Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for May, 2012

Dag 6  

Vi har det bra og humøret er på topp, kan ikke akkurat si at vi koser oss, men vi “står han av” det er nå ca. 300nm igjen.  Vinden avtok rundt midnatt så vi satte ut den gamle yankeen igjen for å få opp farten og den kom, nå logger vi 9 knop det meste av tiden.  Vinden har nok økt igjen så vi får se hvor lenge den står. Værmeldingene sier at den skal minske iløpet av dagen. Varmen er ihvertfall begynt å komme så det er “bikiniføre” bortsett fra at det fremdeles er mye overvann så vi står fremdeles i luken og ser sjøen komme, men vi trenger ikke ha på oss så mye lenger.

Måtte på dekk imorges og redde et spinnakerfall som var løsnet, det gikk greit for vi falt av på kursen.  Vi holder fremdeles så mye øst vi kan for værmeldingene sier nordøst ut på dagen imorgen.

Gjorde klart Fiji flagget igår, det er nok et som Jan har kjøpt på billigsalg for det var verken snor eller annet feste i det, tror ikke det holder i 2 måneder, men vi har det ihvertfall når vi kommer inn.  Det er helt vanlig blandt seilere å lage sine egne flagg, Elisabeth i Proximity har laget flere til oss, jeg har ikke tatt meg tid til det for studiene er viktigere og når noen andre gjør det og i tillegg liker det, er jo det helt supert.  Vi har ikke fått radiokontakt med dem de siste 3 dagene så vi kommuniserer på mail og via Iridium telefonen, de er vel 1 døgn bak oss.

 Prøver å mote meg opp til å lage et brød, det vi hadde med er ikke noe tess lenger.  Vi har begge slitt litt med hodepine, muligens er det lite kaffe eller mat.  Vi prøver å drikke så mye vi kan.  Ser nå at jeg skulle blandet ferdig en brøddeig før vi dro så det var bare å ha vann og gjær i, nå må jeg finne fram alle melsortene og blande mens boller og kar fyker veggmellom.  Sjøen har roet seg, men det er ikke mulig å sette noe fra seg andre steder enn på byssa som har slingreoppheng.

Brødet er nå i ovnen og vi har for første gang på turen tilbrakt et par timer i cockpiten, med minimalt med klær på.  Det føltes helt fantastisk og vi har startet å lese oss opp på Fiji – Savusavu, som jeg tror vi vil sjekke inn på, hvis vinden er slik som nå.  Regner med å være framme onsdag formiddag.

Vi har snakket med Benedikte på telefonen et par ganger og har begynt å glede oss til ungdommene kommer ombord.  Det skal bli å kjekt å få være sammen med dem og dele opplevelser.  Vi ser også fram til at vi skal få venner og gjester ombord senere i sommer og høst.

Utseilt distanse siste døgn 202nm – samme som den gamle døgnrekorden vi hadde fra Atlanteren så det har gått unna!  Fiji here we come!

Jeg har til og med fått studert et par timer og det føles godt for samvittigheten, så første prioritet når vi kommer til land er forberedelse til eksamen i slutten av mai og begynnelsen av juni.  Så er det litt ferie før neste økt begynner til høsten – gleder meg.

Dag 7

 I grålysnigen imorges så vi de første atollene Matuku og Totoya i dette øyrike landet Fiji som består av mer enn 300 små og store øyer, vi seiler nå inn på Koro sjøen.

Det er kun 3 steder å sjekke inn  – Savusavu, Suva og Lautoka, og de er veldig strenge med at du ikke kan gå på land på noen andre steder/øyer før du har sjekket inn.  De aller fleste øyene er bebodd og har VHF kontakt med hovedstaden og det blir med en gang rapportert videre hvis du ankrer opp.  Vår plan er å sjekke inn i Savusavu imorgen tidlig.

Natten har vært skiftende med masse regnbyger og veksling mellom lite og moderat vind, vi tok inn yankee’n igår kveld for det var så stor belastning på riggen og vi trengte å slakke ned farten for ikke å komme inn i nattemørket.  Siden da har det vært relativt rolig ombord, men vi måtte ut på natten og ta preventeren og stramme inn skjøtene for vinden dreide så nå seiler vi skarp slør.  Værmeldingene sier at vinden imorgen tidlig skal komme midt imot oss så vi ønsker å være ved innløpet i grålysningen slik at vi kommer inn i revet så snart det blir lyst.

Trygve – Jan’s bror er vår “utskremte” værmann som hjelper oss fra Norge med å kikke på været i et større perspektiv enn det vi kan ta ned via kortbølgeradioen.  Det føles som en god hjelp og trygghet for oss, han seiler også aktivt så han vet hva det går i. Vi kommuniserer med han på radio mail og via Irridium telefonen ved behov og snakket senest med han i natt, ellers kommer det stadig vekk mailer og det setter vi stor pris på Trygve!

Nå har skipperen satt på god musikk i cockpiten og solen har begynt å titte fram så nå er det på tide å komme seg ut, det begynner å bli ganske varmt underdekk – 27 grader og 30 ute i tillegg er det 74% luftfuktighet så gutter å jenter det blir varmt på Fiji…. ikke vær bekymret for det.

Vi har hatt en fantastisk flott dag i cockpiten denne siste dagen på vår ferd med 30 grader, lett overskyet vær og lite klær.  Vi har også idag prøvd å holde god høyde i tilfelle vinden går imot oss – skipperen liker å ha “penger i banken”.  Proximity er nok ikke inne før til helgen, det viser igjen at det i denne sammenhengen er en fordel å ha en rask båt for å komme seg raskt unnå vær og vind, i tillegg er Jenny utrolig retningsstabil og vi kommer ofte mye høyere i vinden enn andre båter.  Det har vi til de grader hatt fordel av på denne turen, som har vært rimelig tøff tur og vi har aldri hatt så mye overvann tidligere.  Proximity (41fots Swan), har måttet gå mye lavere enn oss og de har nå fått motvinden vi venter på så det kommer til å gå sakte for dem et par dager.

Nå får vi konsentrere oss om å få Jenny trygt inn i revet og i havn og vi kan skrive under på at vi gleder oss til å få spylt både oss selv og båten.  Både Jenny og mannskap er helt nedsaltet, heldigvis har vi ikke fått så mye ned under dekk, men vi må nok vaske litt uansett.

Siste status kommer imorgen etter innsjekk, håper de ikke tar fra meg urtehagen som jeg laget før vi dro fra NZ.  Den fortjener å leve for den har hatt det rimelig tøff siste uke, men den har tålt både været og vinden så spørs det om “algriculture” tar den fra oss.

Onsdag 09. mai
Siste døgnet er alltid spennende spesielt når en kommer til et nytt sted/land som en skal utforske.

JIIIIIIIPPPIII! Vel i havn i Savusavu – 30 grader viftene går for fullt og 64% luftfuktighet så det svetten renner i strie strømmer.  Det er om å gjøre å drikke nok og det er ikke alltid like lett.

Viftene som Jan installerte i NZ har vært vel verd strevet, vi har brukt dem de siste døgnene når vi har sovet og nå går de for fullt og det er litt mer behagelig.

Kl. 13.00 ble fortøyning satt i boyen i bayen utenfor Savusavu vi er vel fornøyd.

Vi hadde litt problemer med motoren i morgentimene – ville slett ikke starte, tror nok at den mente at det var trist at turen var slutt. Vi har allerede hatt mekaniker ombord og funnet en løsning.  Så vi regner med at alt er ok igjen i løpet av noen dager.

 Sjekket inn av  “Health, arcriculture, custom and immigation” totalt 5 personer alle var veldig hyggelig og vi var lettet at dette gikk så veldig greit.  Nå kan vi kose oss og ha litt “vining and dining” ombord.

Det føles helt rart at båten ikke beveger seg lenger, vi kan sitte med GT uten å måtte klamre oss fast til interiøret.

Vi har ikke fått spylt båten enda kun oss selv, pga. at vi måtte komme oss på land før butikkene stengte.  Har kjøpt internett, men ikke fått det installert.  I kveld skal vi bare kose oss det har ikke blitt så mye søvn siste døgn.

Savusavu er Stillehavet litt Tonga, men enda mer autentisk. Alle hilser å sier “Bula” og bare smiler.  Det føles godt å være her, – vi er tilbake i langturseilas livet.

Vi gleder oss slik til å oppleve dette sammen med Benedikte, Joa og Gjengen.

Total utseilt distanse 1274nm på 7 dager, snittfart på 7,6 knop – ny rekord også med hensyn til sjø og overvann.

Dag 4

Nedtellingen er begynt 3 eller 4 nattevakter igjen til Fiji.

Vi holder oss fremdeles godt fast og humper avgårde i mellom 7-8 knop. Været er nå blitt varmere, men det er søkke vått i cockpiten med masse overvann så der er det ikke mulig å være. Fikk akkurat en sjø som fyllte den halvveis opp. Vi får vente med solingen til det blir bedre.  Det har vært slitsomt både igår kveld og i natt pga. mye sjø, det har ikke blitt så mye gourmet måltider ombord.  Det har gått i pølser, musli og kjøttkaker.  Vi føler nå at vi har fått satt sjøbein, og det trengs for vi tror ikke det blir så mye bedre før vi kommer inn i revet på Fiji og det skal bli godt.  Det har ikke vært mye klesskift heller på disse 4 dagene så det er bra vi ikke har andre gjester ombord.  Tenk hvor godt den første dusjen føles etter 7 dager uten klesskifte.

Det har også vært veldig bråkete ombord, jeg ser at det er lenge siden jeg har vært på sjøen så jeg har ikke stuet godt nok for støy.  Når vi endlig fikk tatt livet av Braastad (som muligens skipperen har omdøpt til Backe Gabrielsen), kom alle de andre lydene fram, det skramler og klukker overalt i skuffer og skap.  Kjøleskapet var stappfullt bortsett fra øverste hylle hvor alle ølflaskene står, vi fyllte ikke opp for vi drikker ikke mye øl underveis så nå deiser de få flaskene som er igjen rundt på hyllen og lager masse lyd.  I tillegg kommer lyden av seil som slår, bølger som klasker mot skutesiden, vinden som uler, så i natt var det så mye støy ombord at det var vanskelig å sove.

Vi seiler fremdeles med 2 rev. i storseilet og kun en liten fokk framme.  Vi bruker den  gamle yankee’n (forseil) som vi ikke tør bruke uten å ha det fullt ute og det er det for mye vind til.

Det er ikke noe kjekt å måtte fram på baugen og ta ned seilet hvis det skulle gå i filler i denne sjøen så vi seiler heller litt konservativt, det nye seilet ligger i cockpiten, vi sparer som Sunnmøringen.

Skal prøve meg litt på studiene nå så jeg får litt lærdom i knotten, det er ikke så mye annet å gjøre.  Etter et par timer på sofaen med personal ledelse kom vinden og “squallene” igjen, det ser ut som det øker på rett før solopp og solnedgang.

Den positive siden er at dette går fort, vi logger rundt 180nm i døgnet og det er bra.

Dag 5

2-3 nattevakter igjen? Vi får se, vi nærmer oss i hvertfall Fiji. Humøret og forventningene stiger.

Nok en dag på skjeive med konstant vind over 25 knop, hvis jeg skal legge godviljen til har sjøen muligens lagt seg litt, ellers så er det bare vi som er blitt vant til den.

Alt vel ombord og en dag nærmere dusjen og behovet begynner å bli presserende, det går vanligvis i “trade wind” an å dusje ute eller inne, men på denne etappen har det vært umulig. Det har vel egentlig aldri blitt noe “trade vind” vi sitter i “klem” mellom et gigantisk høytrykk og sør øst passaten (Trade vind) tror jeg, ihvertfall føles det slik.  Vi logger mellom 7-9 knop så vi spiser stadig litt mil.  Siste døgn etappe var 186nm og det var ikke værst.

Hører båter på VHF’en og vi vet at det er mange i dette området. De fleste deltar i et “Rally” som startet 1 dag før oss fra Opua som er det nordeste punktet på NZ en kan sjekke ut og nå tar vi de igjen for de fleste går med 4-5 knop.  Det ligger et rev 90 nm nord øst av vår possisjon i dag som heter Minerva og de fleste skal inn der for å hvile seg litt før siste biten opp til Tonga eller Fiji.

For oss betyr det at vi må holde ekstra utkikk idag, for de er ikke så lett å se på radaren i denne sjøen.  Vi står i trappen og kikker ut – (skulle egentlig hatt en stol der), har ikke vært ute i cockpiten på 2 dager, tenkte meg faktisk ut for litt siden for det var ganske tørt der, men så kom det akkurat en skyllebøtte og fylte den så jeg tror jeg lar det være for idag.  Det er typisk når vinden minker et øyeblikk så forandrer rytmen seg i båten og vi får en bølge forkjært.

Jeg tror nok at dette er den mest slitsomme etappen vi har hatt, vi hadde jo masse vind over atlanteren også, men vi fikk litt pauser av og til, og så var vinden mer aktenfra der, og til nå har vi ikke hatt det.  Det skal bli godt å få seile i tradevinden igjen, det føles helt anderledes.

Tror ikke leieboeren vår i skapet liker å bli omdøpt til Backe G. for han har begynt å bråke igjen, sånn er det med god gammel årgang de er ikke så medgjørlig lenger.  Vi får se om jeg får stoppet bankingen iløpet av dagen, det er så mye annet som også bråker så jeg vet ikke om det er verd å forstyrre han, han blir vel bare grinete.  Det er litt kjekt å ha en leieboer i skapet, han kan komme til nytte når vi kommer til land.

Vi ligger nå i BB lugar framme og det er ganske behagelig, så har den som er på vakt sofaen å sitte på, det blir tungt å holde seg fast ved kartbordet hele tiden.

Varmen har kommet gradvis så nå er vi bare i T-skjorte, mulig buksen må på til natten.

Det føles deilig og vi begynner å lese oss opp på Fiji ,inngangen i passet etc. og det er et godt tegn da nærmer det seg.  Det er alltid kjekt å være forberedt og ha forventninger .

17.04.2012

Litt forsinket oppdatering, det har vært så kjekt å være sammen at vi ikke har hatt tid til oppdateringer……

Gir en liten kort status for de siste 4 ukene og vil senere legge ut et reisebrev fra New Zealand og oppholdet her.

Jenny har nå lagt i Westhaven Marina i nesten en måned (18.03) – Jarl dro fra New Zealand 22. mars etter 4 flotte uker sammen med sin far.
De har begge kost seg og hatt mange flotte dager sammen og vi håper at han snart kommer på besøk igjen.
Etter at Jarl dro tok skipperen seg sammen og hadde et par dager med ”indre tjeneste” noe som helt sikker var nødvendig før “sjefen” kom om bord.

Det ble også gjort en test seiltur med seilmakeren som resulterte i at en av ”spileboksene” til seilet røk og seilet ble tatt  av og inn til Lidgard for justering/reparasjon.

01. April ankom ”sjefen” Auckland etter en del om og men da jeg ble nektet innsjekk på flyplassen i Hong Kong pga. at jeg ikke hadde returbilett.

Etter 3 timer og masse frustrasjon + noen mail og telefoner til New Zealand fikk jeg tilslutt sjekket inn, heldigvis hadde jeg 6 timer til neste fly ellers hadde det aldri gått.

Det var godt å komme tilbake til Jan og Jenny (i den rekkefølge), men det ble hektiske dager før påske for vi skulle proviantere og få alt utstyr om bord som krevde transport.  Vi skulle levere bilen til  kjøper i påskehelgen så alt det grøvste måtte være unnagjort før vi langfredag kjørte til Whangarei for å levere bilen til Rosmary om bord på Ninja.  Vi var samtidig invitert til Monica og Jan (Blue Dame) for påskefeiring så det passet veldig bra, og om bord der er det alltid god mat og drikke.  Blinis, kaviar, sild, ost, rømme og vodka om fredagen (mulig litt for mye vodka) og kjempegodt påskelam lørdagen sammen med Arja og Lars (Ambika).  Søndag ettermiddag dro vi med bussen tilbake til Auckland og var igjen bare seilere uten materielle goder som bil.  Det føltes godt for da var vi i rett modus igjen, i tillegg trenger vi sårt litt mosjon for vekten er ikke venner med oss lenger.

Uken etter påske har stor sett gått med til studering,  demontering av watermaker (opp til flere ganger), rydding og kasting av diverse, montering av nytt storseil og mange andre småting som vi ikke en gang husker.  Dagen flyr fort selv om en har et godt liv så er det alltid ting å gjøre og utstyr og reparere.

Vi har også fått fatt i flere losbøker for seilere som omhandler Salomon, Papa New Guinea, Fiji, Vanuatu og alle de andre spennende stedene vi skal besøke på vår ferd nordover mot Signapore.

Det har også blitt tid til litt sosialisering, vi hadde seilmaker og assistent om bord en kveld på middag sammen med sine respektive og vi har hatt Elisabeth og Rod om bord.  I tillegg har vi vært å spist verdens beste ”calamari” på Schwarshbocker, en veldig populær bar/restaurant i havnen.

Westhaven marina er en av de største i New Zealand med mer enn 2000 båter så det er pirer så langt øyet rekker (tror Z piren er den siste) så hele alfabetet er brukt opp.  Det er ikke rimelig å ligger her, men veldig trygt og vi finner hjelp fra de fleste merkeleverandører for båtutstyr.

Lørdag 14 april kastet vi loss og dro ut i strålende sol fra Auckland og til Kawau, en liten flott øy nord for Auckland, hvor vi ankret opp i Shark Bay.

Elisabeth og Rod hadde dratt i forveien og de hadde vært heldig å fått fisk på veien så vi ble inviterte på en kjempegod middag.

Søndag formiddag spaserte vi på øyen som har en fantastisk fauna og om  ettermiddagen forhalte vi til North cove som er en annen liten bukt på øya hvor vi visste at Lin og Larry Pardy hadde hus (et veldig kjent seilerektepar) som har seil jorden rundt 2 ganger uten motor i en 31 fot stor flott seilbåt som heter Talesin og som de selv har bygget. Vi møtte dem første gang i Chile i 2002 når vi var der og seilte med Copihue.

I går hadde vi en 35 mil motorbåt tur mot elven opp til Whangarei, hvor vi har tenkt å gjøre siste innspurt før turen til Fiji , jeg har også en 4 dagers hjemme eksamen å få unnagjort før vi drar. I en bukt like innenfor utløpet satte vi anker for natten slik at det passer med tidevannet for å komme seg opp elven. Avsluttet dagen med en god biffmiddag.

Nå er vi kommet opp til Whangarei og ligger atter en gang fortøyd utenfor havnekontoret.

Whangarei Thursday 26. April – A English update today for our good friends!

Soooon ready to go!
But still waiting on spare parts, have you heard it before?…..  The only frustration at the moment are the pumps for the watermaker, we got two 12volts but we want 24 Volt and ordered 24 volt… and they come from Italy (we are pretty sure that the mafia did not get them),  but they have not yet arrived in Auckland or have they?

We have spent the last couple of days to get ready and we are slowly getting there.
Today we will spend some time with our butcher friend as we need some very good “lomo” for the kids and for our dear guests.  I will also visit “Bin In” for provisioning special flower for bread baking and good dried fruit and coconut.  And my be some Russian herring if we can get hold of it.

The batten boxes that broke on the mainsail have been modified, we are making new cushions for the cockpit and the anchor winch is looked after with new paint and bearings and a lot of care – important piece of metal in the South Pacific.  A Whangarei carpenter has been onboard (for the first time in this boat), you will see when you get onboard what he has done, if you ever notice.

At 20.00 hour today the freeze is packed to the rim, the anchor winch is still in pieces and we are both exhausted and happy.  Got an sms from Auckland and they found the pumps in the custom today and we are very lucky because our dear friend Steve are going to Auckland tomorrow to deliver his car and maybe bring back the pumps.  We are still optimistic but you never know, maybe we can leave on Sunday.  The customs need 48 hours notice for the check out.

Xoxox Jan and Eli, next time may be you will see our track and not just an update on the web page.

Dag 1

1250 nm  -Fiji here we come!

Forlot Marsten Cove i formiddag etter å ha fylt diesel og sjekket ut, det var samme toller som sjekket oss inn for nesten nøyaktig 1,5 år siden.

Skypet også med Benedikte før vi dro og fikk høre den triste nyheten om Alexander Dahle-Oen som hadde fått hjertestans og var død.  En flott idrettsmann og person, det er trist når sånt skjer.

Underveis dag 1. Midnatt 02.05 – 24.00

Sitter nå min første nattevakt og det er jo ikke det aller morsomte på turen, det er alltid tungt å være våken de første 2 døgnene.

Dagen startet flott med sol fra skyfri himmel, 16 grader (noe som er veldig kaldt for oss.

Vi hoppet begge rett opp i “uniformen” vår, som er ull underst og vindtett Musto middel layer utenpå i tillegg til seilstøvler.  Jeg tror ikke vi har hatt dette på oss siden vi forlot Norge i 2009 så det var litt uvant.

Det var meldt SØ kuling så vi satte med en gang 2 rev. i storseilet og det var nok et riktig valg, denne gangen.  Sjøen var de første 6-8 timene stor og ubehagelig vi følte vi satt i et stort badekar og skvulpet rundt på havet med kuling 20-30 knop på tvers. Fikk en sjø opp i cockpiten og den traff selfølgelig meg 3 sekunder etter at jeg hadde fått kaffe, (var ikke fonøyd).  Etterhvert som solen gikk ned ble både vinden og sjøen mer behagelig så nå er det ikke så verst her ute selv vi nok ikke har fått satt “sjøbein” enda.  Vi har god fart mellom 6,7 og 8 knop og det hjelper på humøret og moralen.

Ingen av oss har hatt noe lyst til å lage mat, men det ble 1 pølse i hånden etterhver og det var mer enn nok, og vekten er helt sikkert fornøyd med oss idag.

Det er mange båter som nå er underveis (40 forlot Opua igår) og enda flere dagene før så vi må holde god utkikk på radaren.  Vi seiler litt raskere enn gjennomsnittet så det er spesielt viktig for oss å være på vakt, men hittil har vi bare sett et cargo skip.

Proximity (Elisabeth og Rod) som seiler i en Swan 41, seiler sammen med oss så vi vil ha kontakt med dem via kortbølgeradioen, har hatt litt kontakt på VHF’en idag, men er nå utenfor rekkevidde av dem. Vinden lar oss seile litt øst for kursen og det er ok for da har vi litt i “banken” når den dreier mer øst om noen dager.  Hvis vi får slike forhold som dette hele veien (noe vi helt sikker ikke får) så er vi framme om ca 6 dager.  Det er nok litt for optimistisk for ting har en tendens til å endre seg spesielt når en er avhengig av naturkreftene, de er litt lunefulle noen ganger.  Vi regner med at det blir litt varmere for hver dag som går, men møter nok ikke “trade” vinden før om et par dager og da forsvinner klærne fort.

Håper på fin sol og rolige væreforhol i cockpiten imorgen så jeg kan få studert litt noe det har blitt lite av de siste dagene, føler at vi har løpt fra den ene jobben til den andre og fra butikk til butikk.  Nå føles det godt å komme på havet for å få ro til å studere å ikke minst få stengt lommeboken for et par uker, kortene har glødet i det siste.

Det var dagens status, vil prøve å holde meg våken 1 time til så skipperen kan få snorke i fred.

Alt vel så langt.

Dag 2

Natten har gått greit med stabil vind og rolig sjø, men ikke så rolig at det går an å sette fra seg en kaffekopp.  Ut på morningen døde vinden såpass at vi måtte ta ut det ene revet i storsteilet.

Det gikk greit, men vi ser at det er lenge siden vi har seilt så vi må kommunisere mer enn hva vi ellers pleier når vi gjør seilhåndtering.

Ellers har dagen vært fin med litt sol, men fremdeles veldig kald vind.  Ingen lag med klær har forsvunndet i løpet av dagen, vi får se hva morgendagen bringer av varme.

Det ligger et stor høyttrykk over NZ og Australia og det gir oss denne gode vinden som kommer fra sydøst og der er det kaldt.  Det er ikke slik som i Norge at en drar til syden for å bli varm på denne siden av equator.

Braastad har vært på besøk hos oss siden vi dro igår, men i ettermiddag fikk vi heldigvis tatt livet av han….Vi har for det meste sovet i salongen og i skapet over bor Braastad (som er veldig gammel og bor i en trekasse i skapet)han har vært med oss fra vi dro fra Norge i 2009 -, hver gang vi har fått en bølge på siden som har gitt oss en liten dult har Braastad våknet og slått i veggen.

Jeg var på jakt etter han i hele går ettermiddag, men var så pass ute av form at jeg ikke fikk fatt i han.  Idag åpnet jeg skapet og fikk lokalisert problemstillingen og plasser han på et bedre sted, så nå lar han oss være i fred og godt er det for vi trenger litt søvn innimellom.

Jeg har også fått studert litt idag, det hadde jeg faktisk ikke regnet med når vi var underveis, men det viser seg at det ikke er så mye annet å gjøre.  Jeg har lovet meg selv at jeg bare får lese bøker hvis jeg har god samvittighet for studiene og det har jeg ikke så derfor blir det ingen bøker, men studier istedenfor.

Revet er nå satt inn igjen i storseilet og vi humper avgårde i rundt 7  knop, det er mørkt og kaldt ute så der er det ikke noe sted å være.

Skipperen får seg en fortjent hvil og jeg sløver foran PC’en, holder meg fast og venter at det skal bli en ny fin dag.

Orker ikke å se på hvor mange dager vi har igjen, det blir nok ikke før i neste uke en gang, kommer tilbake til det når det nærmer seg.

Dag 3

Siste døgn har vært tøft med grov urolig sjø og masse vind, vi har hele tiden masse “squals” små lokale lavtrykk som passerer med enda mer vind.  Akkurat nå er vi midt inne i et og det er 35 knops vind den har lagt på mellom 25-32 i hele dag.

Det er ikke mulig å gå ut i cockpiten uten å bli søkke våt av sjøsprut, vi er helt nedsaltet.

Jeg krøp fram på dekket for en time siden for å berge trekket på den ene skylighten, det gikk greit skipperen falt av på kursen så jeg ble ikke skulle bli skylt over bord (PS vi har selvføgelig seler på oss når vi er ute) så det er ingen fare med det.

Det har ikke blitt noen studier idag, vi har hatt nok med å holde oss fast, det har stort sett blitt lite av det meste.

Nå har akkurat mørket senket seg og vi håper at vinden skal løye litt, men foreløbig ser det ikke slik ut.  Braastad holder i hvert fall seg helt i ro i dette været og godt er det.

På en dag som denne er vi glad at vi bare har oss selv å ta hensyn til, vi hadde en tysk jente på kaien i forrige uke som spurte om vi skulle til Fiji, hun hadde aldri vært i seilbåt før, men var vant til å være i større båter og trodde ikke hun ville bli sjøsyk.  Hun endte opp med å dra til Tahiti med en annen båt, håper at hun fikk en fin seilas.

Dette er et av de tøffeste havstrekkene siden det er 2 værsystem som møter hverandre og vi har nok vært heldig med vinden tross alt.

Vi får se hva natten og morgendagen bringer av vær og vind.

Har akkurat nå 800nm mil igjen til Fiji.