Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for November, 2013

Det er nå 4 uker siden vi ankom dette flotte landet, ukene har gått fort og opplevelsene har vært mange.  Etter en uke her ble vi også utsatt for et uhell med det elektriske anlegget i Marinaen som gjorde at vi fikk 380 volt inn i gjennom lanstrømkabelen og det medførte at hovedladeren røk og måtte sendes til Holland for reparasjon. Mastervolt har lovet den tilbake neste uke. Svein Jarl vårt mannskap siden august dro videre på sin ferd og satte kursen mot Caribbian 14. november, vi håper han får det fint videre på sitt år til sjøs. Vi håper å treffe ham igjen til våren når vi kommer til Karibien.

Første ukene gikk som vanlig med til nedvask av båt og bestilling av diverse deler som har gått i stykker på veien, overfarten var ganske heftig så båt og utstyr fikk hard medfart.  Solen har også tatt hardt på lakken så sandpapir og lakk kost må fram, skipperen bruker mye tid på å holde Jenny ”skinnende” og får mange gode ord for det – hver eneste dag vi er i havn kommer det mist 1 bort og gir komplimenter til den flotte damen.

Dyrelivet er rikt også i havneområdet, vi ser apekatter som spretter rundt alle veier og ørn og falk som flyr på himmelen over oss.   Richards Bay er et godt utgangspunkt for Safari så etter vi hadde fått kontroll på båt og utstyrs bestillinger leiet vi bil sammen med mannskapet på Eurora B (Lis og Mike og Barfly (Matthew).

Først dro vi til Zhulusi game resort som er kjent for sine mange nesehorn og kjørte rundt med egen bil og så mange dyr.  Deretter dro vi til Thula Thula private game resort  som er kjent for sine elefanter,  her ble vi kjørt rundt av rangere i terrengbiler og fikk nærkontakt med elefantene, det var en flott opplevelse og jeg tror bildene taler for seg.

Etter en liten uke på safari var det igjen tid for båt og studier og sosialt samvær sammen med de andre seilerne.  Mens vi var borte kom det en liten storm forbi fra SSW med 50 knops vind i kastene.  Sally på Jakaranda som skulle se etter Jenny fikk hendene fulle med å fendre av båten mot kaien som lå helt på skjeve.  Hun fikk heldigvis hjelp av David (Eliana) og Willy (som er lokal Sør Afrikaner og eier en fiskebåt som lå like ved Jenny).  Det gikk bra men vi fikk en liten skramme i skroget fra kaien, men det kunne gått mye verre hvis ikke vi hadde hatt så gode seilervenner.

Lørdag 23 november tok vi farvel med vår gode venn David på Elliana med en stor samling, vi var 22 om bord og det er ny rekord.  Pizza ble bestilt fra restauranten, vafler og is ble servert og som vanlig hadde David gitaren med og sammen med Phillipa på fiolin ble det en flott underholdning og god stemning om bord – gode minner som vi vil ta med oss hjem.

Torsdag 28. var vi om bord og spiste kake på Eurora B for å feire Lis`s bursdag og etterpå var det middag på en av de mange restaurantene på kaien.

Sør Afrika endelig i sikte ca. 100nm igjen.

Vi gleder oss alle til å komme i havn etter denne turen, utfordringene har vært mange.

Det blir spennende å få enda et nytt stempel i passet og tenk at det er Afrika med safari og vingårder og all den historie dette landet har. Vi ser fram til å komme til Cape Town og virkelig sette nesen hjemover over nyttår (sammen med Sidsel og Jan Erik) og vi gleder oss veldig til å komme til Brasil igjen, da har vi krysset vårt spor for første gang.

Men først må vi komme oss til Richards Bay og det har jammen tatt tid denne gangen.

Dette har vært en utfordrene tur med mange seilskift og til tider mye vind og en hel bråte med sjø og svell.  Vi kommer i havn en eller annen gang mandag kveld.

Værmeldingen har endret seg hver dag og opp til flere ganger om dagen, vinden har skiftet fra 10 – 30 knop og vi har revet og tatt ut rev flere ganger enn vi kan huske.

Dette har nok ikke vært en av de overfartene vi vil huske med glede, så det er like godt å glemme den så fort vi kommer i havn.

I går natt hadde vi kraftig motvind og motsjø så skipsklokken i salongen slo mer enn den har gjort på hele turen til nå, og det sier litt.

Akkurat nå er det ingen vind (for første gang på hele turen) og vi går for motor med seil som støtter, sjøen har også endelig lagt seg litt.

Jeg håper at det blir mulig å få vasket ned båten før vi kommer i havn, i motvinden igår kom det sjø inn ventilene på badene så de er helt nedsaltet og det er nok vi også.

Ja, ja nok syting for denne gang vi har det bra og alle er friske og raske og gleder seg til dusjen og ankerdrammen, det skal bli stas.  Det skal også bli godt å kunne lage litt god mat, det har ikke vært mye gourmet måltider ombord disse dagene.  Dagene denne uken kommer til å være arbeidsdager for oss alle med kontakt med leverandører, reparasjoner, vedlikehold, studier og nye bekjentskaper.

Vi har hatt kontakt med alle båtene vi dro sammen med på kortbølgeradioen en gang om dagen og alle har det bra.  Jenny er først i havn (som vanlig) de andre kommer nok iløpet av uken.  Ser ut som noen må vente på været utenfor kysten for det skal blåse kraftig sørlig vind på torsdag og da er det ikke mulig å gå inn til kysten pga. at strøm og vind går motsatt vei og det blir flere meter høye stående bølger.  Vi har også kontakt med radioamatører i Sør Afrika som hele tiden gir oss været og kommer med gode råd, spesielt nå når vi nærmere oss kysten er det viktig med lokal kunnskap.  De virker alle hyggelige og hjelpsomme og vi har allerede blitt invitert til å møte Sam som er en av disse.

Svein Jarle har hatt kontakt med en norsk dame som er reisearrangør og han skal på safari neste uke før han drar videre til Karibien, og blitt invitert hjem til dem så det virker lovende.

Jeg har ikke orket denne gangen å fortelle litt fra hver dag for det blir for mye om seilskift og vind (for vi har stort sett ikke gjort noe annet), så dette blir en liten oppsummering av de siste dagene vi har hatt på turen.

Dette har stor sett vært en 10 dagers kamp mot vær, vind og ikke minst sjø fra alle kanter.

Gir en liten status når vi har kommet oss i havn og fått sjekket inn i dette nye spennende landet, men først må toalettet stakes opp og det blir en dritt-jobb.

Mauritius og den utfordrende etappen mot Sør-Afrika

Etter 3 flotte uker på Mauritius med studier (2 oppgaver levert inn), sightseeing, reparasjoner, vedlikehold og ikke minst mange flotte kvelder sammen med gode seilervenner var det igjen på tide å komme seg videre mot Sør-Afrika.  Bursdagsfeiring ble det også tid til sammen med mannskapet på Jacaranda (Sally og Mike), Eurora B (Liz og Mike) og David ombord på Eliane, som kom ombord med gitaren og underholdt oss med nydelig musikk.  Nok en kveld vi sent vil glemme ombord Jenny som igjen var full av gode venner, god mat og drikke og ikke minst sang og musikk.

Lørdag morgen, etter å ha “jaktet” på den ene immigrasjonspersonen som var på vakt, sjekket fem båter ut av Mauritius, alle på vei til Sør Afrika.

To valgte å stoppe på Reunion mens Eliana, Jacaranda og Jenny forsatte ferden mot SA.  Det var en flott og varm dag og vi hadde fin vind helt til spissen på øya, da ble det bråstopp når vinden plutselig dreide og økte med 10 knop.  Plutselig hadde vi satt 2 rev i storseilet og nesten ingen yankee og en liten stund etter heller ingen “kick” – (stangen under bommen som holder bommen nede).

Den mer eller mindre “eksploderte” så hydraulikkoljen sprutet over oss og dekket mens vi holdt på å reve.  Jeg fikk tatt imot den i det den kom ned så det ble ingen skader verken på dekk eller mannskap, borsett fra en masse hydraulikkolje på dekk som heldigvis var fullt av saltvann.  Det ble et raskt og sjokkerende møte med sjølivet igjen – David sa det så godt på VHF’en etterpå “This was a shock to the system”.

Og nå etter 4 dager (tirsdag kveld) underveis har vi endelig fått satt sjøbein etter at vi har følt at vi har vært mer inne i enn utenfor en vaskemaskinen og i tillegg et revnet stagseil (som mest sannsynlig burde vært på gamlehjem for lenge siden) så nå får stormfokken lufte seg litt.

Været har roet seg, dreiet til medvind og vi har 3 rev i storseilet og stormfokk – det har ikke vært nødvendig idag, men pga. at vi ikke ønsker så høy fart har vi latt Jenny fått en hviledag.  Fikk akkurat mail fra Jacaranda som er 50nm bak oss, han sa ” I am glad yesterday is over” og slik føler vi det også.  Nå ser det ut som vi får noen fine dager før vi igjen må “time” tiden inn mot kysten av Sør-Afrika slik at vind og strøm (6 knop) går samme vei.

Vi har laget oss en midlertidig “kick” av noen spinnaker blokker og et skjøte og det ser ut som det holder greit.

Det er været som er utfordrende på denne etappen for det kommer raske og sterke lavtrykk opp fra sørisen – de er heldigvis godt varslet, men de kommer fort.  I tillegg “renner” den varme Agulhas strømmen på 6 knop sørover hele tiden utenfor østkysten av Sør-Afrika og hvis den kommer mot vinden blir det stående bølger og det ønsker vi ikke å komme inn i.  Derfor ser det pr. idag ut som vi må ta det rolig slik at vi ikke kommer inn til kysten før mandag morgen.

Ellers er det godt å ha en ekstra hånd til ombord når slike ting skjer og i tillegg blir vaktene blir mye enklere.  Svein-Jarle skal være med oss til Durban før han forlater oss i midten av november måned og setter kursen mot Karibien hvor nye opplevelser venter på han.  Men først må vi komme oss til Richards Bay som er vårt først mål og deretter Durban.  Etter det seiler vi nedover kysten når været tillater det, vi har det ikke veldig travelt og det er godt siden vi nå er så veldig væravhengig.

Flisjakken og joggebuksen er kommet ut av skapet og jeg koser med dynen, Jan har fremdeles bare et ullteppe så han er nok litt tøffere.  Selv om det går mot sommer i Sør Afrika blir det nok ikke noen Singapore varme og det er vi faktisk glad for.  Det skal bli deilig med litt klar kald luft, vi har jo nok av klær å ta på oss.  Regner med at den “sorte Musto uniformen” nok kommer fram etterhver også.

Skriver mer om et par dager, vi har vel fem dager igjen på seilasen mot et nytt og spennende land.  Det ble safari i bursdagpresang og jeg tror det også blir julegaven i år til oss selv, vi gleder oss og skulle selvfølgelig ønsket at familien hadde hatt anledning til å komme på besøk.

Nå er det på tide å vekke skipperen han har faktisk oversovet vakten sin, men han tok min igår når jeg var sjøsyk så det er vel bare rett og rimelig.

Siden vi snek oss inn i havnen i skjul av mørket har Mauritius vist seg å være et flott stopp for seilerne som er på vei fra Asia/Australia til Afrika. Nesten hver dag kommer det inn nye båter og alle skal samme veien,  noen få tar turen innom Madagaskar på veien til Afrika.

Etter at Jenny var nedvasket og stelt etter den raske turen fra Cocos Keeling dro Svein Jarle og hans bror  Ørjan på sightseeing mens vi fortsatte med å gjøre vedlikehold og litt søk etter forskjellige smådeler som vi trengte.  Ble jo også etterhvert bedre kjent med byen og våre nye naboer i havnen og det er første gang vi har hatt to andre norske båter ” Hero og Flow” sammen med oss siden vi dro fra Norge i 2009.  Link til bloggene deres ligger nå på forsiden av vår hjemmeside.
Byen Port Louis har en fargerik befolkning og et av de mest fantastiske frukt og grønnsak markedene vi har sett til nå og vi tror bildene og fargene taler for seg.  Vi måtte nesten gå dit hver dag bare for å oppleve støyen og utropene om hva de selger, atmosfæren var fantastisk.

I havnen lå også en dansk langturseiler “Mie” på ca 100 fot, stålbåt og 175 år gammel. Slå den! Opprinnelig hadde båten hatt tre mastre men den aktre var fjernet da den gjorde båten svært logjerrig. Masten i midten av båten var brukket over salingen og kunne ikke føre noe seil, mens formasten var i god stand og drev båten fram med ca 5knop.  Båten ble drevet som et charterfartøy av et hyggelig dansk ektepar og med seg hadde de danske ungdommer som ble med på en etappe eller to.

Etter at Svein Jarle og Ørjan kom tilbake fra sin sightseeing overtok vi bilen og brukte to dager på å kjøre rundt øyen. Første dagen dro vi nordover og overnattet i en typisk ferieby med masse turister og dagen etter dro vi til øyas berømte modellbåtverksted hvor vi ble så imponert at vi bestillte en modell av Jenny som vi vil få levert når vi kommer hjem neste høst. Derfra kjørte vi sørover østsiden av øyen og tok inn på et hotell som lå idyllisk til ved stranden innenfor revet som er var minst 1 nautisk mil ute i havet.

Vel tilbake i båten ble det avtalt ny tur til en vanilje plantasje og rom destilleri hvor vi kjørte dagen etter. Det ble en lærerik tur både for  mennene som interesserte seg for destillasjon og for damene som var mer interessert i vanilje.  Vi kjøpte rom og vanilje så nå har vi alt vi trenger til julebaksten 🙂  Vi tilbrakte nesten 3 uker på Mauritius og hver fredag samles alle seilerne på hotellet like ved havnen for “Happy hour” og en god prat, det er slik vennskap stiftes og gode råd om båt/havner/land utveksles så disse timene er ofte gull verd for oss amatører.

Vi feiret opp til flere burdsdager i havnen i Port Louis – Lotika på Hero, Sally på Jakaranda og meg hadde alle burdsdag samme uken.
Jeg valgte (som vanlig) å stelle istand selskap ombord og vi inviterte våre gode venner på Jakaranda, Eurora B og Elliana.  Jan og Sally dro på fiskemarkedet og fant den ferskeste fisken og Sally laget kjempegod fisk i safransaus med bananer til hele gjengen (8 stk.)  David på Elliana kom ombord med gitaren og spilte og sang for oss.   Fantastisk kveld med en magisk stemning – nok et vennskap og en opplevelse og et minne vi vil ta med oss på turen videre.