Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for March, 2010

Fernao de Magellanes
The Estrecho de Magellanes links the Pacific and Atlantic oceans via a 310 mile channel separating Tierra del Fuego from the rest of Argentinian and Chilean Patagonia. This was discovered by a Portuguese navigator, Fernao de Magellanes: As a young man, born of a noble family from Oporto in 1480, he attended the naval college, having lost his parents at an early age. After several voyages, he developed an enthusiasm for exploration and at the age of 33 was back inOporto, broke but full of ideas. At this time Spain andPortugal were the leading nations in exploration and trade. They decided that the world could conveniently be divided into two respective spheres of influence, so as to avoid conflict. This arrangement had the effect of barringSpain from access to theEast Indies, the valuable ‘spice islands’. However, the Spaniards believed that the spice-islands might be argued to be in their domain if it could be shown that they lay close to South America, which they already controlled. Thus, and paradoxically, it was the King of Spain who funded Magellanes to find a route to the ‘spice-islands’ viaSouth America. This required him to sail down the coast of present-dayArgentina, exploring every creek and delta, hoping that it might lead through to the Pacific. Thus visiting many anchorages where we have later followed (e.g.Cabo Hornos).

The more southerly and exposed Cape Horn route had advantages for westward headed sailing ships because they could take advantage of the strong prevailing west winds. The comparatively sheltered Estrecho de Magellanes channel has seen much greater use in more recent times by steam and diesel powered ships.  However, the combination of strong tidal currents, winds amplified by funneling and the constant proximity of land make this less attractive to yachts.

Robert Fitzroy

It becomes quickly apparent from charts of the fjordland of Chilean Patagonia that many of the channels and islands have names that sound English. The reason for this is that the first accurate survey was instigated by the British Admiralty in 1826. This was to be a significant enterprise, involving two expeditions, each lasting several years, in which Robert Fitzroy played a key role.

In the course of the first expedition, Fitzroy took command of one of the expedition ships, the 225 ton Beagle, after the previous captain’s suicide. During the survey work, Alcaluf Indians stole a whaling launch and hence Fitzroy took some of the Indians as hostages against the return of the boat. This did not achieve the desired result. Most of the hostages escaped, eventually leaving just two men, Boat Memory, York Minster, and a young girl, Fuegia Basket; the names having been given by the Beagle’s crew. Added to this was a Yamana Indian boy, Jemmy Button.  The survey work was completed in 1830, by which time many of the channels from Cabo de Hornos to Isla Chiloe had been explored.  Fitzroy then returned toEnglandwith the Indians, where he provided for their education. His intention was to return them to their native land during his next expedition, thus to sow the seeds of European culture into their way of life. Two years later, Fitzroy returned in the Beagle with the Indians (excepting Boat Memory who had succumbed to disease) and a young minister, Richard Matthews, landing at Caleta Wulaia on Isla de Navarino. The crew built some huts, cleared ground for cultivation and then departed, leaving the minister with the Indians. Fortunately, Fitzroy had some misgivings about the safety of the minister and promptly returned to Wulaia, where he found the man still alive, but much abused and fearing for his life. The minister sensibly decided to depart with the Beagle.

Fitzroy returned again to Wulaia, in 1834, to find the place deserted. Eventually he came across Jemmy Button who had reverted entirely to his original way of life. Apparently, Fuegia Basket and York Minster had left for the Alcaluf lands, having stolen his possessions.

Captain Fitzroy is remembered as a brilliant seaman and the first to use the telegraph to send weather forecasts. He also understood the importance of collecting data and samples from these unexplored lands. To this end he was instrumental in adding a scientist to his ship’s company: Charles Darwin.

09.03  – 14.03  Puerto Montt

Det finnes 3 yacht klubber i Puerto Montt, Yacht Club Reloncavi, Oxxean og Marina Del Sur.  Det er ikke så lett å få kontakt med dem på VHF hvis du ikke snakker spansk, men tilslutt svarte Marina del Sur oss og vi fikk en fin velkomst og god hjelp til kai.  Vi rakk akkurat inn i havnen før mørket senket seg.

09.03 Om morgenen fikk vi en fin velkomst av Roderico i Marina del Sur og  litt informasjon om muligheter for å slippe Jenny.   Han hadde ikke plass til oss, men han kjørte oss bort til Reloncalvi som var en mulighet.
Adrian dro til byen for å kjøpe bussbilett til Bunes Aires via Bariloche (grensebyen) mellom Chile og Argentina.

Vi tok også en tur til Puerto Montt for å sjekke ut forholdene,  byen er nok ikke av de vakreste i verden.  Mye gammel og forfallen bebyggelse, men vi så arbeidsfolk flere steder som reparerte og la nye fortau.  På “haugen” litt bak byen var det mye ny industri og store kjøpesenter.

Traff Mani fra Finland på kaien ved båten, han bor i båten “sin” og gjør diverse reperasjonsarbeider og gir gode råd til seilere som trenger hjelp.  Han vet alt om hvor en kan få reservedeler både til det ene og det andre.

Siden det var Adrian’s siste kveld gikk vi ut for å spise en bedre middag og fant en Argentinsk restaurant, men det var kun 3 andre gjester i lokalet, men maten var god og servicen bra.

Puerto Montt er den største byen i sør Chile med 153.000 innbyggere og hovedhavnen før Patagonia skjærgården starter.
Byen ble grunnlagt i 1853 og var senter for den tyske innvandringen til områdene i sør Chile.  En finner mange tyske navn her og byen bærer tydelig preg av tysk kultur.
En finner også igjen den Indianske kulturen i “ferie artesanal” som er et lokalt marked i utkanten av byen som heter Angelmo.  Desverre ble mye av dette havneområdet ødelagt av jordskjelvet i 1960.

10.03 sto vi tidlig opp for å ta farvell med vårt gode mannskap gjennom 3 måneder.  Det har fungerte godt med oss 3 ombord og vi har hatt det fint sammen oppover den flotte Chilenske skjærgården.  Vi har også vært usedvanlig heldig med været.  Det har vært litt kaldt, men vi har hatt lite vind og masse sol så vi kunne ikke ha fått det bedre.
Jeg syntes nok at det har til tider vært litt for øde, vi har ikke møtt en eneste seilbåt som vi har hatt noe kontakt med.  Men det har vært en opplevelse vi ikke vil glemme, naturen og dyrelivet er storslått.

Ut på dagen dro vi inn til byen for å gå på “jakt” etter reservedeler, denne gangen var det simmeringer til propellakslingen, noe som viste seg ikke være så lett.  Vi ønsket å skifte disse pga. en lekkasje i propellakslingen og båten må da være på land.  Men først måtte vi finne ut hva simmerringer heter på spansk (Reten) og det visste selvfølgelig Mani så vi tok en tur innom han på Oxxean og fikk en god kopp kaffe og en liten prat.

Etter et par timers leting lykkes vi med å finne en av simmerringene.
Traff også Worren ombord i “Nightfly” i en av butikkene. Vi hører han hver dag på Patagonia network. Det er rart med slike som du bare har hørt på radioen, du føler liksom du kjenner dem litt allikevel.

11.03. Kontakter en tidligere kollega av Jan som nå bor i Santiago, Bjørnar Sundem for å få hjelp til å finne den siste simmerringen.  Han setter oss i  kontakt med Christian (søskenbarnet til samboeren) som bor i Puerto Montt og vi skriver han en liten mail.

12.03 Drar vi tidlig til byen for å treffe Christian på kontoret, han jobber med eksport av Chilensk laks til det utenlandske marked.
Får en fantasktisk velkomst og han kjører oss rundt i flere timer på jakt etter simmerringen og vi lykkes tilslutt å få fatt på den rette.

Treffe også Martin som er sjefen til Christian og etter en god prat om diverse fisk på kontoret kjører de oss begge til båten.  De får smake tørrfisken som vi har ombord og blir imponert av kvaliteten.
Etter en lang dag er det godt å komme “hjem” og kose seg forant TV med en god film.

13.03 Neste prosjekt er å få opp båten, så vi spaserer til Reloncavi for å avtale opptak av Jenny.  Det har allerde blitt lørdag så det er ikke aktuelt å ta båten opp før mandagen.  Treffer mannskapet ombord på “Marcy” som er Ginger og Peter, drar sammen til byen for å kjøpe bunnsmøring.

Til byen tar vi bussen (4,5km) og den går hele tiden selv om noen er nokså skrøpelige.  Billetten koster ca Kr. 3,50. De har også et system med drosjer som kjører spesielle ruter og de kan du stoppe hvor som helst dersom de har ledige plasser og de koster Kr. 4,50

Vi er invitert på sightseeing med Christian så han henter oss ut på dagen og kjører oss til Puerto Varas som er et lite tettsted i nærhet hvor han bor.  Her finner vi mange hoteller, restauranter og en litt “bedre” bydel en den vi har sett i Puerto Montt.  Vi drar hjem til ham og treffer Paula og jentene hans.
Har en kjempekoselig kveld sammen med dem før de alle kjører oss tilbake til båten.

14.03 Skinner solen og vi vasker og polerer båten og gjør den klar til neste dags slipping (trodde vi).

Siden vi nå har internett igjen fortsetter vi videre med reisebrevene våre så dette er siste utgaven av Patagonia nyhetsbrev.
Puerto Montt er siste byen i den Pagaoniske skjærgården så det passer bra å gå over til reisebrevene igjen.

01.03 Puyuhuapi  – 07.03  Castro
Formiddagen ble brukt til vasking og vedlikehold.  Ved lunsjtider forhalte vi til den kommunale bryggen for å fylle diesel.  De fyllte opp en tank som ble tilkoblet bilen og kom direkte på kaien med tanken, helt supert for oss. Forlot så Puauhuapi og gikk ut Canal Jacaf og ut på kvelden ankret vi opp i Caleta Punta Porvenir.  I det vi kom inn i Caleta Punta Porvenir kom en ung mann svømmende mot oss, han hadde svømmte langt ut fra stranden og var nok ganske sliten.  Istendfor å ta han ombord tok Jan han i gummibåten og kjørte han tilbake til stranden hvor resten av familien var.
Vi ble så invitert til å spise grillet lam med dem, men siden middagen allerede var klar ombord ble det ikke noe av besøket.  Det var litt varme i luften så vi nøt stjernehimmelen over oss etter at mørket hadde senket seg.

02.03 tok vi gummibåten til stranden for å prøve ut dykkerutstyet som ble kjøpt i Mar del Plata.  Det ble en suksess og det var kjekt å få prøve det, bortsett fra at jeg fløt som en kork med 5 kg bly. Det må nok mer til for å få meg under vann, er jeg muligens blitt for lett?  Det hadde vært fint å hatt Ståle i nærheten for god instruksjon så det er bare å pakke kufferten igjen Ståle.
Etter å ha skylt alt ustyret bar det videre mot Melinka, ankert opp utenfor byen i 18.00 tiden og tok en liten tur innom stedet for å kjøpe litt frukt og litt brød.

Puerto Melikan har ca. 1400 innbyggere, navnet ble gitt stedet i 1859 av Lithuanian Felipe Westhoff som var den første europeiske innbyggeren  hans kone het Melinka til fornavn.

03.03 bar det videre mot Puerto Quellon i sol og fint vær.  Krysser Golfo Corcovado og så 3 hvaler, de svømmte rundt oss og under båten.  Det er like fasinerende hver gang vi ser hval , disse var ikke veldig store muligens 30 fot.
Puerto Quellon er en livlig liten fiskehavn med ca. 14.000 innbyggere, vi lå oss på svai mellom fiskebåtene og håpet at ingen av dem skulle flytte seg i løpet av natten.  Vi fikk en flott kveld og nøt solnedgangen før vi satte gummibåten på vannet og undersøkte hva stedet hadde å by på.
Vi fant hovedgaten som var full av butikker og følte oss plutselig tilbake i sivilisasjonen igjen.  Fant også en internett cafe, men får ikke noe til å fungere så etter en veldig søt kopp kaffe takker vi for oss og går tilbake til gummibåten.  Pga. stor forskjell på flo og fjære er den nesten på land og vi må smyge oss mellom fiskebåtene for å få den ut.

04.03 Neste morgen er det sol og fint vær idet vi går ut av havnen og  setter seil idet vi runder Punta Chiguao.
Ankret opp i Estero Pindo ut på kvelden, vi var her i 2002 med Copihue.  Vi tok gummibåten til land for å se om vi kan kjenne oss igjen.  Treffer den “lokale guiden” Pedro Ignacio som vi også traff og slår av en prat på kafe’en han har startet og forteller at vi var her i 2002.  Vi ser at stedet har vokst siden sist,  bukten er blitt full av sjell oppdrett og det er kommet nye hus og båter til.  De har fått biler på øya,  når vi var der i 2002 var hesten fremkomstmiddelet. Vel tilbake i båten får vi besøk av 2 fiskere fra sjelloppdrettet som vil gi oss en stor bøtte med sjell, – “almeja”  vi takker og gir dem en flaske vin.  Jeg ble litt oppgitt når jeg så den store bøtten for jeg vet jo hva som følger med av arbeid.  Vi la skjellene  i saltvann for å holde dem levende til neste dag.

05.03  var det sol og fint når vi går for motor til Castro.  Jeg overtok navigeringen mens Adrian og Jan renset sjellene.  De klarte begge å skjære seg, men sjellene ble ihvertfall renset og noen dampet.  Det meste ble lagt i frysen etter rensing slik vi vanligvis gjør med kamsjellene hjemme.  Ankom tidlig til Castro så vi tok en siesta før vi kjørte til land for å finne det etterlengtede internett etter flere uken uten.
Byen var akkurat slik vi husket den fra 2002 men det var innsamlings aksjoner for jordskjelvet som hadde vært lenger nord.
Det er stor forskjell på flo og fjære her (5m) så vi var litt usikker på gummibåten som vi hadde “parkert” ved kai rampen så den måtte sjekkes flere ganger mens vi var der.  Vi fant en koselig kafe med godt internett og fikk publisert reisebrev og betalt regninger.

06.03 Om morning dro vi tidlig til byen med gummibåten, for å se på markede langs “strandpromenaden”  de hadde masse friske grønnsaker, frukt og sjell til salgs.

Vel tilbake i båten så vi den første seilbåten  på flere uker (Marcy fra Seattle) med Ginger og Peter ombord.  Vi visste at de skulle ankomme for vi hører  fremdeles på Patagonia Network hver morning og de hadde fortalt dagen før at deres neste havn skulle være Castro.  Vi slår av en prat i det de kommer forbi i jollen og avtaler å snakkes i Puerto Montt når de kommer der.

07.03 brekker vi anker og setter kursen mot Puerto Montt.  Det var regn i luften så vi setter storseilet (trenger en vask etter all sanden fra San Blas) og håper på en sikkelig skur.  Men det klarner opp etter hvert og vi får en flott dag. med litt seiling og litt motor.
Klokken 1800 var akret satt i Caleta Mechuque, Jan og Adrian tok en tur på land i den lille landsbyen før de satte garnet ute i sundet.
Jeg hadde en fredelig stund alene ombord med en god bok, det er rart hvor pris du setter på å få være litt alene, dog ikke for lenge.

08.03 Det ble ingen fisk i garnet denne gangen heller så det var bare å lette anker og sette kursen mot Puerto Montt i lett SW bris. Etter å ha seilt i et par timer døde vinden, men like etter vi startet motoren kom vi nært innpå flere stor hvaler idet vi krysser Bahia Ancud og disse var mye større enn de vi så sist.   Det var 2-3 kjempestore dyr, ca. like lange som Jenny, litt sky så vi stoppet motoren og seilte innpå dem.  De var store og lys grå på farge og hver gang de kom opp for å puste sto “blåstet” høyt i sky og en hører et kraftig sus.  Denne gangen var ikke vinden slik at vi. kjente lukten hver gang de blåste.  Et utrolig syn, du får bare lyst å se og se, glemme bilder og alt.
Hvalfangeren vår var også fasinert selv om han har sett slikt flere ganger, han mimrer om “gamle dager”.  Denne gangen fikk han se dem uten å måtte fange noen og det syntes vi alle var det beste.

Etter å ha seilt rundt dem i ca. 1 time startet vi motoren og dro videre, vi så flere hvaler i horisonten på veien videre, men vi måtte i havn før det ble mørkt så vi gikk ikke opp på dem.

Fortøyer i en “bås” i Marina del Sur ut på kvelden og får god hjelp med fortøyningene.

ENGLISH VERSION

01.03 Puyuhuapi  – 07.03  Castro
Monday 1st March: Sunshine and no wind this morning was used for washing and some minor maintenance. At lunchtime we left the Marina for the municipal cay were we had ordered diesel to come in a stainless steel tank towed by a truck belonging to the local gas station.
After the diesel (900l)was filled we left Puyupuapi and motored out to canal Jacaf were we anchored in Caleta Punta Porvenir. On the outer beach in this caleta several fishing boats with crew and their families were gathered for a barbecue. As we prepared to anchor a young fisherman came swimming out to us (about 300yards) and told us to come and join them. When he stated that he was quite tir