Sail with Jenny in the fjords of Norway

Vanuatu – Anatom – Tanna,  20 -23 Juli 

Fredag er bank dag på Anatom,  så vi fikk kjøpt oss Vatu slik at vi kunne betale for innsjekk.

På vei inn med gummibåten traff vi Keith i utrigger kanoen sin – han var på vei for å snakke med oss og invitere alle “Yatees” på landsby fest med mat, dans og sang. Det takket vi selvfølgelig ja til og det samme gjorde alle de andre båtene, så det ble nesten 30 gjester.  Vi betalte 1000 Vatu (60kr.) pr. person og det var vel verd hver eneste Vatu.  Vi fikk en uforglemmelig opplevelse og en del flotte bilder, men det er vanskelig å fotografere for ansiktene deres er så mørke at de forsvinner blant de fargerike kostymene og i nattemørket. 

De tok imot oss på stranden og vi ble henvist til en stor åpen plass med et par “hus”, det ene var kava huset deres og det andre var “kjøkkenet”.  Vi ble ønsket velkommen og festen ble åpnet med en bønn.  Etter dette viste de oss hvordan de laget bål uten fyrstikker.  Så presenterte alle gjestene seg og festen startet med dans og sang, etter dansen ble det kava drikking.  Denne kavaen var mye sterkere enn den vi drakk på Fiji og hadde en helt annen smak, bare etter en slurk ble du helt nummen i leppen og tungen.

Maten som ble servert var fisk, rotgrønnsaker og frukt til dessert, og det er det de spiser når det er fest, – sundt og godt. De er ikke lik Fijianerne som er store og kraftige, de er mye mindre og ikke på langt nær så tykke, de er “lett og smidig”.

Lørdag ble brukt til båtrengjøring innvendig og ellers avslapping. Lørdag er en rolig dag i landsbyen for de fleste er 7.dags adventister og lørdagen er helligdag og kirkedag.  Så vi holdt oss unna landsbyen og slappet ellers av i båten med serien fra Norge som Jan fikk av våre venner i Bergen – Langs norske kysten.  I tillegg brukte jeg dagen på å lage ferdig myggnetting for å beskytte oss for malaria, på Anatom er det ikke noe malaria, men det finnes på andre øyer.  Vi startet også å ta malaria tabelettene som jeg hadde med fra Norge.

Søndag hadde vi bestemt oss for å snorkle på revet, men det ble det ikke noe av for idet vi skulle gå i gummibåten startet regnet.  Vi spaserte oss en tur på stranden og gikk en tur sammen med Rod og Elisabeth for å vise dem butikken.  Det er faktisk 2 på øya, den ene har nesten ingenting og ligger inne i landsbyen mens den andre ligger litt lenger borte.  Det føles helt merkelig å gå langs stranden og på små stier for å komme til butikkene, men sånn er denne verden.  De fleste har ingen strøm så husene er mørke og med små vinduer, noen har bygget seg mursteinshus, men de fleste lever i tre hus med palmeblad på taket.  De har et eget hus til kjøkken slik at det ikke skal bli så mye røyk der de oppholder seg.  Det er overhode ingen møbler i huset alt foregår på sivmatter på gulvet, vi regner med at de også sover her og vi har ikke sett at de har så mye mykt å ligge på, litt tøystykker her og der er det vi har sett.

Planen vår var å dra tirsdag til Tanna, men mandag morgen blåste det fra NW og den kom rett inn i revet og laget en del sjø, så etter å ha gjort sjøklart dro vi mot Tanna.  Det var lite vind, men den kom rett imot og vi satte ikke seil, det tok oss 5 timer før vi kunne ankre opp i Port Resolution som er et veldig kjent sted pga. sin aktive vulkan.  Vi så den på lang avstand og 1 time etter at vi hadde satt anker var båten allerede begynt å bli sort av aske. Og det viste seg at det skulle bli mer ….. mye mye mye mer.

Det lå 8 båter i bukten, men den er så stor at det er god plass de har hatt 32 båter inne her, men da har det nok vært trangt.   Våre opplevelser her kommer i neste reisebrev.

 16.07.2012

Etter å ha brukt halve dagen i Lautoka på bank, utsjekk, watermaker reparasjon, vinsj vedlikehold, pakking av gummibåt (med 1 kg. sand i),  var vi glad for å komme avgårde.  Når en først har bestemt seg for å seile videre er det greit å komme avsted.  Det var også kjekt at vi fikk en prat på skype med Benedikte og Joachim før vi dro. 

Klokken 14.00 brakk vi anker fra Lautoka og satte kursen mot passet for å komme oss ut i rom sjø, mens vi ryddet det siste på dekk og spiste en god middag.  Rom sjø ble det fortere enn vi ønsket og hadde stuet for.
Masse strøm i passet (10knop båtfart) og krapp og urolig sjø utenfor så fruktkurven og diverse andre ting trille rundt på gulvet.  Sjøvann kom inn gjennom ventilene på dekk og diverse gjenstander føk rundt forbi alle veier. 

Det er utrolig hvor fort disse 2 månedene på Fiji har gått, vi har hatt det helt supert her ikke minst takket være besøket av Benedikte, Joachim og gjengen.  Vi kommer til å huske dette landet som BULA landet med de vennlige folkene.

Tirsdag 17.07
Det er også uttrolig hvor fort en glemmer hvor ubehagelig det første døgnet kan være (muligens er det godt) for ellers hadde en ikke seilt rundt slikt.

Etter å ha kjempet oss gjennom første døgn (med veldig krapp og ekkel sjø), begynner livet ombord å bli greit.  Det har vært lite søvn og lite mat siste døgn, men det går over for mat blir det ihvertfall alltid nok av her ombord.

Vi satte med en gang 2. rev i storseilet når vi så at vinden var 26-30 knop selv om varselet var kun 15, vinden har vært veldig varierende og sjøen urolig.  Nå ser det ut som det har stablisert seg endel og da kommer selvfølgelig alle de “fremmede” lydene.  Revet er tatt ut og vi har hatt inspeksjonstur på dekk, for det var en merkelig lyd i “kikken” som er staget som holder bommen nede.  Etter å ha lyttet både innvendig å sett utvendig finner vi at boltene nede er litt slakke og derfra kommer lyden.  Da er lyden funnet og vi kan slappe av med at det ikke var noe faretruende gale.  Skipperen har derfor gått og lagt seg (han har sovet ekstremt lite siste døgn).

Turen over til Vanuatu er bare på 450 nm så det er knappe 3 døgn seilas for oss, nå er første natten over og vi har ca. 250 nm mil igjen.  Regner og håper på å være fremme tidlig torsdag morgen i Port Resolution på Tanna.  Det var ca. 15 båter som sjekket ut igår og de fleste av dem skulle til Vanuatu så vi regner med at det kan bli folksom i havnen som er liten.  Vi passerte 4 i løpet av natten og hvor de andre er vet vi ikke.

Onsdag 18.07 Idag har vi sølvbryllup og flott seilas.
Vi har fått en roligere båt, men det er fremdeles stort svell. Skipperen satte i grålysningen ut fiskesnøret og ved lunchtiden hvinte det i snellen og etter en stund hadde vi en flott Mahi-Mahi ombord som ble filetert og puttet rett i frysen.

Vi har pga. det store svellet som er her valgt å ikke seile direkte til Tanna som opprinnelig var planen.  Grunnen er at havenen er veldig dårlig når det er stort svell fra øst, ankringsplassen ligger utsatt til og vi har hørt at det kan bli veldig mye “rock and roll”.  Derfor drar vi til en øy lenger sør som det også nå i det siste har blitt mulig å sjekke inn på,  – Anatom.  Vi har i skrivende stund ikke mer enn 66mn til den og regner med å være fremme imorgen tidlig.  Ellers er det ikke mye å rapportere, båten er rolig, men i øyeblikke er kursen litt feil så vi nok gjøre noe med det.

I ettermiddag hørte vi på kortbølgen en svensk båt, Mariake, fortelle at han hadde fått en “Yellow Fin Tuna på 70 kg i dag, men hadde bare plass til 10kg i frysen.  Jeg er veldig glad for at den ikke kom ombord her.

Hilsen nattevakten som seiler mellom 7-8 regnbyger som vi ser på radaren

Torsdag 19.07.2012
Natten har vært rolig med masse regnbyger, et par ganger plasket det ned.
Det var godt for oss og båten for det meste av saltlaget på seil, dekk, rekke og skrog har blitt vasket vekk, og det betyr mindre jobb når vi kommer fram.

I grålysningen passerte vi i le på vestsiden av Anatom i tung  dønning og vi var glade for valget vi haddet tatt og ikke gå direkte til havnen i Port Resolution.
“C-map” kartet vårt er godt her og GPS stemmer også med terrenget så innseilingen var grei, det var også veldig godt merket med overett merker på land. 

Klokken 07.00 satte vi anker utenfor landsbyen, det lå 4 andre båter her (3 franske og 1 fra Australia).  Ankerplassen er godt beskyttet med lite svell og det føltes godt etter 3 døgn i havet.  Vi ser og hører drønnet av sjøen over revet utenfor oss, det høres nesten ut som et evig sus fra en motorvei.
Vi ankret på 10 meter og vannet er krystallklart og azurblått, vi kan følge kjetting og se ankeret på bunnen – helt fantastisk vi gleder oss til å snorkle her.

Gjesteflagg og Q flagg (Karantene flagget som signaliserer at vi vil sjekke inn) ble satt i salingen, før vi startet rydding av dekk og “montering” av gummibåt.
I det vi skal ta påhengsmotoren ut av benken ankommer politibåten med 3 politi for å sjekke oss inn.  Innsjekking gikk greit og de var som de pleier greie og hyggelige.

Som vanlig er hukommelsen vår om hvor mye vin og øl vi har ombord litt dårlig.  Det ser ikke ut som det er noe problem – politimannen ser ut som han er “drit lei” av å fylle ut alle de 6 arkene som må til for å få oss sjekket inn – det tok vel 1 time.   Etter innsjekk har vi nå tillatelse til å forlate båten og Q flagget ble tatt ned.

Det finnes en bank på øyen og den er åpen 3 ganger i uken så vi må inn å få vekslet dollerne vi fikk på Fiji til Vatu som er den lokale valuta her.

Her er ingen internett og ingen av husene har strøm (ikke skolen heller).  Det finnes endel solcellepaneler på noen tak – eks. politi stasjonen og banken.  De har mobildekning her, men vi får ikke noen kontakt via vår telefon.   Gummibåten ble så satt på vannet og vi tok oss en pause i all vasking og rydding for å kikke oss litt omkring i landsbyen.  Den eneste og beste måten å fortøye gummibåten på var å ankre gummibåten utenfor landsbyen og vasse i land, det ble altfor langt å bære den oppover den lang-grunne stranden slik som vi vanligvis gjør.

Landsbyen er veldig koselig, fine hager og rimelig bra hus og ikke minst rent og ryddig.  Vi kikket oss litt rundt og kom forbi et hus med et stort grapefrukt tre i hagen og spaserte inn for å se om vi kunne få kjøpe noe frukt.  Her traff vi Louise og dattern hennes, hun forteller at det er moren hennes som bor her og hun selger ikke frukt, men vi kan selfølgelig få hvis vi vil ha.  Vi takker ja og får med oss en eske full av grapefrukt sitroner og Naus? (som vi ikke aner hva er).

Vel tilbake i båten tar skipperen en velfortjent lur og jeg koser meg i cockpiten, får besøk av 3 gutter som er ombord på den Australske båten – de beundrer og komplementerer Jenny og forteller meg hvor det er bra og snorkle.  Litt senere får jeg også besøk av ekteparet på den Franske båten, de kommer også bort for å kommentere båten.  Vi stikker oss nok litt ut for vi er ikke hvit og har litt mer lakk enn de andre båtene på ankerplassen så vi får ofte mye kommentarer og spørsmål om båten.

Ut på ettermiddagen ankom 3 andre båter en av dem er Proximity, de 2 andre er fra U.K.  de må holde seg ombord til neste dag for det er for sent for dem og bli sjekket inn.

Om kvelden koste vi oss med serien som Jan fikk til gebursdagen av våre gode venner (Toril & Stein og Lis & Ståle)om Norske kysten av Dag Lindebjerg før vi stupte i seng – det er alltid godt å få uforstyrret søvn etter en havetappe (selv om denne ikke var av de lengste vi har hatt).

Fiji 23 juni til 01. Juli 2012

St.Hans aften ble feiret 22 juni med bål og grilling på stranden sammen med mannskapet på Proximety.  Gutta samlet ved til bålet, mens jentene snorklet.  Vi dro inn til stranden en time før solnedgang, det var litt svell fra vinden som hadde blåst tidligere i uken så det var ikke helt enkelt å komme inn (sa vedsamlerne).  Skipperen var kjepphøy og sa at det var selfølgelig ikke noe problem hvis en visste hvordan en skulle kjøre gummibåt.  For å gjøre en lang historie kort, var det Jan og Ron som fikk en bølge over seg og ikke ungdommene som var like tørr, men rett skal være rett det var ikke Jan som kjørte båten.  Gjett om han fikk høre det i flere dager etterpå.  Jeg fikk en god latter og for en gang skyld var det ikke meg som ble våt, helt til vi skulle ut igjen da Elisabeth skubbet med over bord fra gummibåten så plutselig så var jeg i vannet igjen.  Vi fikk en fantastisk kveld under stjernehimmelen med flott bål, god musikk (Rod med Ukulele) og flott solnedgang før vi satte kursen ut til båten for å spise der.  Etter middagene dro ungdommene inn til Manta Ray resort og sin favoritt bar for å ta farvell med de gode vennene som de hadde fått der.

Mange av resortene som finnes her er en kombinasjon av ”backpackers” resort og motell/hotell.  De fleste turistene som reiser rundt på øyene er unge ”backpackers” det er kun en håndfull 5 stjernes resort og det syntes vi er veldig greit.  For de ”uformelle” resortene er mye mer positiv til ”yatees” og vi får bruke deres fasiliteter nesten på linje med gjestene.  Slik var det i hvert fall på Manta Ray, litt mindre vennlig var det nok på Blue Lagunen som vi senere kom til.

Neste dag bar det videre mot Blue Lagune som er kjent for flotte strender og filmen ”Blue Lagunen”.  Vi må helst navigere med solen i ryggen (for å se korallrevene), og det betyr en senere start på dagen derfor valgte vi å ta turen i 2 etapper.  Vi satte anker utenfor Somosomo landsby og Jan og meg gikk inn for å spørre om å få ankre i bukten utenfor,  idet vi landet gummibåten på stranden kom en ung mann bort til oss og vi spurte etter høvdingen (turaga-ni-coro).  Han førte oss til henne (en eldre dame), vi ble invitert inn og ble bedt om å sette oss ned (på gulvet)  og etter en kort tid kom hun ut av et annet rom.  Vi overleverte gaven (kava roten) og hun velsiget gaven (sevusevu) med en liten bønn og ga oss tillatelse til å være gjester på øyen (snorkle, bade og besøke landsbyen).  Hun kunne ikke engelsk så datteren oversatte for oss.  Vi skrev oss også inn i gjesteboken og så at de som hadde vært der tidliger hadde betalt 20 Fiji doller så vi gjorde det samme.  Tony spurte om vi var interesser i at de skulle lage Fiji fest måltid (Lovo) for oss om kvelden og det takket vi ja til. Imens hadde ungdommen kost seg i båten og i vannet – bildene taler for seg. 

Ungdommen tok gummibåten til land for å se den flotte landsbyen og fikk en koselig omvisning alle barna.

Bildene sier det meste.  Det var nok et aldri så lite kultursjokk for dem, her bor de enkelt og har det bra med enkle midler.  Men vi har merket oss at mobiltelefonen er flittig i bruk selv på disse stedene, i-pad og i-phone er nok mer sjelden.  Watermakeren har gjort en fantastisk jobb (etter at Jan modifiserte den litt), disse 3 ukene med 8 mennesker ombord og 3 damer med langt hår som trenger mye mye vann.  Den har oppført seg eksemplarisk, men idag måtte den ut for en liten overhalling,Simen hjalp skipperen med jobben. Gutta har tatt slangen fra badet foran og har stort sett dusjet på dekk til jentenes (fortvilelse eller fryd….)  

Etter at mørket hadde senket seg gikk vi inn med gummibåten og ble ”lyst” inn til stranden og  deretter invitert inn i et hus hvor ”bordet” (gulvet) var fint dekket med mat og tallerkner – det var til og med kniver og gaffler .  Det var 3 kvinner ved enden av bordet ( som nok var våre vertinner)  3 menn  satt ved døren og var tydligvis bare tilskuere.   Vi satt oss ned og det var mange store spente øyne rundt ”bordet”, vi ble ønsket velkommen og bedt om å si en bordbønn før vi spiste, de unge kikket  på skipperen, men det kom ikke noe fra den kanten så jeg kom i farten på  ”Å du som metter liten fugl” – det var den vi brukte på barneskolen så den var godt innprentet i hukommelsen.

Det var en annerledes fest enn det vi var vant til, maten som sto på ”bordet” var svin, kylling, fisk, forskjellige rot grønnsaker, gresskar etc.  Det var nok skipperen som spiste mest, ungdommene smakte på det meste, men de ble nok ikke mette så det ble en liten ny middag om bord etterpå.  Maten var annerledes enn det vi er vant til, men alt var fint laget til og det så veldig rent ut.  Etter maten fikk vi en kopp god te laget av sitronblandene fra sitrontrærne på øya, den var kjempegod.

Ut på dagen dro vi videre mot Blue Lagune, vinden hadde økt litt, men ikke mer enn av vi fikk en flott tur.  Det blir ikke mye seiling for vi har mer enn nok med navigeringen mellom revene i tillegg var vinden midt imot.  Ut på ettermiddagen satte vi anker utenfor Blue Lagune resort og ungdommene var raskt i båten for å sjekke ut forholdene, baren fant de forbausende raskt denne gangen også.
De fikk også arrangert seg en sightseeing tur neste dag for å besøke noen grotter og snorkle litt.  Blue Lagune har en fantastisk flott strand og der traff jentene ”Semy” han bodde på øyen og lurte på om han kunne være med oss tilbake til Denarau når vi skulle dra.  Etter at vi hadde pratet litt med han viste det seg at han hadde vært guide for Nordwind når de var her i 2011 og da kunne vi ikke si nei, i tillegg kunn han navigere oss en kortere vei tilbake og det var vi fornøyd med.

Jan og jeg tok oss en god tur over øyen og sjekket ut en liten suvenir  butikk på andre siden som i tillegg solgte god banankake.  Det ble med banankaken for suvenier har vi etter hvert nok av.
Etter vel 2 uker uten butikk i nærheten begynte det å bli tomt for egg, mel, frukt og grønt så vi spurte oss frem til nærmesteog eneste butikki øygruppen, det skulle være en på naboøyen og mens ungdommene var på sightseeing neste dag to tok vi gummibåten og dro på handletur.  Vi fant en liten ”landhandel” på naboøyen som hadde det vi trengte og vi var vel fornøyd selv om vi ble gjennomvåt på turen tilbake i jollen.
Om kvelden dro vi inn til resorten for å spise middag og vi fikk et bord etter en del om og men.  Vi fikk ikke sitte i selve restauranter siden vi var så mange (10stk. med Rod og Elisabeth), men ble vist bort til en liten plass bortenfor så vi følte oss litt ”utenfor”.    Vi fikk uansett en kjekk kveld sammen med gode historier, mat , vin og masse annet som gutta spanderte.  Det var også et lite band på restauranten som spillte og sang veldig flott så vi koste oss.
Tidlig neste morgen med Semy som guide dro vi rett tilbake til Musket Cove for Kristine N og G.  sammen med Simen og Morten  hadde bestillt hotell de siste dagene på Denarau, men først ville alle tilbake til Musket Cove. 
Jentene for å ta mer spa og gutta for å kose seg i ……. (hvor tror dere).
Rett før solnedgang fortøyde vi i en bøye utenfor Musket og jentene gikk rett i gummibåten for å bestille spa time og sjekke når båten til Denarau gikk (Semy skulle være med den), det viste seg imidlertid at den gikk kl. 16.00 så det ble enda en ny gjest om bord den kvelden.

Neste dag gikk jentene inn for å ta spa time og jeg kom meg inn på internett  for å sjekke eksamens resultatet.  Eksamen var bestått og med rimelig godt resultat så jeg var kjempefornøyd.  Det ble en aldri så liten fest på strandbaren den kvelden, og for ungdommene ble det siste kveld på Musket Cove.
Dagen etter forlot vi Musket Cove dro til Denerau Marina, denne gangen var det ingen plass inn i marinaen, men vi fikk en bøye  rett utenfor så det gikk greit helt til vi oppdaget at vi sto på gunn ved lavvann.    Det var ikke så bra for når de andre båtene svinget ble vi sittende fast i mudderet og det var veldig tett mellom båtene så vi  måtte passe på hele tiden.  Det lå en svensk båt bortenfor oss , men de var så lite vennlig at de så ikke en gang opp når de svingte forbi oss vel 1 meter fra.  Det er faktisk en av de få båten vi har truffet som er så lite vennlig og overhode ikke interessert verken i å snakke med deg eller si hei.  Den het forresten ”Working on a dream” så hvis dere ser den noen gang så ikke gå nær.

Kristine N., Kristine G, Morten og Simen ”sjekket ut av” Jenny og inn på Sofitell ikke helt samme standard som Jenny, men de fikk en seng som ikke beveget seg  J.  Om kvelden traff vi dem igjen og hadde et koselig måltid i Port Denerau sammen.  Før gjengen igjen satt kursen mot byen og litt party time sammen med venner de traff på Mantaray Resort

Neste dag var det feriens siste sighetseeing – tur til Sleeping Giant and bading i mud pool.  Simen var den eneste som ikke var med oss, han ville heller se på surfing så han ble med en båt ut på revet, og fikk en fin opplevelse.  Sing kom å hentet oss andre og kjørte oss førs til Sleeping Giant orkidee hage, det var nok ikke så interessant for ungdommene som bar litt preg av festen kvelden før.

Etterpå kjørte vi videre til mud pool, i det vi kjørte inn på parkeringsplassen ble det tyst i bilen, det så litt primitivt ut for å si det mildt, men vi måtte jo prøve.  Uten å si det for sterkt så tror jeg at dette var en av turens høydepunkter for de fleste, jeg syntes det er bedre å bade i sjøen enn i tykk gjørme. 

Vel tilbake i Port Denerau var det ny spa time for både jentene og guttene.
Lørdag (siste dag for Kristine N., Kristine G, Simen og Morten) ble det tid til en liten tur til Nandi for å gå på markedet å kjøpe suvenier, vi tok bussen til byen (4 kr. en vei) og spaserte litt rund.  Jan og jeg dro hjem  for å forberede middag om bord til hele gjengen siden det var siste kvelden.  Etter å ha sjekket med marina kontoret fikk vi plass inne i havnen og vi dro rett inn.  Jenny trengte en god nedvask både utvendig og innvendig – gjengen kom fra Sofitel og tok imot fortøyningen og hjalp oss med vaskingen.  Det var masse energi,  vann og såpe overalt så Jenny ble skinnende ren og pen, mens mannskapet ble våt og måtte tilbake til hotellet og dusje seg før middagen på kvelden.

Det ble lam fra NZ med god saus til – sausen tror jeg  den viktigste ingridiensen i middagen for ungdommen.  Jan er sausspesialisten om bord og til nesten hver middag ble han anmodet  (spesielt av gutta) til å lage saus, og det var ikke få liter som gikk ned.  Ungdommen var fornøyd og Jan enda mer for det er ingenting som er mer inspirerende når maten du lager blir satt pris på.

Sommerferie på Fiji  04 – 22 Juni

Sammen med vennegjengen  til Benedikte og Joachim  ”The perfect 6”

Fredag kveld dro ”gjengen” fra Norge( 2 timer forsinket) og vi fikk telefon fra London at kun 4 hadde kommet med flyet videre  – Benedikte og Joachim ble stående igjen i London og måtte vente til neste dag før de fikk fly videre.  Det var en stor skuffelse for oss alle, men det var godt å høre at de var på vei for det var streik på gang i Norge.

Søndag  morgen kom Zing tidlig og hentet oss for å ta oss til det lokale markedet for å kjøpe fersk frukt og grønnsaker før  vi skulle til flyplassen for å hente våre gjester.  Vennegjengen består av Kristine N.,  Kristine G. , Morten og Simen.   Det blir spennende å vise dem vår verden og Fiji som er så flott og spesielt pga.  menneskene som bor her, de er varme og vennlige akkurat som landet.   Litt skuffende var det at all tax free som de kjøpte i Bergen (inkl. Jan’s akevitt) ble tatt i sikkerhetskontrollen i Australia selv om det var korrekt forseglet, i tillegg forsvant det 3 bagger (som kom til rette 3 dager senere) og 2 gjester – Benedikte og Joachim.  Vi brukte derfor søndagen til å gjøre ”vennegjengen” kjent med båten og rutinene våre om bord, om kvelden tok Morten oss alle ut på middag i Port Denarau som er full av alle mulige typer restauranter.  Mandag morgen var alle tidlig oppe og gutta gikk over på restauranten for å få internett og vi fikk en sms kl. 10.00 med beskjed om det var en hel bøtte med kaldt øl bestilt – vi tenkte at de fremdeles nok var litt døgnvill for det var vel tidlig for å drikke øl.  Jentene hadde også latt seg forlede for de var allrede på sin andre Mohito.
Vi har senere fått erfare at gutta er like raske å finne barer som jentene er å finne spa og butikker.
Mandag ettermiddag  kjørte vi igjen til flyplassen denne gangen for å ta imorg Benedikte og Joachim, det er ikke første gangen de kommer en dag eller 2 forsinket – så det begynner etterhver å bli en vane.
Etter at alle var vel installert om bord gikk vi ut til Musket Cove, vi hadde godt ”track” på kartplotteren så vi gikk ut av havnen rett før mørket senket seg og vi fikk en eventyrlig tur under  stjerneklar himmel med båten full (8 crew) og masse spenning og forventinger.  Mannskapet på Proximity var klar med lyskaster og båt for å hjelpe oss med å få huket oss på fortøyningsbøyen og det var greit, for det var mange båter og mye tau fra bøyene i sjøen.

Vel fortøyd i bøyen bød skipperen på kava som er et must i store deler av Stillehavet, første gang vi ble kjent med drikken var på Tonga og det drikkes kava i store mengde spesielt på Fiji.    Vi har kjøp med oss 2 bunter for å levere til høvdingen hvis vi kommer til en landsby.  Det er vanlig å gi dette som en gave når en ber om tillattelse til å ankre opp foran landsbyen.  (Litt mer om hva kava står beskrevet i første reisebrev).

Etter en god middag bar det rett til sengs for hele gjenen (kl. 21.00), neste morgen var alle frisk og opplagt og klar til å utforske Musket Cove.
Gutta dro først inn med gummibåten for å sjekke forholdene og kom tilbake med masse å fortelle (inklusiv hvor baren var).  Vi måtte vente til floen kom før vi kunne sette kursen inn i havnen.  Det var uvær i vente så da er det greit å ligge ved å kai og ikke være avhengig av gummibåt og bli søkke våt,  men det viste seg fort at våt ble vi uansett opptil flere ganger om dagen.   Tirsdagen ble brukt til å bli kjent med Musket Cove Resort og ”barområdet” spesielt for gutta, det ble også litt kava drikking og annen moro.  Vi koste oss med grillet biff på strandbaren  før regnet kom. 

Onsdag 13 var skipperens bursdag og gjengen inviterte på hotellfrokost –det var kjempkoselig og godt å ikke måtte lage stor frokost til 8 om bord i øs pøs regnvær.  God middag ble laget om bord med en enorm sjokoladekake til dessert.
I tillegg til frokosten fikk han også flotte gaver fra hele gjengen.
Ungdommene hadde bestilt spa timer  og det var nok lurt for de blåste og regnet hele dagen.  Vi lå i utgangspunktet med anker framme og akterenden inn, men vinden dreide plutselig og vi kom nesten bort i kaien bak, så vi måtte slakke ut kjettingen og legge oss ”longside” mens regnet styrtet ned og vi ble søkke våt (jeg for andre gang) første gang var et ufrivillig svalestup fra båten med alle klærne på, typisk Eli. Etter 3 dager på Musket Cove var gutta blitt så varm i trøyen at de var på fornavn med halve resortet og hele baren så det var på tide å dra videre.
Men før det var det tid for Fiji feast på hotellet med “roast pig” som hovedattraksjon og tradisjonell musikk og dans.

Fredag på flo sjø tok vi ankeret og dro ut av revet mot Beachcomber Island. Det er ekstremt vanskelig å navigere på Fiji for det er dårlig kartlagt i tillegg til ingen/dårlig merking og store forskjeller mellom GPS og kart. Vi snirklet oss gjennom korallholder og rev med utkikk i baugen og med Morten på throttelen for å ta ned farten hvis det skulle bli under 10m på dybdemåleren.  Denne dagen hadde vi i tillegg solen mot oss så det var ikke lett å se korallrevene, men vi kom oss ut gjennom revåpningen og ut til øya som skal være en party øy for ”backpackers”.
  Der fikk vi fortøyd i en bøye og gjengen gikk i gummibåten for å sjekke ut forholdene,  det var mye musikk, men lite party så de kom fort ut igjen.  Vi hadde en urolig natt med masse svell fra vinden som hadde stått på i flere dager og  Kristine N. måtte få sjøsykeplaster som fungerte helt perfekt så neste morgen var hun ”fit for fight” igjen.
Da satte vi seil og fikk en fin tur til Waya hvor vi ankret opp utenfor landsbyen som hadde en kjempeflott strand rett bortenfor og alle var vel fornøyd.  Jan og Joachim kjørte inn til landsbyen for å gi dem kava røtter som vi hadde kjøpt på markedet og be om tillatelse til å ankre, det viste seg imidlertid at høvdingen var mer opptatt av Rugbykampen (Scotland-Fiji)  enn å ta imot gjester så det ble med det.  Vi fikk i hvert fall lov å ankre og besøke landsbyen hvis vi ønsket det.  Vi snorklet og koste oss hele dagen og jentene klarte selfølgelig å snuse opp Octupus resort og fikk både solstoler, mat og vin.  Vi andre gjorde et tappert forsøk på å ta gummibåten rundt øya til resortet for å møte dem, men måtte gi opp for det var for mye sjø.  Vi måtte nok ta bena fatt å gå over øya slik som jentene hadde gjort og det hadde vi faktisk godt av.  Vi (Jan og Eli) gikk litt før de andre tilbake å hilste på nabobåten som var en familie fra New Zealands med 3 barn og vi fikk en koselig prat med dem.  De var fra Christchurch og hadde hatt det tøft det siste 1,5 året med mye ødeleggelser både på privat eiendom og kontor fasiliteter som følge av alle jordskjelvene og den minste jenta hadde også brukket armen i det siste etterskjelvet.  Det er alltid kjekt å møte nye mennesker å høre hvordan de har det, vi trivdes jo så godt i New Zealand.

Mandag formiddag seilte vi videre til en øygruppe hvor alle Manta rayene kommer for å spise på flo sjø.  Forrige uke var det ingen som kom inn i  ”passet”,  så vi var spente på om vi fikk oppleve dem.  Vi ankret opp utenfor Mantaray Resort og gutta sjekket med en gang ut alle mulighetene på land.  Det var selvfølgelig en bar og en ”dive shop” der og da var alle happy.  Vi gjorde også en avtale med at de skulle komme og hente oss tidlig neste morgen med egen båt hvis det var Mantaray  i ”passet”.    06.00 neste morgen hørte vi trommene fra land og da visste vi at det var Mantaray i ”passet”,  vi gjorde oss klar (dvs. alle føk rundt i ørske og letet etter frokost, solkrem, solbriller, bikini, badebukser, snorkelustyr, svømmeføtter etc.) og  ventet spent at båten skulle plukket oss opp.    Vi fikk en fantastisk nesten ubeskriveldig opplevelse – de er så vakre og grasiøse når de svever forbi. Den største de har sett er 2,3 tonn og 7,4 meter i vingespenn  det er vanskelig å si hvor store de vi så var.  De sier at de fleste er mellom 3-5 meter i vingespenn , det føles helt utrolig når 4 stykker svømmer forbi deg samtidig.   Det er ganske dypt og en god del strøm i ”passet” så det er ikke for alle å hoppe ut, men du ser de godt fra båten for de kommer helt opp i vannskorpen.

Etter denne opplevelsen fikk gutta ”blo på tann” og bestilte dykking,  de dykket både i  huler så masse fisk og hai, en stor gråhai” fulgte etter” Morten på et av dykkene noe som nok var litt skummelt.  Vi koser oss sammen med dem og historiene de forteller hver dag ved middagen under stjernhimmelen, før de går i gummibåten og setter på  nytt kursen mot strandbaren på land.  Vi gamle blir om bord å nyter freden og roen som senker seg, bortsett fra onsdag kveld hvor vi alle dro på  land for å se en fin danseforestilling med de ansatte på Mantaray resort hvor hele gjengen var  berømt – eller skal vi si beryktet (selvfølgelig på en positiv måte).

De ble etterhvert veldig godt kjent med både eier og ihvertfall alle som sto i baren, det mangler aldri på drikke når gutta er i nærmheten verken for unge eller gamle.
Jentene har snorklet masse på de flotte og levende korallrevene som er her, det er masse fisk og krystallklart vann, dette området er kjent for en av de fineste snorklestedene på Fiji.   Vi fikk også en lokal Fiji’aner svømmende på besøk for å selge oss fisk –  han hadde ingen båt og det var dette han levde av så vi kjøpe noen flotte Parrot fisker av han som vi senere på kvelden tilberedte og det var godt.  Det måtte bli en liten forrett for det er ikke alle som er like glad i fisk og skalldyr om bord og noen veldig skeptisk på om de inneholdt Siguritera (noe vi hadde sjekket på forhånd).
Siguritera er en gift som finnes i noen fisk, det finnes ikke overalt kun noen steder har de problemer med dette, du kan bli veldig syk av den og i ytterste tilfelle dø, men det er veldig sjelden.

 Torsdag ettermiddag og kveld kom vinden og gi alle holde oss om bord, gjengen koste seg med spill.  Det ble også tid til å se film og Joachim tok utfordringen med å finne en film som passet for alle 8 og det var jammen ikke lett, men han klarte det også.  Som dere hører har vi det helt utrolig kjekt sammen med ”barna” våre.
Alle er blitt knallbrune og det er solbriller, solkrem, håndklær, bøker, mobiltelefoner og I-pader overalt av og til føles det som om vulkanen har kommet om bord, men det går fort over for alle er flink å hjelpe.  De rydder og vasker når ”mor” kommanderer,  vi gruer oss allerede til de skal dra.

Historien om Salamandus som ikke er slutt enda:
Salamandus ble funnet av Morten rett etter vi forlot Muscet Cove, han ble med en gang utnevnt til æresmannskap ombord.  Jentene gav han salat og brød, mens gutta prøvde å spyle han overbord (mulig de mente han var en konkurrent).  Han forsvant 2 dager senere, under trelemmene på gummibåten og om han er der enda vet ingen før vi tar gummibåten fra hverandre når vi drar mot Vanuatu.