Sail with Jenny in the fjords of Norway

Turen opp til Langkavi og de siste ukene i Singapore

Etter at Geir med famile var dratt hjem ble vi alene noen dager 
og ble invitert ut til venner av Yi-Lin’s mor og vi gikk turer i nærområdet og tok litt bilder av de merkelieg husene som ligger rundt marina One-15

Noen av disse husene er virkelig noe å både se og snakke om og vi antar det er hele vitsen med dem.

Har også middag ombord for Alan, Margaret, barna deres, Yi-lin, Vincent og Ian

Når Benedikte og Joachim ankom så startet vi straks turen opp Malakka stredet mot Malaysia og like før vi passerte grensen mellom Singapore og Malaysia fikk vi inn et May Day anrop fra en tankbåt som hadde brann i maskinrommet hvor en mann var savnet. Etter ca 1 time ankom det en RIB med 5 politi som kjørte rundt skipet et par ganger før de dro tilbake til land. M.a.o. så var det ingen andre enn oss som kom opp til skipet og spurte om vi kunne være til hjelp noe de ikke svarte oss på i alt kaoset ombord.

Turen fra Singapore til Langkavi tok nesten 4 døgn med et døgn stopp i Port Dikson og var på hele 750 nm. Motorseilte nesten hele veien på grunn av lite vind.

I Langkavi lå vi i Rebak Marina hvor vi fant mange båter i opplag og andre som hadde funnet sit sted for å bli boende ombord for restan av livet. Kunne nesten virke litt som en pensjonist marina.

Hotellet på øya lot alle seilbåtene bruke baseng facilitetene og hotellets barer og restauranter så vi følte oss nesten som sydenturister på hotell med et grufullt to-mansorkester som absolutt ikke kunne spille eller synge.

Vi tok også bussen og båt til an av de nordligste øyene hvor vi kunne ta kabelbane opp til et fjell for flott utsikt fra ca 2-3oo MOH.

Tidlig om morgenen 24.07 forlot vi Royal Langkavi Yacht Club hvor vi hadde sjekkt ut kvelden i forveien og satte kursen sørover i Malakka stredet. For ikke å gå over i høyre shipping-“lane” i Malakkastredet og dermed over i Indonesia (Sumatra) gikk vi like utenfor nordgående shipping lane noe som medførte at vi
måtte passe svært godt på små fiskebåter og deres redskaper og ingen av delene er alltid merket med lys så her var det påkrevet med nøye radarvakt og utkikk. Men allerede på ettermiddagen mente vi at noe var kommet på propellen og det ville ikke forsvinne selv etter mye bakking men vibrasjonen avtok. Motorseiler og passerer innseilingen til Kuala Lumpur i løpet av natten. Etter å ha styrt unna mange og kjørt over et flytegarn komer vi oss inn til Port Dikson om ettermiddagen.  Her fikk vi dyk
ker til å skjøre løs tauget som hadde viklet eg rundt propellakselen.

Når vi prøver å kjøpe diesel får vi kun kjøpe 75 liter da det er rasjonering?

26 juli drar vi videre mot Sigapore og får seile i tre time om kvelden, så motor igjen før det kommer vind i 04 tiden og vi får igjen stoppet motoren. noen timer senere blåser det 40 knop fra WNW med kraftig regn og vi gjør god fart. 0930 ingen vind.

Dagene går nå med til klargjøring for videre seilas og uteliv i Sinapore med venner og Benedikte og Joachim som dertter reiser hjem 04.08.

06.08 Svein Jarle Bruseland mønstrer på skuta og blir fort intgrert i gjengen i Marina One-15. Måå så vente noen dager ekstra for å få Visumet til Indonesia for Svein Jarle da det er Indonesiske fridager på Ambasaden deres. Tden blir benyttet til mer party og besøk på Sjømannskirken.

  14. 08 er vi endelig klare til å dra etter at den Indonesiske Ambasaden har vært stengt en hel uke.

Etter to timer er vi over i Indonesia og fortøyd i Nongsa Marina.

Singapore 01. Juli 2013

Juni ble tilbrakt stort sett i Marina One15 sammen med Sebastian, Benjamin, Lena og Geir.  Vi hadde noen flotte uker sammen og koste oss veldig sammen med barna, vi gleder oss til å komme hjem og besøke dem igjen.

Vi har også kost oss masse med god mat, drikke og besøk på Zoo.

Bilen til Zoo kom og hentet oss tidlig for vi skulle spise frokost sammen med sjimpansene i dyrehagen som er en av verdens flotteste.  Benjamin matet sjiraffene og Sebastian koste seg med å løpe rundt i hagen sammen med
dyrene.  Vi var alle helt utkjørt når vi satte kursen hjem til Sentosa og marina One 15 for å ta oss en avkjølende dukkert, selv om temperaturen i bassenget nok overstiger 30 grader.

Det har vært veldig kjekt å bli bedre kjent med barnebarn og voksne barn, det blir litt mer intimt i en «liten» båt og litt mindre utfordrerne når den ikke er i bevegelse.

Vi har kjørt T-bane og vært på «hawker» marked og spist mye forskjellig mat som vi ikke har smakt før. Bil leide vi også for å komme oss litt rundt og vi fikk mange flotte turer spesielt til parken med alle de ville apekattene, som satt mindre enn en meter unna oss.

Det var som vanlig vanskelig å sende gjengen hjem igjen, men det var koselig når Benjamin annonserte at det var den kjekkeste ferien han noen sinne hadde hatt.

Frokost i dyrehagen sammen med chimpansene, besøk på aquariet (hvor barna ble fotografert av turister), god mat på spennende hawker steder, på tur i skogen med ville aper og ikke minst avkjøling og bading i marina bassenget.

Høydepunktet var når Benjamin  svømte for første gang bassenget på langs til stor jubel fra hele gjengen.

Opplevelser i Singapore mai 2013

Vel etablert i Marina One15, vi føler at vi har kommet fra helv…. til himmel.  På P-doc. i Marina One15 er det mange ”live onboards”, noe som betyr at det er et lite ”sosialt samfunn” hvor folk snakker og hjelper hverandre.  Ikke slik som vi opplevde i RSYC der ingen bor ombord og søppelet flyter på kaien fra charter båtene som har base i marinaen og musikken durer til langt på natt.  Her er det stille, fredelig, rent og ryddig.  Du kan får råd om alt fra hvor handle kjøtt, fisk, maling, glidelås, båtutstyr etc. etc.  og ikke minst hvor man spiser den beste maten – du må bare velge hva du vil betale for den og om den skal være kinesisk, indisk, malaysis, thai, japan etc. etc.  Etter at vi fikk etablert oss har har opplevelsene stått i kø og høydepunktene til nå har selvfølgelig vært besøk av Benedikte, Joachim, Marie og Stian og tur til Singapore ZOO (verdens mest fantastiske dyrehage) ta en tur innom http://www.zoo.com.sg/ sjekk den ut.

Singapore er en smeltedigel av kulturer, det er 3 ”offisielle” språk her – engelsk (singlish), kinesisk og malaysisk og de fleste snakker/forstår alle språkene, men det virker som om det snakkes mer kinesisk her enn engelsk.  Noe som har forandret seg fra vi var her sist for 15 år siden og det er ikke det eneste som har forandret seg.  Singapore er fremdeles en fantastisk spennende by/land, men den har mistet en del av den Asiatiske sjarmen som den hadde tidligere.  Nå er det status som betyr noe, de ”nyrike” kinserne elsker å ”flashe” rundt med sine Ferrarier, Porcher, Bentlyer, Rolls Royser eller Lamborgini.  BMW, Mercedes og Audie er nesten ”lavstatus” – du skal heller ikke gjøre noe fysisk og helst ikke ha ”jobb” bare spekulere på børsen og kjøre på tur med ”gliset”.  Vi ser nok litt mer av det her vi ”bor” på Sentonsa som er kjent for å være et av verdens dyreste sted å bo.  I dette området bor mange av Singapor’s millionærer og en god del norske og utenlandske ”expats”. Det er en gjeng norske damer som trimmer på plenen i nærhetene her et par dager i uken, så vi har ikke problemer med å finne noen å snakke norsk med.  Som sagt er det høy fokus på materielle goder og nå er det Gucci, Armani, Prada etc. etc som regjerer i de fine shopping sentrene og i gatebildet.  Det er kun Little India og Arab street igjen hvor en fremdeles kan føle ”the flavor of Asia” og det er litt trist, til om med Raffels er annerledes – mulig det også har skjedd noe med oss på 15 år, men det kan jeg ikke tenke meg.

Vi har vært så heldig å fått kjempegode Singaporianske venner, Yi-Lin og Vincent som holder på å gjøre båten sin klar for jordomseiling og Margret og Allan som bor i båten Ram sammen med sine tre barn  Allison, Melony og Ryan se www.thebickhams.com. Vi føler oss veldig privilegert som har fått truffet den ”vanlige” Singaporianer, selv om vi nok mistenker at det nok ikke er ”mannen i gaten” for de ”jobber” kun når de har lyst, så har de i hvert fall gitt oss et innblikk i hvordan det er å leve å bo her og tatt oss med til  mange spennende steder.

De to første ukene av mai ble stort sett brukt på båtvedlikehold – lakking, oljeskift, søking etter reservedeler, bestilling av utstyr (kart, flagg, H2O adsobsjonskuler), vasking og utplassering av kakelakk gift, oppdatering av bilder og reisebrev og studier for eksamen 28.mai.  Og den obligatoriske ”Happy hour” som finner sted hver fredag på ”Boaters bar” hvor vi alltid treffer nye og gamle venner.
Det ble også tid til en liten tur på Laupau Saw hawker med Lasse og Kristin (før hun dro hjem til Norge).  Jeg hadde også bakedag om bord med Yi-Lin hvor hun fikk lære å bake skillingsboller og brød så det har blitt mye skillingsbolle test spising.  I tillegg besøkte vi den norske ambassaden for å registrere oss og  sjekke ut oppholdstillatelsen vår som vi kun fikk for en måned mens de som flyr inn får for tre. ”Sjøfolk” behandles annerledes så vi må nok ta oss en tur til Malaysia for å fornye visa.  På ambassaden ble vi godt mottatt og fikk informasjon og invitasjon til 17.mai feiring i Singapore.

Yi-Lin og Vincent var også om bord en kveld og spiste kjempegod norsk fisk med oss – røykt hyse fra Snorre Fisk som er en av de største importørene av norsk fisk i Asia.  Yi-Lin tok oss med til en sveitsisk delikatesse butikk og jeg gikk som vanlig ”amok” i butikken og fikk med meg masse godsaker hjem.  Deriblant 2 store flotte røkeknoker så vi måtte invitere hele gjengen på saltkjøtt og raspeballer noe som ble en stor suksess – god vin, film fra Norge og Chile til sent på natt.  Vi er faktisk blitt veldig god på å være oppe om natten, men det har sin pris for vi er mye senere oppe om morgenen og det betyr mindre dag siden det er helt beksvart kl. 19:15.

16. mai blir båten gjort klar for besøk av Bendikte og Joachim noe som vi har gledet oss til det siste halve året, vi har ikke vært sammen med dem siden juni i 2012 og det føles lenge for spesielt en mor.  Denne gangen gikk alt bra på turen og jeg tror det er første gang at de ikke har vært forsinket eller minstet bagasjen så det lover bra.  17. mai står vi tidlig opp og pynter Jenny – storflagger, Marina Manager (Rudy) kommer til båten med One15 vimpel og vi nyter er herlig frokost med fenalår og laks fra Norge.  Så kler vi oss i finstasen og tripper av gårde i 35 varmegrader og steikende sol til den norske ambassadøren som hadde inviterte alle normenn i Singapore til formiddagsvisitt med vin og kanape’r. Svetten siler nedover ryggen og beina så alt er kliss vått, men vi koser oss sammen og får en flott 17.mai som avsluttes i Boaters Bar med happy hour før Benedikte og Joachim setter kursen for Clark Key som er Singapores hotteste disco, bar og restaurant område for de under 40, vi kryper til køys og er vel fornøyd med dagen og med familiebesøk fra Norge.

18.Mai tar Margaret og Allan oss alle med til et lokalt Hawker sted for å spise kineske dumplinger og andre lokale godsaker som vi ikke kjenner navnet på – vi hadde ikke selv våget å prøve alle de forskjellige rettene som ble satt foran oss, men med lokal kunnskap går det greit –  Margaret ”shopper” rundt i alle de beste ”bodene” og kjøper en masse forskjellige retter som vi prøver ut. Det er veldig annerledes mat enn det vi er vant til, noe smaker godt mens andre ting mindre godt, men spennende og kjekt å få oppleve hva den vanlige Singaporianer spiser.  Prisene er for hver rett 15-20 kr. Du må være lokalkjent for å få god hawker mat – først må du vite hvilke hawker sted du skal gå for å få det du ønsker (sjømat, dumpling, satay, nudels, indisk etc.), så må du i tillegg vite hvilke ”bod” du skal gå til for å få de beste nudlene etc. etc.  Det er ikke mulig for den vanlige turist å klare dette på under et år, så vi føler oss veldig privilegert for at vi får så god hjelp av gode venner med lokalkunnskap.

Søndagen drar vi med lokal bussen på Sentosa for å utforske øya og finner en masse forskjellige aktiviteter langs ruten – ”Underwater world”, Universal studio, strandpromenaden og det mest spennende av de alle, iFly Singapore som er en vind tunell hvor du flyr selv og selvfølgelig skal det prøves av de unge.  Etter utforskningen av Sentosa går turen videre til det verdenskjente hotellet Raffels hvor vi spiser middag i hagen før vi går opp i Long bar og drikker en Singapore Sling – det er ved dette hotellet at drinken første gang ble laget.  Baren har ikke forandret seg siden vi var her sist, de obligatoriske peanøttene står på bordet og skallet kastes på gulvet, men selve atmosfæren er annerledes (vi har siden hørt at nye eiere har overtatt).  Videre drar vi til Little India hvor vi besøker tempelet (som Benedikte husket igjen) og vi inntar et ok indisk måltid før vi setter kursen tilbake til båten.  Tirsdag morgen får vi nye gjester om bord Marie (Benedikte’s barndomsvenninne) og Stian (venn av Joachim), de unge koser seg i solen og i bassenget og tar bussen til Chinatown, og for første gang på lenge spiser vi alle om bord – koselig for ”mor og far” og ha båten full av gjester igjen.

Uken ble brukt til besøk på Singapore Zoo, frokost på ”Wild Honey” som serverer frokoster fra hele verden, shopping i Orchard Road – verdens ”hotteste” handlegate og middag på Boat Key.  Tirsdag 23 hadde jeg eksamen på sjømannskirken så nå er det endelig blitt sommerferie også for meg.  Gutta vasket skorg, dekkshus, mast og cockpit.  Vi får også besøk av den norske ambassadøren T. Endresen (som vi traff på 17-mai) sammen med Elisabeth og deres 3måneder gamle datter Erika – kjekt å få besøk av normenn og ekstra stas når det er ambassadøren.

Etter besøket ble det eksamensfest i cockpiten sammen med gjengen og våre gode Singaporianske venner (Yi-Lin, Vincent, Margaret og Allan)  klokken ble 03.00 før vi gikk i seng – ny rekord.  Før de besøkende reiste hjem torsdag 30. mai tok Benedikte og Joachim oss med på Crystal Jade (kjempeflott Kinesisk resturant) hvor vi smakte mange spennende retter.  Kl. 22.00 kom taxien og hentet våre gjester for å kjøre dem til flyplassen og som vanlig er dette det verste med hele besøket – det er aldri kjekt å si farvell, denne gangen var det dog litt lettere for vi visste at Benedikte og Joachim skulle kommet tilbake igjen i juli for å seile med oss til Malaysia.

Siste dagen i mai måtte vi ta en tur med bussen til Malaysia for å fornye oppholdstillatelsen vår, og fikk 3 måneder visum denne gangen og ikke 1 måned som vi fikk når vi kom med båt – og det kostet oss 30kr i bussutgifter!  Det spennende blir når vi skal sjekke ut med båten i tillegg og de oppdager at vi har tatt oss en 2 timers busstur til Malaysia, men den tid og den sorg.

Ut på dagen mandag 8.april setter vi igjen seil og kursen er denne gang satt mot Singapore, vi har lenge sett fram til å komme til Singapore.   Mye pga. at vi får familie på besøk og vi har gode minner fra sist vi besøkte landet, men det er nok mye som har forandret seg på 15 år så det skal bli spennende å se hvordan byen/landet ser ut nå.  Vi har hørt av flere at det er blitt veldig dyrt å være der så det har vi forberedt oss på og vi har jo hatt kontakt med en del marinaer og sett at prisene er vesentlig høyere enn det vi har betalt tidligere på vår ferd.

Vi har denne gang valgt å ikke følge kysten, men å gå rett ut i Sør Kina havet med en gang for det er raportert masse store tømmerstokker langs kysten som kommer fra elvene i Borneo.  Så når vi nå ser at  vinden uteblir bruker vi motoren for å komme oss så langt ut fra kysten som mulig før mørket senker seg for å unngå å treffe tømmerstokker i mørket som vi hører kan være lange og over 1m i diameter.  I dagslyset har vi en mulighet for å se dem, men om natten er det umulig.  Vi må styre unna titalls oljerigger og plattformer på vår vei så vi føler vi passerer gjennom hele Brunei’s sorte oljegull på et par dager.  Etter å ha passert alle oljeriggene kommer fiskebåtene opp av havet som lysende gule kuler, det er hundrevis av akkarfiskebåter på hele horisonten.  De er heldigvis ikke vanskelig å se for de ser ut som lysende ildkuler, hver båt har 10 -30 lyskastere på siden for å tiltrekke seg akkaren.  I flere dager tråkler vi gjennom ildkulene som fisker havets gull og må flere ganger forandre kurs, så dette er ikke etappen hvor en kan sove/sløve på vakt. 

Siste døgn var spesielt hektisk med mye trafikk – vi gikk inn i separasjonssonen kl. 21.00 i går kveld og har siden passert og blitt passert av hundrevis av store båter (cruisebåter, tankbåter, containerbåter og fraktebåter) det er omtredt 50% som beveger seg resten ligger i opplag eller venter på last.  Radarbildet ser ut som en stor regnbyge, men det er båter og ikke regn, vi har også måttet kjøre generatoren hele natten for å ha strøm til PC for å kunne følge med alle AIS signalene fra båtene.  Siden inverteren vår pakket sammen i Kota Kinabalu har vi kun strøm til pc når vi kjører generatoren og vi ønsker ikke å kjøre generatoren med liten last, men denne gangen hadde vi ingen andre muligheter for vi var helt avhengig av det elektroniske kartet med AIS signalene fra båtene som vi kun får på navigasjons PC’n.  Det er faktisk et krav hvis du skal inn til Singapore at du har AIS som både sender og mottar.  Turen til Singapore er ca. 700nm og det tok oss 5 dager og tidlig om morgen 13.mars kommer skylinen av Singapore opp av havet og over byen ser vi en stor gråsvart sky som sikkert er godt blandet med forurensning.  Kl. 11.00 kaller vi opp immigrasjonsbåten og går til den for å sjekke inn – de kommer opp ved siden av oss og rekker en stor håv mot oss som vi legger passene våre i og etter 10min er vi sjekket inn og vi får passene tilbake i håven.  12.30 er vi på plass i Republic of Singapore Yacht Club (RSYC) som er grei nok, men ligger like ved den travleste containerhavnen så det er skittent, bråkete, masse diesel foruresning og støy rundt oss på alle kanter, spesielt fra alle Taxi båtene som kjører “villmann” ut og inn av havnen like ved. 

Yacht klubben er grei med fin restaurant, bar og et flott svømmebasseng, men det hjelper ikke for vi ruller og gynger som om vi skulle ligge langt til havs.  Vi begynner derfor umidellbart å se oss rundt etter andre muligheter og har heldigvis fått noen kontakter i Singapore fra gode seilervenner som kjenner en som  kjenner osv.
Jeg har kun en uke igjen til prosjektoppgaven min skal leveres inn så jeg jobber intenst hver dag med å få den ferdig.  Jeg har også en norsk studiekollega her – Maria som har bodd i Singapore de siste 4 årene.  Hun besøker oss ombord sammen med familien og de tar oss med til sin klubb og spanderer middag på oss. Maria og jeg har utvekslet oppgaver og diskutert problemstillinger i uken før innleveing av prosjektoppgaven og skal fortsette med det fram til eksamen som vi skal sitte den 28. mai i Sjømannskirken.
Yi-Lin og Vincent (Singaporianere) som er venner av mannskapet på Colombus (Trish og Fitz som vi traff i Micronesia) kommer også om bord og hilser på.  Yi-Lin og Vincent har båten sin i Marina One15 og hun går straks i gang med lobbyvirksomhet for å få oss inn der selv om det heter seg at det er en privat klubb – kun for medlemmer – og at den er helt full.
Mens jeg bruker dagen på prosjektoppgaven drar Jan til byen for å sjekke oss inn og kjøpe sim kort til mobiltelefonene.  Mandag 15. fikk vi gjester om bord (Nana og Andreas) som kom på besøk et par dager, de har valgt å ikke sjekke inn i Singapore og en av grunnene er at de ikke har AIS som kan sende så derfor har de ”parkert” båten i Malaysia like øst for Singapore.
Jan drar og kjøper ny inverter som røk i Kota Kinabalu og heldivis har de en ny på lager så de lover levering dagen etterpå.

Etter en liten avkjøling i svømmebassenget og litt lunsj kjører vi alle inn til byen for å sjekke ut båtbutikken, spise, se oss litt rundt og gå på Raffels Long Bar for å drikke ”den obligatoriske” Singapore sling.  Vi var jo i Singapore for 15 år siden når Jan jobbet her, men byen er helt ugjenkjennelig for oss.  I tillegg til at de har bygget en masse nye skyskrapere har de ”laget” mer land ved å fylle sand i stredet mellom Singapore og Indonesia.  Nå har Indoniesia begynt å protestere og nektet dem mer sand så de må vel etter hvert slutte med det.  Vi finner igjen vår gamle hawker plass ”Newton”og spiser der, men det er både blitt dyrt og maten er ikke helt slik vi husker den.  Raffels hotell har derimot ikke forandret seg – det eneste er at prisene nok har steget en del, vi betaler over 100kr. for en ”Sling” og vi føler oss som  hjemme i Norge igjen.  Vi koser oss på dekk med en liten ”nightcap” og litt ost før vi legger oss, og ser at vi virkelig er på ”overtid” klokken er over 24.00 og så sent har vi ikke lagt oss på flere måneder.

Neste dag drar Nana og Andreas tidlig på sightseeing og vi blir igjen i båten for å studere og ta imot ny inverter, som etterhvert viser seg å være brukt og gammel modell.  Så etter et par telefoner til Norge (Mastervolt) som leverte den får vi en ny som ikke har vært brukt –  her må en jammen være observang og det er jo skipperen.  På ettermiddagen drar vi inn til byen igjen for å møte Nana og Andreas og vi besøker  ”Little India” og det er nesten akkurat slik vi husker det, vi spiser en god middag på en indisk restaurant og spaserer i gaten innimellom fargerike boder som selger frukt, blomster, gull og krydder, de eksotiske duftene gir gode minner og vi nyter det.
Dagen etter drar Nana og Andreas og Jan drar sammen med dem for å kjøpe ”aircondition” som vi kan  montere om bord.  Vi har etter hvert innsett (den satt langt inne) at hvis vi skal være her i to måneder må vi ha det kjøligere om bord for å i det hele tatt klare å jobbe og studere, så de neste par dagene bruker hovedsakelig Jan på å installere ”aircon” – og det betyr masse arbeid for her gjør ingen noe selv så det er vanskelig å få fatt på materialene som vi trenger til arbeidet.  Det er ubeskrivelig deilig å ikke være svett, slapp og varm hele tiden, det eneste dumme med det er at vi er etter hvert blitt lite ”sosial”, for vi sitter inne med dørene lukket for å holde kulden inne – litt motsatt av Norge.

Vi får besøk av en tidligere kollega av meg – Lasse og Kristin (konen) og koser oss i cockpiten med hjemmelaget pizza, bare litt utrivelig med all eksosen og båtene som hele tiden støyer rundt oss.
Lasse har jobbet i Singapore et år nå og kan fortelle oss mye om hvor vi skal gå å spise og hva som er verd å se å gjøre her.
Tirsdag 22. er prosjektoppgaven ferdig og blir sendt inn – det føles virkelig som en lettelse, nå er det bare 5timers eksamen igjen den 28 mai, men det er heldigvis en stund til så resten av uken legger jeg vekk alle skolebøkene og koser meg med aktiviterer som alt for lenge har vært utsatt.
Vi skifter varmekolbe i varmtvannstanken, drar og kjøper norsk fisk fra ”Snorre fisk” og Yi Lin tar oss med til immigrasjonsmyndighetene for å forlenge visa (som vi kun fikk for 14dg) når vi sjekket inn via patruljebåten når vi kom.  Vi besøker markedet i Little India og kjøper lakk, koblingsbokser, nye reservepærer til navigasjonslysene, og ny svivel til ankeret som er blitt bøyd når vi satt fast i korallhodene utenfor Labuan.  Vi måtte også investere i en lengere slange til ”Aircon” det er helt utrolig hva som kommer ut av vann, vi har på tre uker fyllt opp kjølsvinet med vann – og vi skjønte ikke helt hvor alt vannet kom fra.  Som dere ser er det alltid litt å styre med om bord så vi blir ikke arbeidsledig, men nå er det  mye enklere å jobbe om bord når vi har kun 28 grader og ikke 33 – det en vesentlig forskjell.

Etter en del lobby virksomhet av Yi-Lin og besøk på Marina One15  av oss, ”finner” de en plass til oss og fredag 26. april gjør vi sjøklart og flytter over til Sentosa.  Yi-Lin, Lasse og Kristin er med oss på turen og de ser for første gang Singapore fra sjøsiden.  Fortøyningstauene våre er så full av dritt og diesel at vi må vaske dem i sjøen før vi fortøyer ordentlig, vi får en fin plass i ”båsen” rett ved siden av Yi-Lin og Vincent og føler oss priviligert og ”utvalgt” selv om det koster ”å være kar” – den nette sum av 10.000 kr. måneden.
Vannlinjen vår er helt gul så det blir nok neste jobb som må gjøres for vi kan ikke være bekjent av å ha en skitten båt her, de fleste båtene her har mannskap som vasker båtene hver eneste dag.  Det gjør nok ikke vi, men i motsetning så bruker vi båten, noe som ikke skjer med de fleste at båtene som ligger her.

Vel det var nok for denne gangen, vi gleder oss til fortsettelsen.

Jan og Eli