Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for the ‘2015 season’ Category

2300 NM TO MAURITIUS

Just a little status from our first days at sea on one of our longest passages.

Day 1 and 2 – very rough and disturbed sea, sleeping and eating and no fun to write the blog.

Friday morning 05.00, -day 3
We left Cocos Keeling Wednesday 25 September and have 10-12 days sailing to Mauritius.
The wind has been good to us, but the sea has been very rough, the Indian Ocean has broken two of my favorite cups 🙁
We have now been three days at sea and we have almost got our sea legs sorted out, the sea has slowly come down and the wind has also dropped from 25 to 20 knots which is nice.

The crew are getting in to the watches and it is very nice to have Svein-Jarle on board, he is a good quiet big man and he has after almost two months on board got to know Jenny and the routines well.
The watches for us now is four on and eight off so very good for all of us.
We talk on the short wave radio two times a day with the boats we met in Cocos Keeling. There are six boats on the net and at the moment there is only one boat left at Cocos Keeling which is on the net all the others are sailing the same route to Mauritius.

The sea has been to rough for fishing but maybe today if the sea has come down so much that it will be possible – and the boys will be very happy.

Saturday morning 06.00 – day 4

No fishing today, but some sunbathing and reading in the cockpit – all over a good day for us with less wind and sea. We had to take out the 2. reef, at the moment we have 17 knots of wind and are sailing with full Yankee, Staysail and one reef in the main – the speed is between 8 and 9 knots – nice.

The coffee maker made a jump from the stove today when the door from the aft cabin stopped the galley from swinging and the glass mug broke in 100 pieces so now we have to find a new way of making coffee. We will have to buy a new one in Mauritius – it is not the first one who brakes or the second one or the third one…. say no more. But we still have 8-9 days of sailing before that will happen…. so meanwhile we have to manage without the coffee maker – but not the coffee.

Trygve (Jan’s brother) are watching the weather for us and it looks good for the next couple of days and that is a good feeling.

We may have a shower and a sun-downer in the cockpit today since it is Saturday (not because we need it after 4 days in the sea 🙂 – depending on the weather. If not we may use the survival kit we got from our good friends “The Bickhams in Singapore” before we left.

Sunday morning 05.00 -day 5
Another good day on board with reading, sunbathing and some fishing.
We had a Marlin or a Sailfish on the hook for a couple of minutes and that was all the excitement today. We also had a shower and rum sun-downer in the cockpit – the weather has been good to us, the wind is now down to 11 knots sometime and therefore the speed has gone down. We took the reef out yesterday all sail with full main, but before dark we put it in again so the night watch would be easier if the wind picked up. At the moment
we are sailing in 11 knots of wind with a speed around 7 knots not to bad but we will take out the reef again when everybody is up in the morning.
The moon is up and the sky is sparkling with nice shiny stars – a good watch and only one hour until daylight. I guess there will be more
fishing if the weather stays like this.
1585 miles to go and a lot more night watches, but as long as the weather stays like this – no problem….

Monday – day 6
But that was not the case this time either…. as usual things tend to change.
This morning we are sailing with our big main sail and full Yankee and Staysail, but around mid day the wind picked up and we had to put in the reefs again. I had just commented on the fishing line because it was getting to windy to fish when we heard the line go and we managed to land a good size Dorado behind the steering wheel but blood all over but we had a very good fish dinner and tomorrow I will make fish cakes. Alan it is not like gutting a wine fish 🙂 a lot more blood and no good for drinking.

The night was rough and we did not got very much sleep, it was a lot of squalls with no rain but very much wind and the sea was very disturbed.
And on top of that the autopilot stopped working for a while, the boat turned to the right and the sail backed in the wind. I was on watch and had just gone outside to have a look out when it happened. I called Jan and got him out of the bed and he went in the cockpit to steer the boat. We got it going again on apparent wind, but we had to keep changing the course all the time as the wind changed.
With two reefs in the main and only the Staysail up, we where fine but very tired.
We had a lot of sea spray in the cockpit all the time, but not so much that we had to close the hatches under the spray hood, but when the wind picked up “green sea” came on board and one hit the hatch on my side and the bed was all wet. I was luckily not there but there was no more sleeping there for a couple of hours.

After having a good sleep I made some fish cakes, but it was hard in the rough sea. It was still blowing a lot and it felt like driving on a very bad road but I managed and they came out good. In the afternoon the wind was going down and after a couple of hours the sea also improved a lot.

Tuesday morning 05.00 -day 7
May be one week to go…. depending on the wind, at least we will be celebrating half way today.
After a very good sleep I am now on my sixth night watch and we have 1197nm to go.
The wind has dropped dramatically and as soon as the daylights come we have to take out the reef in the main, but I will not wake the boys because they need their sleep and it is harder to do it in the dark because it is difficult to see if something jams when we hoist the sail up.
There is no moon tonight therefore very very dark outside and since we have sailed west I will not see any daylight before 06.30 there are three hours time different between Cocos Keeling and Mauritius but we will not change the time on board before we come to Mauritius because of the night watches and the radio schedule we have every day with the other boats.

Today I think we will pass the two boats that sailed off two days before us, so we will now be the first boat in the “fleet”. That means that there will be not boats to talk to about the conditions in the harbor in Mauritius, but we know there might bee some Norwegian boats there to talk to.
We have heard that there was three Norwegian boats on Cocos Keeling the week before we came and it would be very fun the meet up with them. We have only meet two Norwegian boats before on the hole trip.

Wednesday morning 05.00 – day 8
Yesterday was a day with little wind and the sea slowly got down, we actually had to little wind for a while and there was a lot of noise in the boat from the sails slamming, but the wind picked up a little and we where able to sail again. With full main, Yankee and the stay sail. The boys put out the fishing line and after only a few hours we got a new Dorado on board, so at the moment we have plenty of fish. Jan filleted the fish and Svein-Jarle washed the cockpit so nice that there was no trace of blood, and as usual I took care of the fish. Svein-Jarle will make fish soup for us which we really look forward too and for me it will be nice to not do the cooking. Today at 11.00 it is one week since we left Cocos Keeling and the logs shows that we are more then half way so in a couple of hours we have “only” 1000nm to go…..

It is getting a lot colder at night so we soon have to put on long trousers on the night watches, which we have not had for a year and a half. We are now on 17 degree south so it is a big change from Singapore, but we miss our friends there and the good time we had together with them.
We hope that we one day will see all of them in Norway.

2300 NM TIL MAURITIUS

Status Jenny 02. Oktober 1013

Ankeret ble satt onsdag 18 september på Cocos Island som består av tre
hovedøyer: Direction Island, Home Island og Vest Island. De bor folk på Home and Vest Island mens alle seilbåtene ligger i le av Direction
Island. Et lite paradis i Det store Indiske Hav som tilhører Australia så alle formalieter er Australsk. Vi var litt redd for å miste all frukten og grønnsakene våre, men heldigvis lot de oss beholde alt hvis vi lovet å ikke ta noe med oss inn til land.

Etter endel diskusjon, oppkalling av båter i havnen og endel vurderinger gikk vi inn mellom stakene på høyvann, mens delfinene lekte rundt oss.
Vannet var krystallklart så det var nervepirrende og gå inn i lagunen over en masse korallhoder – det hadde nesten vært bedre om vi ikke hadde sett dem, men det viste seg at de var ganske grunt og det grunneste vi så var 3,5m. Det var 8 båter i lagunen når vi ankom, vi måtte bli ombord til neste dag for myndighetene hadde ikke tid til å sjekke oss inn.

Det er vanskelig å beskrive følelsen og inntrykkene vi får når vi ankrer opp i et slikt paradis med kritthvite strender masse dyreliv i sjøen (delfiner, skilpadder, manta ray og hai) og båten ligger helt i ro igjen etter å ha blitt hevet rundt på havet i tre døgn.

Det var hele tiden små “black tip” haier rundt båten, men de brydde seg ikke om oss. Svein-Jarle var flere ganger i vannet, men når han kom for nærmt stakk de av. Det var en ubeskrivelig flott farge på sjøen, lys grønn/blått og spesielt kan ikke huske å ha sett den spesielle fargen før.

Etter å ha sjekket inn dro vi inn til Home Island for å se oss litt omkring og logge oss på internett. Det var ca. 30min kjøring med gummibåten og spesielt på høyvann ble det endel sjø når bølgene kom over revet, men allikevel en flott tur og masse å se.

Torsdag dro endel båter og noen kom – Jan loset AuroraB og Jakaranda, to engelske båter inn til ankerplassen, de var like usikker som oss når det så revene, vi  traff AuroraB i 2010 på Tonga. Etter endel organisering (admiralen Eli) ble vi enig om å møtes om kvelden for å slå av en prat og høre hvilke planer og ruter de andre båtene hadde. Vi traff mannskapet på Eliana, Moin, Topas, Thyanin, AuroraB og Jakaranda, det viste seg fort at alle skulle samme vei til Mauritius og Sør Afrika så vi hadde mye felles å snakke om. Før vi gikk ut igjen i båten ble vi enig om å møtes igjen lørdag kveld å grille sammen.
Vi fikk en koselig grillkveld sammen og ble enig om å opprette et nett via kortbølgeradioen

Det var som vanlig mye å ta fatt på ombord, men reperasjon av “kick”, reveline, vasking av klær etc. etc. I “fritiden” tok vi små turer inn til stranden for å snorkle, en liten tur til Home Island og til Vest Island for å sjekke ut. Jeg fikk også tid til å studere og forberede meg litt på  prosjektoppgaven min som etterhver må startes på. Jeg brukte også mye tid på å lage opp ferdige middager til turen for ut fra erfaringene vi fikk ut til Cocos Island var sjøen veldig urolig og det er ikke kjekt å stå i dårlig vær å lage mat helt fra grunnen av.

Det var blitt tradisjon at båtene som ligger for anker i le av Direction Island laget sitt eget skilt og henger det opp på på øya. Det var mange skilt der og vi så skilt fra de norske båtene som hadde vært der uken før, vi har hørt at det er tre norske båter foran oss og vi håper at vi treffer dem nå på Mauritius. Vi har ikke truffet mange norske båter på turen vår til nå, kun tre på hele turen, nå blir det enda mer spennende for de er sikker på vei tilbake til Norge slik som oss så det skala bli spennende å treffe dem.

Etter en uke i paradis var det på tide å ta farvell til Cocos Island og starte på de 2300nm mot Mauritius. Kvelden før vi dro inviterte vi alle ombord på litt godt å drikke og et stykke med norsk røykelaks noe som slo bra an, og vi ble enda litt bedre kjent med dem. Moin hadde allerede dratt to dager tidligere og vi hadde hatt dem på radioen samme kveld og de kunne rapportere mye vind og urolig sjø. Vi hadde lastet værmelding og så at vinden skulle læye litt så vi mente at det var en god dag og dra.

Onsdag formiddag etter å ha reparert watermaker (som stoppet rett før vi skulle dra) satte vi kursen ut av revet, det viste seg fort at det var mye sjø og en god del vind.

UNDERVEIS TIL MAURITIUS

Dag 1 og 2 underveis.
Ikke mye å rapportere, vi sliter med å komme oss inn i døgnrytmen og har mye urolig sjø og vind opp i 27 knop. Vi har ikke fått satt sjøbein så det går i soving og litt spising.

Dag 3 underveis
Bedre vær – sjøen har roet seg en god del det samme har vinden som nå er nede i 20knop. Det har gått raskt unna pga mye vind så vi regner med å bruke rundt 12 dager på turen.
Til nå har det Indiske hav knust to av mine favoritt kopper, så sjøen er veldig urolig og uforutsigbar. Vi er så smått begynt å komme inn i døgnrytmen og har satt opp en vaktliste med 4 timer på og 8 timer av som er ren luksus for oss som vanligvis er kun to ombord.
Det er hyggelig å ha Svein-Jarle ombord han er stor, stille og omgjengelig og har etter nesten 2 måneder ombord blitt godt kjent med Jenny og mannskapet’s både positive og negative sider.

Dag 4 underveis
Lørdag morgen var det mulig å lage egg og bacon til frokost noe som vi har tradisjon å gjøre en gang i uken. Det har vært for mye “vær” til å kunne fiske, men det har idag vært mulig å sole seg og lese litt i cockpiten uten å bli sprayet ned av sjøen.
Vi har tatt ut et rev av storseilet og seiler nå med full yankee og stagseil i 17 knops vind, farten er upåklagelig ,vi logger mellom 8 og 9 knop og det syntes vi er bra.

I løpet av natten tok kaffetrakteren en salto fra ovnen og glasskolben gikk i tusen knas. Grunnen var at døren til akterlugaren slo opp og stoppet ovnen fra å svinge med bølge bevegelsene.
Det er ikke første gang vi vi har knust kaffekolben ombord heller 3. eller 4. gang så vi får se om vi får en ny når vi kommer fram. Uansett blir det kaffe på gutta for vi har flere alternative nød løsninger.

Trygve, vår værmann forteller oss at det skal bli bra og rolig vær de neste dagene. Vi setter pris på å ha en som passer på oss det gir oss en god følelse. Vi klarer bare å ta ned små værrapporter ombord mens han kan sjekke et større bilde og flere dager fremover enn vi kan.

Dag 5 underveis
Nok en god dag i cockpiten med soling og fisking – vi hadde en sverdfisk eller seilfisk på kroken, men heldigvis forsvant den til glede for meg og stor skuffelse for gutta.
Vi har tatt ut revet av storseilet så nå seiler vi for fulle kluter.
I kveld har vi hatt en dusj og en liten “sundowner” i cockpiten og det føltes godt å få vasket av seg litt svette. Vi måtte nesten ta fram “overlevingspakken” vi fikk av våre gode venner “The Bickhams” før vi dro far Singapore. Før mørket kom satte vi inn revet igjen så nattevakten skulle bli enklere hvis vinden økte på.
For øyblikket (05.00) seiler vi i 11 knops vind med en fart på rundt 7 knop, månen skinner fra en skyfri himmel full av stjerner. Der vil nok bli mer fisking imorgen hvis dette været holder. Vi har 1585nm igjen men hvis været blir som dette er det ingen problem….

Dag 6 underveis
Det var selfølgig ikke tilfelle denne gangen heller…. som vanlig forandrer ting seg.
På morgenen tok vi ut revet og satte fullt storseil igjen, men midt på dagen økte vinden på og vi satte inn et nytt rev. Gutta satt ut fiskesnøret og jeg hadde akkurat kommentert at det begynte å bli mye vind og sjø for fisking idet vi hørte snellen gikk ut og vi stormet til og fikk båten opp i vinden så fort vi kunne og etter en tid fikk vi ombord en fin Dorado på nesten 6kg. Vi hadde en god fiskemiddag som ble laget mens vinden økte ytterligere så vi måtte sette enda et rev.

Natten ble veldig urolig så det ble ikke mye soving, masse “squalls” uten regn og veldig urolig strøm sjø. Ut på natten tok også autopiloten en liten pause så båten sjenet styrbord så seilene bakket og jeg ropte Jan ut av sengen for å få hjelp til å styre og få Jenny på kurs igjen.
Vi skjønte ikke hva som hadde skjedd, men klarte å få den igang igjen og seilte på “relativ” vind resten av natten.
I tillegg til alt dette fikk vi en stor bølge opp i cockpiten som for sikkerhets skyld kom ned luken under sprayhooden og min køy var søkke våt iløpet av sekunder.

Etter litt søvn på morgenen sto jeg opp og laget fiskekaker av resten av fisken og vi hadde en veldig god fiskekake middag. Vinden var gått ned og sjøen hadde etterhver blitt betraktelig roligere.

Underveis dag 7
Idag har vi muligens kun en uke igjen, det spørs litt på vinden men vi kan ihvertfall feire at vi er kommet halvveis. Etter en god “natts” søvn (står opp kl. 04.00) har vi nå 1197nm igjen.
Vinden har droppet damatisk og så snart gutta våkner må vi ta ut et rev for å få opp farten, jeg ville ikke vekke dem i natt siden vi ikke fikk så mye søvn i går natt. Det er også mye lettere å gjøre det i dagslys for da ser en hvis noe skulle komme i klemme når du heiser seilet opp igjen.
Det har vært en veldig mørk natt uten måne  og dagslyset kommer mye senere  siden vi er kommet så mye lengre vest, men vi har valgt å ikke endre klokken før vi kommer fram, pga. vaktene våre og radio timeplanen.
Idag vil vi passere de 2 båtene som gikk to dager før oss så vi vil nå være første båten i “flåten” mot Mauritius. Det betyr at vi ikke har noen andre båter å få råd hos når vi skal inn i havnen i Maritius, men det er vi jo vant med og mulig ser vi noen av de norske båtene som har gått før oss som vi kan prate med å få gode råd.

Underveis dag 8
I går var det for lite vind og en stund så  sto alt å slo, men heldigvis kom den fort tilbake og vi kunne seile med god fart igjen. Gutta måtte prøve fiskelykken igjen og det gikk ikke lang tid for vi hadde en ny Dorado på kroken. Jan sløyede fisken mens Svein-Jarle tok seg av vaskingen av blodet og fiskerist. Jeg er sist i “fiske linjen” og tar hånd om råvarene.
Svein-Jarle har tatt utfordringen og vil lage fiskesuppe til mannskapet
imorgen og det gleder vi oss veldig til.

Det er blitt betraktelig kjøligere spesielt om natten så nå vi må ha t-skjorte og bukser  på nattevaktene. Vi er nå på 17 grader sør og det er helt anderledes temperatur enn Singapore.

Hilsen mannskapet
Svein-Jarle (crew), Jan (skipper – always) and Eli (admiral – but not always, sometimes crew).

A small paradise in the Indian Ocean – a good stop for us.

Arrived Cocos Keeling anchorage mid day Wednesday 18 September – and it was a good
feeling when the anchor was set in 7m of crystal clear water.
This is a little paradise atoll in the Indian Ocean (part of Australia) with green/blue water, white sand, dolphins playing, sharks, turtles, manta rays which has a cleaning station just outside the anchor, beautiful white birds and nice very clear water. There are three islands – Direction Island, Home Island and West Island. We are anchored at Direction Island and it is a long dingy ride to Home Island where most of the people live.

Saturday 21. September we had a barbecue at the beach with all the yachtees.
All the boats in the anchorage are more or less going the same route to South Africa so we have decided to have a net on the short wave radio
together. It feels good to know that there are boats out there on the way to Mauritius which is 2300nm away.

We have been working with repairs and doing maintenance work more or less since we came, the kick was the most important and it is now fixed with a new hole through the deck, because the fitting for the hydraulic hose in the mast broke. But we also have had time to go swimming and snorkeling, the water is much colder here that in Indonesia and at night we put on sweaters and trousers – what a change. I will also dig out the duvets before we leave, we do not need them here, but my be when we get closer to Mauritius. The boat is now slowly getting ready for one of the longer passages – and we hope it will be a good with fair wind and not to many problems. We will keep you updated – the plan is to leave Tuesday if the weather forecast is ok. We always have some butterflies in our stomachs before a long passage and therefore we do a lot of preparations. I have made a lot of dinners that are just ready to be heated up after our experience with the disturbed sea on the way to Cocos, because we do not
expect it to get any better on the next leg.

Reisebrev Jenny 17. September 2013

Det Indiske hav er akkurat så urolig som ryktet sier.

Som de fleste sikkert har fått med seg forlot vi Singapore i midten av august med nytt mannskap ombord – Svein Jarle fra Kvinesdal. Kursen var satt mot Bali, men pga. sterk motvind ble det ikke Bali denne gangen. Etter at vi traff våre gode venner Maria og Warren på Nightfly på Biletong dro vi rett til Jakarta.

Som vanlig var det endel saker og ting å reparere (kjøleskap og rortetning) vi lå i Jakarta i 10 dager mens gutta gjorde vedlikehold og jeg forsøkte å komme igang med studiene igjen (nytt semester denne gang “High performance leadership”). Yacht club Batavia var et fint sted å være, men selve Jakarta som beboes av 12mill innbyggere var et trist sted å være (kloakk, søppel og skitt overalt). Bortsett fra alle de flotte kjøpesentrene uten folk, men det var det kun meg som syntes og ikke gutta. Vi hadde tenkt å reise til Bali eller Java for litt sightseeing, men vi ønsket oss klart vann og rein luft å puste i så vi dro så fort vi fikk delene vi hadde bestilt.

Inngangen til marina Batavi var kun 1,8m dyp på høyvann så vi ploget oss både inn og ut, men det gikk bra. Vi dro onsdag ettermiddag ut av havnen og det var en stor lettelse, for oss alle.

Vi satte kursen mot Sunda stredet og fikk god vind og fant en fin ankerplass rett før mørket senket seg og kunne for første gang på lenge kose oss i cockpiten uten å bli oppspist av myggen som herjet vilt med oss i Jakarta.
Vi hadde enda 2 overnattingen før vi kom oss ut i det Indiske hav og søndag morgen satt vi kursen mot Cocos Keeling.
Det har vært mye sjø og vind – til tider veldig ubehagelig ombord, men det er vel bare noe en må vende seg til for det Indiske hav er beryktet for sin krappe sjø som ofte kommer ombord (vi har hatt flere i cockpiten de siste dagene).
Nå har vi ca. 200nm igjen til Cocos Keeling og vi gleder oss til å svømme igjen i krystallklart vann, men som alltid er det litt ting må repareres også denne gangen før vi setter kursen videre mot Mauritsius.  Vi har fått lekkasje i hydraulikken til “kicken” (stangen som holder bommen nede) så vi har fått en masse hydraulikkolje på dekk. I tillegg må vi få tett ventilatorene i salongen for det kommer stadig ned vann gjennom dem. Så livet er ikke helt en dans på roser, men vi har det bra og føler oss fremdeles veldig priviligert som får lov å oppleve dette.
Om et år er vi hjemme i Norge til en helt annen hverdag så vi nyter hvert minutt av turen selv om det til tider er litt strabasiøst.

Ja, dette var den Norske utgaven av statusoppdateringen, for dere som sikkert har savnet litt reisebrev på Norsk.

Vi legger det inn under oppdateringer underveis, men sender dere samtidig gjennom min kjære tante.

Hilsen Eli og “gutta”.