemmene snakker godt engelsk og er i tillegg veldig hjelpsommer og hyggelige.   Dette var siste dagen for Siri og Magnar så ut på ettermiddagen dro de av gårde mot flyplassen.  Det var trist og se dem dra for vi har hatt så flotte uker om bord sammen.  Men vi vet at de vil komme tilbake å være med oss i Jenny ved neste anledning.

 11.11 Onsdag bruke vi dagen på å bli kjent på Yacht klubben, avkjøle oss i bassenget og vaske klær slik at alt er klart til våre neste gjester.   På klubben denne kvelden møtte vi Michael og moren hans, hun er engelsk og kunne fortelle at mannen hennes hadde vært med på Shetland Bussen under krigen sammen med Shetland Larsen.
De var veldig hyggelige og Michael lovte å hente Jan neste morning for å få tak i rett omformer for det viste seg at vi hadde kjøpt feil.

12.11 Torsdag ble en ny dag med diverse vedlikehold og om kvelden besøkte vi Asbjørn og Sissel i leiligheten på LeBlonde.  De hadde en koselig leilighet med flott utsikt, vi fikk deilige pannekaker og is, kjempegodt.  Vi spaserte en tur på strandpromenaden Ipanema som er den flotteste stranden i Rio (og det er  mange). Etterpå dro vi av gårde for å spise middag og ble til slutt kjørt hjem av sjåføren.  Det viste seg at når vi kom til Yacht klubben var porten stengt så vi måtte klatre over,  jeg i miniskjørt ….vel, vel det gikk godt. Neste dag fikk vi vite at det bare var å gå litt lenger så hadde vi kommet til en åpen port, ja det ble jo en historie av det også.

13.11 Fredag var siste innspurt før Lis og Ståle skulle komme, vi dro tidlig inn til Yacht klubben og Jan dro med Micheal for å få viftene som nå var 1 uke gammel til å fungere.  Denne gangen var han heldigere stilt og kom tilbake med rett sort omformer.  Annelise og Hans kom på besøk og spiste lunsj med oss, de hadde også ”rømt” ut av Marina Gloria og lagt seg i havn rett over oss.  Fikk også besøk i båten av Guileherme som hadde med en guide bok om Ihla Grande og han i tillegg til mange gode råd og tips om hvor vi burde dra.

14.11 Lørdag morning sto vi opp kl. 06.00 og dro til flyplassen for å hente Lis og Ståle noe vi gledet oss veldig til.  De kom helt presis og hadde hatt en flott reise. For at de skulle få avklimatisere seg slappet vi av ved svømmebassenget og spaserte inn til nærmeste sentrum for å spise på en kg. restaurant som vi hadde fått anbefalt av Michael.  Det var en kulinarisk nytelse, både koldtbordet og kjøttet var helt fantastisk.  Når vi kom tilbake til Yacht klubben var det full fest i bassenget med både små og store. Vi ble straks invitert til å delta og fikk en koselig prat med flere av medlemmene.  Det virker som de har et kjempeflott seilmiljø og tar seg godt av de yngre medlemmene.  Det viser jo også resultatene med 11 OL  medaljer.  I tillegg er dette Torben Grael sin klubb og både han og hans to brødre var tilstede. Torben ble forresten tidligere i uken valgt til “Yachtsman of the year”  etter sin bragd som skipper på Ericson 1 i Volvo Ocean race.
Det ble allikevel ikke så sent siden Lis og Ståle var sliten etter den lange reisen.

15.11 Søndag ettermiddag etter en lat dag i bassenget dro vi igjen på besøk til Fredrik og Claudia, etter en koselig stund hjemme hos dem.  Dro vi ut på restaurant Don Camillo for å spise middag sammen og for å takke dem for at de hadde hjulpet oss med å finne fram i Rio.  Vi hadde en veldig koselig kveld sammen.

16.11 Mandag morgen dro vi alle til havnekontoret for å sjekke inn Lis og Ståle og for å sjekke oss alle ut slik at vi kan dra videre mot Ilha Grande.  Denne gangen tok det heldigvis ikke så lang tid.  Vi måtte først innom Tollkontoret og deretter havnemyndighetene så det gikk en formiddag.  Etterpå kjørte vi opp mot Corcovado, men tok ikke turen helt opp pga. overskyet vær.  Rusler litt rundt i Icaria-Iteroi handlegater, men finner ikke det vi er ute etter og med 2 utålmodige menn på slep blir det bare et ork.

17.11 Tirsdag morgen dro vi av gårde for å handle litt mat og div. før vi skulle dra videre.  Vi besøkte også Monsteiro de Sao Bento  der deler av bygningen er fra 1633 og hele interiøret er dekket med bladgull, det var storslått. Jan og meg dro innom Statoil kontoret for å hilse på og takke for den hjelpen vi har fått.  Sissel og Asbjørn kom ut til Yacht klubben om kvelden og vi spiste på Porchao, det er et fast pris spisested hvor de kommer rundt med masse diverse typer kjøtt på spyd i tillegg til et koldbord med mange forskjellige retter og salater.  Du får utdelt en brikke som du viser grønn hvis du vil ha mer kjøtt og rød hvis du ikke vil ha.  Det var nok et fantastisk måltid i dette landet med all den gode maten.  Etter å ha blitt kjørt hjem takker vi Sissel og Asbjørn for all vennlighet og håper de en gang vil ta turen og besøke oss om bord, når anledningen byr seg.

18.11 Onsdag morgen dro vi tidlig av gårde mot Ilha Grande. Vi var veldig spente på hva som ville møte oss der, og forventningene var høye for brosjyrene ser helt fantastisk ut med hvite badestrender og klart vann.  Akkurat som Caribien bare med mye mer vegitasjon.

REISEBREV 9.
Atlanterhavskryssing  – Nyhetsbrevene og bilder
Cabo Verde – Rio De Janeiro
Mannskap: Siri og Magnar, Eli og Jan

Newsletter: 1
16.10. Dag 1 – lørdag.
Posisjon:  15 grader N, 23 W
10.00: Etter å ha pakket bort gummibåten, vasket og stuet under dekk, brekker vi anker å setter kursen mot Brasil.     Planen er å gå nedover Afrika kysten mot Ekvator og så brekke over mot Brasil pga. vær prognosene vi har.

Vi har fin medvind dog litt varierende, men vi er godt fornøyd og det sitrer litt i kroppen! Tenk 3-4 uker underveis hvordan vil dette gå?  Det føles uvirkelig vi har ca. 900 n.mil til første “waypoint” som er Ekvator og 2700n.mil til Rio!

Etter et par timer fikk vi endelig besøk av en stor flokk med delfiner igjen, det er sikkert flere uker siden vi har sett dem.  Vi har snøret ute så vi drar det raskt inn, vi vil ikke ha noen på kroken spesielt etter gårsdagens opplevelse……..

På vei fra Sal til Boa Vista fikk vi en sverdfisk på kroken som var altfor stor både for oss og snøret, det ble litt av et basketak og etter 1 min. kamp med flere spektakulære hopp dro den med seg alt sammen.  Linen gikk så fort ut at det brant hull i kevlar hanskene vi prøvde å holde igjen med i tillegg til bremsen på snellen som stod på max. Egentlig er jeg glad nå i ettertid at vi ikke fikk den om bord for vi hadde måtte spist sverdfisk i 4 uker og med fullstappet frys!  Det hadde vært umulig for oss å ta hånd om den.

Ut på ettermiddagen økte vinden og sjøen blir litt urolig, men alle hadde det bra og ingen ble sjøsyke.  Kvelden kommer fort på og allerede kl. 19.00 er det helt mørkt ute, temperatur 28 grader og veldig fuktig i cockpiten.  Vi spiser middag og starter vaktene.

Jeg har allerede begynt å lese om Brasil, det er jo viktig å være godt forberedt! Typisk meg…..ville nok mange sagt.

17.10. Dag 2 – søndag.
Posisjon 14 grader N, 23 W
00.00 Startet “Tor med hammeren” og hele natten lynte og tordnet det i øst og sør for oss, så vi har prøvd å unngå tordenværet ved å endre kurs.   Derfor falt vi av og seilte vestover for å ikke komme midt inn i det.  Det er fascinerende men også litt skummelt, himmelen har vært mer eller mindre opplyst kontinuerlig.  Ut på morgenen kom regnet og det føltes deilig å få skylt båten fri for salt, og med regnet kom det også en mye kjøligere vind nesten slik at vi ikke ville være ute! Vi som hadde trodd at regnet ville være som en god varm dusj, men den gang ei, jeg måtte jage Jan ut i cockpiten for å ta inn på skjøtet! Etter regnet var over ble det veldig lite vind, så vi prøvde å sette lett Gennaker for å få driv i båten, men etter 1 time måtte vi gi opp og startet motoren.  Lurer på om vi ikke allerede er kommet inn i et “stillebeltet” været oppfører seg i hvert fall slik. 

Igjen sniker mørket seg inn på oss i rekordfart, plutselig er det helt mørkt og vi får en ny kraftig regnbyge og vi måtte spise middag under dekk.

Vi har 12 timer dagslys og 12 timer mørke så dagene føles korte og nettene veldig lange.  Vi kjører 4 timers vakter fra 20.00 om kvelden til 12.00 neste dag. Fra 12.00 til 20.00 er vi stort sett oppe alle mann og deler litt på hvem som holder utkikk.  Vi ser stor sett bare hav, flygefisk og delfiner og ikke mange båter.  De båtene vi ser, ser vi stort sett kun på AIS for de er så langt borte.

18.10. Dag 3 – mandag.
Posisjon 12 grader N, 23 W

01.00 Ut på natten kom det litt motvind så vi satte seil i bidevind, sjøen var helt flat så vi holdt rundt 6 knop.  Det var nydelig ute og vi sitter i shorts, 28 grader og helt stjerneklart.  Vi ser flere stjerneskudd i løpet av natten så nå er snart alle ønskene våre brukt opp!   Dette føles veldig bra og hvilken følelse av frihet!  Hørte et par delfiner, men det er for mørkt til å se dem.

Plutselig kom det også en flygefisk om bord rett ved hvor jeg satt, men heldigvis er Jan også ute så han kaster den på sjøen igjen, jeg liker ikke helt følelsen av å få en flygefisk i nakken så jeg trakk meg godt bak sprayhooden.  Vi får ingen om bord om dagen, kun om natten.

Etter noen timer med seiling stilner igjen vinden av og vi måtte fortsette for motor.

Morgenen kom og det ble en krystallklar dag med knall blå himmel og asurblått  hav.  Spiser deilig havregrøt til frokost som Siri har laget og like etter frokost får vi besøk på nytt av en stor flokk med delfiner, ca. 50 dyr. De leker foran baugen i 30min før de gir seg.

Det var 33 grader i cocpiten så det var ingen som hadde veldig lyst på annet enn frukt til lunsj, men den ble raskt utsatt når vi fant ut at diesel pumpen til dagtanken ikke fungerer lenger.  Det var ikke gode nyheter så gutta starter raskt med feilsøkning og problemsløsning, de er jo ingeniører……de finner ut at motoren til pumpen ikke virker.  Men noe kan jo brukes så de setter drillen på pumpen og får pumpet opp diesel nok til dagtanken.  Det er en midlertidig løsning som vi nok må leve med resten av turen, men vi er glad for at de fikk det til å fungere allikevel.  Vi feiret med rødvin og tunfisk til middag rett før solnedgang.  Himmelen har mange gule og røde nyanser denne kvelden så vi setter på romantisk musikk og koser oss i skumringen.
Som dere hører har vi det ikke så verst på havet, selv om det er litt utfordringer av og til.

Newsletter: 2
20.10. Dag 4 – tirsdag.
Posisjon: 09 grader N, 23 W

04.00: Nok en stjerneklar natt, det blir god tid til å tenke og filosofere på slike rolige nattevakter.  En kan liksom spille “replay” på hvordan livet har vært og tenke gjennom valgene en har gjort underveis, og glede seg over at nå er vi her.

Det har vært helt vindstille i et døgn nå,   vi er definitivt i et stillebelte, det var litt overraksende at vi skulle møte det så tidlig, det hadde vi ikke tenkt.  Begynner å bekymre oss litt for diesel forbruket så vi reduserer farten slik at vi går mest mulig økonomisk.  Det har også i natt vært noen regnbyger og litt lyn og torden øst for oss.

06.00: Soloppgangen ble spetakulær med mange ulike nyanser og farger i skyene.   Ut på formiddagen ble det helt klart, solen og skyene speilte seg i sjøen og fargene ble isblå., Siri beskriver de som isfjell når hun ser ned i bølgende fra dekk.

Siri og Eli nyter solen helt fremme der er det litt vind eller helt bak på svigermorsetene.  Etter hvert ble varmen så uutholdelig (38grader i skyggen) at vi måtte sette opp solseilet, og det hjalp å få skygge i cockpiten slik at en kunne fote seg.   Jan og Magnar sliter med varmen og holdt seg i skyggen hele tiden, men vi fikk tilslutt lokket de frem på dekk og satt ferskvanns slangen på de og det hjalp litt på de overopphetede gutta.

Ut på ettermiddagen kom det heldigvis noen regnbyger å kjøle seg på så vi stormet ut på dekk for å få litt avkjøling, fremdeles havblikk og veldig store dønninger.  Siri har lovet at hun ikke skal klage på varmen så hver gang gutta klager sier hun bare herlig, men det er ikke samme entusiasmen i ordet…  Rett før solnedgang begynte fiskesnellen å gå ut i rekordfart, vi stormet til alle mann for å stoppe båten mens Jan dro inn på snella. Etter en stund så vi en kjempeflott og fargerik Dorado på kroken 6-7 kg, det var ikke enkelt å få den opp i båten, vi klarte ikke å få håven inn under den for den var så stor og i det vi skulle dra den over rekka røk snøret.  Tror ikke jeg skal gjenta ordene som ble sagt ……., den eneste trøsten hvis noe var at vi fikk et flott bilde av den.  Vi har erfart at vi ikke er godt nok rustet for å fiske slike store fisk som dette, snøret er for dårlig og håven er ikke egnet og vi har ikke en lang nok klepp pga. at Jenny har så høyt fribord.  Det ble fiskeboller og fruktsalat til middag istedenfor og mye diskusjon om hvordan vi egentlig burde har gjort det, men  vi får litt erfaring hver gang.  Nå må vi nok til å lage nye sluker hvis vi skal fiske mer, for det meste er forsvunnet underveis.

21.10 Dag 5 – onsdag.
Posisjon: 06 grader N, 23 W – Vaktskifte.
Vi henter stor sett ned e-mailen om natten for da er det best forhold for kortbølgeradioen.  Det er alltid spennende å se om det er kommet inn noen mail til oss – det er dagens høydepunkt å høre nytt fra familie og venner og i natt kom det mail fra Rio angående havneplass.  Vi har noen venner i Bergen som har familie i Rio og vi har spurt dem om råd om hvor vi bør ligge.  De har vært så hjelpsomme at de har ordnet alt for oss så nå har vi reservert havneplass i Marina Gloria i Rio – det er  helt supert, vi gleder oss til å treffe dem, men det tar nok en stund for det er fremdeles vindstille.

  Det ble en lat formiddag som stort sett gikk med til å lese og slappe av, det er ikke så mye en klarer å gjøre i varmen.

14.00 Jiippi endelig kom vinden, dog ikke helt fra den retningen vi ønsket oss og den  retningen værmeldingen sa men  rett i nesen, så da gikk alt på skeive, men likevel var det herlig å få av motoren.  Det ser er ut som om vi kom inn i et værskifte for det var overskyet rundt oss.

Det blir straks kjøligere og mer behagelig temperatur.

Ut på dagen får vi telefon om at forsikringen vår er ok for 1år, så nå har vi forsikret båt og mannskap, vi har arbeidet hele siste uken med å få orden på dette for det er ikke alle forsikrings selskap som vil forsikre for de områdene vi skal seile i, ikke helt rimelig men…… det føles betryggende å ha det i orden.

Fremdeles under seil når mørket senker seg og vaktene starter, vi begynner etter hvert å komme inn i en daglig rutine om bord, de som skal på vakt kl. 00.00 legger seg rundt kl. 20.00 så det blir ingen sene kvelder.  Vi får ta det igjen når vi kommer til Rio….og skal danse samba.

22.10. Dag 5 – torsdag.
Posisjon: 06 grader N, 24 W

05.00 Vinden løyer og vi må starte motoren igjen, men vi har nå seil i minst 12 timer så det er fremgang, vi ser ut fra vær prognosene at været skal endre seg når vi nærmer oss ekvator til vår fordel så det er bare å smøre seg med tålmodighet.  Det virker fremdeles som om vi er inne i et vær skifte for himmelen er truende med litt regn, sol og skyer.  I halv 6 tiden ser vi lyset av dagen og rundt klokken 7 kommer solen opp over horisonten , det er det som er så fint med den vakten som går fra 04.00.  Denne morgenen ville ikke skyene slippe solen gjennom og det var vi egentlig veldig glad for, med over 30 grader i cockpiten allerede.

10.00 Vinden kom igjen så vi setter alle kluter opp og seiler bidevind det går igjen på skeive så det er ikke så lett å gjøre noe om bord.  Enkelte dager er en mye mer trøtt etter nattevakten enn andre og når det i tillegg er litt humpete og skeivt blir det mye lesing og soving, dvs. en god lat dag.

Vi sliter med å klare å få i oss nok å drikke i denne varmen så vi passer litt på hverandre slik at vi får nok væske i oss, i tillegg prøver vi å ha en middag som gir oss nok salt.  Fuktigheten varierer også veldig fra dag til dag mellom 50 og 70 %.  Heldigvis har vi mye sengetøy om bord så vi kan skifte ofte, det blir fort klamt og ekkelt.  Ut på kvelden stilnet vinden igjen så vi måtte starte motoren, men vi fikk seile mye i dag så vi er fornøyd med det.

23.10. Dag 6 – fredag.
Posisjon: 02 grader N, 25 W

  Natten har vært en endeløs kamp med seil opp og ned, vinden har kommet og gått etterfulgt av kraftige regnbyger.  Vi har seilt med kloss halte skjøter så det har også vært mye krengning og mye lyder når vinden har økt, og selv med 5 turn på geneoa vinsjen klarte skjøtet å løsne i en vind råse og klokken under dekk slo 2 slag, det ble mye lyd.  Vi har  kun seilt for styrbord halser så det har vært slitsomt å ligge i dobbeltsengen akter,  jeg har måtte holde meg fast “øverst” oppe i sengen og tilslutt ga jeg opp.  Det har også vært veldig varmt under dekk siden vi ikke har kunnet ha skylight og luker åpne pga. for mye oversjø og regnbyger.  Det er aldri under 27 grader verken inne eller ute, selv om natten.  Magnar har måtte flytte ut i salongen om natten pga. varmen.

Og dette gjør vi frivillig….

Ut på formiddagen økte vinden og for ikke å ha for mye belastning på seil og skjøter satte vi inn et rev i storseilet.  Det hjalp og det ble roligere om bord både for båt og mannskap.  I tillegg har den dreid litt slik at vi har gitt et lite stikk i skjøtene, men vi håper at vi får den enda mer på tvers om en dag eller to.  Den er mellom 10 og 20 knop så det er ikke så mye, men når den er forenfor tvers er det alltid litt mer ubehagelig.  Vi har satt kursen  mer vestover pga. nye værprognoser som stor sett ikke har stemt til nå, men nå peker baugen mot Brasil og det gjør oss i godt humør.  Vi har vært 1 uke underveis i morgen tidlig og når vi tenker tilbake har uken gått veldig fort, men når vi tenker fremover de neste 2 ukene virker det lenge så vi får se hvordan det føles om 1 uke.  Jeg håper i hvert fall at “stuegulvet” blir litt flatere etter hvert.  Vi ønsket jo oss vind og det har vi fått. 

Vi tenker en masse på dere hjemme og håper at dere har det bra, vi savner selvfølgelig våre nærmeste og gleder oss til å få besøk av Lis og Ståle om ikke så lenge og selvfølgelig Benedikte og Joachim.  Vi tenker ofte på Benjamin, Geir, Lena og Jarl og håper at de vil sende oss noen ord slik at vi kan få høre hvordan det går med dem.  Siri og Magnar hilser også til sin familie.  Vi har det bra alle sammen, selv om været har vært litt slitsomt de siste dagene.

Hilsen mannskapet om bord Jenny som nå nærmer seg ekvator.
__________________________________________________________________________________

Newsletter: 3
24.10. Dag 8 – lørdag.
Posisjon: 0 grader N, 25 W

00.00 Det ble heldigvis en mye roligere natt enn den foregående, vinden har nå kommet og vi seiler raskt mot ekvator, den er stabil mellom 15-20knop. Farten er mellom 7,5 og 9,5 knop, men vinden er fremdeles mye imot og vi krenger fremdeles godt å det er en god del sjø.  Så vi bruker mye krefter på å holde oss fast og være forberedt på neste sjø.

Kl. 03.58 (04.58 UTC)passerte vi ekvator og hele mannskapet var oppe, kong Neptun  kom ombord og satt ved kartbordet med sjøgress og krone på hodet etter at en fremmed stemme hadde purret oss.  Han har lovet å komme tilbake når sjøen har roet seg å foreta  dåps seremoni av mannskapet.

 

Vi har hatt en fugl sittende på rekken i hele natt den har ikke rørt seg selv når vi har vært ute i cockpiten for å holde utkikk, men når lyset kom fløy den sin vei.  Ut på morgenen ble det gratulasjoner, gaver og mange hilsener fra familie og venner til jubilanten.  Det var jo et utrolig sammentreff å passere ekvator og bli 50 på samme dag, det er det nok ikke mange som har fått oppleve.

Vi hadde ikke planlagt det i det hele tatt for været har vært helt annerledes enn det vi hadde tenkt oss.

Det føles rart og bli så “gammel”, men jeg vet jo at alternativet er mye verre så jeg får slå meg til ro med det. Det ble ikke den store feiringen pga. sjøen og vinden, men vi planlegger å ta det igjen når vi kommer til Rio og med denne farten blir det ikke så lenge til.

Varmen gjør oss veldig sløve og dorske så det var ikke så mye fart i mannskapet midt på dagen, men vi innvilget oss en gin-tonic til “happy hour” før solnedgang.  Det er liksom dagens høydepunkt når vi samler oss i cockpiten mellom 17.00 og 18.00 for å prate om dagens små og store begivenheter.  Det er ikke lenger mulig å spise ute eller ved noe annet bord enn nede, pga. krengingen og siden vi holder så pass stor fart gjennom sjøen blir det så mye bevegelse i båten at glass må holdes i den ene hånden mens den andre må brukes til å holde seg fast med.

Kl 20.00 er Siri alene i cockpiten og lurer på hvorfor noen plutselig har satt  en lyskaster på henne, men når hun ser opp kommer månen fram bak storseilet.  Det er utrolig hvor mye lys den gir om natten, den er voksende og om kvelden ligger den “på magen” mens den ligger den “på rygg” senere om natten. Den oppfører seg derfor helt annerledes enn hjemme og står også rett over oss. Vi ser den fra midt på dagen ved 12.00 tiden  og så går den ned i 01.00 tiden om natten, så vi har ikke lys av den mer enn halve natten.

Klokken 22.30 ble vi purret da vi hadde en båt på kollisjonskurs, det var umulig å se hva som var fremme eller bak på båten pga. masse store lyskastere og navigasjonslysene så vi aldri.  Den gikk med full fart i flere  retninger så det var veldig vanskelig å forutse hvor den ville passere oss.

Vi koblet inn rattet og Magnar styrte mens Jan brukte radar nede for å følge den, men selvfølgelig måtte skipperen på toalettet midt i seansen, typisk ville nok mange si.  Vel uansett så overtok resten av mannskapet og vi fikk etter hvert  falt så mye av at vi passerte båten med god margin.  Det var mest sannsynlig en fiske båt som fanget tunfisk.  Det var litt skremmende for båten var så direkte på kollisjonskurs med oss og vi er jo ikke vant med å se båter i det hele tatt.  Så det er viktig å sjekke radar og være på utkikk selv midt utpå havet.

25.10. Dag 9 – søndag.
Posisjon: 3 grader S, 27 W

Resten av natten ble heldigvis mye roligere.  Våknet opp til en skyfri himmel og det ble nok en varm dag. Siden vi nå har passert ekvator står solen rett ned i cockpiten så det er lite skygge å finne, det er heller ikke mulig å ha solseilet oppe pga. vinden.

10.00 sjekket Jan siste døgns utseilte distanse og den var 199 nmil, så det har gått raskt unna.  Vi har nå seilt 1267 nmil fra Cabo Verde av totalt ca. 2700 til Rio.

Pga. varmen har gutta tatt i bruk et nytt antrekk Sarong, men vi har døpt det Lendeklede for at det skal virke litt mer mandig.  Det er det eneste plagget som fungerer i varmen alt annet klistrer seg til kroppen sier de, vi har akseptert dette så de får bruke sitt Lendeklede så lenge de skjuler det “viktigste”.

Etter lunsj var det så varmt på dekk at det beste stedet var under dekk i en køy, så mye av ettermiddagen ble brukt til soving og lesing.

Vi har fått slakket litt på skjøtene i løpet av dagen, men har fremdeles vinden forenfor tvers så stuegulvet er fremdeles ganske skjevt.

Siden vi ikke kan ha noen av lukene oppe blir det veldig klamt og fuktig også under dekk, i tillegg er båten oversaltet med sjø siden vi har hatt grønn sjø over fordekket med jevne mellomrom i 2 døgn nå.  Det er ikke enkelt å dusje under dekk så i dag tok vi ferskvanns slange fra byssen og dusjet i cockpiten hele gjengen, det var helt nydelig å få dusjet bort svetten og saltet, vi følte oss “som født på nytt” sa Magnar, hva nå enn det måtte bety.  Det går ikke an å være sjenert om bord når vi bor så tett som vi gjør, så alle hemninger er blåst bort med vinden og vi får skjerpe oss når vi kommer på landjorden igjen.

Kl19.00 hver kveld når solen går ned øker vinden, nå til rundt 20 knop og det blir mer bevegelse og uro i båten.

26.10. Dag 10 – mandag.
Posisjon: 6 grader S, 29 W

Nattevakten ble rolig, Jan brukte tiden på å se på en gammel video film fra Jenny sitt julebord på Godøysund.  Han vekket meg pga. musikken og støyen fra videoen i tillegg til at han selv satt og skrattlo.  De som var med på det julebordet vet nok hva han lo av……

Jeg brukte vakten min på å høre ferdig en lydbok, skrive mail og høre musikk.

10.00: Igjen var solen rett over oss og Siri og Eli valgte å legge seg i cockpiten for å solbade.  Vinden er blitt litt kjøligere nå så det er mer levelig i solen.  Gutta er under dekk og prater og sender mail.  Vi har falt av enda et par grader så det begynner å bli litt bedre under dekk, men fremdeles må en holde seg godt fast.

Vi har hatt frukt og grønnsaker i forpiggen, men nå måtte vi bruke opp de siste potetene, alt vi har igjen nå er et kålhode, løk og noen grønne sitroner.  Tomatene har vi oppbevart i kjøleskapet og de holder seg veldig godt enda, vi kjøpte dem helt grønne og de siste begynner nå å bli røde.  Det som vi har hatt mye glede av er en stor honningmelon som vi kjøpe på Cabo Verde den har holdt seg veldig godt.

Søppel er jo også en utfordring når vi er så lenge underveis, vi har en plastdunk i byssa som vi samler alt organisk avfall i før det går over bord.  Vi har på 9 dager produsert 4 poser med plastavfall,  jeg var redd for at det ville bli mer.

Det er vanskelig å få nok væske i seg så vi prøver hele tiden å passe på hverandre, det er så lett å bli slapp og dehydrert i denne varmen.  Vi drikker stor sett vann og en del mineralvann, det er lett å glemme å ta turen innom kjøleskapet på vei ut i cockpiten og noen ganger er det en kamp mot G-kreftene å komme både til og inn i skapet.

Etter middag senker mørket seg igjen og en ny natt venter på tur.
Jeg takker for alle hilsener jeg har fått fra dere på dagen min og håper dere har det bra alle sammen.

Vi har det fremdeles bra om bord, det har ikke blitt noe mer fisking etter at det siste snøret røk så der er ingen nye fiskehistorier å berette.  Jeg tror det ble litt for tungt for skipperen å svelge den siste…..

Hører at Trygve har sendt radio mail adressen til dere, det er veldig koselig for oss å få mail, som sagt er det en av dagens høydepunkt.

Husk bare at dere ikke sender med noen vedlegg og at når dere svarer oss  sletter vår tekst hvis dere trykker “svar”.

Hilsen til dere alle fra mannskapet om bord Jenny.

_________________________________________________________________________

Newsletter: 4
27.10. Dag 11 – tirsdag.

Posisjon: 10 grader S, 31 W

20.00 nattevakten startet med frivakt og jeg prøvde på nytt å legge meg i dobbelsengen bak, trodde at det var mulig siden vi har fått vinden litt mer aktenfra og har falt mer av.  Det gikk kun 10 min. før skipperen sovnet og jeg atter en gang klamret meg fast til stolen på babord side men det hjalp ikke, jeg bare rullet ned i le.  Så beslutningen ble tatt der å da at vi må skille lag, men jeg skulle allikevel holde ut natten gjennom. Det ble en nesten søvnløs natt.

Ut på morgenen kom atter en gang solen, dog med litt skyer foran denne gangen.  Magnar gikk å la seg etter nattevakten mens soltilbederen Siri gikk ut i cockpiten for å nyte solen, hun er allerede mørke brun, bare vent til dere ser henne.  Jeg ble inne for å ta oppvask og skrive diverse mail.  Etter et par timer lyder det et panisk rop fra toalettet fremme, det fosset …….. ut av tanken.

Selvfølgelig ble det ropt Jan over hele båten, ingen andre ville våge seg fram dit i en sådan stund.  Etter 1 times svette dog med assistanse fra nestkommanderende ble toalettet spylt og vasket.  Grunnen til fadesen var at skipperen (heldigvis) fylte tanken med salmiakk og vann i går og glemte  å tømme den så når neste mann pumpet ble trykket så stort at en slangeklemme ikke holdt tett og innholdet rant over sine bredder.  Det var “odør” i båten i flere timer etterpå.  I løpet av seansen ble det åpnet diverse verktøy skap etc. og i et av de fant vi selvfølgelig endel saltvann, ja så var det bare å fortsette til neste ryddejobb.  Vi har hatt oversjø nå i 4 døgn så det har kommet en masse vann på dekk, det viser seg at et av dekksdrenene ikke er helt tett, så det blir et nytt prosjekt når vi kommer til Rio.

Resten av dagen ble brukt på å lese seg opp på Rio for nå nærmer vi oss med stormskritt, vi har slått rekorden og logget 202 nmil siste døgn, det går raskt unna selv om vi seiler fremdeles med et rev  i storseilet og logger mellom 8 og 9 knop  hele tiden.

Rett før middag bestemte jeg meg for å si fra at jeg ville skille lag med skipperen i akterlugaren så han ble kommandert til å sette opp et lebrett mellom madrassene slik at det blir mulig å sove 2 i den køyen igjen.  Lebrettet er vel 1meter langt og 50 cm høyt så nå får jeg forhåpentligvis i hvert fall sove til vi kommer til Rio……  Separasjon er tatt ut…….

19.00 var det igjen dusj i cockpiten med “happy hour” og tema var  planleggingen av “Whats on in Rio”.  Vi har det veldig kjekt om bord, men vi gleder oss selvsagt til å komme frem og da er et av de første store målene vi hadde for turen oppnådd, men det er fremdeles ca. 1 uke igjen….vi får se hva været gjør med oss.

20.00 starter første nattevakten og Siri og Magnar legger seg.  Vi går ut i cockpiten og “svermer” litt i måneskinnet, det er utrolig hvor nært en kommer hverandre når en må jobbe så tett sammen hele tiden, og hvis noen lurer er vi enda ikke det minste lei hverandre.  Heller tvert imot!

Sjøen har roet seg veldig og vi har iløpet av dagen falt ytterligere av så vi har nesten flatt “stuegulv” igjen og har kunnet åpne litt på dekkslukene.  Det føles herlig å få litt vind inn i båten igjen.

Det jeg har lært de siste døgnene er at når båten er full av salt og veldig fuktig blir det klamt og føles veldig skittent under dekk.  Det første jeg skal få laget til neste lange etappe er flere trekk til sofabenkene nede, slik at de lett kan vaskes i neste havn.  Vi har på denne turen brukt laken og dynetrekk som vi har skiftet ofte, men det har ikke vært optimalt.

28.10. Dag 12.
Posisjon: 13 grader S, 33 W

04.00 gleden over at alt var blitt roligere var kortvarig.  Nå raser vi opp og ned i bølgedalene igjen.  Denne gangen var de enda brattere enn tidligere så til frokost var det så mye bevegelse i båten at vi hoppet over kaffen, det ble for “farlig” å holde på med varmt vann.  Trøsten er at farten er det ingenting i veien med, vi har igjen logget nesten 200 n.mil siste døgn.  Vi hadde planlagt at vi trengte rundt 120 nmil i døgnet for å nå til Rio på 3 uker slik som det ser ut nå klarer vi overfarten på ca. 17 dager og det er bra for da får vi mer tid i Rio sammen med Siri og Magnar.

Det har de 2 siste døgnene heller ikke vært noen flygefisk på dekk, vi har enda ikke prøvd å spise noen for det frister ikke meg med steikt fisk(les sild for det er det de ligner på) til frokost., men ryktet forteller at de skal være riktig gode.

Dagen ble brukt til å holde utkikk, sove og lese.  Sjøen var så pass “vill” at det var ikke så mye annet å få gjort.  Ut på ettermiddagen roet det seg litt, men ikke nok til at mannskapet fikk “happy hour” i cockpiten den dagen.  Det ble  “boksmiddag” under dekk istedenfor og det er faktisk første gang på turen.  Frysen har vært en særdeles god investering og vi har hatt mye glede av den, både på tidligere turer og i særdeleshet denne.  Det er fremdeles masse med mat i den og har til nå fungert helt utmerket.  Vi kommer nok ikke til å klare å tømme den før vi er i havn.

28.10. Dag 13 – torsdag.
Posisjon: 16 grader S, 34 W

00.00 nattevakten vår begynner, vinden og sjøen har ikke blitt mindre heller det motsatte, men vi klarer allikevel og sende og laste ned mail.

Det er så kjekt å ha mail om bord slik at vi kan holde kontakten med de nærmeste, vi har daglig kontakt med Benedikte så vi klarer å følge med på hennes hverdag og det er kjekt.  Vi har sendt mail til Marina Do Gloria hvor vi skal ligge i Rio og forberedt dem på vår ankomstdato.  I tillegg har StatoilHydro et kontor i Rio og vi har vært i kontakt med noen som jobber der, vi er jo 3 ansatte + en xstatoil ansatt om bord så vi regner med å få hilse på noen av de som jobber på Perigrino prosjektet i Rio.

Ut på morgenen er fremdeles vinden den samme, vi er nok en gang imponert over båtens sjøegenskaper og retnings stabilitet.  Det er en fryd og se hvordan hun leker oppå bølgene og hvor flott hun retter seg opp i stor tung sjø.

10.00 Morgenstatus ble gjort og vi har slått døgnrekorden med 2 nmil noe som betyr at vi har seil 204 n.mil siste døgn.  For å sette det litt i perspektiv betyr det at vi har seil distansen mellom Bergen og Shetland hvert døgn de siste 5-6 døgnene og vel så det.

Dagen ble brukt til solbading akkompagnert  av høy opera musikk fra høytalerne i cockpiten og ellers masse løye.  Stemninger begynner å bli høy når vi ser på loggen som viser ca. 3 døgn igjen til Rio.  Det skal bli veldig spennende å komme fram til Sambaens og Bossa Nova musikkens vugge.

Før vi tar kvelden er det nedlastning av dagens mail som står for tur.

Vi merker at kveldene blir lenger siden vi er kommer så langt sør, nå blir det ikke mørkt før rundt kl. 20.00

Det er 1 times tidsforskjell fra Cabo Verde og til Brasil, men vi har besluttet at vi ikke skal endre noe på klokka før vi kommer fram pga. vaktene våre.  Mellom Norge og Brasil er det 3 timer tidsforskjell.

Vaktordningen vår har fungert veldig bra, annenhver natt har vi en tung vakt og den neste natten får vi sove 2 ganger (fra 20.00 – 00.00 og fra 04.00 – 08.00)  vi føler oss godt utvilt så det blir nok ikke behov for å ta så mye igjen når vi kommer fram.  Det eneste som vi skal endre på er at vi ikke lenger skal gå å legge oss kl. 20.00.  Vi er rimelig klar for en forsinket bursdags fest etter hvert.

Nok en gang sender vi gode ønsker og masse klemmer og hilsener til familie og venner fra mannskapet om bord i Jenny.

Forhåpentligvis blir dette det nest siste “newsletter” før vi kommer i havn.

___________________________________________________________________________________

Newsletter: 5

30.10. Dag 13 – fredag
Posisjon: 17 grader S, 35 W

00.00 Vinden var mellom 15-20 knop og sjøen var veldig urolig og uforutsigbar.  Rett før vaktskifte fikk vi en sjø som fylte godt opp i cockpiten, kom inn døren og det fosset flere lite vann ned leideren.  Jan satt ved kartbordet og tok alt som fantes av håndklær på badet for å begrense at vannet gikk mot stikk kontaktene, vi har erfart at de kontaktene nede ved dørken er sårbare for sjø og skvett og vi har etter hvert hatt en del vann i gjennom luker som ikke har vært lukket.  Det er nå hele tiden regnbyger rundt oss og vi føler vi er inne i en byge hele tiden, og som går omtrent like fort som oss.

02.00 vi kom inn i en byge som skiftet vindretningen helt og vinden ble borte.  Vi måtte derfor alle mann ut og berge storseilet, men med gode dekkslys så gikk det greit, men det var mye sjø så det var om å gjøre å holde seg fast.  Vi er selvfølgelig alltid fastspent når vi er på dekk, både dag og natt.

Vinden var av og på hele natten så det ble mye seilskift og litt motorseiling.

Vi som trodde at de siste døgnene inn til Rio skulle være sjarmøretappen.

Selv om vinden var svært varierende siste døgn logget vi allikevel 184 nmil siste døgn (1000 – 1000) og det er vi veldig fornøyd med.

 

31.10. Dag 14 – lørdag

Posisjon: 20 grader S, 37 W

00.00 Ny natt med samme opplegget som natten før, vinden kommer og går hele tiden.  Det er vanskelig å komme ut av regnbygene som ser ut som de forfølger oss.

03.30 stoppet vi motoren og rullet ut yankee etter endelig å ha fått stabil vind.

09.30 går vi opp mot vinden og setter storseilet igjen med 1 rev. det er mellom 17-20 knops vind.  Vi gjør opp status og finner ut av vi har seilt  172 nmil siste døgn og det betyr at vi har ETA Rio en eller annen gang på mandag. Oi så vi gleder oss! 12.00 forbereder vi oss på å jibbe storseilet, mens vi gjør oss klar får vi en ufrivillig jibb med preventer satt og som førte til at den øverste spilen i storseilet brakk på 2 steder i det seilet slo tilbake.  Det er andre gangen på turen vi brekker denne spilen.

Regnet pøser ned hele tiden og stemningen om bord blir litt deppa når en plutselig ikke lenger kan nyte solen og varmen i cockpiten slik vi ble forvent med lenger nord, vi skulle jo ha den sjarmør etappen.

For å få opp stemningen laget vi kjøttkaker til middag og spiste en stor sjokolade etterpå for å få opp humøret.

15.00 øker vinden til 35-40 knop og Jan og Magnar går på dekk for å sette inn rev. nr. 2 , det går som en lek bortsett fra at Jenny rullet så mye at en  fiskesnelle ble kastet ned gjennom døren og den laget et stygt merke i trappen.  Vi ikledde oss også regnjakker for første gang på overfarten for temperaturen har gått kraftig ned så det blir for kaldt å bare ha shortsen på.

Mail fra Statoil kontoret i Rio forteller også at det har vært mye regn og nedbør den siste tiden, men at det skal bli mye bedre på mandag,.

De vil holde en sikkerhetsbriefing for oss så snart vi ankommer og har også invitert oss til kontoret for å få en orientering om hva de jobber med, og det vil bli kjekt.

16.00 får vi en ny overraskende sjø ned gjennom skylight over salongen som ikke var helt igjen, flere liter saltvann havner på bordet og i sofaen.

Vi ser bare oppgitt på hverandre alle sammen og Siri utbryter at nå er jeg rimelig klar for å komme fram til Rio og få i meg den der ankerdrammen

Pga. den sterke vinden tidligere på dagen har sjøen bygget seg godt opp og vi ruller godt i bølgende.

17.00 Vinden løyet og dreide kraftig så det ble ny jibb og mer seil for å stoppe rullingen.

 

01.11. Dag 15 – søndag

Posisjon:

Den nye måneden startet med regn, vind og masse sjø.  Vinden økte kraftig og i det vi rullet inn yankee (forseilet) fikk vi det ikke helt inn.  Etter en rask inspeksjon på fordekket viste deg seg at tauet har fliset seg opp ved inngangen til røret som er lagt i rekken, heldigvis kan vi allikevel bruke det hvis vi er forsiktig.

10.00 ut på morningen øker vinden ytterligere så vi setter nok et rev i storsteilet, vi har heldigvis vinden med oss så vi tåler litt mer vind enn hvis den hadde vært imot.  Det regnet tett hele dagen og sikten var dårlig.  Vi gjorde mellom 9 og 10,5 knop hele tiden så det gikk veldig fort, når båten gjør så stor fart og det er så mye vind blir det helt rolig om bord og en hører bare suset av sjøen.   Båten oppførte seg fantastisk flott i de store sjøene som etter hvert hadde bygd seg opp, tror nok at det var minst 8 meter høy sjø.  Når vi har så mye vind er det ufattelig hvor mye krefter det er i skjøtene og båten får skikkelig belastning til tider.

18.00 Vinden har økte jevnt og trutt hele dagen og når vi ser at den står stødig på mellom 37-44 knop velger vi å stryke storseilet og bare seile på stagseilet.  Alt går bra bortsett fra at Jan fikk kneet bort i autopiloten som ble frakoblet og båten dreide raskt opp i vinden.  Magnar og Eli måtte holde seg godt fast på fordekket i det sjøene la seg godt over båten, til slutt klarte skipperen og matrosen (Siri) å få båten på rett kurs igjen og det ble roligere.

Vi tenkte nok alle at det hadde vært greit om vinden ga seg litt siste natten, men den gang ei.

Det begynte også å bli veldig mye trafikk i området så Jan og Magnar tilbød seg frivillig til å ta nattevakten sammen, mulig de ikke stolte på jentene eller….

02.11. Dag 16 – mandag
Posisjon:

01.00 ble vi (jentene) vekket, vi trodde klokken var minst 05.00 om morgenen, men etter et raskt blikk på klokken viste det seg at den kun var 01.00.  Lurte litt på hvor de kjekke gutta var som skulle ta hele nattevakten….

Etter vi tok ned storseilet ble farten mindre så det gikk senere mot målet, men det er bedre å komme trygt fram enn ikke å kommer fram, det ville vært dumt å ødelegge båt og utstyr siste døgnet bare for å komme et par timer tidligere fram.  Det var etter hvert også blitt veldig kjølig helt ned i 15 grader så vi måtte begynne å kle på oss både bukse og t-skjorte.

07.00 Morgenen kom og regnet hadde stoppet og vi så en lysning i skyene, vi var nå kommet inn mot kysten og vi kunne skimte land, som var Cabo Frio.  Etter et par timer kom solen og vi satte storseilet for vinden hadde løyet til kun laber bris.  Stemningen om bord  steg til uante høyder når vi så innover land og den ene sandstranden etter den andre dukket opp.  Det var et fantastisk øyeblikk å se land igjen for første gang på 16 dager.  Etter hvert dukket det både øyer og fjell opp i horisonten, en av de første landemerkene vi så var Jesus Kristus statuen på toppen av Corcovado, den var litt av et syn der den sto over skyene. Vinden var for første gang på mange dager helt etter vårt ønske der vi sakte seilet  mot Rio med lett Gennaker og fikk tatt inn alle inntrykkene og føle på gleden over at turen hadde gått så fint og nesten uten noen skader både på båt og mannskap.  Autopiloten har vært til uvurderlig hjelp og det har tålt belastningene i 16 dager og over 2749 nmil, vi har styrt maks 1 time på hele turen.  Vi var vel i havn i Marina Da Gloria rundt kl. 18.00 og ble tatt godt imot.

 

 

 

 

19.00 Ankerdrammen ble inntatt og telefoner ble tatt til familien hjemme om at vi var trygt i havn.  Vi fikk også en prat med naboene som var et hyggelig tysk ektepar som kom fra Capo Verde 3 dager før oss.  De hadde blitt godt kjent i området så ut på kvelden spurte de oss om vi ville være med dem og spise på en “kg” restaurant rett opp i gaten, de så sikkert at hvis vi fortsatte med ankerdrammen hadde det ikke vært mulig for oss å komme oss på land.

“Kg” restaurant er en buffet restaurant med mange forskjellige retter og du betaler etter vekt til en veldig godt pris, maten er også kjempegod.

03 tirsdag, 04 onsdag og 05 torsdag – november.
Tirsdag og onsdag gikk med til å immigrasjon, helsemyndigheter, tollkontor og havnekontor, det er en egen historie for seg selv, byråkratiet her er helt utrolig.  Jan brukte 2 dager fra 10.00 til 16.00 i taxi mellom de forskjellige kontorene for å sjekket oss inn.

Vi andre har ryddet og vasket båt, tatt ut penger i (som også er en helt egen historie) og blitt litt kjent i byen.  Onsdag kveld fikk vi besøk av Endre og Asbjørn med frue fra Statoil og de tok oss med på en koselig restaurant der vi fikk masse god mat, kjøttet er spesielt godt.  De har gitt oss en liten brifing på hvilke strøk vi ikke bør oppsøke og hva vi ikke bør gjøre og det har kommet godt med.  Torsdag var vi på koselig besøk hos Fredrik Thorvaldsen (han som hjalp oss med å få båtplass) han har fortalt oss masse om byen og hva vi bør gjør her, og konen hans Claudia tok oss ut i går på et lokalt musikk sted i gamlebyen i Rio det var veldig koselig.  Lørdag skal vi på nytt ut med Statoil gjengen og kose oss, de har tatt seg veldig godt av oss her nede.  Så det er en av grunnene til at det siste nyhetsbrevet har tatt litt tid.   Vi har hatt det kjempegøy og veldig travelt….

Temperaturen her nede de siste dagene har vært høy vi har hatt 40 grader i skyggen midt på dagen så alt går veldig seint i solsteiken.  Det er umulig å gå på dekket uten sko og vi må dusje flere gangen om dagen for svetten siler.

Vel det var siste nyhetsbrev fra oss, vi takker for alle som har fulgt oss og håper dere har hatt hyggelig lesning.

Vil fortsette med reisebrev og bilder.

Mange klemmer og hilsener fra mannskapet om bord i Jenny som nå nyter fruktene av seilasen ned hit til med livet i Rio De Janeiro, og det er herlig.

Mandag 14.09 sjekket vi værmeldingen, for å komme videre mot Madeira.  Ut på dagen stilnet vinden helt og tåken la seg tett i havnen i Lexius.  Vi bestemmer oss derfor å utsette avreisen til neste dag, det er ikke noe kjekt å gå ut i tykk tåke selv om vi har god hjelp av radar.  I tillegg er det ikke mulig å se fiskeutstyr på raderen.  Langs hele Spania og spesielt Portugals kyst kryr det av fiskeutstyr i sjøen, vi har brukt timevis på å speide etter små bøyer med flagg og line mellom som ligger i sjøen, de er veldig vanskelig å se .  Vi har flere ganger måtte endre kurs for ikke å gå på dem, det er veldig slitsomt å stå mot solen å speide etter dem, så når du tror at de er borte for en stund,  ser du at du akkurat har passert en uten å oppdage den.  Vi har heldigvis ikke gått på noen av disse og vi håper at vi nå er ferdig med dem for godt.

Vi har gradvis fylt opp frysen med proviant til Atlanter etappen slik at ikke all maten måtte fryses ned samtidig.  Vi har derfor handlet spesielt kjøttprodukter etter hvert som vi er kommet over fine produkter.  Så nå begynner frysen å bli ganske full.  I tillegg har vi proviantert litt for våre gjester som skal komme til Madeira neste uke og være med oss til Las Palmas.

Tirsdagen skinte solen fra skyfri himmel og vinden var flott, så vi forlot Lexius, planen var å ta natten til hjelp og gå rett til Cascais, men utpå dagen økte vinden til stiv kuling og mye sjø så vi bestemte oss for å gå inn til Figueira Da Foz som er 60 sjømil sør for Lexius.  Vi hadde ikke dårlig tid så det er ikke behov for å presse på.  Vi er jo på ferie !  Onsdag morgen fikk vi melding fra Dania at de også har forlatt Lexius og var  underveis til Cascais.  Så vi satset på å møte dem neste formiddag der, men den gang ei.  I løpet av dagen økte vinden til 35 knop og vi tok først 1 rev. i storsteilet og senere satte vi også rev. 2 inn (som nå er justert).  Vi er blitt ganske god på å reve etter hvert, vi trenger ikke å ta båten opp mot vinden så vi kan begge jobbe på dekket sammen og det er en stor fordel. Sjøen hadde bygget seg kraftig opp iløpet av dagen og vi så tendenser til slike bølger vi hadde i Norsjøen i fjor sommer.  Vi bestemte oss på nytt for og dra inn til nærmeste havn som denne gangen var Peniche.  Havnen var full av båter som hadde lagt der hele dagen pga. av den sterke vinden så det var liten plass til oss og lite hjelp fra havne personellet.  Snakket med skipperen på en båt fra Shetland som vi traff i Lexius og  blåste opp det vi hadde av fendre og håpet på det beste.  Med deres  og andre seilere i havnen sin hjelp kom vi oss inn på utsiden av en motorbåt som egentlig var for liten for oss å ligge utenpå, men den kunne ikke flyttes pga.  motorhaveri.

Hele dagen  fra Figueira Da Foz til Peniche seilte vi ved siden av en engelsk båt  Fizz, (Oyster 53), og de kom også inn i samme havn. Etter en prat på kaia inviterer vi dem om bord senere på kvelden.  Om bord var en engelsk familie Chris, Pam, Stuert og Clarie. Fizzofcowes.com.  De var på vei til Caribien og hadde videre planer for mange år fremover.  Det er alltid hyggelig å treffe nye mennesker å høre deres historier, men det har ikke vært så veldig sosialt båtene i mellom nedover kysten noe som har forundret meg, jeg trodde den sosiale faktoren ville vært større.   Og at det ville vært flere “happy hour” i cockpitene ut på kveldene, vi har jo truffet flere av båtene i mange havner.

Kl. 22.00 samme kveld snakket vi med Dania på kortbølgeradioen og de var godt ut i havet på vei mot Cascais  Sjøen var veldig stor og vinden hard, men gutta storkoste seg. De  har slått rekorden sin og hatt 15 knop ned en bølge, men de forteller om lite søvn.  Neste morgen sto vinden rett på kaien og det ble litt problematisk for oss å komme ut., men etter litt tålmodig venting løyer vinden og vi klarte det fint.  Vinden hadde løyet en god del så vi måtte sette genakeren for å komme oss til Cascais , hvor vi la oss på svai utenfor marinaen.  Dania hadde allerede ankommet  samme formiddag. 

Den flotte marinaen i Cascais er dyr å ligge i, men det går fint å ligge på svai utenfor hvis en er selvforsynt.  Vi fikk senere vite av Dania at de ville ha flere hundre kroner for å få fyllt vann selv om de kjøpte diesel.  Så de fylte heller vann i kanner og bar om bord.
Cascais er et fint sted å ligge for å kunne utforske Lisboa . Togforbindelsen er veldig bra og det tar ca. 30min. inn til Lisboa.  Denne gangen ble det ikke tid for oss til å dra inn til Lisboa da vi måtte komme oss videre til Madeira hvor vi ventet besøk av Trygve (Jan’s bror), Edle, Silje og Benedikte.  Trygve m/familie kommer fra Oslo torsdag 24 og Benedikte kommer fra Bergen på søndag 27.

Fredag kjøpe vi inn 3 forskjellige fiskesorter og inviterte Anders, Dennis og Lasse på fiskemiddag og det ble nok en hyggelig aften ombord.

Etter på nytt og ha øket “ekkornlageret” ombord satte vi lørdag kveld kursen mot Madeira.   Jeg gruer meg alltid til å sette ut på en lang etappe så humøret var ikke på topp før turen, men når vi først  kommer i gang var det ok. Det viste seg også i etterkant at det var helt korrekt tidspunkt å dra på og at vi fikk en flott seilas til Madeira.  Rolig vind, fine seilforhold og godt  varmt  vær.  Turen utover tok 3 døgn og det føltes som om tiden gikk fort selv om det var lite fisk og fugleliv å se.
Det eneste vi så var en blekksprut på dekk, hvordan den er kommet seg ombord vet vi ikke.  Mulig den kan hoppe?