Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for December, 2010

Tonga feast.
I Tonga er enhver unnskylding for en fest er velkommen.  “Tonga feast” er en tradisjon for bryllup, gebursdag og til om med begravelser blir “feiret” med “Tonga feast”.  Maten blir kokt i en tradisjonell jord ovn.  Ovnen lages ved å bygge en grop for å varme opp steiner.
Mens ovnen varmes tilberedes det retter av kylling, fisk eller kjøtt sammen med kokusnøtt melk og grønnsaker.  Grønnsaker som talo (taro røtter), manioke (cassava) og mei (brødfrukt)  og ufi (yam) pakket i banan blader kokes i ovnen.  Når steinene er varm nok dekkes de med banan blader.  Rot grønnsaker legges ned først deretter med kylling, kjøtt og fisk.  “Umu” (ovnen) blir så dekket med jord så kokes maaten i mange timer.  Små griser grilles over åpen flamme (børstes med salt vann) og når “umu” er ferdig blir maten servert med “ota ika” (rå fisk i kokusnøtt krem med krydder).  Til dessert serveres vannmelon og “Faikakai” brødfrukt pudding.
Vi deltok på en av disse tradisjonnel festene på “Lape Island” der hele landsbyen mottok oss.  De inviterte til Tonga Feast for Yatees for å samle inn penger for en ny kai.  Den forrige kaien forsvant i siste syklonen og har siden ikke blitt bygget opp igjen.  Vi hadde en flott kveld på Lape sammen med de 30 innbyggerne der og ble vist rundt i “landsbyen”.

De hadde en liten skolebygning på øya med 7 elever men det var dårlig med skolemateriell, men EU hadde gitt dem midler til å bygge skolen og de hadde også fått en PC og generator til å drive den og en kopimaskin.  Ellers var det lite med papir, bøker etc., de hadde heller ingen kart så vi gav dem atlaset som vi hadde fått av Fredrik i Rio.  Og vi er sikker på at Fredrik ville gjort det samme, så nå Fredrik er atlaset fra Norge på en liten øy – Lapa midt ute i Stillehavet i “The Kingdom of Tonga”. Det blir sikkert brukt hver dag selv om navnene på landene var på Norsk var kartene riktig og alt er bedre enn ingenting.  Bildene forteller hvordan vi hadde det på Lapa – og vi ble enda en opplevelse rikere og fikk litt mer innblikk i hvordan de lever på Tonga.

Dagen etter (søndag morgen) dro Jan og Laura inn igjen til landbyen for å delta i gudstjenesten, jeg ble ombord for å få litt “kvalitetstid” for meg selv.  Ut på ettermiddagen dro vi videre til vårt favoritt sted “Port Morell”, der så vi igjen “Erica” (Hoek’s 175’fots superyacht) – store-store søster til Jenny”.

Opplevelser i Port Morell.
Port Morell var vårt favoritt sted, der var vi mange ganger både alene og sammen med andre for å bade, snorkle, grille og brenne bål. Vi følte liksom at steder var vårt “fristed” , når vi var lei av Neiafus mas og kav dro vi oftes ut til Mort Morell for å kose oss og bade.  Det var kun 2 times seiltur (med genoa) til Port Morell så det var enkelt å komme dertil.  Stranden er nydelig og det var fint å snorkle der, Laura som svømmer som en fisk svømmte likegodt inn til stranden og det var mye mer enn 500m.    Jeg gjorde deg også et par ganger, men noen gangen var det ikke så kjekt for det var bittesmå brennmaneter i sjøen som vi ikke klarte å se før vi  kjente dem brenne på kroppen.  En dag spaserte vi over øya til landsbyen og på veien plukket vi lime og mandariner.  Mandarinene hang så høyt at de måtte “slåes” ned så det ble ikke så vellykket, men limene smakte godt og de er gule inni – som en appelsin.

I Port Morell traff vi også mannskapet på Erica XII og Laura hadde flere felles kjente med dem, skipperen hadde blant annet jobbet for Laura’s far.
Mannskapene som jobber rundt i verden på disse superyachtene kjenner ofte hverandre da det er en liten bransje.
Vi ble inviterte til grillfest på stranden samme kveld, det er 6 mannskap ombord (2 par og 2 single) og for tiden ingen eier.
Vi koste oss på stranden (det gjorde også moskitoene) med grill og bål.  Skipperen … inviterte oss ombord for å bytte litt bøker.
Neste dag var vi invitert til Erica XII  for å bytte bøker.  Båten er enorm og på fordekket er det en luke som kan senkes litt ned slik at den store lettbåten kan sitte litt nedsunket på dekk.  Innvendig er båten fantastisk med kjempestor moderne bysse, eget trimrom, bibiliotek, 9,5m bred salong og 3 gjesteluarer i tillegg til eierlugaren.    Det er lett å kjenne igjen Hoek’s detaljer i interiøret.  Bibiloteket var fullt av svenske bøker så båten har tydeligvis en svensk eier og vi vet også at den svenske kronprinsessen tilbrakte bryllupsreisen sin ombord, mannskapet kunne bare smile når vi spurte.
De skal også til New Zealand og vi ble også invitert til å besøke dem der.

Neste gang vi besøkte Port Morell var sammen med Pylades (Kay og Fergus) den irske båten vi første gang traff på Bora Bora.  Vi har hatt kontakt med dem hele veien og vi besøkte både Palmerstone og Niue sammen med dem.  Nå er de her på Tonga og vi bestemte oss for å grille sammen på stranden.  Vi  hadde fisker rundt båten hele dagen og tilslutt hev vi en flik av garnet i sjøen og fikk på sekunder en stor “jack”.  Den ble tilberede og fyllt etter alle kunstens regler og pakket godt inn i folie, før den ble lagt i bålet sammen med poteter og grønnsaker.  Den smakte fortreffelig også denne gang sammen med alle “moskito” bittene.  Fergus spilte trekkspill (torader)og Laura underholdt med “fire dance”. Igjen koste vi oss med måneskinn og godt selskap.

Vi koste oss også på Port Morell sammen med Zephyrus  (Rhian og Andy) og Pylades helgen før Key og Fergus dro til Fidji. Vi grillet også denne gangen og hadde stort bål sammen med mange andre seilere som også var på stranden den kvelden.   Deriblandt Dellos sitt amerikanske mannskap 2 brødre og en kone som er utrolig hyggelige og hjelpsomme.

Needle fish
I Port Morell ble vi også første gang fortalt historier om Nålefisken som vi har vi sett mange ganger mens vi har snorklet.  Navnet beskriver den egentlig veldig godt, den er lang og har et fryktelig spisst nebb.
Den første historien vi hørte var fra noen som var ute i mørket i gummibåten.  Plutselig kom en prosjekttil mot båten og pungterte den ene siden det viste seg at det var en nålefisk som gikk rett gjennom båten og måtte fiskes ut igjen i hullet den laget i den ene pongtongen.
Den neste historien var et par som rett etter mørkets frembrudd kjørte ut til båten sin da det hoppet 3 nålefisk opp i båten, den ene traff fruen i lungen og pungterte lungen så hun havnet på sykehuset i Papeete og var på intensiv behandling i flere uker.  Etter disse historiene ble vi ganske oppmerksome hver gang vi var ute i båten i skumringen.  Vi tok også av oss alt som kunne skinne for de går etter lyset.
Andy fra Zephrus hadde også en kamp med en nålefisk som han traff med harpunen, det var enten han eller fisken.

Like i nærheten av Port Morell ligger Svallows cave, det er en grotte som du kan gå inn i med gummibåten.  Hoppe i vannet og snorkle i grotten, akkurat i åpningen står det masse fisk og så stuper fjellet rett ned.  En utrolig følelse å ligge i åpningen og se rett ned.

Regatta Vavù
En hel uke hvert år går de næringsdrivene og de lokale i Neiafu sammen og lager en stor folkefest.  Den består av mange forskjellige aktiviteter. kulturktiviteter som lokal dansing,  morsomme konkurranser, “bar crawl”-(13 drikkesteder), seilregattaer for “Yatees” og “Full moon party (for alle).  Regatta Vavu sponses av de lokale næringsdrivende både på Tonga og New Zealand og arrangeres av noen få illsjeler (deribland sørlednigen Kjell Otto Stave som er eneste nordmann som bor på Tonga).  Det samles inn penger til barnehagen og skolestipend for barna på Neiafu og de er faktisk helt avhengig av bidrag for de får ingenting fra myndighetene.  Dere vil ikke tro hvordan toalettforholdene så ut på den lokale barnehage.  I år ble det gitt penger fra Whangarei i New Zealand og fra “Yatees” til å forbedre forholdene.

Vi (Jan og Eli) deltok på endel kulturaktivteter, presentasjoner, regatta seilingen og “Full Moon Party”.  Laura deltok på det meste enten som dommer eller som deltager, hun var så utslitt at hun måtte ha flere dagers hvile etterpå.
Onsdag morgen dro vi tidlig på land for å være med på åpningen av Regatta Vavau.  Hovedgaten i byen var stengt og det var satt opp boder med lokal mat og husflidarbeider.  Etter å ha registrert oss som deltager og fått “pass” spaserte vi rundt i byen og så på de lokale aktivitetene.
Torsdag deltok vi i øs pøs regnvær på en presentasjon om Whangarei i New Zealand.  Det var Ray og Ian som var arrangører, den ene som eier at Riverside Marina og den andre som direktør for Friendship Yacht.  Vi ønsker å dra til Whangarei i NZ for der er de fleste store service firma for båtindustrien i tillegg ønsker vi å få malt opp skroget på Jenny.  Vi ble godt kjent med dem og inviterte dem med oss som mannskap neste dag på regattaen.

Fredags regatta’en.
Fredag morgen var det helt vindstille, men heldigvis kom vinden ut på dagen og når regattaen startet hadde vi god vind, ombord var Ian, Ray, Laura, Jan og Eli.  Ian var rormann og gjorde en flott start sammen med skipperen.  Ray, Laura og Eli var “fokkeslasker” og dro i skjøter og kveilet på vinsjer.  Regatta banen er liten og går mellom båtene så det var litt trangt, starten var oppvind og vi dro fort ifra de andre båtene.  I det vi rundet merket var vi allerede langt foran og vi lurte litt på om dette kunne være sant.  Med vinden tok endel båter innpå, men når vi rundet merket var vi langt foran – mål var innimellom en katamaran og en annen båt.  Om kvelden var det premieutdeling på Mermaid Yacht Club og vi fikk mange spørsmål om hviken båt dette var som seilte så fort.  Jenny ser jo ut som en klassisk båt over vann og det er ingen som ser at den er moderne under vannlinjen så det var nok en overrakselse.
Lørdags regatta’en.
Lørdag formiddag (Tonga tid som ikke alltid er helt nøyaktig) var det skippermøte og nytt mannskap kom ombord.  Ingi og Burt (Boree), John (Passages), Ray og Ian, Laura, Jan og Eli.  Denne gangen var det en lenger regatta som gikk ut til Tapana.  Det var 3 starter med 10min. mellomrom (små båter, større båter og katamaraner). Også denne gangen timet Ian starten godt (medvindsstart) og vi fikk fort et forsprang.  Vi hadde kun planer om å seile spinnaker hvis andre bak oss gjorde det og selvfølgelig kom det opp en spinnaker.  Skipperen nølte ikke og opp kom spinnakeren fortere enn svint.  Vi hadde god vind og fikk fort et større forsprang på de andre og tok igjen alle båtene foran oss som startet 10 minutter før oss, untatt en liten Farr35, den passerte vi først på siste leggen rett før mål.  Vi så ingen mål linje så vi måtte rope opp dommerbåten på VHF’en (de hadde ikke forventet oss enda så de var ikke på plass) ved mållinjen.
Etter regattaen hadde vi en fin stund ombord med god lunsj og god drikke.  Det var rett ved Tapana at “Full moon party” skulle holdes om kvelden.

“Full moon party”
Det var invitert til “Fancy dress party” så vi kledde oss ut som sjørøvere og Jan som Viking, med hjelmen til Benedikte og en stor ørering.  Andy fra Zephyrus (de hadde komme inn samme morgen fra Niuatoputapu) fikk den andre.  Det var litt logistikk problemer med å få brakt alle ut på øya pga. at kun lokale båter kunne gå mellom revene, men alle kom ut tilslutt selv om det tok sin tid (Tonga tid).
Det var som å komme på en eventyr øy med mennekser i de utroligste kostymer, boder, lys i trærne og  månen hjalp til.  Bildene forteller mer enn jeg klarer, vi hadde nok en flott opplevelse og koste oss til langt på natt (Ikke cruisers midnatt som er kl. 21.00).

Restless og Zephrus
Brandy og Mark fra Seattle og Rhian og Andy fra Storbritania er blitt noen av våre beste venner.  Vi har hatt mange opplevelser og gode stunder sammen.  Første gang vi traff dem var i Valdivia og vi følte vi kjente dem litt allerede for vi hadde snakket med dem på kortbølgeradioen i flere uker.  Brandy og Mark har mye samme yrkesbakgrunn som oss og er på samme alder.  De har opplevd Chile og vi har mye felles å snakke om fra vår tid i Chile.  I tillegg har vi alle seilopplevelsen.  Rhian og Andy er i 30årene og et flott par.  Vi traff dem første gang på Gambier for Brandy og Mark hadde fortalt oss om dem.  Rhian og Andy møttes i Antartica på jobb, hun som klimaforsker og han som fjellklatrer og hjelper med utstyr til ekspedisjonen.  Andy kjøpte en ferrosement båt i Usuhaia og brukte 1 1/2 år i Chile på å oppgradere den til seiltur jorden rundt, Rhian hadde ikke seilt tidligere så dette var en ny opplevelse for henne.  Det første de opplevde vel 2 uker etter at de startet var sunamien i Huan Fernandes etter jordskjelvet i Chile i februar.  De lå for anker i havnen da sunamien kom og i tillegg til å få et 2 etasjes hus på baugen reddet de flere mennesker.  De er kjempeartig og være sammen med og veldig rekflektert.  Andy har stort sett opplevd det meste og har jobbet endel i Norge som klatrer på oljeriggene.  Han har også gått mye på ski der i forbindelse med sin jobb som marinejeger.
Begge båtene kom til Neiafu når vi var der og vi tilbrakte så mye tid sammen som mulig før vi dro.
Vi håper å treffe dem i NZ og bli enda bedre kjent med dem.
Diverse redningsaksjoner
Der det er mange båter og mennesker samlet blir det lett uhell, og vi opplevde et par redningsaksjoner på nært hold.
Den første var en Hollansk båt 20nmil øst for Neiafu som kalte MayDay da motoren tok fyr.  Det gikk heldigvis bra og etter at  han hadde satt av nødpeilesenderen og sendt opp raketter ble han funnet og slept inn i havnen.

Andre hendelsen var tidlig en morgen da en lokal båt kjørte rett inn i baugen på en seilbåt som lå for anker.  Personen i den lokale båten fikk ryggskader og en stund trodde de at han hadde brukket ryggen.  Det viste seg heldigvis ikke å være tilfellet og etterpå fikk vi vite at han var rugbyspiller på det lokale laget.

Tredje hendelsen var brann i et gjestehus med en restaurant vegg i vegg.  Den ble oppdaget av eieren av Dancing Rooster og når brannvesenet kom var det selvfølgelig ikke vann i slangen.  Etter endel om og men fikk de fikset vannet, men ville ikke sprøyte det på restauranten før de fikk tillatelse fra “myndighetene”.  De fikk overtalt brannvesenet og fikk heldigvis reddet restauranten mens hybelhuset brente ned til grunnen.

Fjerde hendelsen var en Fransk båt som forliste på et rev i øygruppen Hapai sør for Vavau med 4 mennesker ombord.  Denne hendelsen var vi endel involvert i for det franske ekteparet var nære venner av Zephyrus (Rhian og Andy).  De seilte også ned til båten 2 dager senere og reddet og ryddet opp rundt båten.  De brukte 1 uke der nede til å skru av utstyr og rydde opp i farlig avfall, samle plast etc.  de gjorde en fantastisk jobb for eierne sammen med endel andre seilvenner som kunne dykke på vraket som lå på 10meter.  De lokale som bodde i nærhetene fikk en god del “skatter” fra båten, slik som kjøkkenutstyr, klær, kjetting etc.  De hjalp også til med å rydde opp rundt båten, men det tok en stund før de skjønte at ingenting skulle kastes på sjøen.  Det var først etter at Andy svømmte 20m etter en Q-tip at de skjønte alvoret.  Vi fraktet med oss endel av dekksutstyret som ble tatt av for salg i NZ.
Eierne har dratt tilbake til Frankrike en erfaring rikere.
Det tar for lang tid å fortelle detaljer om forliset, hvis det blir tid vil de involverte samles når vi kommer til NZ og snakke om hva vi kan lære av dette.  Spesielt mht. krav fra myndigheter om å forlate båten, Irridium telefoner som ikke virker, programmering av nødnummer på telefonen  og kontakt med redningsmyndigheter.  Hjelp som vi selv kan bidra med mot hverandre hvis noe slikt skulle skje oss.

Femte hendelsen skjedde etter at vi var reist fra Neiafu, vi hørte om den på VHF’en dagen etter.  Party på en stor båt og på slutten av kvelden klartet en av gjestene opp i riggen og falt ned på dekk fra 1.salingshorn.  Han fikk stygge hodeskader men etter at det vi har hørt går det bra med han.  Når de tok den forulykkede til land brakk gangveien på flytebryggen og alle havnet i vannet.

Det paradokse med alt dette er at politiet på Neiufa ikke er involvert i noe av dette.  De har ingen VHF som fungerer og er heller ikke satt opp med noen beredskap.  Det er endel frivillige Pelangis som hjelper i slike situasjoner med hjelp fra redningssentralen i NZ.  Det virker litt kaotisk når det står på, men de gjør sitt beste.  Jeg skulle ønske at vi kunne bidra med litt utstyr og midler for det går på sikkerheten ikke minst for seilerne i området.  Sykehuset på Neiafu har ingen midler til vedlikehold og renhold, kompetansen blant legene er først klasses så det er trist og se hvordan det forfaller og at ingen myndigheter bidrar med noen midler.

Knøl hval “Humpback whale”
Hvert år svømmer knøl hvalen fra Antartic til Stillehavet for å spise og føde sine kalver.  De fleste kalvene blir født mellom juli og september.  Knølhvalen er den mest akrobatiske av alle hvaler.  De er kjent for sine spektakulere hopp og hale slag.  De er også kjent for den vokale “hvalsangen” som de benytter for å kommunisere med.  De koser seg og hviler ut i rolige farvannet rundt Tonga, spesielt mellom Hapai og Vavau er de ofte og se på dybder helt opp til 15 meter.  Siden hvalene ofte er å se kort avstand fra land er “whale watching” en av de største turistattraksjonene på Tonga.
Vi så mange hvaler både på Tonga, Palmerstone og Nuie, men kom aldri virkelig nært dem.

Tonga et sydhavsparadis
Vår tid på Tonga har vært helt fantastisk dette må være et sted å komme tilbake til.  Vi håper at våre bilder og opplevelser kan gi dere et lite glimt at dette kongedømmet som er så fattig og allikevel så rikt.
Folkene som bor der fortjener bedre kår, men allikevel har de et godt og avstressende liv.  “Tonga tid” er et godt uttrykk for den roen en finner på et slik sted, borte fra masseturismen og med lite luksus og 5stjernes hoteller.

Mâlô aupito Tonga

Tonga…..VaVa’U group  04.09 – 10.10
(5 uker med fantastiske opplevelser)

04.09.2010   Etter en god natts søvn var vi klar for å utforske Tonga, men det var et “problem” vi måtte sjekke inn før vi fikk forlate båten.  Vi var anbefalt og ikke sjekke inn i helgen pga. overtidsbetaling og lite ønske om helgearbeid, så etter å ha snakket med endel “Yatees” bestemte vi oss for å ikke sjekke inn før mandag, men allikevel gå i land. Vi spaserte til markedet som ligger midt i byen og kikket oss litt rundt før vi dro tilbake til båten.

Neiafu er sentrum i øygruppen VaVa’u  og her er alt lagt opp rundt “Yatees”, siden de er majoriteten av turistene her.  En av grunnene til dette er at dette er et fantastisk flott område for seiling, det er gode ankringsmuligheter, et utall av strender og gode steder for å dykke/snorkle.  “Moorings og Sunsail” har hovedbase her og har laget gode kart for området.  GPS kartene er ikke nøyaktige her så vi går ofte langt oppe på land på kartplotteren.
Det er mange “Palangi’s” (hvite utendinger) her som har slått seg ned for å ha et godt liv.  Noen har pensjonert seg mens andre driver kafeer og restauranter.  Vi har vært her så lenge nå at vi har blitt veldig godt kjent med  noen av dem, så det blir veldig trist å reise herfra.  Spesielt Laura som er så positiv og utadvendt har fått masse venner her nede.
Mulig vi kommer tilbake når vi også blir pensjonister og leier en seilbåt…….  Hvis dere vil ha en eksotisk opplevelse i et at de fineste Stillehavsparadisene vi har opplevd til nå er dette stedet.

Dette reisebrevet vil bli litt forskjellige fra de andre for vi har opplevet så masse forskjellig og møtt så mange mennesker her nede at jeg har valgt å skrive  om opplevelsene og om menneskene istedenfor dag til dag skildringer.

Tonga består av 4 hovedøygrupper (Nius, Vava’u, Ha’apai og Tonga Tapu) det ligger rett vest av datolinjen, mellom 15-23 grader syd og 173-177 grader west.  Innbyggerantallet er 102.000, det er et kongdømme hvor kongen har “all makt”.  Regjeringen består av totalt 54 hvorav 9 er valgt av skattebetalerne og resten er “nobels”, den øvre klasse.
Ingen Pelangis (utlendinger) kan eie land her så det har holdt borte alle de store hotellkjedene fra å etablere seg her, kongen eier alt landområde.
“The Kingdom of Tonga” er det eldste gjenstående monarki i hele Stillehavet som ikke har vært under andres herredømme.  Hele Tonga består av 171 små og store korall og vulkan øyer, 36 er bebodd.  Tonga er definitivt et u-land mht. kommunikasjon, offentlig tjenester, sykehus, politi, skole etc.  All skolegang må betales av familien og mange “Yatees” gir skolemateriell og penger for skolegang til barna rundt her. Landet sliter økonomisk sett,
Tonga’s største “inntekskilde” kommer fra slekninger som bor i utlanget.
Tonga ligger på kanten av en rekke vulkaner i Sør Stillehavet, det rike jordsmonnet kommer av asken fra tidligere vulkaner.  Vi har opplevd 3 jordskjelv mens vi har vært her, de har vært rundt 5 på rikters skala så vi har kjent det godt i båten.
Tonga har en sterk kultur og fremdeles går mange i den tradisjonelle Ta’Ovala som er vevede matter laget av Pandanus strå.  På Tonga er dette plagget lik jakke og slips i den vestlige verden. I formelle anledninger er det uaktuelt å kle seg i noe annet.  Det brukes forskjellige typer Ta’Ovala til forskjellige anledninger, f.eks. i begravelser er Ta’Ovala til de nærmeste slekningene anderledes enn de andres.  Detalj rike og vel lagede Ta’Ovala går ofte i arv og blir gitt i gave i forbindelse med bryllup og fødselsdager.
Captain Cook en av de store oppdagerne i verden besøkte  Tonga for første gang i 1777.  Historien forteller at beboerene planla og spise han og mannskapet, men ombestemte seg tilslutt og ble venner med han.  Når han dro beskrev han øyene som en av de mest vennligsinnede og generøse han noen gang hadde besøkt og kalte dem derfor “The Friendly Islands”.
Slavehandel på Tonga.  Etter at amerikanerne startet med slavehandel i Sør Amerika og Australia sprete dette seg også til Stillehavsøyene.  Store skip ankom Tonga kjent som “store fugler” okket de godtroende øybeboerne ombord på skipene og siden ble de aldri sett igjen.

Laura
På kaien ved “Aquarium” møtte vi Laura, vårt nye mannskap.  Det var kjekt å treffe henne igjen og jeg tror gleden var gjensidig. Ut på ettermiddagen 04.09 flyttet hun ombord, det var så kjekt å få et kvinnelig mannskap ombord denne gang.  Laura er 26år og har jobbet som mannskap på klassiske superyachts siden hun var 17 år gammel, og har seilt som regattamannskap på store klassiske skonnerter og båter med gaffelrigg i St.Tropez flere ganger.
I år har hun og kjæresten (Martin) valgt å ta fri en stund og seile sammen med oss ned til New Zealand.  Martin mønstrer på den 19. oktober på Tonga Tapu etter å ha vært hjemme i Polen for å besøke familien.
Laura og Martin  jobbet sammen på Merrymaid og mønstret av på Tahiti i juni.

Laura har nå vært ombord i 5 uker og har funnet seg godt tilrette vi trives veldig godt i hverandres selskap.  Hun er alltid i godt humør og vi hører ofte sang på dekk, og har jevnlige øvinger på “Tree blind mise” på munnspillet sitt.  Ellers har hun lært å strikke og bake brød ombord i Jenny.

Neiufa’s mange Palangis og services.

Neiaufu er lagt opp rundt “Yatees” som nevnt over og her er et utall av forskjellige kafeer og restauranter som tilbyr forskjellig service og mat til “Yatees”.  Vi har besøkt mange av dem og under kommer en kort beskrivelse av opplevelsene vi har hatt.
Hver morgen kl. 8.30 på VHF kanal 26 er det “Cruisers network” som drives av forretningsforkene i Neifau,  her informeres det om all aktivitet som pågår i Neiafu og nærliggende områder.  Det starter med sikkerhet og vær, og forsetter med mannskapsbehov, kontakt med andre båter, salg og kjøp, diverse informasjon etc. etc. og avsluttes med reklame frahandelsstanden.

Det første som møter deg når du setter foten på kaien er kafeen Aquarium som eier endel fortøyningsbøyer i tillegg til salg av frokost, lunsj og middag.  De har “gratis” wi-fi hvis du kjøper mat eller drikke, men det er veldig tregt så vi har ikke hatt mye nytte av det.

Diana og Peter (Quickstar) –  båten vi “reddet” på Bora Bora introduserte oss til “The Giggling whale and thirsty thurtle”.  Sandy and Kathy fra Canada eier og driver denne fantastiske trivelige restauranten.  Sandy er hyperaktiv og litt av en foretningsmann i tillegg til restauranten tilbyr han diverse tjenester til “Yatess”, som gassrefill, salg av seil, mekaniske tjenester etc. proviantering etc. “you name it and he does it”.  Han harogså en kunstner som bartender og han har laget og dekorert et par Tapa matter til oss. Sandy snakker også litt norsk da han har seilt på Stolt Nilsen sine båter.

Tapa er laget av barken fra Hiapo treet.  Barken fra unge trær blir tatt av og tørket i solen.  Den ytre barken blir tatt bort og den myke barken bankes for å separere fibrene.  Fibrene blir så lagt oppå hverandre og limt sammen med lim fra manioke (cassava).  Materialet blir så malt med Polynesiske motiver.  Malingen lages av Tongo som er barken på mangrove trærne, hun og han trærne har forskjellige farger.

Hver onsdag er det skolebarn som danser tradisjonell Tonga dans i restauranten og “kollekten” de får går inn på bank konto til nest års skolegang.  De er danser fantastisk og vi koser oss like mye hver gang, vi har vært der 5 ganger og kikket på dem.  I tillegg til barna som danser er det er Tongas musikkere som spiller og synger, sangen er ofte flerstemt og nydelig å høre på, og foran seg har de en stor bolle “kava”.

Kava er en tradisjonell drikk som drikkes overalt på Tonga, å tilberede og drikke kava er forbundet med sosiale skikker og sermonier.
Kava er krydderet fra pepper treet som finnes overalt i Stillehavet.  Den lages av røttene som tørkes og males inn til pudder.  Pudderet mikses  med vann og siles.  Tradisjonellt sett ble det ikke foretatt besøk, avtaler eller noen form for handel uten at en hadde drukket kava først.  Kava serveres i kokusnøtt kopper ihht. rang og kava selskaper varer til langt ut på natten. I Neiafu var det et eget hus hvor hver kveld vi passerte forbi var det fullt av Tonganske menn ved bordet som spillte og drakk kava.
Kava er ikke alkohol, men er et eller annen form for “drugs” du blir litt nummen på leppene og tungen etter en kopp det er enten “half tide eller full tide” i koppen.  Fargen er akkurat som “skitt vann” så det ser ikke så innbydende ut, men det smaker ok.

Tonga tradisjonell dans er en kombinasjon av følsomme håndbevelser og elegante bevegelser.  Dansen læres helt fra barnsben av og blir perfeksjonert og praktisert hele livet.  The tau’olunga (solo dansing), er en individuell dans der utøveren smøres inn med kokusnøtt olje og Tonganeserne utrykker sin begeistring for dansen med å kistre (pange dollars) på den oljede huden til danseren.  Mens dansen pågår hender det ofte at en annen person kommer fram og danser sammen med henne/hans for å vise at hun/han setter pris på dansingen.
Dansen er forskjellig fra Tahitisk dans der det danses med hoftene, Tonga’s danse tradisjonen er mye mer følsom og elegant.  Musikken er derimot lik, men ikke så rask i takten.

Fra det Giggling Whale går turen videre til Tonga  Bob’s som også hver onsdag kveld har “Fakalete” show. Det er vanskelig å beskrive men jeg gjør et forsøk og i tillegg til bildene vil dere få en idee.  Noen av “damene” er mer feminine enn andre, men alle er veldig søte og har en flott sans for humor.  De danser og “plukker” litt på det mannlige klientellet så det er mange koner som holder godt på ektemennene sine.
Jeg tror bildene beskriver stemningen bedre enn hva jeg klarer.

På Tonga som i resten av Polynesia er det veldig vanlig med menn som kler seg og damer – transvestitter.  Noen er mer feminine enn andre, og vanligvis finnes det en i hver familie og de blir oppdradd som damer. Homofile og transversitter er akseptert i hele Polynesia og et vanlig syn på gaten.  Spesielt på Tahiti så vi mange vakre “damer”.

Fra Tonga Bob’s går ferden videre til Dancing Rooster som eies av sveitseren Günter.  Her hadde vi en riktig god middag sammen med mannskapet på Nordwind.  Nordwind var såvidt innom Tonga et par dager for å proviantere mat og diesel på vei mot Fidji, der eieren skulle komme ombord.  Vi regner med å treffe dem igjen enten på vei mot   New Zealand eller i Wangarei Marina.

Neste stoppested er Sunset Grill hvor vi har spist lunsj et par ganger.  De har Stillehavets beste hamburgere som stekes på åpen flamme.

Siste stoppested på veien er Crowsnest cafe som eies av Steve fra New Zealand og Tess fra India. Steve og Tess har nå lagt ut kafeen for salg og ønsker å dra videre, de har veldig lyst å prøve forretningslivet i Chile.  Hver lørdag er det “Indian cooking class” og mange Yatees og Pelangis deltar.  Etterpå kan alle komme og spise maten som blir laget.  Vi var innom der en lørdag og maten  smakte veldig godt og Tess gir en fabelaktig forklaring på hvordan Inderne spiser med hånden.

Ellers består byen av mange små supermarked (som kun har corn beef i kg. vis og diverse frossne varer).  Utvalget og kvaliteten er så som så, men vi overlever og finner litt her og litt der.   Det er også en gate med flere Kinesiske butikker som har alt og ingenting.  Så det tar tid å finne det du ønsker.  Sjokolade og Yogurt er f.eks. umulig å oppdrive i tillegg til all fersk kjøtt.  Hvis du da ikke kjøper en hel gris for det finnes overalt på hele Tonga.  Vi har blitt tilbudt en liten gris for grilling for 100 panga (300 kr.), de spiser kun kokusnøtt så de er ikke så veldig smakfulle.

Det som absolutt er best i Neiafu er frukt og grønnsakmarkedet, spesielt om lørdagen er det et godt utvalg av varer.  I tillegg er det et stort husflid marked som har smykker, utskjærte skjell, kurver, vanilje, treutskjæringer, etc. etc.  Om lørdagene er byen travel og full av folk mens om søndagen er alt lukket og stille.  Vi har ikke besøkt kirken i byen, men hører nydelig sang fra den nesten hver dag.

Ellers er det små “resort” i området som alle drives av Pelangis, de fleste stever økonomisk og ingen blir rik av å bo og jobbe her, men de har et godt og avstressende liv.
De fleste lever av turist “business”, f.eks sykkel/bil utleie og dykker selskaper, “island safari” etc-  Det ser ut som det er vanskelig å drive noe her pga. at Kongen eier alt land og landområder må leies.
De eneste som ser ut som å gjøre det bra er Moorings og Sunsail som driver seilbåtutleie.  Og det er lett å forstå for seilforholdene og strendene er utrolig flotte og det kommer hvert år mange båter opp fra New Zealand for å tilbringe hele sesongen her.

Haze som vi var sammen med både på Bora Bora, Palmerstone og Niue var også en ukes tid i Neiafu, vi var et par kvelder sammen med dem på det Giggling Whale og på Tonga Bob’s.  De dro videre mot Fidji og New Caledonia hvor de skulle bytte mannskap.