Sail with Jenny in the fjords of Norway

Første uken i NZ har stort sett gått med til å vaske, spyle båt og reparere en lekkasje i varmeveksleren til generatoren og ladingen fra hoved motor.  I tillegg har vi blitt godt kjent i byen og omgivelsene.  Vi har også pusset og lakket en god del og det tar mye tid for vi kan bare lakke et strøk om dagen.
Vi har besluttet at Jenny vil bli liggende ved kai hele tiden mens vi er her.  Planen opprinnelig var å legge henne på en “Pile mooring” uten strøm og vann, men pga. alt vedlikehold som gjenstår er det mye lettere å ha henne ved kaien selv om det er en del dyrere.
Generatoren hadde en saltvannslekkasje i varmeveksleren så hele fundamentet var fullt av rust,  det er blitt demontert og sendt til sandblåsing og galvanisering.  Jan og Martin har brukt flere dager på arbeidet.
Dynamoen til motoren var røket så ny ble bestilt og montert og det dukker stadig opp nye utfordringer.  Jan har også fikset omstyringen som røk like før vi skulle forlate Tonga (el. problemer pga. saltvann fra tidligere).
Vi har vasket, spylt og støvsuget hele båten og alle sofaputer er renset og beskyttelse trekk er bestilt.
I tillegg har vi hatt service folk her for å se på maling og reparasjon av skrog og ny sprayhood.

Tirsdag kveld gikk vi på Irsk pub og koste oss med god mat og levende Irsk musikk.  Ut over det har vi kun spist i båten for utvalget av kjøtt, fisk og grønnsker her er upåklagelig.

Det  har også blitt litt tid til “shopping” og nytt sim kort til mobilen er kjøp, det har vært veldig nyttig å ha telefon for alle service folkene kan kontakte oss via den, nytt nr. 0064 210522126
Vi har også bestilt biletter hjem til Norge 24. november og vi gleder oss til å treffe familie og venner igjen.

Vi er veldig fornøyd med alt vi har klart å få gjort denne første uken, så i helgen tok Laura og Martin en bil tur nordover for å gjøre seg litt kjent på øya.  Vi hadde besøk av nabo båten (Comedie) som har svenske eiere i tillegg syklet vi oss en fin søndagstur.

Det er alltid mange å prate med på kaien og  Alex var innom sammen med Ian (Friendship Yacht) for Nordwind skal komme her på mandag.  De skal også være her til våren for å gjøre vedlikehold både på mast og båt.

Vårt første inntrykk av NZ og Whangarei er positiv og menneskene vi treffer her er veldig koselig og hjelpsomme.  Alt vi trenger av utstyr og service til båten er like i nærheten og alt vi kjøper til båten får vi uten moms (15%).

Det som var overraskende for meg var hvor “Britisk” alle ser ut både utseende messig og i klesveien.  Egentlig så er det jo ikke så rart for NZ  har jo vært en Britisk koloni, men jeg hadde egentlig ikke tenkt over at de hadde så sterke aner fra sine britiske forfedre.
Neste uke har vi planlagt en tur til Auckland før vi får “besøk” av mannskapet på Zephyrus og Restless, de er for tiden i Opua, men vil sjekke ut hva de kan få utført av vedlikeholds arbeider her.

Andre uken startet med koselig besøk av mannskapet på Zepyrus og Restless som kom ned til Whangarei for å sjekke fasilitetene her i forhold til Opua, hvor de for tiden holder til.  Det var veldig kjekt å treffe dem igjen, det er 4 uker siden vi forlot dem på Tonga. Vi koste oss med “sundowner” i cockpiten før vi dro på Indisk Restaurant og spiste.
Resten av uken forsatte med flere seil bekjenskaper, Nordwind la til  kai tirsdag ettermiddag,  (uten mastene som  ble tatt av lenger nede i elven).  Ut på kvelden dro vi alle sammen opp til “The Irish Pub”  og koste oss med god  musikk, mat og drikke.
Ellers blir dagene fremdeles brukt til små og store vedlikeholdsarbeider, endel vasking og pussing, i tillegg til kontakt med diverse service personell (ny sprayhood, beskyttelse trekk til sofaputene og nytt vindu i skylight i tillegg til beskyttelse foran oppvaskbenken).

Laura og Martin har vært på biljakt og det tar jo også endel tid og ikke minst krefter, det er jo ikke hver dag en kjøper bil.
Biler er fantastisk billige her nede sammenlignet med mange andre steder, så de fleste “Yachtees” kjøper en brukt bil for å dra på tur med mens de er her.  De fleste bilselgerne gjør også avtaler med gjenkjøp av bilen og noen selgere binder seg også til en gjenkjøpspris ut fra km kjørt og tilstand.
Etter mye om og men ble endelig bilen kjøpt (Subaru Legacy 1997 modell 12.000 NOK).  Ønsket var å ha en bil som det er mulig å sove i når de skal på “langtur” til South Island. De planlegger å gå på tur i det flotte terrenget (som ligner veldig på Norge), borsett fra temperaturen som er mye varmere.

Torsdag forhalte vi Jenny utenpå Nordwind slik at det blir lettere å “passe på begge båtene” når noen av oss er borte.
Vi hadde også en koselig middag ombord Jenny (laget av Alex på Nordwind).  Nordwinds generator, toaletter + diverse annet skal oppgraderes så det var ikke mulig å fote seg ombord.
Neste morgen dro mannskapet på sightseeing tur og vi skal “passe” båt til de kommer tilbake.

Fredag dro vi på besøk til Whangarei Cruising club og ble motatt i døren av en hyggelig “commodor” som skrev oss inn og inviterte til en hyggelig klubb middag.  Vi ønsket ikke å spise så vi fikk oss noe og drikke før vi kjørte hjem til god middag i båten, det er vanligvis den beste “restauranten”.

Lørdag dro vi alle sammen på biltur i ny innkjøpt bil for å se oss litt rundt i nærområdet og for å besøke noen av vingårdene.   Vi fikk en koselig tur til Mangawhai Heads hvor vi smakte både god ost og vin.
Vi besøkte også en av vingårdene i området “Estuary” og fikk en hyggelig prat med “vinbonden”.  Det ble også kjøpt inn noen flasker for konsum.

Søndag ettermiddag dro Jan og jeg til Auckland “The City of Sails” for å levere EPIRB og snakke med seilmakeren.  Det var masse søndags trafikk på veien så det ble en slitsom tur.  De kjører veldig raskt og aggresivt her,  (100km) på veier som vi i Norge ville kjøre 70 på.  Spesielt inn mot byen er det 5 kjørefelt i hver retning på motorveien. I tillegg kjøre de på “gale” siden av veien.  Jeg er utnevnt til sjåfør siden Portugal der Jan ble frastjålet lommebok med førerkort.   Det går stort sett greit, men jeg blir av og til litt stresset av den raske og aggresive trafikken, Jan er en bedre kartleser enn meg så vi finner stort sett fram til der vi skal.
Vi koste oss i Auckland mandag og tirsdag og besøkte Maritimt Museum som er samme sted som Americas Cup Museum.  Det er første gang siden vi forlot Norge at vi har overnattet noen andre steder enn i båten og det var godt å få en forandring selv bare for et par dager.
New Zealand er kjent for sine gode seilere og har vunnet mange seire i de store seil regattaene rundt i verden.   Deriblandt har de vunnet Americas Cup to ganger.

Tirsdag på vei hjem dro vi innom Vera og John som bor i Matakana (ca. 1 times kjøring fra Auckland), hun er norsk og han fra NZ.  De var innom Whangarei for å gå på “The farmers marked” da de så det norske flagget i havnen og tok kontakt med oss og vi ble med en gang invitert hjem til dem.  Vi hadde en koselig kveld med god middag hjemme hos dem sammen med Anne og Peter, hun er norsk og han fra NZ.  Peter kom til Norge for å klippe sauer og de møttes der, de har bodd i Norge i 11 år før de flyttet til NZ, hun praktiserer som lege og han er gårdbruker.  Veldig hyggelig å bli kjent med dem og vi lærte mye nytt om NZ og dyrelivet het nede.

Onsdag morgen dro vi tilbake til Whangarei og på veien dro vi innom TeHana – ” Art factory” hvor Kerry skjærer ut trefigurer, han hadde fantastisk masse flotte treutskjæringer i alle strørrelser og fasonger.  Han bruker Kauri tre som er gravet ut av myrområder. Vi investerte i en utskjæring “Circel of Life” i Kauri tre. som var mellom 25.000 – 45.000 år gammelt.  Kerry har for tiden utstilling i BP bygget i Haag og vi ble inviterte til å besøke den hvis vi “kom forbi der”, noe vi mest sannsynligvis ikke vil gjøre.  Vi fikk også en flott figur av han som skal bringe lykke til båten og reisen.

Det finnes mange Polynesiske symboler her og tatoveringene ligner også mye på det vi så i Polynesia.
Polyneserne ankom NZ rundt 800 EK.  Etter å ha etablert seg på øyene utviklet de en spennende og detaljrik kultur.
Maori er Polynesere og deres forfedre kom opprinnelig fra Sør-Øst Asia for 2000-3000 år siden.  Noen seilte vestover til Madagaskar andre seilte seilte sør-øst langs Malasia, Indonesia og Philipinene.
Deres forfedre seilte videre gjennom Melanesia øyene og ankom Fiji rundt 1300 FK og Tonga 1100 FK

Martin og Laura var i full gang med pussing og lakking av cockpiten når vi kom tilbake, og det er så kjekt å se at den bare blir bedre og bedre.  Hele utsiden av cockpiten er ferdig lakket og vi har nå startet på innsiden, men det er en stor jobb så det vil nok ta litt tid.
Dekkshuset har nå 6 strøk og det ser virkelig flott ut, det skal ha 2 strøk til før vi gir oss.  Det vil nok ta litt tid før alt er som det skal være for all pussing og lakking utvendig er væravhengig.

Underveis til New Zealand  23.10

Dag 1
Hei venner og familie

Vi er nå underveis igjen, sender kun noen få ord idag.  Vil skrive mer når vi har fått satt sjøbein, akkurat nå lider vi litt alle sammen (unntatt Jan) siden det er så lenge siden vi har vært på det store hav.

Forlot Tonga Tapu idag med tungt hjerte det har vært et fantastisk sted å være, men vi gleder oss til å sette våre bein på New Zealands jord om 6-7 dager, vi har nå 977 nmil igjen.

Vi god vind forenfor tvers så vi gjør god fart, men behagelig er det ikke.

Alt vel ombord.
Hilsen Laura, Martin, Jan og Eli

Dag 2 (24.10.2010 – Eli’s bursdag)
Hei venner og familie

Vel et døgn har gått nå og vi er i litt bedre form, vinden er fortsatt sterk og vi gjør god fart.

Sjøen har blitt større og vi har sikkert nå 4-5meters bølger rundt oss og til tider mye oversjø. Vi tok et nytt rev i storseilet da vi så 32knop på vindmåleren, nå ser det imidlertid ut som det har roet seg noe. Dette været var varslet og vi håper og regner med at det vil avta litt iløpet av morgendagen.

Vi har heldigvis godt mannskap ombord og det hjelper på at vi kun har 3 timers vakter og kan være av vakt i 9 timer.  Det er luksus for oss som har seilt alene de andre strekkene (bortsett fra over Atlanteren). Laura og Martin fungerer flott ombord og er veldig proffe seilere, og det hjelper på i slikt vær.

En kan jo spørre hvorfor en utsetter seg for dette og spesielt på bursdagen sin, jeg har nå hatt de 2 siste fødselsdagene i åpent hav og ingen av dem har vært noe behagelig.  Men desto bedre er det å komme i havn igjen og fått feiret den.

Gratulerer med dagen Helge!, håper du får en fin dag og litt roligere enn min.  Jeg fikk iår fødselsdag 1 dag før deg, vil skrive noen ord så snart været har roet seg.

Vi har siden siste fødselsdag seilt over 15.000 nmil og vi ville ikke vært det foruten.  Vi har sett og opplevd så mye.  I tillegg har vi truffet noen fantastisk flotte seilere og andre som vi helt sikkert vil ha kontakt med resten av livet.  Jeg fikk 2 gaver og mange gode ønsker med meg når vi dro fra Tonga, både fra mannskapet på Restless og Zephyrus. Vi føler oss så priviligert at vi har truffet så flotte og spennende mennesker, og vi gleder oss til å treffe dem igjen i New Zealand.

Vi har hatt noen flotte dager sammen på Tonga og kost oss med god prat, mat og drikke, vi må jo spise opp det meste som er i frysen, alt kjøtt, meieriprodukter, frukt, krydder,  div. hermetikk blir tatt når vi kommer til New Zealand.  Så det blir en ny opplevelse og få båten gjennomsøkt.  Vi har laget ferdig 6 middager til denne turen, men slik som været er ser det ut som vi spiser mindre enn planlagt så det blir nok noe igjen til “myndighetene”.

Restless og Zephyrus kommer etter når værvinduet er litt lenger, vi bruker et par dager kortere tid enn dem derfor valgte vi og dra nå sammen med 3 litt større båter.  Vi har kontakt med disse båtene kl 17.00 hver dag på kortbølgeradioen og det er kjekt å vite at det er flere der ute som er i samme båt og vi kan vurdere kurs, vær og vind sammen med dem.

Ellers har vi ikke gjort noe annet enn sove, spise (litt) og holde oss fast så får vi se hva morgendagen bringer.

Ut fra farten vi har pr. idag ser du ut som vi har vel 4-5 døgn igjen og det er litt fortere enn vi hadde beregnet, men det kan enda skje mye med vær og vind.  Vi har pr. skrivende stund 780 nmil igjen.

Mange hilsner Laura, Martin, Jan og Eli

Dag 3 

Hei venner og familie

Sjø og vind har roet seg en god del og vi har nå fått satt sjøbein alle sammen.

Idag har det sosiale livet startet igjen i båten, vi har kost oss i solen i cockpiten.

Vi håper dette været vil vare et par døgn til for det er så mye enklere, spesielt siden vi må spise opp all maten ombord før vi sjekker inn i NZ.  Det blir nok en utfordring spesielt i denne båten hvor det er “gjemt” mat overalt.  Idag har vi kost oss med masse egg og norsk laks til lunsj.

Takker dere alle for hyggelige hilsner og koselige mail på dagen min, det er kjekt å føle at en ikke er helt alene i verden.  Det føles jo ofte slik når en bare ser hav overalt.

Vi sliter fremdeles litt med vann maskinen, så vi krysser fingrene for at den holder de 3 siste dagene.  Vedlikeholdslisten for NZ er lang og vi har blitt lovet en plass langs kaien de første ukene i Whangarei marina.  Vi har ikke lagt langs en kai siden vi var i Chile, i Papeete lå vi med akterenden inn de få dagene vi var i byen ellers har vi lagt på svai hver eneste dag i de siste 6 månedene så det blir en stor overgang.

Også sosialt sett blir det som å komme til en annen verden, vi har vært i releativt fattige land siden vi forlot Mar Del Plata i Argentina i januar.

I skrivende stund har vi nå 618nm igjen så tallet blir stadig lavere, vi har seilt mellom 180 og 190 nmil i døgnet.

Ellers er livet ombord godt og vi koser oss med bøker og mail fra venner og kjente.

Mange hilsner Laura, Martin, Jan og Eli

Dag 4

Hei venner og familie

En ny fin seildag ombord værgudene har også idag vært på vår side og vi gjør god fart mot målet, i skrivende stund er det 432 nmil igjen.

I natt krysset vi Øst – Vest linjen så nå er vi 178 grader Øst igår var vi 178 grader Vest.  Den 24 oktober (1år siden) krysset vi equator fra Nord til Sør og nesten nøyaktig et år senere krysser vi Øst – Vest linjen.

Det har nå blitt betydelig kaldere om natten og vi merker godt den “skarpe” luften om dagen, men det er fremdeles mulig å gå i shorts i cockpiten om dagen.  Solen står opp i 06.00 og går ned rundt 19.30 så det er blitt betraktelig lysere om kveldene.  Det er vår i New Zealand og det skal bli spennede å se om den er like fin som den Norske.  Vi snakker hver dag om lammekjøttet vi skal ha når vi kommer fram, de siste 3 månedene har det kun vært frossent kjøtt å få kjøpt og kvaliteten har heller vært dårlig.  Så fårikål står høyt på ønskelisten.

Vi har ikke hatt ute snøret heller på denne turen (til Jan’s stor fortvilelse) det går for fort og vi har for mye sjø til å “lande” en fisk på dekk (sier Eli)!

Vårt unge mannskap koser seg i cockpiten det meste av dagen med latter og sang, det er så kjekt å ha dem ombord.  Det skaper litt liv å røre å ha unge mennesker rundt seg, det hjelper på savnet av Benedikte og Joachim.

Ellers er det ikke så mye å fortelle om dagen ombord, vi leser, spiser og skriver litt mail.

Jeg trodde egnetlig at vi skulle være mer “produktiv” mht. bilder og reisebrev, men det er ikke så lett å konsentrere seg når båten hele tiden beveger seg, vi har nok med å holde oss fast.  Det er ikke mulig å sette kaffekoppen fra seg et sekund.

Alt er vel ombord Hilsen Laura, Martin, Jan og Eli

Dag 5

Hei venner og familie

En og en halv dag igjen til New Zealand 272nm igjen, værgudene har igjen stått oss bi og vi har hatt en hurtig seilas mot NZ, vi har gjort 186nm siste døgn.  Vi koser oss ombord men gleder oss allikevel til å komme i havn på torsdag kveld….

Det er litt utrolig å tenke på at vi er helt på “den andre siden” av jorden, lenger kommer ikke vi neste stopp er Antarctic og der skal vi ikke.

I natt var sjøen så rolig at nesten strikketøyet kommet fram, jeg strikker genser til Lilly (Benedikte’s hund).  Ja, hva gjør ikke en mor for sitt barn og “hundebarn”.  Men i løpet av dagen har vinden økt igjen og vi raaaser avsted på store bølger og holder oss krampaktig fast.

Det har allikevel vært fin sol i cocpiten så vi har frisket opp fargen og i tillegg vi fått litt saltskvett på kroppen.  Noen bølger hopper opp i cockpiten og hvis du er litt uoppmerksom blir du fort våt.

Hører nå Zephrus og Restless på “Penguin” nett så de er også kommet seg avgårde, og det betyr nok en stor gjensynsfest i NZ.  Vi har sjelden sett så mange båter på havet som på denne turen.  Vi har passert to og sett 1 på radaren som har kommet mot oss, i tillegg hører vi også båter på VHF’en.  Hver dag sjekker vi inn på Pengunie nett og i tillegg snakker vi kl. 17.oo med de båtene som dro sammen med oss (Bambousel, Tahee, Picles og Dellos).

Vi oppdaget i natt at ikke har navigasjonslys mer så nå bruker vi ankerlyset som reserve, det er faktisk ingen som ønsker å gå opp i masten før vi kommer til NZ og ligger trygt i havn.

Vi har planer om å ta hele riggen av og da blir det nok gjort en del justeringer mht. lys etc.

Heldigvis er det fin måne så det vi ser godt om natten.

Alt er vel ombord, nedtellingen er startet!

Mange salte hilsner Laura, Martin, Jan og Eli

Dag 6 

Hei venner og familie

Vi har hatt en litt urolig natt med masse “squals” (regnbyger/vindøkninger) rundt oss hele natten, vi blir liksom sittende inni dem i evighet for de går med omtrendt samme farten som oss.

Laura og Martin har gjort en god jobb i natt de fikk de største vindskiftene på vaktene sine og håndterte båten kjempeflott.

Flisjakken og joggebuksen er kommet ut av skapet og vi føler oss nesten hjemme, det er godt med den kalde luften i nesen.

Ut på dagen fikk vi imidlertid et nydelig føre og sol fra skyfri himmel så flisjakken ble lagt bort til natten.

Frysen er gjennomgått og alle ferskvarer er tatt opp for nå skal det spises før det blir konfiskert i New Zealand.  Vi tror og håper at de 2 ferdige middagene som er igjen overlever siden kjøttet er kokt, men vi er langt fra sikker, det vil vise seg imorgen.

Vi har sendt masse informasjon til immigarasjonsmyndigheten allerede, de skal ha all innsjekkingsinformasjon minst 48 timer før ankomst. Og så snart vi er VHF rekkevidde må vi kontakte dem.   Så nå er vi kommet tilbake til byrokratenes verden med lover og regler for alt mulig, men det er vi jo egentlig veldig vant med.

Vi har nå varm “middag” både til lunsj, middag og kvelds for å spise oss ut av frysen.

Champagnen er satt til kjøling vi har nå 65nm mil igjen og regner med å være fremme en gang iløpet av natten.  Champagnen vil bli åpnet uansett når vi kommer fram, vi er nå mer en halvveis rundt jorden og det fortjener litt champis.

Vi ser tydelig at vi nærmer oss kysten for vi har hatt masse fulger rundt oss idag.

Alt vel ombord

Sender oppdaterte havne og immigarasjons “nyheter” imorgen når vi har sjekket inn.

Takker så mye for de mange koselige e-mailen vi har fått tilbake denne uken!

Hilsen Laura, Martin, Jan og Eli

Dag 7

Hei venner og familie

Vi hadde mindre vind den siste kvelden og natten så vi benyttet anledningen til å ha “sun downner” i cockpiten idet vi fikk landkjenning på NZ.  Ut på natten startet vaktsystemet vårt og jeg var nok den heldigste av alle for jeg har vakt fra 04.00 til 07.00 så jeg hadde allerede hatt en god natts søvn i det vi gikk inn mot havnen kl. 03.00. 

 

Fortøyde i Marsten Cove Marinea kl. 06.00 28.10.2010 som er en av de mange innsjekkings havnene i NZ.  Det er en alvorlig sak og sjekke inn her, vi har gitt all informasjonen på forhånd og skrevet ut en hel haug med skjema på forhånd.  Det var 4 båter som skulle sjekkes inn denne morgningen, det var toll, immigrasjon og “agriculture” (landbruk).  Helen “argiculture” kom smilende ombord kl. 11.00 for å klarere oss inn.  Etter å ha gjennomgått skjema’et vi hadde fyllt ut og spurt oss om hva vi hadde av mat og sjell ombord. Tok hun et titt i frysen og vi måtte gi fra oss all kylling og svinekjøtt.  Biff (kjøttdeig) var ok for det kom nok helt sikkert herfra, det samme gjalt NZ bacon som vi hadde ombord.  Eggene hadde vi spist så det var ikke noe problem.  I tillegg tok hun all fersk frukt og grønnsaker, bønner, popcorn, hele erter, majones (pga. at den var fra Sør-Amerika)og honning – og våre 2 poser med søppel, det ble tilsutt en stor sekk.

Og til vår store sorg forsvant orkide planten som vi fikk av Fredrik og Gloria når vi forlot Rio.  Den har holdt seg så godt og vi har kost oss med å ha den ombord, for det har minnet oss om de flotte dagene vi hadde i Rio sammen.

Neste på listen var toll og immigrasjon, igjen var det gjennomgang av skjema og masse spørsmål spesielt til Laura og Martin.  De er sjekket inn som mannskap og vil bo ombord i båten så det var ikke noe problem, men det var helt tydelig ut fra spørsmålene at han var på “vakt”.

Han tok en runde rundt i båten og åpnet endel skap og så ned i benkene.  Vi fikk også overrakt en flott bag med masse informasjon og en flaske hvitvin fra NZ.

Etter ferdig innklarering dro vi videre opp elven til Whangarei Marina hvor vi vil tilbringe de neste månedene.  Vi følte oss som vi hadde ankommet en ny verden og det var deilig å føle den skarpe klare luften.  Etter 1 times tid fortøyde vi ved kaien i Whangarei Marina, vi har fått “orkesterplass” og vi ligger veldig sentralt i havnen.

Jan og meg spaserte en tur til sentrum og det føles helt rart og siviliert, byen er kjempeflott og vi gleder oss til å bli kjent med den.

Jeg vil prøve å skrive ukebrev fremover så dere får høre litt om hvordan vi har det på andre siden av jorden.

I går kveld storkoste vi oss ombord med champagne og hjemmelaget lasagna og film.

PS etter 30min film sov 2 av mannskapet så vi ga opp og gikk til sengs

Vi har det supert!

Tonga feast.
I Tonga er enhver unnskylding for en fest er velkommen.  “Tonga feast” er en tradisjon for bryllup, gebursdag og til om med begravelser blir “feiret” med “Tonga feast”.  Maten blir kokt i en tradisjonell jord ovn.  Ovnen lages ved å bygge en grop for å varme opp steiner.
Mens ovnen varmes tilberedes det retter av kylling, fisk eller kjøtt sammen med kokusnøtt melk og grønnsaker.  Grønnsaker som talo (taro røtter), manioke (cassava) og mei (brødfrukt)  og ufi (yam) pakket i banan blader kokes i ovnen.  Når steinene er varm nok dekkes de med banan blader.  Rot grønnsaker legges ned først deretter med kylling, kjøtt og fisk.  “Umu” (ovnen) blir så dekket med jord så kokes maaten i mange timer.  Små griser grilles over åpen flamme (børstes med salt vann) og når “umu” er ferdig blir maten servert med “ota ika” (rå fisk i kokusnøtt krem med krydder).  Til dessert serveres vannmelon og “Faikakai” brødfrukt pudding.
Vi deltok på en av disse tradisjonnel festene på “Lape Island” der hele landsbyen mottok oss.  De inviterte til Tonga Feast for Yatees for å samle inn penger for en ny kai.  Den forrige kaien forsvant i siste syklonen og har siden ikke blitt bygget opp igjen.  Vi hadde en flott kveld på Lape sammen med de 30 innbyggerne der og ble vist rundt i “landsbyen”.

 

 

 

 

De hadde en liten skolebygning på øya med 7 elever men det var dårlig med skolemateriell, men EU hadde gitt dem midler til å bygge skolen og de hadde også fått en PC og generator til å drive den og en kopimaskin.  Ellers var det lite med papir, bøker etc., de hadde heller ingen kart så vi gav dem atlaset som vi hadde fått av Fredrik i Rio.  Og vi er sikker på at Fredrik ville gjort det samme, så nå Fredrik er atlaset fra Norge på en liten øy – Lapa midt ute i Stillehavet i “The Kingdom of Tonga”. Det blir sikkert brukt hver dag selv om navnene på landene var på Norsk var kartene riktig og alt er bedre enn ingenting.  Bildene forteller hvordan vi hadde det på Lapa – og vi ble enda en opplevelse rikere og fikk litt mer innblikk i hvordan de lever på Tonga.

Dagen etter (søndag morgen) dro Jan og Laura inn igjen til landbyen for å delta i gudstjenesten, jeg ble ombord for å få litt “kvalitetstid” for meg selv.  Ut på ettermiddagen dro vi videre til vårt favoritt sted “Port Morell”, der så vi igjen “Erica” (Hoek’s 175’fots superyacht) – store-store søster til Jenny”.

Opplevelser i Port Morell.
Port Morell var vårt favoritt sted, der var vi mange ganger både alene og sammen med andre for å bade, snorkle, grille og brenne bål. Vi følte liksom at steder var vårt “fristed” , når vi var lei av Neiafus mas og kav dro vi oftes ut til Mort Morell for å kose oss og bade.  Det var kun 2 times seiltur (med genoa) til Port Morell så det var enkelt å komme dertil.  Stranden er nydelig og det var fint å snorkle der, Laura som svømmer som en fisk svømmte likegodt inn til stranden og det var mye mer enn 500m.    Jeg gjorde deg også et par ganger, men noen gangen var det ikke så kjekt for det var bittesmå brennmaneter i sjøen som vi ikke klarte å se før vi  kjente dem brenne på kroppen.  En dag spaserte vi over øya til landsbyen og på veien plukket vi lime og mandariner.  Mandarinene hang så høyt at de måtte “slåes” ned så det ble ikke så vellykket, men limene smakte godt og de er gule inni – som en appelsin.

I Port Morell traff vi også mannskapet på Erica XII og Laura hadde flere felles kjente med dem, skipperen hadde blant annet jobbet for Laura’s far.
Mannskapene som jobber rundt i verden på disse superyachtene kjenner ofte hverandre da det er en liten bransje.
Vi ble inviterte til grillfest på stranden samme kveld, det er 6 mannskap ombord (2 par og 2 single) og for tiden ingen eier.
Vi koste oss på stranden (det gjorde også moskitoene) med grill og bål.  Skipperen … inviterte oss ombord for å bytte litt bøker.
Neste dag var vi invitert til Erica XII  for å bytte bøker.  Båten er enorm og på fordekket er det en luke som kan senkes litt ned slik at den store lettbåten kan sitte litt nedsunket på dekk.  Innvendig er båten fantastisk med kjempestor moderne bysse, eget trimrom, bibiliotek, 9,5m bred salong og 3 gjesteluarer i tillegg til eierlugaren.    Det er lett å kjenne igjen Hoek’s detaljer i interiøret.  Bibiloteket var fullt av svenske bøker så båten har tydeligvis en svensk eier og vi vet også at den svenske kronprinsessen tilbrakte bryllupsreisen sin ombord, mannskapet kunne bare smile når vi spurte.
De skal også til New Zealand og vi ble også invitert til å besøke dem der.

Neste gang vi besøkte Port Morell var sammen med Pylades (Kay og Fergus) den irske båten vi første gang traff på Bora Bora.  Vi har hatt kontakt med dem hele veien og vi besøkte både Palmerstone og Niue sammen med dem.  Nå er de her på Tonga og vi bestemte oss for å grille sammen på stranden.  Vi  hadde fisker rundt båten hele dagen og tilslutt hev vi en flik av garnet i sjøen og fikk på sekunder en stor “jack”.  Den ble tilberede og fyllt etter alle kunstens regler og pakket godt inn i folie, før den ble lagt i bålet sammen med poteter og grønnsaker.  Den smakte fortreffelig også denne gang sammen med alle “moskito” bittene.  Fergus spilte trekkspill (torader)og Laura underholdt med “fire dance”. Igjen koste vi oss med måneskinn og godt selskap.

Vi koste oss også på Port Morell sammen med Zephyrus  (Rhian og Andy) og Pylades helgen før Key og Fergus dro til Fidji. Vi grillet også denne gangen og hadde stort bål sammen med mange andre seilere som også var på stranden den kvelden.   Deriblandt Dellos sitt amerikanske mannskap 2 brødre og en kone som er utrolig hyggelige og hjelpsomme.

Needle fish
I Port Morell ble vi også første gang fortalt historier om Nålefisken som vi har vi sett mange ganger mens vi har snorklet.  Navnet beskriver den egentlig veldig godt, den er lang og har et fryktelig spisst nebb.
Den første historien vi hørte var fra noen som var ute i mørket i gummibåten.  Plutselig kom en prosjekttil mot båten og pungterte den ene siden det viste seg at det var en nålefisk som gikk rett gjennom båten og måtte fiskes ut igjen i hullet den laget i den ene pongtongen.
Den neste historien var et par som rett etter mørkets frembrudd kjørte ut til båten sin da det hoppet 3 nålefisk opp i båten, den ene traff fruen i lungen og pungterte lungen så hun havnet på sykehuset i Papeete og var på intensiv behandling i flere uker.  Etter disse historiene ble vi ganske oppmerksome hver gang vi var ute i båten i skumringen.  Vi tok også av oss alt som kunne skinne for de går etter lyset.
Andy fra Zephrus hadde også en kamp med en nålefisk som han traff med harpunen, det var enten han eller fisken.

Like i nærheten av Port Morell ligger Svallows cave, det er en grotte som du kan gå inn i med gummibåten.  Hoppe i vannet og snorkle i grotten, akkurat i åpningen står det masse fisk og så stuper fjellet rett ned.  En utrolig følelse å ligge i åpningen og se rett ned.

Regatta Vavù
En hel uke hvert år går de næringsdrivene og de lokale i Neiafu sammen og lager en stor folkefest.  Den består av mange forskjellige aktiviteter. kulturktiviteter som lokal dansing,  morsomme konkurranser, “bar crawl”-(13 drikkesteder), seilregattaer for “Yatees” og “Full moon party (for alle).  Regatta Vavu sponses av de lokale næringsdrivende både på Tonga og New Zealand og arrangeres av noen få illsjeler (deribland sørlednigen Kjell Otto Stave som er eneste nordmann som bor på Tonga).  Det samles inn penger til barnehagen og skolestipend for barna på Neiafu og de er faktisk helt avhengig av bidrag for de får ingenting fra myndighetene.  Dere vil ikke tro hvordan toalettforholdene så ut på den lokale barnehage.  I år ble det gitt penger fra Whangarei i New Zealand og fra “Yatees” til å forbedre forholdene.

Vi (Jan og Eli) deltok på endel kulturaktivteter, presentasjoner, regatta seilingen og “Full Moon Party”.  Laura deltok på det meste enten som dommer eller som deltager, hun var så utslitt at hun måtte ha flere dagers hvile etterpå.
Onsdag morgen dro vi tidlig på land for å være med på åpningen av Regatta Vavau.  Hovedgaten i byen var stengt og det var satt opp boder med lokal mat og husflidarbeider.  Etter å ha registrert oss som deltager og fått “pass” spaserte vi rundt i byen og så på de lokale aktivitetene.
Torsdag deltok vi i øs pøs regnvær på en presentasjon om Whangarei i New Zealand.  Det var Ray og Ian som var arrangører, den ene som eier at Riverside Marina og den andre som direktør for Friendship Yacht.  Vi ønsker å dra til Whangarei i NZ for der er de fleste store service firma for båtindustrien i tillegg ønsker vi å få malt opp skroget på Jenny.  Vi ble godt kjent med dem og inviterte dem med oss som mannskap neste dag på regattaen.

Fredags regatta’en.
Fredag morgen var det helt vindstille, men heldigvis kom vinden ut på dagen og når regattaen startet hadde vi god vind, ombord var Ian, Ray, Laura, Jan og Eli.  Ian var rormann og gjorde en flott start sammen med skipperen.  Ray, Laura og Eli var “fokkeslasker” og dro i skjøter og kveilet på vinsjer.  Regatta banen er liten og går mellom båtene så det var litt trangt, starten var oppvind og vi dro fort ifra de andre båtene.  I det vi rundet merket var vi allerede langt foran og vi lurte litt på om dette kunne være sant.  Med vinden tok endel båter innpå, men når vi rundet merket var vi langt foran – mål var innimellom en katamaran og en annen båt.  Om kvelden var det premieutdeling på Mermaid Yacht Club og vi fikk mange spørsmål om hviken båt dette var som seilte så fort.  Jenny ser jo ut som en klassisk båt over vann og det er ingen som ser at den er moderne under vannlinjen så det var nok en overrakselse.
Lørdags regatta’en.
Lørdag formiddag (Tonga tid som ikke alltid er helt nøyaktig) var det skippermøte og nytt mannskap kom ombord.  Ingi og Burt (Boree), John (Passages), Ray og Ian, Laura, Jan og Eli.  Denne gangen var det en lenger regatta som gikk ut til Tapana.  Det var 3 starter med 10min. mellomrom (små båter, større båter og katamaraner). Også denne gangen timet Ian starten godt (medvindsstart) og vi fikk fort et forsprang.  Vi hadde kun planer om å seile spinnaker hvis andre bak oss gjorde det og selvfølgelig kom det opp en spinnaker.  Skipperen nølte ikke og opp kom spinnakeren fortere enn svint.  Vi hadde god vind og fikk fort et større forsprang på de andre og tok igjen alle båtene foran oss som startet 10 minutter før oss, untatt en liten Farr35, den passerte vi først på siste leggen rett før mål.  Vi så ingen mål linje så vi måtte rope opp dommerbåten på VHF’en (de hadde ikke forventet oss enda så de var ikke på plass) ved mållinjen.
Etter regattaen hadde vi en fin stund ombord med god lunsj og god drikke.  Det var rett ved Tapana at “Full moon party” skulle holdes om kvelden.

 

 

“Full moon party”
Det var invitert til “Fancy dress party” så vi kledde oss ut som sjørøvere og Jan som Viking, med hjelmen til Benedikte og en stor ørering.  Andy fra Zephyrus (de hadde komme inn samme morgen fra Niuatoputapu) fikk den andre.  Det var litt logistikk problemer med å få brakt alle ut på øya pga. at kun lokale båter kunne gå mellom revene, men alle kom ut tilslutt selv om det tok sin tid (Tonga tid).
Det var som å komme på en eventyr øy med mennekser i de utroligste kostymer, boder, lys i trærne og  månen hjalp til.  Bildene forteller mer enn jeg klarer, vi hadde nok en flott opplevelse og koste oss til langt på natt (Ikke cruisers midnatt som er kl. 21.00).

Restless og Zephrus
Brandy og Mark fra Seattle og Rhian og Andy fra Storbritania er blitt noen av våre beste venner.  Vi har hatt mange opplevelser og gode stunder sammen.  Første gang vi traff dem var i Valdivia og vi følte vi kjente dem litt allerede for vi hadde snakket med dem på kortbølgeradioen i flere uker.  Brandy og Mark har mye samme yrkesbakgrunn som oss og er på samme alder.  De har opplevd Chile og vi har mye felles å snakke om fra vår tid i Chile.  I tillegg har vi alle seilopplevelsen.  Rhian og Andy er i 30årene og et flott par.  Vi traff dem første gang på Gambier for Brandy og Mark hadde fortalt oss om dem.  Rhian og Andy møttes i Antartica på jobb, hun som klimaforsker og han som fjellklatrer og hjelper med utstyr til ekspedisjonen.  Andy kjøpte en ferrosement båt i Usuhaia og brukte 1 1/2 år i Chile på å oppgradere den til seiltur jorden rundt, Rhian hadde ikke seilt tidligere så dette var en ny opplevelse for henne.  Det første de opplevde vel 2 uker etter at de startet var sunamien i Huan Fernandes etter jordskjelvet i Chile i februar.  De lå for anker i havnen da sunamien kom og i tillegg til å få et 2 etasjes hus på baugen reddet de flere mennesker.  De er kjempeartig og være sammen med og veldig rekflektert.  Andy har stort sett opplevd det meste og har jobbet endel i Norge som klatrer på oljeriggene.  Han har også gått mye på ski der i forbindelse med sin jobb som marinejeger.
Begge båtene kom til Neiafu når vi var der og vi tilbrakte så mye tid sammen som mulig før vi dro.
Vi håper å treffe dem i NZ og bli enda bedre kjent med dem.
Diverse redningsaksjoner
Der det er mange båter og mennesker samlet blir det lett uhell, og vi opplevde et par redningsaksjoner på nært hold.
Den første var en Hollansk båt 20nmil øst for Neiafu som kalte MayDay da motoren tok fyr.  Det gikk heldigvis bra og etter at  han hadde satt av nødpeilesenderen og sendt opp raketter ble han funnet og slept inn i havnen.

Andre hendelsen var tidlig en morgen da en lokal båt kjørte rett inn i baugen på en seilbåt som lå for anker.  Personen i den lokale båten fikk ryggskader og en stund trodde de at han hadde brukket ryggen.  Det viste seg heldigvis ikke å være tilfellet og etterpå fikk vi vite at han var rugbyspiller på det lokale laget.

Tredje hendelsen var brann i et gjestehus med en restaurant vegg i vegg.  Den ble oppdaget av eieren av Dancing Rooster og når brannvesenet kom var det selvfølgelig ikke vann i slangen.  Etter endel om og men fikk de fikset vannet, men ville ikke sprøyte det på restauranten før de fikk tillatelse fra “myndighetene”.  De fikk overtalt brannvesenet og fikk heldigvis reddet restauranten mens hybelhuset brente ned til grunnen.

Fjerde hendelsen var en Fransk båt som forliste på et rev i øygruppen Hapai sør for Vavau med 4 mennesker ombord.  Denne hendelsen var vi endel involvert i for det franske ekteparet var nære venner av Zephyrus (Rhian og Andy).  De seilte også ned til båten 2 dager senere og reddet og ryddet opp rundt båten.  De brukte 1 uke der nede til å skru av utstyr og rydde opp i farlig avfall, samle plast etc.  de gjorde en fantastisk jobb for eierne sammen med endel andre seilvenner som kunne dykke på vraket som lå på 10meter.  De lokale som bodde i nærhetene fikk en god del “skatter” fra båten, slik som kjøkkenutstyr, klær, kjetting etc.  De hjalp også til med å rydde opp rundt båten, men det tok en stund før de skjønte at ingenting skulle kastes på sjøen.  Det var først etter at Andy svømmte 20m etter en Q-tip at de skjønte alvoret.  Vi fraktet med oss endel av dekksutstyret som ble tatt av for salg i NZ.
Eierne har dratt tilbake til Frankrike en erfaring rikere.
Det tar for lang tid å fortelle detaljer om forliset, hvis det blir tid vil de involverte samles når vi kommer til NZ og snakke om hva vi kan lære av dette.  Spesielt mht. krav fra myndigheter om å forlate båten, Irridium telefoner som ikke virker, programmering av nødnummer på telefonen  og kontakt med redningsmyndigheter.  Hjelp som vi selv kan bidra med mot hverandre hvis noe slikt skulle skje oss.

Femte hendelsen skjedde etter at vi var reist fra Neiafu, vi hørte om den på VHF’en dagen etter.  Party på en stor båt og på slutten av kvelden klartet en av gjestene opp i riggen og falt ned på dekk fra 1.salingshorn.  Han fikk stygge hodeskader men etter at det vi har hørt går det bra med han.  Når de tok den forulykkede til land brakk gangveien på flytebryggen og alle havnet i vannet.

Det paradokse med alt dette er at politiet på Neiufa ikke er involvert i noe av dette.  De har ingen VHF som fungerer og er heller ikke satt opp med noen beredskap.  Det er endel frivillige Pelangis som hjelper i slike situasjoner med hjelp fra redningssentralen i NZ.  Det virker litt kaotisk når det står på, men de gjør sitt beste.  Jeg skulle ønske at vi kunne bidra med litt utstyr og midler for det går på sikkerheten ikke minst for seilerne i området.  Sykehuset på Neiafu har ingen midler til vedlikehold og renhold, kompetansen blant legene er først klasses så det er trist og se hvordan det forfaller og at ingen myndigheter bidrar med noen midler.

Knøl hval “Humpback whale”
Hvert år svømmer knøl hvalen fra Antartic til Stillehavet for å spise og føde sine kalver.  De fleste kalvene blir født mellom juli og september.  Knølhvalen er den mest akrobatiske av alle hvaler.  De er kjent for sine spektakulere hopp og hale slag.  De er også kjent for den vokale “hvalsangen” som de benytter for å kommunisere med.  De koser seg og hviler ut i rolige farvannet rundt Tonga, spesielt mellom Hapai og Vavau er de ofte og se på dybder helt opp til 15 meter.  Siden hvalene ofte er å se kort avstand fra land er “whale watching” en av de største turistattraksjonene på Tonga.
Vi så mange hvaler både på Tonga, Palmerstone og Nuie, men kom aldri virkelig nært dem.

Tonga et sydhavsparadis
Vår tid på Tonga har vært helt fantastisk dette må være et sted å komme tilbake til.  Vi håper at våre bilder og opplevelser kan gi dere et lite glimt at dette kongedømmet som er så fattig og allikevel så rikt.
Folkene som bor der fortjener bedre kår, men allikevel har de et godt og avstressende liv.  “Tonga tid” er et godt uttrykk for den roen en finner på et slik sted, borte fra masseturismen og med lite luksus og 5stjernes hoteller.

Mâlô aupito Tonga

 

 

 

Tonga…..VaVa’U group  04.09 – 10.10
(5 uker med fantastiske opplevelser)

04.09.2010   Etter en god natts søvn var vi klar for å utforske Tonga, men det var et “problem” vi måtte sjekke inn før vi fikk forlate båten.  Vi var anbefalt og ikke sjekke inn i helgen pga. overtidsbetaling og lite ønske om helgearbeid, så etter å ha snakket med endel “Yatees” bestemte vi oss for å ikke sjekke inn før mandag, men allikevel gå i land. Vi spaserte til markedet som ligger midt i byen og kikket oss litt rundt før vi dro tilbake til båten.

Neiafu er sentrum i øygruppen VaVa’u  og her er alt lagt opp rundt “Yatees”, siden de er majoriteten av turistene her.  En av grunnene til dette er at dette er et fantastisk flott område for seiling, det er gode ankringsmuligheter, et utall av strender og gode steder for å dykke/snorkle.  “Moorings og Sunsail” har hovedbase her og har laget gode kart for området.  GPS kartene er ikke nøyaktige her så vi går ofte langt oppe på land på kartplotteren.
Det er mange “Palangi’s” (hvite utendinger) her som har slått seg ned for å ha et godt liv.  Noen har pensjonert seg mens andre driver kafeer og restauranter.  Vi har vært her så lenge nå at vi har blitt veldig godt kjent med  noen av dem, så det blir veldig trist å reise herfra.  Spesielt Laura som er så positiv og utadvendt har fått masse venner her nede.
Mulig vi kommer tilbake når vi også blir pensjonister og leier en seilbåt…….  Hvis dere vil ha en eksotisk opplevelse i et at de fineste Stillehavsparadisene vi har opplevd til nå er dette stedet.

Dette reisebrevet vil bli litt forskjellige fra de andre for vi har opplevet så masse forskjellig og møtt så mange mennesker her nede at jeg har valgt å skrive  om opplevelsene og om menneskene istedenfor dag til dag skildringer.

 

Tonga består av 4 hovedøygrupper (Nius, Vava’u, Ha’apai og Tonga Tapu) det ligger rett vest av datolinjen, mellom 15-23 grader syd og 173-177 grader west.  Innbyggerantallet er 102.000, det er et kongdømme hvor kongen har “all makt”.  Regjeringen består av totalt 54 hvorav 9 er valgt av skattebetalerne og resten er “nobels”, den øvre klasse.
Ingen Pelangis (utlendinger) kan eie land her så det har holdt borte alle de store hotellkjedene fra å etablere seg her, kongen eier alt landområde.
“The Kingdom of Tonga” er det eldste gjenstående monarki i hele Stillehavet som ikke har vært under andres herredømme.  Hele Tonga består av 171 små og store korall og vulkan øyer, 36 er bebodd.  Tonga er definitivt et u-land mht. kommunikasjon, offentlig tjenester, sykehus, politi, skole etc.  All skolegang må betales av familien og mange “Yatees” gir skolemateriell og penger for skolegang til barna rundt her. Landet sliter økonomisk sett,
Tonga’s største “inntekskilde” kommer fra slekninger som bor i utlanget.
Tonga ligger på kanten av en rekke vulkaner i Sør Stillehavet, det rike jordsmonnet kommer av asken fra tidligere vulkaner.  Vi har opplevd 3 jordskjelv mens vi har vært her, de har vært rundt 5 på rikters skala så vi har kjent det godt i båten.
Tonga har en sterk kultur og fremdeles går mange i den tradisjonelle Ta’Ovala som er vevede matter laget av Pandanus strå.  På Tonga er dette plagget lik jakke og slips i den vestlige verden. I formelle anledninger er det uaktuelt å kle seg i noe annet.  Det brukes forskjellige typer Ta’Ovala til forskjellige anledninger, f.eks. i begravelser er Ta’Ovala til de nærmeste slekningene anderledes enn de andres.  Detalj rike og vel lagede Ta’Ovala går ofte i arv og blir gitt i gave i forbindelse med bryllup og fødselsdager.
Captain Cook en av de store oppdagerne i verden besøkte  Tonga for første gang i 1777.  Historien forteller at beboerene planla og spise han og mannskapet, men ombestemte seg tilslutt og ble venner med han.  Når han dro beskrev han øyene som en av de mest vennligsinnede og generøse han noen gang hadde besøkt og kalte dem derfor “The Friendly Islands”.
Slavehandel på Tonga.  Etter at amerikanerne startet med slavehandel i Sør Amerika og Australia sprete dette seg også til Stillehavsøyene.  Store skip ankom Tonga kjent som “store fugler” okket de godtroende øybeboerne ombord på skipene og siden ble de aldri sett igjen.

Laura
På kaien ved “Aquarium” møtte vi Laura, vårt nye mannskap.  Det var kjekt å treffe henne igjen og jeg tror gleden var gjensidig. Ut på ettermiddagen 04.09 flyttet hun ombord, det var så kjekt å få et kvinnelig mannskap ombord denne gang.  Laura er 26år og har jobbet som mannskap på klassiske superyachts siden hun var 17 år gammel, og har seilt som regattamannskap på store klassiske skonnerter og båter med gaffelrigg i St.Tropez flere ganger.
I år har hun og kjæresten (Martin) valgt å ta fri en stund og seile sammen med oss ned til New Zealand.  Martin mønstrer på den 19. oktober på Tonga Tapu etter å ha vært hjemme i Polen for å besøke familien.
Laura og Martin  jobbet sammen på Merrymaid og mønstret av på Tahiti i juni.

Laura har nå vært ombord i 5 uker og har funnet seg godt tilrette vi trives veldig godt i hverandres selskap.  Hun er alltid i godt humør og vi hører ofte sang på dekk, og har jevnlige øvinger på “Tree blind mise” på munnspillet sitt.  Ellers har hun lært å strikke og bake brød ombord i Jenny.

Neiufa’s mange Palangis og services.

Neiaufu er lagt opp rundt “Yatees” som nevnt over og her er et utall av forskjellige kafeer og restauranter som tilbyr forskjellig service og mat til “Yatees”.  Vi har besøkt mange av dem og under kommer en kort beskrivelse av opplevelsene vi har hatt.
Hver morgen kl. 8.30 på VHF kanal 26 er det “Cruisers network” som drives av forretningsforkene i Neifau,  her informeres det om all aktivitet som pågår i Neiafu og nærliggende områder.  Det starter med sikkerhet og vær, og forsetter med mannskapsbehov, kontakt med andre båter, salg og kjøp, diverse informasjon etc. etc. og avsluttes med reklame frahandelsstanden.

Det første som møter deg når du setter foten på kaien er kafeen Aquarium som eier endel fortøyningsbøyer i tillegg til salg av frokost, lunsj og middag.  De har “gratis” wi-fi hvis du kjøper mat eller drikke, men det er veldig tregt så vi har ikke hatt mye nytte av det.

 

Diana og Peter (Quickstar) –  båten vi “reddet” på Bora Bora introduserte oss til “The Giggling whale and thirsty thurtle”.  Sandy and Kathy fra Canada eier og driver denne fantastiske trivelige restauranten.  Sandy er hyperaktiv og litt av en foretningsmann i tillegg til restauranten tilbyr han diverse tjenester til “Yatess”, som gassrefill, salg av seil, mekaniske tjenester etc. proviantering etc. “you name it and he does it”.  Han harogså en kunstner som bartender og han har laget og dekorert et par Tapa matter til oss. Sandy snakker også litt norsk da han har seilt på Stolt Nilsen sine båter.

Tapa er laget av barken fra Hiapo treet.  Barken fra unge trær blir tatt av og tørket i solen.  Den ytre barken blir tatt bort og den myke barken bankes for å separere fibrene.  Fibrene blir så lagt oppå hverandre og limt sammen med lim fra manioke (cassava).  Materialet blir så malt med Polynesiske motiver.  Malingen lages av Tongo som er barken på mangrove trærne, hun og han trærne har forskjellige farger.

Hver onsdag er det skolebarn som danser tradisjonell Tonga dans i restauranten og “kollekten” de får går inn på bank konto til nest års skolegang.  De er danser fantastisk og vi koser oss like mye hver gang, vi har vært der 5 ganger og kikket på dem.  I tillegg til barna som danser er det er Tongas musikkere som spiller og synger, sangen er ofte flerstemt og nydelig å høre på, og foran seg har de en stor bolle “kava”.

Kava er en tradisjonell drikk som drikkes overalt på Tonga, å tilberede og drikke kava er forbundet med sosiale skikker og sermonier.
Kava er krydderet fra pepper treet som finnes overalt i Stillehavet.  Den lages av røttene som tørkes og males inn til pudder.  Pudderet mikses  med vann og siles.  Tradisjonellt sett ble det ikke foretatt besøk, avtaler eller noen form for handel uten at en hadde drukket kava først.  Kava serveres i kokusnøtt kopper ihht. rang og kava selskaper varer til langt ut på natten. I Neiafu var det et eget hus hvor hver kveld vi passerte forbi var det fullt av Tonganske menn ved bordet som spillte og drakk kava.
Kava er ikke alkohol, men er et eller annen form for “drugs” du blir litt nummen på leppene og tungen etter en kopp det er enten “half tide eller full tide” i koppen.  Fargen er akkurat som “skitt vann” så det ser ikke så innbydende ut, men det smaker ok.

Tonga tradisjonell dans er en kombinasjon av følsomme håndbevelser og elegante bevegelser.  Dansen læres helt fra barnsben av og blir perfeksjonert og praktisert hele livet.  The tau’olunga (solo dansing), er en individuell dans der utøveren smøres inn med kokusnøtt olje og Tonganeserne utrykker sin begeistring for dansen med å kistre (pange dollars) på den oljede huden til danseren.  Mens dansen pågår hender det ofte at en annen person kommer fram og danser sammen med henne/hans for å vise at hun/han setter pris på dansingen.
Dansen er forskjellig fra Tahitisk dans der det danses med hoftene, Tonga’s danse tradisjonen er mye mer følsom og elegant.  Musikken er derimot lik, men ikke så rask i takten.

Fra det Giggling Whale går turen videre til Tonga  Bob’s som også hver onsdag kveld har “Fakalete” show. Det er vanskelig å beskrive men jeg gjør et forsøk og i tillegg til bildene vil dere få en idee.  Noen av “damene” er mer feminine enn andre, men alle er veldig søte og har en flott sans for humor.  De danser og “plukker” litt på det mannlige klientellet så det er mange koner som holder godt på ektemennene sine.
Jeg tror bildene beskriver stemningen bedre enn hva jeg klarer.

På Tonga som i resten av Polynesia er det veldig vanlig med menn som kler seg og damer – transvestitter.  Noen er mer feminine enn andre, og vanligvis finnes det en i hver familie og de blir oppdradd som damer. Homofile og transversitter er akseptert i hele Polynesia og et vanlig syn på gaten.  Spesielt på Tahiti så vi mange vakre “damer”.

Fra Tonga Bob’s går ferden videre til Dancing Rooster som eies av sveitseren Günter.  Her hadde vi en riktig god middag sammen med mannskapet på Nordwind.  Nordwind var såvidt innom Tonga et par dager for å proviantere mat og diesel på vei mot Fidji, der eieren skulle komme ombord.  Vi regner med å treffe dem igjen enten på vei mot   New Zealand eller i Wangarei Marina.

Neste stoppested er Sunset Grill hvor vi har spist lunsj et par ganger.  De har Stillehavets beste hamburgere som stekes på åpen flamme.

Siste stoppested på veien er Crowsnest cafe som eies av Steve fra New Zealand og Tess fra India. Steve og Tess har nå lagt ut kafeen for salg og ønsker å dra videre, de har veldig lyst å prøve forretningslivet i Chile.  Hver lørdag er det “Indian cooking class” og mange Yatees og Pelangis deltar.  Etterpå kan alle komme og spise maten som blir laget.  Vi var innom der en lørdag og maten  smakte veldig godt og Tess gir en fabelaktig forklaring på hvordan Inderne spiser med hånden.

Ellers består byen av mange små supermarked (som kun har corn beef i kg. vis og diverse frossne varer).  Utvalget og kvaliteten er så som så, men vi overlever og finner litt her og litt der.   Det er også en gate med flere Kinesiske butikker som har alt og ingenting.  Så det tar tid å finne det du ønsker.  Sjokolade og Yogurt er f.eks. umulig å oppdrive i tillegg til all fersk kjøtt.  Hvis du da ikke kjøper en hel gris for det finnes overalt på hele Tonga.  Vi har blitt tilbudt en liten gris for grilling for 100 panga (300 kr.), de spiser kun kokusnøtt så de er ikke så veldig smakfulle.

Det som absolutt er best i Neiafu er frukt og grønnsakmarkedet, spesielt om lørdagen er det et godt utvalg av varer.  I tillegg er det et stort husflid marked som har smykker, utskjærte skjell, kurver, vanilje, treutskjæringer, etc. etc.  Om lørdagene er byen travel og full av folk mens om søndagen er alt lukket og stille.  Vi har ikke besøkt kirken i byen, men hører nydelig sang fra den nesten hver dag.

Ellers er det små “resort” i området som alle drives av Pelangis, de fleste stever økonomisk og ingen blir rik av å bo og jobbe her, men de har et godt og avstressende liv.
De fleste lever av turist “business”, f.eks sykkel/bil utleie og dykker selskaper, “island safari” etc-  Det ser ut som det er vanskelig å drive noe her pga. at Kongen eier alt land og landområder må leies.
De eneste som ser ut som å gjøre det bra er Moorings og Sunsail som driver seilbåtutleie.  Og det er lett å forstå for seilforholdene og strendene er utrolig flotte og det kommer hvert år mange båter opp fra New Zealand for å tilbringe hele sesongen her.

Haze som vi var sammen med både på Bora Bora, Palmerstone og Niue var også en ukes tid i Neiafu, vi var et par kvelder sammen med dem på det Giggling Whale og på Tonga Bob’s.  De dro videre mot Fidji og New Caledonia hvor de skulle bytte mannskap.