Archive for the ‘Reisebrev’ Category
19: Valdivia – Påskeøya
Valdivia – Isla de Pascua/Påskeøya
Vi hadde varsel om fin bris fra SW så vi satte kursen rett på Påskeøya, så får vi se hva første uken bringer av vær og vind.Det er lenge siden vi har gjort lange havetapper så det føltes litt ”skummelt”.
Vi hadde helst lyst å ankre opp i den flotte baien og sove til neste dag, men vi motsto fristelsen pga. en kuling som var meldt langs kysten. Vi ønsket derfor å komme oss godt ut i havet før den kom.
Vaktene de første dagene blir litt av og på til vi har funnet igjen våre ”sjøbein”, det tar alltid et par dager før kroppen kommer inn i en god rytme.
Når mørket senket seg ser vi en fantastisk stjernehimmel over oss, med melkeveien som en fin bue rett over båten. Ut på natten økte vinden og vi satte først inn et rev i storseilet og etter noen timer enda ett. Vi tok inn yankee og seilte kun på 2 rev. i storseilet og stagseilet, for da gikk Jenny lettest.
Sjøen ble etter hver veldig urolig så det ble en lang natt, med masse ukjente lyder fra båten, som vi et par ganger søkte etter. Den ene var inne i ovnen og den andre fant vi ikke den forsvant etter vi hadde satt rev. 2. Båten er full av mat og drikke (for 6mnd.) og siden vi bare er 2 om bord har vi også brukt lugarene framme til å stue i, så det kan nok være litt av grunnen til at det er masse lyder som er uvante.
Dag 2 (12.04) 38g S – 76g W: 17:45 Utseilt distanse første døgn 185nm. (17:45 – 17:45)
Sjøen var fremdeles veldig ubehagelig og alt løst måtte stues, etter at vi fikk en stor sjø som tok både ”søppelspannet” og Alo Vera kaktusen min og sendte dem over mot kartbordet.
Både Jan og jeg er litt urven i kroppen og har nok ikke funnet ”sjøbein formen” enda, men den kommer vel etter hvert. Vi gleder oss sinnssykt til å treffe Benedikte og Joachim igjen i Fransk Polynesia, det føles veldig lenge siden jul.
Sitter å klamrer meg fast til kartbordet og ser at vi nå 12:30 har seilt 140 mil fra Valdiva, så det har gått unna. Solen skinner, men det er ikke fristende å gå ut for sjøen er stor og det er ingen varme i luften.
Kvelden og natten har gått veldig bra, det har vært en rolig natt mht. til seil håndtering. Det er ikke alltid like kjekt å stå opp midt på natten og reve eller justere seil. Og i natt har vi ikke rørt dem.
Vi har strevet litt med å sende og motta mail via radio mailen, men vi fikk ned værmelding og noen mail til slutt tidlig på morgenen.
Dag 3 (13.04) 36g S – 54g W: 17:45 Utseilt distanse siste døgn 178nm. Totalt 363nm
Vi hadde litt kontakt med Patagonia network i dag, Brandy fra den Amerikanske båten Restless kom klart inn og fikk ”relayet” posisjonen vår. Etter nettet hadde vi en lang prat med Brandy og det var kjekt å høre at luftavfukteren som vi lånte dem fungerer bra. Vi har avtalt en ny prat i kveld kl. 20.00.
Vinden og sjøen har roet seg en del, men vi har fremdeles vind opp til 28 knop til tider så vi har ikke justert noe på seilene for natten. Hvis vinden holder kommer vi nok ikke til å gjøre noe før i morgen.
Ellers har det vært en begivenhetsløs dag, og det er godt å bare sove og sløve.
Kjenner at vi etter hvert kommer mer inn i båtens bevegelser og at det blir enklere å bevege seg om bord. Ingen av oss har vært helt i form pga. en liten forkjølelse som vi fikk for et par dager siden, og det er faktisk den første vi har hatt siden vi dro, så vi skal ikke klage. Jan sliter litt med søvn når han er så ”tett i nesen”. Men vi syntes begge at dagene går fort. Og vi koser oss om bord det er kjekt å bare være 2 også for da har du absolutt ingen å ta hensyn til. Så hvis du er sur eller litt ut av form en dag er det helt ok.
Vi hørte masse rare lyder i igår natt og Jan sin fantastiske teori er at det kan ha kommet en rotte inn gjennom luftspjellet bak på cockpit karmen, og som nå regjerer og romsterer under dørken.. Jeg tør ikke tenke tanken engang, det er en for fantastisk teori. Jeg vet at han har en livlig fantasi både når det gjelder det ene og det andre, men dette blir for gale. Det eneste jeg er sikker på er at lyden var der og at den flyttet på seg. Vi har dog ikke hørt noe til ”rotten” vår i dag, den er muligens blitt sjøsyk.
Dag 4 (14.04) 35g S – 83g W 17:45 Utseilt distanse siste døgn 169nm Totalt 532nm
Vi har hatt en fin og rolig natt og vaktene blir stadig lenger om natten (4 timer), vi er etter hvert kommet inn i en fin rytme. Vi har hatt litt lite seil oppe siste døgn, men det har vært behagelig å ikke måtte ut og justere. I natt var jeg faktiske ikke ute en eneste gang, og vi har ikke sett noen båter verken på rader eller AIS. Vi har fått kopiert av en annen båt ”et lass” av filmer og lagt inn på en harddisk som vi har plassert på kartbordet, så i natt så jeg ”The boys from Liverpool – Beatles” og timene bare forsvant. Det går litt strøm, men det bryr vi oss ikke om vi skal jo ha det kos om bord!
Vinden løyet ytterligere på morgningen så etter at vi hadde snakket med Patagonia network og gitt vår posisjon, gikk vi ut og satte yankee og 1 time senere tok vi ut 2. revet av storseilet så nå bærer det av sted i 7 knop igjen og vinden er 15-20 knop. Sjøen har også forandret farge iløpet av natten , nå er den blitt mye blåere og mer innbydende enn vi har sett den på lenge, ikke lenger grønn og kald. Den har også roet seg betraktelig og det er godt for da er det mulig å få gjort noe annet enn bare sove og spise.
Vi merket at vinsjene var litt trege så når været blir enda bedre må vi ta en for en og overhale, de har fått mye salt på seg.
Solen titter litt fram så nå må jeg ut og friske opp brunfargen, men kun i ansiktet for det er fremdeles litt kjølig 15-18 grader. Ut på dagen merket vi at radio mailen vår ikke vil sende eller motta, og vi brukte flere timer på feilsøking. Det viser seg at et filter er blitt slått på når vi hadde radio kontakt med Patagonia network imorges og det var grunnen. Vi var veldig lettet over at det ikke var noe større problem, det er så mange innstillinger at det ikke er alltid er like lett å feilsøke.
Vi setter veldig pris på radio mailen for det er den kommunikasjonen vi har med omverden når vi er underveis og det er alltid kjekt å hente ned mail fra venner og kjente, så vi ønsker ikke å være den foruten.
Dag 5(15.04) 35g S – 85g W: Utseilt distanse siste døgn 162 Totalt 694nm.
Det har vært en god del seiljusteringer og ikke minst vind skift alarmer i natt. Vinden har endret både styrke og retning så vi har måtte justere seil, vi har også tatt ut rev. nr. 1 så nå seiler vi med full seilføring. Temperaturen har også endret seg en god del, vi merker at natten er blitt varmere.
Det er også skjedd andre endringer ombord, nattevaktene er blitt kjekkere, det er bare lov å se film om natten så i natt fikk jeg nesten ikke Jan av vakt han måtte se ferdig filmen «The 40 year old Virgin» ja sånn går det når han ikke lenger har en 40 åring ombord.
Ellers er livet ombord stille og rolig og glad er vi for det, sjøen har lagt seg veldig og vi seiler avgårde i 8 knop (etter at vi justerte seilene).
«Rotten» har også idag vært rolig, men vi har til tider hørt «motorlyd» noe vi ikke skjønner noe av for det er ikke en båt i mils omkrets. Det dukker vel opp en forklaring på det også etterhvert.
Har snakket med Patagonia network, Marcy (Amerikans seilbåt på vei til Hawai) og Restless (Amerikansk seilbåt fremdeles i Valdivia som vil dra samme vei som oss om 2 uker) på kortbølgeradioen imorges. Det er veldig kjekt å ha kontakt med dem og det føles litt trygt at det er flere som vet hvor vi er.
Vi har akkurat snakket med Vilhelm på telefonen og det var veldig kjekt å høre stemmen hans igjen, tror han misunner oss litt. Hører også at flytrafikken er rammet i Norge pga. vulkanutbrudd på Island.
Hører gjerne litt mer om det fra noen av dere vi er helt isolert fra nyheter og er litt nyhetshungrige.
I skrivende stund (kl. 13:00) titter solen fram og sjøen er igjen blitt azurblå, det er litt varme i luften og vi koser oss veldig. Vi har 1317nm til påskeøya og har seilt 640nm siden Valdivia.
Dag 6 (16.04) 33g S – 86g W: Utseilt distanse siste døgn 134. Totalt 828.
Seilføringen er justert for nattvakten og vi seiler nå med vinden foran tvers, 10knops vind og ingen sjø – veldig behagelig «føre», kursen er NW. «Rotten» har ikke gitt lyd fra seg idag heller så jeg tror nok det hele er en stor fantasi.
Vinden har variert veldig, men ser ut som den nå har stabilisert seg. Det er blitt varmere ihvertfall inne i båten så vi har tatt av et par lag med klær, men fremdeles føler vi at vi har for mye på oss.
Vi har skrudd klokken en time tilbake for å komme mer i takt med Påskeøya og med lyset og mørket., det betyr at vi nå er 7 timer etter Norge.
Vi har ikke kjørt motor en eneste gang siden vi forlot Chile og det er vi veldig fornøyd med. Vi kommer helt sikkert til å trenge den senere på turen.
Snakket med båten «Marcy» (Ginger-Peter) på kortbølge radioen for noen timer siden og de har det også bra ombord. De skal seile en distanse som er 3 ganger mer enn oss Puerto Montt – Hawai 6000nm og det er ganske formidabelt. Det er ca. 2000nm fra Valdivia til Påskeøya og vi regner ca. 2 uker på turen så kan dere selv regner ut hvor lenge de vil være i sjøen. Det står respekt av noe slikt, og det beste av alt er at det så ikke ut som det bekymret dem det minste i det vi vinket farvel til dem.
12:00 Stuegulvet er ikke lenger flatt, vi har kommet litt for langt nord i forholdt til værvinduet så vi fikk vinden midt i «trynet». Et par timer sør for oss er det en helt annen vind og det var jo der vi skulle være, har dere hørt den før.
Nå humper vi avgårde på skeive og med masse vann på dekk, og venter på at vinden skal dreie til vår fordel, så fort kan det endre seg. Vi som hadde planlagt dusjing og romantisk middag i kveld, det må nok vente 1 døgn eller mer tror jeg, vi lukter like ille begge to så det betyr ikke så mye med en dag eller 2 i tillegg,
Det positive som dagen har gitt oss er 14 mail fra familie og venner og det er kjempekoselig, så det får være trøsten, det er så kjekt å høre fra dere og litt nyheter hjemmefra i tillegg. Setter veldig pris på at dere skriver til oss.
Dag 7(17.04) 32g S – 88g W: 05.00 «lokal Jenny tid».
Utseilt distanse siste døgn 134. Totalt 962nm.
Vet ikke lenger hvilken tid jeg skal referere til, vi opererer med UTC, Chile tid, midt i mellom tid og Påskeøya tid.. Er det rart at døgn og datoer går litt i tull.
Gårsdagen var mildt sagt jobbig som de sier på svensk. Vi hadde masse, lite og ingen vind så seilene måtte opp,ned, inn og ut opp til flere ganger. Spesielt i lite vind er vi engstelig for at storseilet skal få slag (det er det som har skjedd de 2 gangene vi har revet det). Kursen har vært alt annet enn der vi egentlig skal.
Vi var glad at det var dagslys for da er det litt enklere å håndtere seil, men det ble lite hvile på dagen så natten har vært tøff.
I tillegg ville ikke generatoren starte så vi arbeidet med den et par timer utover kvelden, alt ok nå det var luft i sjø kjølevannsystemet som pumpen ikke klarte å fjerne. Og det er jo forståelig for det kan vi alle ha. Inntar nå kake nr. 3 (trøstemat) og har nattens andre nattevakt. Kakene er veldig gode og hjemmebakte (prøv oppskriften som står på cookis pakken, den med tranebær), har gjemt dem vekk i fra Jan og rotten for da forsvinner de med en gang.
Nå går vi endelig rett på målet for motor. Det ble tilslutt kl. 19:00 vår tid «mørkt» og ingen vind. Som dere forstår ble det ingen dusj denne dagen heller.
Det er faktisk første gang på 6 dager at vi har startet motoren så vi har plenty av diesel. Ikke det at vi ønsker å fylle på Påskeøya for der må alt ut i jerrykanner gjennom brenningene, ikke ønskelig for en som er så dårlig å kjøre gummibåt som meg.
Fikk mail fra Alex (skipperen på Nordwind) han sier at det er en fascinerende øy, masse flotte figurer, subtropisk deilig temperatur og flotte badestrender og ikke minst veldig hyggelige mennesker. VI GLEDER OSS. Kanskje er vi der om en uke?
Nå må jeg se ferdig filmen som jeg startet på i forrige vakt, så vi har det ikke så verst allikevel :). Det er definitivt blitt varmere iløpet av de siste dagene, spesielt merker vi det om natten.
Motoren gikk til rundt lunsj før vinden kom igjen og det ble mulig å seile, revet lot vi stå pga at vinden er veldig varierende i styrke og retning. Dagen ble varm og fin og for første gang på turen kunne vi spise lunsj i cockpiten.
Båten gikk fint i de store Stillehavs bølgene som er ca. 5 meter høye og veldig lange, det er ca. 200m mellom dem. Vi bare duver litt opp og ned.
Endelig var det vær og føre for turens første dusj, og det trengtes mannskapet luktet ille og følte seg enda verre. Vi falt litt av fra vinden for å ikke krenge så mye og vaske både oss selv og båten ihvertfall litt, hushjelpen har hatt fri de siste dagene så det var litt å ta igjen. Resten av rengjøring må gjøres imorgen hvis været holder seg slik som nå. Resten av dagen og kvelden forgikk uten noen store hendelser.
Dag 8(18.04)32g S – 92g W: 02.00 «lokal Jenny tid».
Utseilt distanse siste døgn 161. Totalt 1123nm.
Været er fremdeles godt å vi seiler avgårde i 6-8knop med vind fra SØ den varierer litt i styrke og retning så jeg sitter ved kartbordet og ser film og kansellerer «vindskift alarmer». I natt har vi faktisk luken åpen så temperaturen stiger sakte, det er mye mer behagelig temperatur her i Stillehavet enn den vi hadde over Atlanteren som var mye varmere og fuktigere. I tillegg hadde vi mye mer vind på den overfarten så båten var mer ubehagelig å være i.
Nå har vi har ca. 10 mil igjen til vi er halvveis på turen vår, denne uken har faktisk gått veldig fort, noe jeg ikke hadde trodd på forhånd. Jeg som gruet meg slik til disse lange overfartene har faktisk begynt å like dem. Følelsen av ro senker seg når båten seiler og du kan bare være her., ihvertfall når været er bra er dette et fint sted å være. Det er forbausende hvor fort en glemmer at været har vært dårlig, når solen titter fram eller når stjernehimmelen blinker over deg er alt ruskevær glemt på et blunk.
Søndagen var fin med lett vind og fin stol, det eneste problemet var at den var beint i «ræven» så vi sliter med å holde seilene fra å slå når vinden slipper og bølgene tar båten. Det er så store dønninger at det gjør det litt vanskelig å få seilene til å stå i lite vind. For første gang kunne vi ha på oss akkurat så mye som vi ønsket og til alt hell var vi ute da spinnakerbommen løsnet fra festet sitt oppe på masten. Vi har et tau festet rundt bommen for å holde inntil tauene slik at de ikke skal slå og det var dette tauet som holde bommen akkurat nok til at vi kom oss fram på dekk og fikk tatt den og lagt den ned på dekk. Bolten lå på dekk, men muttern og skiven var borte, vi fikk satt på en ny mutter og satt bommen på plass igjen. Vi tør ikke å tenke på hva som hadde skjedd hvis den hadde ramlet ned når en av oss jobbet på dekk.
Ut på ettermiddagen måtte vi stryke storseilet og starte motoren da vinden døde helt. Men da kvelden kom kunne vi atter seile og vi valgte da kun å seile med yankee og stagseilet for ikke å måtte ta ned storseilet utpå natten. Når dønningen er så store er det vanskelig å jobbe på dekk spesielt håndteringen av storseilet er problematisk. Vi har valgt å seile konservativt for å ta vare på oss selv og båten, vi har ikke hastverk selv om vi gleder oss til å ankre opp i bukten utenfor Påskeøya.
Idag har vi vært underveis i en uke og har nok sikkert vel 1 uke igjen.
Dag 9(19.04)32g S – 93g W: 08:00 «lokal Jenny tid».
Utseilt distanse siste døgn 146. Totalt 1269nm.
Natten har vært forholdsvis rolig, men pga. Vinden som er beint akter har vi rullet endel, vi har hele tiden justert kursen for å få seilene til å stå.
Nå er det tid for å rapportere inn posisjonen vår til Patagonia network, vi har også «sjekket» inn på Pacific network, de lytter hele døgnet og kaller deg opp hver kveld. De kan også videreformidle hjelp via radio hvis du har behov for det, de har stasjoner på Hawai og i USA.
Vinden er helt akterlig så tilslutt sprer vi fokken og setter den på spinnakerbommen og båten blir mye roligere i tillegg øker farten. Dagen har vært stort sett overskyet og litt kjølig. Jan har tatt turen innom frisøren i løpet av dagen og er nå klar for sommervarmen igjen.
Vi har slitt med å komme fram på mailen vår og tror at det må være en stasjon i Chile som er nede, vi har ikke mottatt noen mail siste døgn. Snakket med Patagonia network på kvelden og flere har problemer med Sailmail så det er ikke noe i veien hos oss og det er godt å vite. Vi har så masse kontakt gjennom mailen vår med andre seilere som vi har truffet underveis så vi er blitt litt «avhengig» av den.
Dag 10(20.04)32g S – 95g W: 08:00 «lokal Jenny tid».
Utseilt distanse siste døgn 152. Totalt 1421nm.
Som dere ser av breddegradene har det ikke gått mye nordover de siste dagene, men kun vest mye pga. Vinden. Men nå har vi satt kursen nordvest igjen og rett på Påskeøya. Nattevakten har vært rolig og det har ikke vært noe seilhåndtering iløpet av natten. Natten har vi nå delt inn i to vakter en fra 20:00 til 02.00 og en fra 02:00 til 08:00 det ser ut som det fungerer bra for oss og vi får begge sove 4-5 timer i strekk og det er godt. Vi gjør aldri seilhåndtering (spesielt om natten) alene så det kan av og til bli litt våking hvis det må gjøres noe på dekk. Vi er alltid fastspent i line når vi er på dekk uansett om det er dag eller natt, men spesielt om natten får ingen av oss gå ut på dekk uten at den andre er med eller i cockpiten. Det er en regel vi må ha for ellers ville det være umulig for den andre å sove trygt.
Morgenen kom med sol og blå himmel, jeg syntes nesten sjøen ser enda blåere ut når solen skinner, den har en vakker blåfarge. Dagen var lat og jeg tror at jeg ikke har gjort annet i dag enn å sole meg og lese. Har litt dårlig samvittighet for jeg må gjøre klar et reisebrev før vi er på Påskeøya så vi kan publisere det der, men det er enda en liten uke til det. Farten har ikke vært høy de siste dagene og så lenge det er mulig å seile ønsker vi ikke å starte motoren. Vi vet ikke når vi neste gang på få diesel ombord så vi sparer det vi kan.
Dag 11(21.04)31g S – 99g W: 07.00 «lokal Jenny tid».
Utseilt distanse siste døgn 126. Totalt 1249nm.
Natten har muligens vært enda roligere enn den forrige, vinden har vært veldig liten (8-12 knop)og farten er det ikke noe å skryte av. Vi har seilt mellom 3,5 og 5 knop hele natten så det blir nok ikke noe rekord døgn. Ser av loggen at det nå er 582nm igjen til Påskeøya så vi nærmer oss sakte. Det er dog veldig behagelig ombord og vi håper vinden øker utover dagen. Vi har kommet så langt vest nå at vi merker at dagen kommer sent, det er ikke dagslys og se enda og klokken er over 07.00. I natt fikk vi ned 11 mail via Panama, det viser seg at Chile har vært uten internett i flere dager så da vi kom fram til Panama fikk vi ned alle mailene.
Vi ser også at det er en stasjon på Tuamoto (Fransk Polynesia) og vi kan sikkert også snart få kontakt med den.
Når det gjelder rotten har vi avskrevet den som blindpassasjer siden vi ikke har hørt noe fra den på de siste 3-4 dagene. Hvis det blir en merkelig lukt ombord skal vi heller begynne å lete etter den igjen.
Nå er det snart tid for å vekke skipperen men først må jeg lage litt kaffe og frokost
Det ble lite søvn i løpet av dagen pga. Leting etter tabelletter og mye seilhåntering pga. skiftende vind. Jan har slitt med en forkjølelse så han har vært litt sliten og da blir det ofte litt mer på «den andre».
Dag 12(22.04)31g S – 99g W: 07.00 «lokal Jenny tid».
Utseilt distanse siste døgn 143. Totalt 1392nm.
Ja, nå er denne nattevakten også snart over og det har ikke skjedd så mye, måtte vekke Jan 2 ganger pga. Seilhåndtering, siste gang tok vi ned storseilet og nå går vi for motor. Fikk en rar følelse i natt når jeg jobbet på dekk, var sikker på at jeg «hørte» noen som sa Hallo til meg og det var ikke Jan, det var så mørkt at det var helt umulig å se noe. Vel tilbake i cockpiten kikket vi opp på stjernehimmelen over oss og den var utrolig flott, du ser så tydelig «melkeveien» det er akkurat som du får lyst og spasere på den, jeg syntes aldri jeg så den så klart hjemme.
Vi får håpe at vinden kommer igjen ut på dagen. Det er nå kun 400nm mil igjen til Påskeøya og vi må etterhvert begynne å forberede oss, slik at vi får det «meste» ut av oppholdet der. Vi har fått en del informasjon fra andre seilere som har vært der og gleder oss til bare å være turister når vi nå ankrer opp. Vi har ingen planer om å gjøre noe annet med båt etc. For vi vil bruke tilden til å se øya. Mulig vi klarer å få tid til et par timer med skype (familie) og litt internett (bank etc.) før vi drar videre mot Pitcairn. Så etter et par timers søvn skal jeg fortsette forberedelsene til oppholdet på Påskeøya. Det er fremdeles mørkt ute og vi må flytte klokka enda en time tilbake for å komme i takt med døgnet og tiden på Påskeøya, mulig vi venter med det til vi kommer fram vi får se.
Det er snart tid for morgen rapportering til Patagonia network, det begynner å bli lang distanse så vi er litt usikker hver morgen om vi når dem. Det er også et veldig lite gunstig tidspunkt pga.Lyset og solen., det pleier å være mye bedre forhold om kvelden og natten.
Dagen ble rolig med fin sol i cockpiten, vi startet også forberedelsene til vårt opp
opphold i Fransk Polynesia. For ikke EU medlemmer må det betales et depositum for å besøke øyene, vi regner med at siden Norge er i EØS vil det være greit for oss., men vi er ikke sikker. Vi har vurdert å ta en agent for å hjelpe oss med alt papirarbeidet og har sendt ut forespørsel til et par, fikk tilbakemelding fra en av dem idag som ikke var helt tilfredsstillende for oss. Vi har også satt Trygve igang med en del forespørsler mot den Franske ambassaden, men foreløbig har han ikke lykkes med å få noen gode svar. Det er mange regler og de ser ut som de skifter hele tiden. Vi får se hva vi ender opp med tilslutt.
Fikk mail fra Nordwind i kveld ,de forlot Påskeøya for 2 dager siden for å dra til Pitcairn, men nå er de på vei tilbake til Påskeøya pga. havari på begge generatorene som de er helt avhengig av og siden det er flyplass der blir det enklere å få deler der enn på Pitcairn. Ja, slik er båtlivet’s gleder det består av reparasjon og vedlikehold, så hvis du ikke liker eller takler det er det ingen vits i å dra på langtur.
Nordwind var egentlig på vei til Marchesas og videre til Alaska, men eieren har «ombestemt» seg så nå blir det Marchesas, Tahiti og Bora Bora istedenfor og Alaska neste år hvis han ikke «ombestemmer» seg igjen. For oss blir det ihvertfall hyggelig å treffe mannskapet igjen og det ser ut som vi vil treffe dem flere ganger iløpet av oppholdet vårt i Fransk Polynesia.
Dag 13(23.04)28g S – 103g W: 05.00 «lokal Jenny tid».
Utseilt distanse siste døgn 166. Totalt 1392nm.
Vi har hatt god vind hele kvelden og deler av natten, ved vaktskifte døde vinden og vi måtte ta ned seilene og starte motoren. Det var et romantisk vaktskifte, månen lå på rygg og lyste på den flotte stjernehimmelen. Det er litt synd at den går ned i 3 tiden like etter at jeg kommer på vakt. , men den er oppe ca en time lengre hver natt.
Vi har enda ikke sett noen båter hverken på radar eller AIS.
Natten har ellers vært rolig og det ble også tid til litt film. Det ser ut som det kan bli en fin dag. I skrivende stund har vi nå 300nm igjen til Påskeøya. Det betyr 2 nattevakter igjen hvis vi fortsetter slik som nå.
Dagen har vært fin med sol og varme, lite vind så vi har gått for motor hele dagen. Vi har fått tid til å skrive litt reisebrev, legge inn bilder og finne litt mer ut om Fransk Polynesia. Jeg tilbrakte også mange timer i cockpiten for å friske opp brunfargen, så et par dager til så er den «presentabel» igjen. Varmen har virkelig kommet, men den er mer behagelig enn den vi følte når vi krysset Atlanteren. Vinden har litt «kulde» i seg som er veldig behagelig.
Vi fikk også koselig mail fra Benedikte noe vi setter veldig pris på, det er så kjekt å høre fra henne og vi er veldig glade for at det går så bra hjemme. Da er det så mye enklere å ikke være i nærheten hele tiden.
Ut på kvelden slo vi av motoren og satte forseilene for å høre Patagonia network, men ikveld var det umulig å høre dem. Siden det har vi mer eller mindre «drevet» avsted i mellom 2-4 knop, men det har nå blitt noen mil allikevel.
Dag 14(24.04)28g S – 106g W: 07.30 «lokal Jenny tid».
Utseilt distanse siste døgn 101. Til Påskeøya 126nm.
Det var tungt å stå opp i natt, jeg hadde nok sovet litt for lite på morgenen, men solen var så fristende så det ble soling istedenfor soving.
Natten har vært rolig bortsett fra rulling og litt slåing av seil vi driver forsatt rett vei og har nå 172nm igjen. Det er fremdeles mørkt ute så vi må nok gjøre noe med klokken vi er ikke helt i takt med lyset..
Må vekke skipperen (han snorker som en …), men nå er det tid for radio og min tur til å sover før solen kommer for høyt på horisonten.
Etter et par timers søvn sto solen allerede høyt på himmelen og det var godt å varmt i cockpiten, Vi setter storseilet for å se om farten kan bli litt bedre, men det er for lite vind til at det vil stå skikkelig så etter vel 1 time tar vi det ned igjen og starter motoren.
Bruker dagen til å gjøre rent både oss selv og båten, i tillegg til å skrive litt på reisebrevet. Vi merker nå veldig stor forskjell på temperaturen det er nesten blitt for varmt. Vi går for motor hele dagen til kl. 19.00 da er det igjen tid for Patagonia network, vi slår av motoren for å kunne ta radioen inn bedre. Denne gangen hører vi ikke noe i det hele tatt, så etter 10 min. gir vi opp og sprer Yankee og legger ned stagseilet, for å få en rolig natt for seil , det er bedre enn motor selv om farten ikke er den store. Imorgen vil vi starte motoren igjen slik at vi er sikker på at vi ankommer Påskeøya i dagslys. Vi har nå bare 80nm mil igjen.
Dag 15(25.04)27g S – 108g W: 07.30 «lokal Jenny tid».
På formiddagen så vi Påskeøya i det fjerne, det var et flott syn og vi fikk mer energi enn vi har hatt på lenge. Dagen var fin med mye sol og litt vind, men vi gikk for motor får å være sikker på å ankre opp utenfor Hango Roa før mørkets frembrudd.
I det vi rundet øya så vi Nordwind og en annen engelsk båt Merrymaid 100fots klassisk seilbåt fra 1904, med norsk skipper ombord som straks kom bort til oss etter at vi hadde ankret.
Etter et et par timer for anker ville Armada ha oss inn for registrering, og så vi kalte opp Nordwind på VHF’en for å kjøre til land med dem siden gummibåten vår ikke var pakket ut. Du kan si det sånn at vi ankom fastlandet med et gedigent mageplask.
Brenningen i havneåpningen er ganske store og du trenger god timing for å komme inn mellom brenningene. En kan si det slik at for oss var timingen veldig dårlig så vi ble tatt igjen av en bølge som veltet gummibåten (framover) og vi havnet i vannet alle sammen. Jeg og de 2 av mannskapet fra Nordwind på utsiden og Jan så vi ingenting til. Jeg fikk litt panikk en stund, men fant etterhvert ut at han lå inne i gummibåten med redningsvesten oppblåst så han hadde problemer med å komme seg ut under båten.
Jeg fikk kontakt med han og dro han ut under gummibåten og det var en lettelse.
Vi fikk hjelp av alle surfere til å snu gummibåten og få ankeret opp som hadde satt seg fast i bunnen, og når det var oppe kunne vi padle båten til land.
Vel inne på land kunne vi gjøre opp status, Jan mistet brillene sine, jeg mistet solbrillene og skoene var borte. Alle papirene våre inklusiv pass var gjennomvåt selv om de var i en «vanntett» bag. Heldigvis hadde vi ikke med oss det store kamera kun det små. Og til alt «hell» hadde Jan det på film så hendelsen er filmet. Alt er vel med oss, dog litt mørbanket. Lukas (mannskap ombord Nordwind) brakk fingeren, men det kunne gått verre. Vi er nå en erfaring rikere hele gjengen.
Nå skal vi bare kose oss og være turister på Påskeøya, som er nydelig!
Regner med å dra sammen med Merrymaid og Nordwind videre til Pitchern og Fransk Polynesia.
18: Puerto Montt – Valdivia
Puerto Montt – Valdivia
I Marina Del Sur traff vi mannskapet ombord på Norwind. Hele mannskapet er fra Argentina og skipperen Alex overtok båten i Buenos Aires før jul.
Norwind er en fantastisk flott klassisk tysk båt fra 1939 opprinnelig eiet av den tyske marinen. Så det har nok vært endel “prominente” tyske militære ombord under krigen. Eieren kommer ombord et par ganger i året, siste gang nå i Patagonia og neste gang på Marquesas.
Etter en god prat med Alex og omvisning ombord viser det seg at de skal samme vei som oss og vi blir enig om og ha kontakt med dem underveis.
De må dra litt før oss for de skal ha nytt mannskap ombord på Påskeøya i midten av april før de fortsetter videre til Marquesas.
Marcy skal også avgårde mot Hawai på samme tid så vi inviterte alle ombord til oss på middag, slik at vi kunne avtale frekvenser og hvordan vi skulle holde kontakten underveis. Vi testet også radioen ombord på Norwind for den har vært lite brukt og Alex var usikker på hvor godt den virket.
Det er utrolig hvor mye du lærer av å ha kontakt med andre i samme situasjon og den kvelden fikk vi også masse informasjon om Fransk Polynesia. Ginger og Peter var der for 2 år siden så vi fikk låne guidebøker som vi senere kopierte.
I løpet av oppholdet vårt fikk vi en formiddag beskjed om å evakuere båten og ta med oss “det viktigste” og gå opp på høyden over marinaen. Vi tok med oss penger, pass, bilder, PC , VHF og satelitt telefonen. Det hadde vært et nytt etterskjelv i Conception og myndighetene er blitt så forsikrige så området helt ned til Puerto Montt fikk Tsunami varsel. Etter et par timer sammen med administrasjonen i Marina Del Sur og Norwind’s mannskap fikk vi igjen tillatelse av Armadaen til å gå ombord. Vi fikk beskjed om å lytte på VHF (vi som er så gode i Spansk), så vi sov lite den natten med VHF’en som sto på.
Mandag 22.03 løsnet vi igjen fortøyningene og dro fra Marina Del Sur til Yacht Club Reloncalvi.
I det vi gikk ut av havnen så vi Obelix (en amerikansk båt vi første gang traff i Puerto Deseado og siden i Ushuaia), med revne seil. Det viste seg at de hadde fått problemere med både rullestorseilet og motor og hadde seilt med bare fokk utaskjærs helt fra Beagle kanalen
Vi passerte også Patagonia’s cruise båt nr. 1, med kun 30 gjester ombord 2 helikopter pluss flere store ribber.
Her kan du spise lunsj på en fjelltopp og middag i et Caleta, hvis du har penger nok.
Vi skulle opp på land der, men for å gjøre en lang historie kort ble det først avtalt slipping mandag, så tirsdag og tilslutt på onsdag ble det gjort et “halvhjertet” forsøk på å få Jenny opp. Hun kom akkurat opp med skroget over vannskorpen, da de oppdaget at de hadde for lange stropper og var ikke villig til å skifte til kortere. Tror sjefen var engstelig både for størrelsen og vekten så de var lite villige til å gjøre noe mer.
Vi fikk allikevel mye positiv ut av oppholdet vårt på Reloncavi.
I tillegg til å bli bedre kjent med Ginger og Peter på “Marcy”.
Traff vi mannskapet ombord på “Nightfly” Maria og Worren fra Holland som vi hadde mange fine kvelder sammen med. Vi kommer definitivt til å opprettholde kontakten med dem. De skal tilbringe 2. vinteren i Chile før de seiler videre til Fransk Polynesia.
På Reloncavi fikk vi også besøk av Wolfgang som “leder” Patagonia network, han var på sommerferie i campingbilen sin. De bor i nærheten av Valdiva på en liten gård. Om kvelden spiste vi middag sammen hele gjengen på en Tysk restaurant i nærheten.
Det er mange tyske restauranter i Puerto Montt pga. den store innvandringen fra Tyskland så det er mange med tysk avstamming og en finner mange flere Chilenere som snakker tysk enn engelsk. Skjell sto på menyen denne gangen også
19. 03 dro vi igjen tilbake til Marina Del Sur etter det mislykkede forsøket på å få Jenny opp på land. Rodrigo ordnet med en dykker så vi fikk skiftet sink på propellakselen og skrubbet båten under, det var gjort på litt under 2 timer.
Uken ble brukt til å proviantere og forberede turen ut i Stillehavet mot Påskeøya, Pitcairn og Fransk Polynesia. Pga. høye priser på det meste i Fransk Polynesia har vi valgt å proviantere godt med både mat og drikke før vi drar.
Vi har også kjøpt ekstra kjetting til bruk rundt korallrev hvis vi skulle få problemer med mye vind og ankring (tips fra Peter).
Hårklipp på meg (ved god hjelp fra Christian) ble det også tid til.
Jan brukte veldig mye tid på å få satt opp den nye PC’en til Jenny med alle navigasjon og kommunikasjons systemene.
Maria og Worren kom bort en søndag for å hjelpe med å få satt opp kommunikasjonen mot kortbølgeradioen og hadde med seg en stor hard disk med masse informasjon og filmer som vi kopierte.
Før Norwind dro hadde vi en god middag ombord sammen med hele mannskapet. Vi spiste Merluza som er en meget god fisk. 23.03 drar Norwind mot Valdivia og vi avtalte prat hver kveld på radioen.
25.03 inviterer vi Paula og Chistian ombord på lunsj for å si farvell og takke for dere fantastiske hjelp og gjestfrihet de har gitt oss. Om kvelden spaserte vi til Reloncavi og grillet sammen med alle langturseilerne som ligger der. Det er 2 Hollanske båter “Nightfly” og “Lady of the Lowland”, “Marcy” fra Seattle USA og franske “Eclips” .
27.03 kommer Armanda ombord for inspeksjon og for å gi oss “Sarpe” til Valdiva. Du må ha seilingstillatelse uansett hvor du skal seile i Chile.
Ginger og Peter kommer ombord for å si farvell og vi får enda mer informasjon og hjelp fra dem med våre posisjonsrapporter. Som dere ser har vi nå endret dem og vi syntes selv at de er blitt mye bedre. Vi får ikke hele turen inn på en pga. at vi har brukt 2 forskjellige systemer og det er jo litt synd, men ingenting å gjøre noe med.
I 12.00 tiden samme dag kastet vi fortøyningene fra Marina Del Sur og vinket fravell til Puerto Montt.
Planen er å dra til Canal Chidguapi å treffe Maria og Worren og tilbringe kvelden sammen med dem før vi drar videre mot Valdiva.
Rett ut av fjorden merker vi en varm lukt fra gummislanger og ser at motoren ikke får kjølevann. Mistenker først at inntaket var tett av blåskjell og renser det. Det ble ikke noe bedre så det neste er da impelleren og etter at vi har skrudd av lokket ser vi at den er i tusen knas. Heldigvis har vi reserve ombord så etter å ha fisket ut det vi kan finne av løse biter setter vi inn den nye.
Mens dette pågår så driver vi gansker fort ned mot noen fiskere som ligger fast i en bøye og fisker. Vi roper til dem at vi ikke har motor og de tar tak i oss og fester oss til båten deres slik at vi blir liggende i ro. Etter en times tid er impelleren skiftet og vi er klar for å dra videre, vi takker fiskerne for hjelpen og vil gi dem en flaske vin, men vi rekker ikke bort til båten da det er litt sjø.
Etter å ha trålet oss gjennom utallige skjell oppdrett, fortøyer vi ved siden av “Nightfly” og en annen Chilensk seilbåt til en stor bøye utenfor Isla Chidguapi. Maria og Worren har bestilt plass til oss på en liten restaurant på øya som er sterkt anbefalt av en Chilensk venn som ligger i seilbåten ved siden av dem.
Vel fortøyd i bøyen til “Don Camillo”
Mannskapet ombord på “Nightfly” var lovet dusj på land, men siden vi hadde gått med motor hele veien hadde vi plenti av varmt vann så vi inviterte de ombord til oss for å dusje etter at ankerdrammen (Norsk aquevit) var unnagjort.
Restauranten viser seg å være i et privat hus, det finnes ikke et skilt på utsiden at dette er noe serverings sted så her må du være lokalkjent. Vi kommer først inn i et rent og ryddig kjøkken som er godt og varmt med en stor gammeldags vedfyrt ovn med “tilhenger”. Til forrett får vi centollakrabbe og fisk (Meluza) til hovedrett og is til dessert. Det var en flott opplevelse og etter at vi har spist kjøper vi med oss små hjemmebakte rundstykker til frokost neste dag. Nok en fin opplevelse å ta med oss på veien videre.
Ut på natten (02.00) blir vi vekket av høy propellyd og masse fløyting, etter å ha lagt å hørt på det i noen min. (for det har jo sikkert ingenting med oss å gjøre) står vi opp. Utenfor møter synet av en stor ferje oss og Worren og Jan (begge i bare underbuksene) finner fort ut at den har samme navn som bøyen han fortøyde i, men som han ga over til oss når vi kom. Ferjen vil legge seg opp på siden av oss så vi blåser raskt opp det vi har av fendre. Det virker helt umulig at den store ferjen skal komme opp på siden av oss, men det gjør den. Jeg trakk meg tilbake under dekk da jeg syntes det ble litt for voldsomt og siden Worren er der trengs ikke min hjelp. Ferjen kommer forsikig inn til oss og forsikrer oss at det ikke er noe problem at vi har “stjelt” bøyen hans, men de vil låne gummibåten vår og kjøre inn til land. Etter en 30 min. kommer de tilbake med gummibåten og forhaler ferjen til land (setter av en bil) og kommer tilbake på utstiden av oss. Det er ingen sure ord eller kjefting bare hyggelig snakk skipperen vil ha “Viki” som vi etterhvert forstår er Whisky, men Worren er ganske klar på at det blir ikke noe “Viki” i kveld.
Tidlig neste morgen drar “Nightfly” videre og vi tar et litt trist farvell med dem, vi har hatt det så fint sammen og “kjemien” stemte så godt. Vi venter et par timer for å få strømmen med oss ut gjennom passasjen mellom fastlandet og Chilloe og fortsetter nordover mot Valdiva.
Distansen til Valdivia er 120nm, det meste ble unnagjort for motor for det var ingen vind, og heldigvis ingen sjø. På et speilblankt Stillehav og med en svart vegg av skyer i vest så vi flere høye dampsøyler komme opp med jevne mellom rom. Det er nå de store hvalene trekker norover for vinteren for å fø opp kalvene sine.
Ute i Gulfo Coronados er landskapet helt endret fra Patagonia
29.03 kl 0930 ankret vi opp i Baia Corral for å få råd fra Patagonia network hvilke marina som var den beste. Det er ca. 10nm opp elven til Valdiva og vi besluttet raskt at vi skulle gå opp. Wolfgang ordnet plass for oss i Yacht club Valivia så etter å ha hatt besøk ombord av Armanda dro vi opp elven for tidevannet var gunstig. Været var nydelig og vi hadde en flott tur oppover med to knop medstrøm og vi kom til en fantastisk marina med et stort grønt anlegg rundt. Som vanlig var vi hjertelig velkommen og fikk god hjelp til å fortøye.
Det var kun 1 annen langturseiler utenom oss i klubben og det var et ungt fransk par, Emiliy og Pierre. De var også på vei til Fransk Polynesia men hadde vært uhelig å få motorhaveri.
For å gjøre en lang historie kort, ble motoren tatt ut og kjørt på verksted, der viste det seg at det ikke var det som de opprinnelig hadde trodd var gale med motoren. Nå lå motoren i 1000 forskjellige deler og verkstedet kunne ikke skaffe nye pakninger, de måtte komme fra Frankrike. De 2 ukene vi lå der var det et eneste rot med verkstedet og iherdige forsøk på å skaffe deler i Sør Amerika, i skrivende stund vet vi ikke hva som har skjedd videre.
Etter å ha spasert til byen og sjekket inn hos Armada dro vi ned på kaien for å se etter fiske og grønnsak markedet som vi hadde hørt så mye om. Og vi ble ikke skuffet det var et flott lite marked. Byen var også veldig koselig så vi bestemte oss for å bli her en stund.
Hver tirsdag er det også et stort grønnsakmarked i gaten overfor Yacht klubben så dagen etter tok vi oss en tur og kikket. Hele gaten var full av grønnsakselgere noe var veldig flott og annet ikke så bra., prisene var det ingenting å si på. Vi kom tilbake med 2 kg kjempeflotte bringebær så jeg gikk straks igang med å lage syltetøy som jeg puttet i frysen, det tok ikke lang tid for de var så godt renset at det var gjort på et blunk.
Dagene i Valdiva ble brukt til vedlikehold og forberedelse til turen ut i Stillehavet.
Etter et par dager ankom ” El Vagabond ” fra England med Vicky og Roger ombord de hadde vært 3 uker på Påskeøya og hadde brukt 4 uker på turen til Valdiva pga. lite vind og problemer med styringen.
Vi inviterte Vicky og Roger samt Emilie og Pierre ombord en kveld på et glass vin og det ble ikke bare et glass, men opptil flere flasker.
Senere traff vi mannskapet på “Blue Dame” fra Sverige, Monica og Jan, de hadde tatt bussen opp fra Puerto Montt for å se om de skulle flytte båten opp der for vinteren. Etter en liten prat med dem hadde de besluttet at det ville de gjøre og et par dager senere var også de fortøyd utenpå oss.
Nå var vi blitt “en liten familie” med langtur seilere i Yacht klubben så vi avtalte grillfest i klubbhuset til helgen.Fredag kveld ble vi ganske lang i masken da vi så at det ble dekket med hvite duker og blomster på bordene i klubbhuset. Så etter at vi hadde grillet ble maten båret ombord i Jenny. Det var ikke helt som planlagt, men det var umulig å bruke klubbhuset så andre alternativ var det ikke.
Uken etter kom “Restless” fra Seattle USA med Brandy og Mark ombord. Vi hadde hørt de flere ganger på nettet og fikk nå treffe dem i virkeligheten. Det var et hyggelig bekjenneskap og de skulle også samme vei som oss, men skulle ikke dra før i slutten av april. Nok en grillfest ble arrangert helgen etter og denne gangen var klubbhuset ledig så vi koste oss der med fyr på peisen til langt på natt.
11.04 var det klart for oss til å dra videre og etter at generatoren hadde fått nytt batteri, Armada hadde vært ombord for inspeksjon og avskjedsdrinken var drukket ombord i “Blue Dame” bar det avsted nedover elven igjen.
Det var litt trist å si farvell til våre nye venner, men vi hadde utvekslet mail adresser så vi kommer til å holde kontakten.
Vi har også lånt bort luftavfukteren vår til “Restless” så vi kommer nok helt sikkert til å treffe Brandy og Mark igjen i Fransk Polynesia en gang.
Patagonia history
Fernao de Magellanes
The Estrecho de Magellanes links the Pacific and Atlantic oceans via a 310 mile channel separating Tierra del Fuego from the rest of Argentinian and Chilean Patagonia. This was discovered by a Portuguese navigator, Fernao de Magellanes: As a young man, born of a noble family from Oporto in 1480, he attended the naval college, having lost his parents at an early age. After several voyages, he developed an enthusiasm for exploration and at the age of 33 was back inOporto, broke but full of ideas. At this time Spain andPortugal were the leading nations in exploration and trade. They decided that the world could conveniently be divided into two respective spheres of influence, so as to avoid conflict. This arrangement had the effect of barringSpain from access to theEast Indies, the valuable ‘spice islands’. However, the Spaniards believed that the spice-islands might be argued to be in their domain if it could be shown that they lay close to South America, which they already controlled. Thus, and paradoxically, it was the King of Spain who funded Magellanes to find a route to the ‘spice-islands’ viaSouth America. This required him to sail down the coast of present-dayArgentina, exploring every creek and delta, hoping that it might lead through to the Pacific. Thus visiting many anchorages where we have later followed (e.g.Cabo Hornos).
The more southerly and exposed Cape Horn route had advantages for westward headed sailing ships because they could take advantage of the strong prevailing west winds. The comparatively sheltered Estrecho de Magellanes channel has seen much greater use in more recent times by steam and diesel powered ships. However, the combination of strong tidal currents, winds amplified by funneling and the constant proximity of land make this less attractive to yachts.
Robert Fitzroy
It becomes quickly apparent from charts of the fjordland of Chilean Patagonia that many of the channels and islands have names that sound English. The reason for this is that the first accurate survey was instigated by the British Admiralty in 1826. This was to be a significant enterprise, involving two expeditions, each lasting several years, in which Robert Fitzroy played a key role.
In the course of the first expedition, Fitzroy took command of one of the expedition ships, the 225 ton Beagle, after the previous captain’s suicide. During the survey work, Alcaluf Indians stole a whaling launch and hence Fitzroy took some of the Indians as hostages against the return of the boat. This did not achieve the desired result. Most of the hostages escaped, eventually leaving just two men, Boat Memory, York Minster, and a young girl, Fuegia Basket; the names having been given by the Beagle’s crew. Added to this was a Yamana Indian boy, Jemmy Button. The survey work was completed in 1830, by which time many of the channels from Cabo de Hornos to Isla Chiloe had been explored. Fitzroy then returned toEnglandwith the Indians, where he provided for their education. His intention was to return them to their native land during his next expedition, thus to sow the seeds of European culture into their way of life. Two years later, Fitzroy returned in the Beagle with the Indians (excepting Boat Memory who had succumbed to disease) and a young minister, Richard Matthews, landing at Caleta Wulaia on Isla de Navarino. The crew built some huts, cleared ground for cultivation and then departed, leaving the minister with the Indians. Fortunately, Fitzroy had some misgivings about the safety of the minister and promptly returned to Wulaia, where he found the man still alive, but much abused and fearing for his life. The minister sensibly decided to depart with the Beagle.
Fitzroy returned again to Wulaia, in 1834, to find the place deserted. Eventually he came across Jemmy Button who had reverted entirely to his original way of life. Apparently, Fuegia Basket and York Minster had left for the Alcaluf lands, having stolen his possessions.
Captain Fitzroy is remembered as a brilliant seaman and the first to use the telegraph to send weather forecasts. He also understood the importance of collecting data and samples from these unexplored lands. To this end he was instrumental in adding a scientist to his ship’s company: Charles Darwin.
17e: Puerto Montt
09.03 – 14.03 Puerto Montt
Det finnes 3 yacht klubber i Puerto Montt, Yacht Club Reloncavi, Oxxean og Marina Del Sur. Det er ikke så lett å få kontakt med dem på VHF hvis du ikke snakker spansk, men tilslutt svarte Marina del Sur oss og vi fikk en fin velkomst og god hjelp til kai. Vi rakk akkurat inn i havnen før mørket senket seg.
09.03 Om morgenen fikk vi en fin velkomst av Roderico i Marina del Sur og litt informasjon om muligheter for å slippe Jenny. Han hadde ikke plass til oss, men han kjørte oss bort til Reloncalvi som var en mulighet.
Adrian dro til byen for å kjøpe bussbilett til Bunes Aires via Bariloche (grensebyen) mellom Chile og Argentina.
Vi tok også en tur til Puerto Montt for å sjekke ut forholdene, byen er nok ikke av de vakreste i verden. Mye gammel og forfallen bebyggelse, men vi så arbeidsfolk flere steder som reparerte og la nye fortau. På “haugen” litt bak byen var det mye ny industri og store kjøpesenter.
Traff Mani fra Finland på kaien ved båten, han bor i båten “sin” og gjør diverse reperasjonsarbeider og gir gode råd til seilere som trenger hjelp. Han vet alt om hvor en kan få reservedeler både til det ene og det andre.
Siden det var Adrian’s siste kveld gikk vi ut for å spise en bedre middag og fant en Argentinsk restaurant, men det var kun 3 andre gjester i lokalet, men maten var god og servicen bra.
Puerto Montt er den største byen i sør Chile med 153.000 innbyggere og hovedhavnen før Patagonia skjærgården starter.
Byen ble grunnlagt i 1853 og var senter for den tyske innvandringen til områdene i sør Chile. En finner mange tyske navn her og byen bærer tydelig preg av tysk kultur.
En finner også igjen den Indianske kulturen i “ferie artesanal” som er et lokalt marked i utkanten av byen som heter Angelmo. Desverre ble mye av dette havneområdet ødelagt av jordskjelvet i 1960.
10.03 sto vi tidlig opp for å ta farvell med vårt gode mannskap gjennom 3 måneder. Det har fungerte godt med oss 3 ombord og vi har hatt det fint sammen oppover den flotte Chilenske skjærgården. Vi har også vært usedvanlig heldig med været. Det har vært litt kaldt, men vi har hatt lite vind og masse sol så vi kunne ikke ha fått det bedre.
Jeg syntes nok at det har til tider vært litt for øde, vi har ikke møtt en eneste seilbåt som vi har hatt noe kontakt med. Men det har vært en opplevelse vi ikke vil glemme, naturen og dyrelivet er storslått.
Ut på dagen dro vi inn til byen for å gå på “jakt” etter reservedeler, denne gangen var det simmeringer til propellakslingen, noe som viste seg ikke være så lett. Vi ønsket å skifte disse pga. en lekkasje i propellakslingen og båten må da være på land. Men først måtte vi finne ut hva simmerringer heter på spansk (Reten) og det visste selvfølgelig Mani så vi tok en tur innom han på Oxxean og fikk en god kopp kaffe og en liten prat.
Etter et par timers leting lykkes vi med å finne en av simmerringene.
Traff også Worren ombord i “Nightfly” i en av butikkene. Vi hører han hver dag på Patagonia network. Det er rart med slike som du bare har hørt på radioen, du føler liksom du kjenner dem litt allikevel.
11.03. Kontakter en tidligere kollega av Jan som nå bor i Santiago, Bjørnar Sundem for å få hjelp til å finne den siste simmerringen. Han setter oss i kontakt med Christian (søskenbarnet til samboeren) som bor i Puerto Montt og vi skriver han en liten mail.
12.03 Drar vi tidlig til byen for å treffe Christian på kontoret, han jobber med eksport av Chilensk laks til det utenlandske marked.
Får en fantasktisk velkomst og han kjører oss rundt i flere timer på jakt etter simmerringen og vi lykkes tilslutt å få fatt på den rette.
Treffe også Martin som er sjefen til Christian og etter en god prat om diverse fisk på kontoret kjører de oss begge til båten. De får smake tørrfisken som vi har ombord og blir imponert av kvaliteten.
Etter en lang dag er det godt å komme “hjem” og kose seg forant TV med en god film.
13.03 Neste prosjekt er å få opp båten, så vi spaserer til Reloncavi for å avtale opptak av Jenny. Det har allerde blitt lørdag så det er ikke aktuelt å ta båten opp før mandagen. Treffer mannskapet ombord på “Marcy” som er Ginger og Peter, drar sammen til byen for å kjøpe bunnsmøring.
Til byen tar vi bussen (4,5km) og den går hele tiden selv om noen er nokså skrøpelige. Billetten koster ca Kr. 3,50. De har også et system med drosjer som kjører spesielle ruter og de kan du stoppe hvor som helst dersom de har ledige plasser og de koster Kr. 4,50
Vi er invitert på sightseeing med Christian så han henter oss ut på dagen og kjører oss til Puerto Varas som er et lite tettsted i nærhet hvor han bor. Her finner vi mange hoteller, restauranter og en litt “bedre” bydel en den vi har sett i Puerto Montt. Vi drar hjem til ham og treffer Paula og jentene hans.
Har en kjempekoselig kveld sammen med dem før de alle kjører oss tilbake til båten.
14.03 Skinner solen og vi vasker og polerer båten og gjør den klar til neste dags slipping (trodde vi).
Siden vi nå har internett igjen fortsetter vi videre med reisebrevene våre så dette er siste utgaven av Patagonia nyhetsbrev.
Puerto Montt er siste byen i den Pagaoniske skjærgården så det passer bra å gå over til reisebrevene igjen.