Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for the ‘Reisebrev’ Category

Fransk Polynesia Isla Gambier – Amanu

16.05.2010  Startet dagen med en skype prat med Siri og Magnar, de har så masse spennende på gang for tiden så vi måtte høre siste nytt.
Skypet også litt med Benedikte og Trygve, det er endel utstyr som skal medbringes når de kommer på besøk.  Så huskeliste er laget og masse deler er bestilt.  Medisinskrinet skal også fylles på så vi har hatt kontakt med våre kjære venn Vilhelm.
Lis og Ståle har også vært kjempegrei og “handlet” mye av de vi trenger, vi kaller dem bare for  “vårt service team” på land.  Mannskap her vi ikke hatt på en lang stund så vi gleder oss til Benedikte og Joachim kommer i juni (spørs hvem som blir “MANNSKAP”).

Om kvelden ble det film (har fått en hel perm av Geir) og kos med god vin før vi stupte til sengs, for første gang siden vi kom her har vi klart å være oppe til etter 22.00.  Det blir lyst litt etter kl. 06.00 og 12 timer senere er det helt mørkt, de som bor her utnytter dagslyset så de er tidlig oppe.  Butikkene er åpen fra kl. 07.00 og bakeriet fra kl. 05.00.   Vi våkner også tidlig og på den måten får vi mer ut av dagen, pga. at mørket kommer så tidlig blir vi trøtt allerede i 21.00 tiden.

17.05. GRATUELER MED DAGEN NORGE.
Overskyet og fremdeles er det litt vind igjen fra lavtrykket som har vært.  Solen titter av og til frem fra en fargerik himmel.  Det blir en lat dag ombord, arbeidslysten er ikke på topp, og vi lengter litt hjem til Norsk 17mai.  Finner en ferdigpakke med rømmegrøt, men har ikke rømme så det blir lite smak på den.  Vi vurderer å sette opp flagget, men ombestemmer oss siden vi ikke har sjekket inn enda, vi ønsker ikke oppmerkesomhet akkurat nå.  Det får heller være med 17.mai det er ingen her som vet hva det er.  Flagget vårt er også i filler for det revnet og fliste seg opp i stormen som vi hadde.

Ut på ettemiddagen fikk vi radiokontakt med Merrymaid, men de rakk ikke inn til landsbyen før det ble mørkt.
De klarte akkurat å komme seg innenfor revet og vi gav dem ca. posisjonen på perlebøyene som vi holdt på å treffe.  De var ikke lett å se i dagslys og enda verre i mørket, radaren tok dem heller ikke inn. Det var også god vind og ut på natten økte vinden til 27 knop så jeg ble sittende ankervakt til ut på morgenen. Sov litt innimellom på sofaen i salongen, og hver gang vinden endret “tone” sto jeg opp for å sjekke radaren.  Vi ligger nå 17 båter utenfor landsbyen pga. styggeværet, så det er mange å passe seg for.  Flere har ute 90m kjetting og de er mye lettere og mindre enn oss,  vi har bare ute 60m for det er ikke mer svingrom for oss.

18.05. Tar oss sammen etter gårsdagens late dag og reparerer flagget og syr ny pose til klesklemmene.
Fin dag med litt sol og litt skyer, prater med Merrymaid på radioen og de kommer sakte inn og legger seg på anker foran oss.  Vi kjører inn til landsbyen for å veksle litt penger og for å kjøpe egg og grønnsaker.  12 egg får vi til en pris av 44 kr. dobbel pris av hjemme hvis jeg ikke husker helt feil, men grønnsaker er ikke å oppdrive, det har ikke vært supplybåt her på flere uker.  Det kommer muligens en om et par dager sies det.  Spaserer oss en liten tur i landsbyen for å kjøpe litt ferskt brød, det er det eneste som er “billig” på dette stedet.
På tilbaketuren stakk vi innom Merrymaid for å ønske dem velkommen, prater litt med mannskapet og blir enig om å ta en øl sammen  etter arbeidstid på fordekket.

For første gang på lenge koser vi oss ute i cockpiten rett før solnedgang.  Nå føler vi at vi har kommet til Fransk Polynesia, temperaturen en perfekt om kvelden.
Etter en øl på fordekket til Merrymaid drar vi inn for å se dem øve til dansefestivalen som skal holdes på Tahitit i juli.
Laura (fra Merrymaid) blir med oss og vi går etter trommene bort til landsbyens kommunehus.
80 dansere fra landbyen øver til festivalen og de har en “streng” danselærer.  Når trommene begynner får vi “gåsehud” spesielt når du ser hvor flott de beveger seg.  Etter 1 times tid kommer resten av”gjengen” på Merrymaid og de var heldig for de fikk med seg “finalen”.
Mannskapet har “sporet” opp en av landsbyens 2 restauranter som er i et privathus rett bort i gaten og vi blir inviterte med av Gergory.  Nok en gang får vi oppleve noe nytt, maten var kjempegod og vi fikk flere forskjellige retter på bordet vinen var også god, men det må den jo være til 30$ flasken  (kjøpt i butikken på vei til restauranten.)  Det er helt sinnsyke priser, en vet ikke helt hvordan en skal takle det, men nok en gang er vi glad for at jeg var flink til å shoppe i Chile.
Vi har hatt en kjempeflott dag og kveld, vi er veldig heldige som har fått treffe så mange kjekke mennesker og oppleve så masse.

19.05. Arbeidslysten har kommet tilbake etter alt regnet og ruskeværet som vi har hatt.  Idag vasket vi ned båten innvendig og det føltes godt å få gjort en skikkelig vask. Det kommer alltid salt inn selv om vi ikke har dårlig vær.

Gregory (eier av Merrymaid) og Justin (skipper) ombord på på litt snaps, vin og norsk laks før middag (som ble kansellert).  Vi hadde en veldig koselig kveld og praten gikk lett helt til  klokken 0200 og det er ny rekord for oss.

20.05  Våknet til en strålende dag med liten bris og blå himmel.  Litt groggi etter gårsdagen, det ble vel mye akevitt, men vi hadde en kjempekoselig kveld sammen med Gregory og Justin.

Var en tur på land for å se om kontoret til Tahiti airlines var åpen, men vi hadde ikke hellet med oss.  Vi prøver å finne flybiletter til Fakarava for Benedikte og Joachim slik at vi ikke trenger å seile helt til Tahiti for å møte dem.
På vei tilbake til båten dro vi innom Zephyrus (Reann og Andy), for å hilse på dem.  Vi hadde med oss hilsen fra Brandy og Mark og hadde hørt så mye om dem når vi var i Puerto Montt.  De var på San Fernandez når sunamien kom og plukket opp flere mennesker og fikk et 2etasjes hus på bauen.  Så de har virkelig fått oppleve litt på sin første tur, de kjøpte båten i Ushuaia og har brukt vinteren i Chile på oppussing. De dro fra Puerto Montt i januar og har nå vært her i 6 uker.

Etter en liten “middagslur” ble vi med en del av mannskapet og Gregory på Merrymaid til en av de mange perlefarmene i lagunen.  Vi fikk se når de høster de flotte svarte perlene, de setter inn en lys ferskvannsperle fra Missisippi i skjellet for å danne en saltvannsperle som er sort, det dannes sort perlemor på utsiden av den hvite perlen.  De “perfekte” perlene er helt runde, jevne og har en skinnende farge.  Noen ganger kan perlene få andre farger  (blå, gule og rosa) og da blir de virkelig verdifulle.  De kan høste skjellene 2-3 ganger før de må “kastes”, skjellene høstes etter 8-12 måneder. Nye skjell “dyrkes” i en liten lagune bortenfor, men det tar tid og “dyrke”  nye skjell.  Skjellene og innmaten tar de også vare på, skjellene og perlene selges til smykkebutikker på Tahiti.
Ekte perler som er dannet av et sandkorn tar mye lenger tid 15-20 år og perlene blir mye mindre.

Får besøk ombord av mannskapet på Zephyrus. Hadde tenkt å invitere på litt fingermatt, men den gang ei, generatoren streiket.  Vel uansett fikk vi en veldig koselig prat med dem og føler at vi må bli mer kjent med dem.
Etter besøket var det operasjon generator og denne gangen var det impelleren som hadde røket, vi hadde ny i reservedelslageret.  Ny må bestilles og listen til Benedikte og Trygve blir bare lenger.

21.05.  Gratulerer med dagen Thurid, skulle ønsker vi kunne spise bløtekake med deg, men vi får ta det igjen en annen gang.
Tidlig start idag for vi skal kjøpe perler hos Dada, perlefarmeren som vi besøkte igår.  Han har lovet å vise oss de “spesielle” perlene som han ikke selger.  De som er blå, grønne og rosa.  Ble hentet av Merrymaids “tender” og hele mannskapet + oss dro til Dada.
Fantastiske perler og ok priser (tror vi), det vil vise seg når vi ser hva de koster på Tahitit.  Etter besøket stikker vi innom Zephyrus for å ta farvel og sier vi snakkes!
Kl. 10.00 brekker vi anker (det satt godt,) måtte gå det løs med motorkraft.  Drar ut til Ile Taravai etter et “Maxsea” spor vi fikk av Zephyrus, finner veien gjennom korallhodene og setter anker på 15 meters dyp.   Det ligger 2 seilbåter her fra før og en av dem møter oss med gummibåten for å hjelpe oss inn.   “Guider” Merrymaid inn på vårt “track” og deres AIS til samme lagunen hvor de ankret opp utenfor oss.  Vi satte så gummibåten på vannet for å kjøpe grønnsaker hos et ektepar som vi har hørt skal ha en liten hage.  Det var ikke lett å finne en vei inn til dem gjennom korallhodene og jeg blir også litt distrahert for det er fisker i flotte farger overalt i lagunen.  Får litt kjeft, men klarer tilslutt å finne en vei inn inn til huset på stranden.  Blir møtt velkommen (klemt og kysset) av et koselig ektepar.   Vi er ikke gode i fransk ,men klarer å gjøre oss forstått.  I tillegg til frukt og litt grønnsaker har de griser og ender.  Blir tilbudt grisekjøtt, men vi har fremdeles så mye kjøtt i frysen at det ikke er aktuelt.
Plukkerer sitroner, høster palmehjerte, banan, papaya og cocusnøtt kjøtt (porøst med litt smak av kokusnøtt) og får ferske krydderurter og vi er vel fornøyd.  Poteter hadde de også, men vi har igjen fra Chile (utrolig flotte).
Det er en liten landsby bortenfor lagunen vi ligger i og de skal har mer grønnsaker, men for idag har vi nok.
Vi får se hva morgendagen bringer, har planer om å dra videre, men må se på været først.

Frukten som vi kjøpte (palmehjerte til venstre i bildet, kjernen spises)

Vi sliter veldig med fuktighet for tiden, det har vært opptil 81% og alt føles fuktig.  Skapdører går tregt og gulvet knirker veldig.  Noen går faktisk ikke igjen så høvelen måtte fram igjen.  Jeg har vasket et par klesvasker, men måtte ta den ene om igjen for det ble ikke tørt.

22.05. Tidlig start idag, pakket gummibåten og gjorde sjøklart.  Etter å hatt en “pepptalk” med Trygve ang. været besluttet vi oss for å sette kursen nordover igjen.  Det blir motvind, men ikke så mye at vi ikke takler det.   Brakk anker kl. 09.15 og fikk masse regn og vind på veien ut av lagunen.
Vinden varierte veldig og vi hadde motor og seil av og på opp til 4 ganger iløpet av et par timer før vi ga opp hele seilingen og gikk for motor til midnatt.  Da fikk vi fin vind og sattte alle seil igjen, et rev i storseilet for det er enklere å håndtere og det står bedre i lite vind med rotete sjø.

Litt groggi de første timene før vi vennet oss til bevegelsene,  vinden er forenfor tvers så det blir mye nedoverbakke.  Orket ikke en gang å lage brød det får vente til morgendagen.
Nattevakten gikk litt på og av, første natten er alltid vanskelig det blir bedre når vi kommer inn i døgnrytmen.  Men da er vi vel nesten fremme for vi regner med 3 døgn til Amanu, som er et lite atoll som har få inbyggere og ingen myndigheter.

23.05 våknet jeg til en flott dag og med sol og litt mindre fuktighet enn vi har vært vant til.
Vi har fremdeles god vind og vi har “spist” endel mil i natt også, snakket med Merrymaid på VHF’en og de ligger ca. 20 mil bak oss.  De hadde lite diesel så de var helt avhengig av seilvind og det har de nok fått slik som oss.  Vi holder jevnlig kontakt via mail og oppgir posisjonene våre slik at vi vet hvor vi er til enhver tid.  Vi sjekket også inn igår på Pacific network som vi hadde kontakt med når vi dro fra Valdivia og Påskeøya.
Det blir ikke gjort så mye produktivt på en dag som denne når vi krenger så mye, det går stort sett i lesing og skriving.
Det er litt slitsomt og måtte holde seg fast hele tiden, men det er heldigvis en kort etappe, bare 450nm litt mer enn fram og tilbake til Shetland) .
Ikveld blir det ferdig steikt Lasagne fra frysen til middag , det er veldig greit å bare varme i mikroen.  Håper på litt mindre skrått føre imorgen, selv om værmeldingen sier noe annet.

24.05  Det har vært mord i kjøleskapet i natt, hele fryselementet med is er knall rødt og det drypper rødbetsaft, nedover alle hyllene.
Vi har ikke tatt livet av hverandre så det må være  rødbetglasset som har veltet og så videre.  Vi får ta en ryddings når vi kommer fram, det er altfor skrått til å gjøre rent i kjøleskapet da kommer alt innholdet imot deg.  Hele kjøleskapet må rimes av for saften har trukket inn i isen rundt elementet, så det vil ikke slutte å renne før all isen er borte.  Vi tørker opp det værste og alt vi spiser er rødt, men det smaker ikke noe spesielt så det går greit.  Det minner meg om når blåbærsaften eksploderte i Sildreveien og safen rant ned i etasjen under (fulgte el. ledningene).  Vi ble vekket midt på natten av Jan’s mor som spurte om vi hadde kranglet, for det var “blod” på dørkarmen og det dryppet fra taklampen.  Sånn omtrendt ser det ut i kjøleskapet.  Vel nok om det, natten har vært ok og vi har fått seile hele tiden.
I 08.00 tiden stilnet vinden og vi startet motoren, har motorseilt i hele dag.  Været har vært fint og varmt, men et par kraftige regnbyger som har passert og det har bare vært godt for alt saltet er vasket bort.
Vi regner med å være inne imorgen formiddag vi har hatt kontakt med en båt på mail “Attitude” som ligger og de skryter veldig av Amanu så vi gleder oss til å komme fram.
Like etter solnedgang forsvant vinden helt og vi tok ned storseilet og fortsatte på et svartstille Stillehav med nesten fullmåne og 25 grader varmt.
25.05 Har gått for motor hele natten passerte Hao i 3 tiden og ankom innløpet til Amanu i 07.00 tiden. Det var ganske sterk strøm i innøpet så vi snudde og gikk litt ut for å vente.  Men skipperen er ikke av de mest tålmodige så 15 min. senere var vi igjen på vei inn med 5knop motstrøm, jeg satt nede og passet kursen og var glad jeg ikke var ute å se hvor smalt det var.  Men det gikk bra og vi kom oss inn i revet og ble oppkalt av “Attitude” som lå for anker litt vest i korallrevet.  Dette er paradis, kun en seilbåt “Attitude”  strand og palmer overalt.
Vi har solen i ryggen og det er lett å se kolrallhodene som ser ut som brune øyer under vann noen steder stikker det en liten spiss opp.  Etter å ha navigert oss gjennom et par korallområder ankrer vi opp nesten på stranden.
Klokken skal enda en time tilbake så nå er vi akkurat 12 timer etter Norge.
Vi starter landprosedyren med gummibåt og solseil (som måtte repareres pga. vinden i Isla Gambier).  Det gikk greit å få reparert solseilet, men på sikt skal vi modifisere det litt.
Vi prater med Niel og Kathie på VHF’en og blir enig om å spise sammen ikveld.  Niel vil prøve å fange fisk til middag.  I tillegg inviterer han på snorkletur imorgen i rev åpningen.  De hadde vært å snorklet med strømmen igår å sett masse fisk og feite haier.  Vel vi får se hva morgendagen bringer, det skal bli spennende.

Fransk Polynesia – Isla Gambier

Isla Gambier som ligger 1643km fra Tahiti og er ofte første stopp for mange “yatees” som kommer fra Panama, Galapagos og Sør Amerika.  Øygruppen innenfor korrallrevet (lagunen) består av Managareva, Aukena, Akamaru, Makaroa, Angakauitai og Taravai og korall øya Totegegie hvor flyplassen er lokalisert og et mindre korallrev Temoe.
De første innbyggerne kom fra Marquesas på 1200 tallet. De hadde nære forbindelser med innbyggerne på Cook øyene og de to øygruppene brukte stein redskaper og arbeidet med “mother of pearl shell”.  Captain Wilson oppdaget disse øyene i 1797, og mellom 1834 og 1871 var øygruppen gjenstand for evangilisering fra katolske misjonærer.  På den tiden bodde det 5000 mennesker på øya og evangelistene lærte innbyggerne å veve, dyrke jorda etc., men de ødela hele kulturen deres.  De satte strenge regler og tvang innbyggerne til å bygge kirker.  Det var harde vilkår for folkene og mange døde.  I 1870 var det bare 2000 innbyggere igjen.  Situasjonen endret seg dramatisk etter at Napolion III falt og de katolske prestene kom i unåde og flyktet til Tahiti.
Siden da har Mangareva ikke økt sitt innbyggertall, men idag lever de godt av perlefarming (sorte perler nydelige.) 

Så “The mission” for Jan her er å skaffe meg og (noen andre) noen sorte perler.  Det må jo mannen kunne klare når han kan seile rundt halve jorda på 10 måneder.  Så hvis han ikke klarer det har det noe med prioriteringene å gjøre.

Mandag 10.05.2010
Vel ankret opp på østsiden av øya Mangareva rett utenfor landsbyen Rikitea.
Tirsdag morgen sto vi tidlig opp for vi har jo skrudd klokken tilbake opp til flere ganger.  Vi kjøpte internett fra land og skypet med Geir, Lena og selvfølgelig sjamøren selv Benjamin.  Det var veldig kjekt for det er lenge siden vi har pratet med dem.

Så var det prosjekt gummibåt for å kunne ta turen til land. I havnen møtte vi mannskapet på “Banana Split” (gul katamaran) de hjalp oss tilrette og fortalte oss hva vi burde passe oss for her.  Fisken i denne lagunen er giftig (ciguatera) så en kan ikke spise noen av fiskene inne i korallrevet.  Det finnes også en fisk som ser ut som en stein (Stone fish) den har giftige pigger og derfor bruker alle badesko når de bader.  Det finnes også et tusenbein som er giftig.  Det er masse haier på revene, men de er ikke farlige så det var bare å snorkle og se på dem.  Vel vi får se, vi har ikke prøvd det enda. Vi ligger nå foran landsbyen og vil ikke dra ut til øyene før over helgen for det er meldt mye vind og masse regn de nærmeste dagene.
Landsbyen er veldig koselig og fantastisk frodig med blomster og frukttrær overalt.  Noen av frukten kjenner vi mens andre har vi ikke peiling på.  Jeg skulle ønske jeg hadde en bok om eksotisk frukt som jeg kunne slå opp i.  Alle frukt trær eies av noen så vi fikk streng beskjed om å spørre hvis vi vil ha noe frukt og så gir de vanligvis til deg med glede, vi har ikke prøvd enda.  Språket er fransk og det sliter vi jo litt med, men vi får klare oss med fingerspråket.  Alle “yatees” snakker engelsk, men de fleste seilbåtene som er her er franske.
På vei tilbake til båten ble vi vinket ombord i den gule katamaranen “Banana Split” og fikk 4 kjempestore grape frukt og en god prat.
Vi la oss tidlig den kvelden for vi er fremdeles litt ute av rytme etter overfarten.  PS.Vi måtte også stille klokken enda en time tilbake så nå er vi 11 timer etter Norge.

Onsdag måtte vi reparere gummibåten som var lekk, vi fant heldivis fort hullet og fikk satt en god lapp på det.
Norman fra “Pawnee” en amerikansk båt som ligger her kom over og spurte om Jan kunne hjelpe med å få ned forstaget som var blitt ødelagt.  Norman seiler alene i en 80 fots fransk  båt av typen Dynamique.  Så han har litt å håndtere, hvis noe må repareres klarer han det ikke alene.  Jeg ble ombord i Jenny for å rydde og vaske, det trengs litt nøye rengjøring etter en så lang tur.  Det vi får gjort underveis er minimalt selv om vi har mange planer om å gjør masse så blir det kun det mest nødvendig som blir gjort.
Siden vi ikke hadde gummibåt kom Norman innom oss på ettermiddagen og spurte om vi ville ta en tur på land med han og det takket vi ja til.  Vi spaserte litt rundt i landsbyen for å se om de skulle danse denne kvelden.  Hver kveld når det ikke regner øver de seg til dansefestival som skal holdes i juli på Tahiti, det er 80 dansere som skal reise fra Rikitea for å delta på den. Vi var nok litt for tidlig ute for dansen hadde ikke startet og siden det ikke er noen bar eller kafe i landsbyen så  kjørte vi ut i båten igjen og da begynte trommene og dansen.  Men vi skal nok dra inn og se på dem en annen gang.
Litt senere på kvelden kom det masse regn så vi slipper ihvertfall og vaske ned båten for salt.  Den har fått flere kraftige regnskyll de siste dagene.

Torsdag morgen våknet vi tidlig av vinden og regnet, vi sto opp i 06.00 tiden og en time senere blåste det kraftig 40-45 knop (opptil 50 i de sterkeste vindkastene) og det var litt kaos i bukten med alle seilbåtene i den sterke vinden mye pga. at vindretningen ikke var stabil den kom fra alle kanter og vi ble kastet rundt hele tiden.  Heldigvis var lyset av dagen kommet så vi kunne se og følge med på båtene og stakene rundt oss.  Flere ganger var vindkastene så sterke at båtene lå “skinnflat”.  Vi lå rett foran en amerikansk båt og sto på vakt i tilfelle vi skulle dregge og det gjorde vi,  jeg fikk slengt på meg regnjakken og løp frem på dekk mens Jan tok motoren og gikk opp imot.  Vi fikk opp ankeret og kommuniserte med hjelp av tegn for vinden og regnet gjorde det umulig å snakke sammen.  Satte ankeret på nytt lenger oppe i bukten og fikk ut 70 meter kjetting.  Vinden var så sterk at det var vanskelig å stå oppreist fremme på dekket jeg må tviholde meg fast i forstaget mens regnet pisket i ansiktet.  Solseilet som vi hadde oppe over cockpiten fikk skikkelig juling og stangen bak brakk  for 3. gang.  Så nå er det enda en ting til som må fikses, men slik er dette seilbåt livet.  Den sterke vinden holdt seg vel 1 timer før den stabliserte seg på mellom 20-25knop fra SØ.
Det var flere båter som måtte resette ankerne sine, men heldigvis gikk det bra for oss alle.
Ut på kvelden iniviterte vi Norman bort på middag og vi hadde en koselig kveld med alle historiene og opplevelsene han kunne fortelle fra et langt og fargerikt liv.

Fredag 14.05
Det er fremdeles overskyet og vind opp i 25 knop, men ankeret har holdt godt i hele natt.  Har sovet litt dårlig pga. været og har vært ombord i hele dag for å passe på.  Arbeidet litt med å ta backup på bildene våre og diverse annet forefallende arbeid.
I 17.00 tiden økte vinden kraftig igjen og vi gjorde klart anker nr. 2 for setting, fikk satt det fra Jenny rett før mørket kom og da var vinden konstrant mellom 30-35 knop og det pøsregnet.  Vi så på hverandre og tenkte nok det samme er vi i Bergen eller Fransk Polynesia, dette var ikke slik vi hadde for ventet at vår første uke skulle bli.
Vi likte oss ikke i det hele tatt for den nærmeste båten var alt for nært oss, vi satt ankervakt hele natten.  Jan tok nok den tyngste byrden denne natten.  Det var lys og ankervakt i de fleste båten, i 3 tiden stilnet vinden helt og vi driftet alle veier.  Tilslutt kunne Jan endelig gå og legge seg og få seg et par timers søvn.  De melder masse vind også de nærmeste dagene, så vi er spent på fortsettelsen.

Lørdag 15.05
Gratulere med dagen Frode, ja nå er du også mellom 40 og 50.  Håper du får en kjekk dag sammen med dine kjære.

Vi fikk opp det ekstra ankeret som vi satte igår, det hadde dregget og lå omtrendt rett under oss.  Vi brukte 2 fall og det kom greit opp.  Hele formiddagen har det vært kraftige regnbyger og endel vind i kastene, de har meldt 55knop men det har vi enda ikke sett heldigvis.  Vi tar ingenting for gitt så vi får se hva som skjer videre iløpet av dagen.

Heldigvis ble dagen rolig med lite vind så Jan fikk seg en god lur. Jeg tok meg en økt å fikk pakket sammen og ryddet bort alle dynene og omstokket litt på provianten vår.  Slik at lugaren til gjestene våre er klar for bruk.
Tok også frem symaskinen og Jan reparerte trekket til gummibåten som var gått helt opp i sømmen.

Ut på ettermiddagen satte vi gummibåten på vannet og dro inn til landsbyen for å veksle penger og kjøpe pizza.  Det var store dammer i landsbyen fra alt regnet som hadde vært.
Postkontoret var stengt, gikk så til butikken kjøpte 2 liter ananasjuice (kr. 36 for literen) og fikk vekslet penger der.  Alt er veldig dyrt her så vi er glad for at båten er full av mat fra Chile.  Dro deretter til bakeren for å kjøpe pariserloff som var helt fantastisk god og varm rett ut fra oven.  Pizza restauranten (som kun er åpen fredag, lørdag og søndag) var ikke åpnet enda, så vi dro tilbake mot båten og stoppet for å snakke med mannskapet ombord på “Attitude.”  Vi ble invitert ombord på øl og rom og fikk en koselig prat med dem.  De hadde også planer om å spise pizza så vi kjøpe 3 pizzaer og spiste sammen ombord i Jenny.  Det er alltid kjekt å treffe andre mennesker og høre deres historie.  Kathy og Neil har vært på “tur” i 7 år nå og har planer om å seile rundt i verden så lenge de syntes at det er kjekt.  De har 4 voksne barn hjemme i USA og 3 barnebarn som regelmessig kommer på besøk.  Neil er vedlig glad i å dykke så han fanger all fisken som de spiser.  Av og til krangler han litt med haien, men som oftes vinner han kampen.  “Not for me”.

Isla de Pascua – Påskeøya

Søndag 25. april
Vel ombord i Jenny etter å ha blitt kjørt ut i “longboat” fra Armada de Chile, stupte vi rett i dusjen for vi var gjennomvåte og kalde etter dagens hendelse.

Justin (den norske skipperen ombord på Merrymaid) kom over og inviterte oss ombord på “fordekket” for et glass vin.  (Alt foran masten er for mannskapet og kalles “fordekk”, det er for tiden 7 mannskap ombord).
Alex fra Nordwind kom også og dagens hendelser ble behørlig diskutert.
Merrymaid er helt fantastisk, vi ble inviterte av eieren til å gå gjennom salongen og den er utrolig flott (tror ikke jeg noengang har sett noe finere).  Det finnes bilder på hjemmesiden deres  hvis noen skulle være interessert (www.merrymaid.sy).  Det ble gjort en komplett renovering av båten i 2006 i Southampton og de har gjort en flott jobb.

Mandag morgen blåste vi opp gummibåten og etter et par diskusjoner og en god del studering av sekvensene på brenningene tok vi mot til oss og kjørte til land.   Det gikk heldigvis helt fint denne gangen. Vi spaserte litt i “hovedgaten” i Hango Roa, bestillte leiebil til dagen etter for å utforske øya og spiste en bedre lunsj på restaurant La Kaleta på kaien.  Nå følte vi virkelig at vi var komme til Paradiset og hendelsene fra kvelden før hadde vi nesten glemt, men bare til vi skulle ut med gummibåten igjen.
Med hjertet i halsen dro vi ut igjen med gummibåten og fikk et par sjøer over oss på veien ut, men ikke noe å snakke om.

Om kvelden var vi ombord på Nordwind og spiste middag sammen med hele mannskapet.  Lukas hadde vært på sykehuset og fått konstantert brudd i fingeren (etter gummibåtveltet), så han var blitt gipset og måtte holde den i ro i 4 uker.  Vel det kunne gått verre.
Vi hadde med oss filmen som Jan tok på turen inn med gummibåten og når han lå under gummibåten så vi fikk oss en god latter alle sammen.

Tirsdag dro vi inn for å sjekke mailen vår og kjøre oss en tur rundt på øya med leiebil.

Her er litt av øya’s interessante historie.
De første innbyggerne på Påskeøya kalte øya Te Pito o Te Henua som betyr “verdens navle”.  Når en ser på den vulkanske øya som er 117km2 er det lett å forstå hvorfor, den er nesten gjemt i det endeløste Stillehavet.  Ser en vestover er Pitcairn  2000km unna og mot øst er Sør Amerika 3800km unna.

Det er fremdeles mange uløste arkeologiske gåter forbundet med øya.  Hvordan fant tidlige sjøfarere denne øde øya og hvor kom de fra.  Øya har over 600 stein statuer “Moai” som står på et stein alter og alle ser inn mot øya.  Det er fremdeles usikkerhet om hvorfor de laget disse statuene og  hvordan de transporterte dem rundt på hele øya og ikke minst hvorfor.
Opprinnelig trodde de at de første beboerne var Polynesere, men dette ble de skapt usikkerhet om etter at Thor Heyerdal seilte med Kon-Tiki fra Peru til Tahiti.  Han beviste at det er teoretisk mulig at Pre Inca Sør-Amerikansk kultur kunne ha bodd på øya.  Heyerdal argumenterte med at de slo seg sammen med Polynsere og bodde i harmoni på øya til en krig ødela den Sør-Amerikanske befolkningen på øya.  De fleste arkeologer tviler sterkt på Heyerdals teori.
Spekulasjonen har vært mange pga. at øya ikke har noen nedtegninger av historien.  Nesten alle øybeboerne ble utslettet av slavehandel i det 18. århundre.  Og det er flere teorier om hvordan øya ble befolket.
Den første europeere som ankom øya var den Hollanske admiralen Jacob Roggeveen i 1722 og døpte øya for anledningen.  Loggboken hans forteller om at han ble møtt av lys hudede Polynesere som lignet på de som bor på Tahiti og Hawaii.  Noen hadde også mørkere hud og andre ganske lyse som Europeere med rødlig hår.  Han skriver også om “moai” statuene som var opptil 9m høy og hadde store sylinder hatter på hode.  Innbyggerne lagde små bål foran statuene og tilba dem.  De holdt på med dette ritualet til daglyset kom.  Mange hadde store treplugger i øreflippene slik at de rakk helt ned til skuldrene.
Dette er vanlig flere steder i Polynesia og Peru og de kaltes “lang ører” noen av “moai” statuene har lange ører og andre korte.
50 år senere ankom den spanske kapteinen Don Felipe Gonzales og som mange ganger før når Spanjoene ankom nytt land, plantet han det Spanske flagget på det høyeste fjellet og erklærte øya som Spansk territorium
I 1774  ankom den Engelske kapteinen James Cook øya og rapporterte at det var ingen tvil om at befolkningen var av Polynesisk opprinnelse.  Han skrev også at mange av statuene var falt overende og de få som levde på øya hadde dårlige levevilkår.  Nesten ingenting av jorda var dyrket.
18. århundre brakte slavehandel  og mye elendighet til øya, tilsutt klarte Biskopen på Tahiti og sette en stopper for dette.  Da var det kun 110 menn, kvinner og barn igjen på øya.
I det 1900 århundre overtok Chile herredømme over øya og i begynnelsen viste de lite interesse for å gjøre noe for øybeboerne.  I de senere år har dette bedret seg.

Vi så mye interessant på turen vår rundt på øya, og etter en lang dag bar det ut med gummibåten igjen.  Vi var litt spente hver gang vi skulle ut og inn med båten pga. opplevelsen vi hadde første dagen.  Denne gangen hadde vi flere hopp med gummibåten på vei ut og jeg var ikke “happy” med skipperen, han var litt for utålmodig og ventet ikke lenge nok før vi gikk ut i bølgene.  Rett før vi kom til båten stoppet motoren, trolig pga. luft i slangen.  Det føltes ikke veldig betryggende å tenke på at motoren kan stoppe når du trenger den som mest.

Om kvelden var vi inviterte ut av eieren på Merrymaid sammen med mannskapet (bortsett fra de 2 som måtte være på vakt).  Justin var 35 år og ble behørlig feiret.   Vi hadde en veldig god middag med champagne og masse god vin.  Vi hadde alle sammen dratt inn i “longbåt” for det er ingen som ønsker å kjøre gummibåt i mørket i de brenningene.
Vinden og sjøen var rolig og vi nøt turen tilbake i det fine måneskinnet.

Onsdagen var vi en kort tur inn i Hanga Roa for å levere bilen tilbake og for å levere klesvasken vår til vaskeriet.  Vi har slitt litt med “Watermakeren” så vi turde ikke ta sjansen på å kjøre et par vaskemaskiner, også pga.  bevegelsene i båten.
Vi så raskt når vi kom på land at vinden øket og skyntet oss tilbake til Jenny igjen.
Det var allerede begynt å bli endel sjø, og denne gangen var timingen bedre i dønningene og takk for det for motoren stoppet og jeg rodde som besatt for å komme oss lenger ut før nye brenninger kom.  Fikk litt start på motoren før den igjen døde og vi måtte ro igjen.  Alex fra Nordwind hadde sett at vi hadde problemer så han kom med gummibåten for å hjelpe, men da fikk vi start på motoren igjen.  Det viste seg denne gangen at slangen var hoppet av.  Vel vel vi blir en erfaring rikere hver gang. 

Fikk et lite besøk av Franko, Alex og Sebastin som ville se Jenny.  Franko er utdannet båt designer så han var veldig interessert.

Torsdag var det tid for å hente vasken og gjøre litt innkjøp.  Det var god vind så Jan ble ombord, mens jeg kjørte inn med gummibåten til Nordwind.
Fikk hentet vasken og handlet litt før vi kjørte ut igjen med gummibåten sammen med mannskapet på Nordwind.
Ut på kvelden oppdaget vi at vi bare hadde fått tilbake halvparten av vasken vår så det måtte bli en ny tur dagen etter.  Vinden og spesielt sjøen hadde gradvis øktet hele dagen så natten ble veldig humpete og bråket fra ankerkjettingen gjorde at det ble lite søvn den natten.
Nordwind fikk problemer med motoren på gummibåten og de som var på land måtte hentes ut  sent på kvelden i “longboat”.

Det var samme været på fredag så vi kjørte inn i “longboat” , jeg for å hente resten av vasken og gi beskjed til Armada at vi skulle dra neste morgen.
Etter et par timer kaldte Jan meg opp på VHF’en og sa at brenningene var blitt så store at det ikke var aktuelt å ta gummibåt ut igjen.  Vi tok kontakt med Armanda igjen og jeg måtte vente i 5 timer på land for å kunne kjøre ut med dem når de skulle sjekke ut Jenny for at vi skulle få seilingstillatelse for turen videre.
Det ble lange timer på land og lite å ta seg til med en trillebag full av klær og litt mat.  Og i tillegg var det midt i siesta så det var få butikker som var åpne.

Vel tilslutt kom jeg meg ut med Armadaen kl. 17.00 og de sjekket oss ut.  Det var da så mye sjø at vi ikke orket en natt til for anker så vi satte seil og kom oss avgårde.
Det føltes veldig deilig å komme seg videre for det var ikke noe kjekt sted å ligge når vinden og bølgene økte.

Merrymaid lettet også anker og flyttet seg til en mer le side av øya.  Det måtte også Nordwind gjøre etter hver.