Sail with Jenny in the fjords of Norway

Mot Pitcairn og Fransk Polynesia
Dag 1: 30.04.2010 kl. 18.30
Ja, nå er vi atter underveis igjen, idag var det ikke vanskelig å bestemme seg for å dra, det har vært berg og dalbane og et bråk av kjettingen i går natt og i hele dag. Dønningene og brenningene mot havnen har vært spesielt store.  Måtte ta «longboat» sammen med Nordwind for å komme oss inn, Jan ble ombord for å «passe» båten. Ut på dagen ble brenningene bare større så jeg endte opp med å måtte tilbringe 7 timer på land før jeg fikk skyss med Armada båten ut igjen.  Så etter å ha blitt klarert ut av Armada, toll og politi (som ble kraftig sjøsyke ombord i Jenny) var vi rimelig klar for å lette anker og komme oss vekk fra ankerplassen utenfor havneinnløpet og de store brenningene.Det blir Pitcairn , hvis været er med oss.  Det er enda vanskeligere å komme på land der enn på Påskeøya så vi får se, vi har jo litt erfaring med det etterhvert, men de anbefaler ikke å dra med egen båt kun med «longboat».Planen  var egentlig å ta ordentlig farvel både med Nordwind og Merrymaid ‘s mannskap i kveld og så dra i morgen tidlig, men slik ble det ikke, Merrymaid flyttet til øst siden av øya og senere hørte vi at Nordwind måtte gjøre det samme.
Mulig de ender opp med å flytte tilbake ihvertfall hvis den vinden vi har her nå er den samme som de vil få om et par timer.  Nordwind ble liggende igjen utenfor Hanga Roa og humpe.   Begge båtene kommer etter over helgen, så dere kommer helt sikkert til å få høre mer om dem.  Merrymaid skulle ta bilder av båten utenfor Ahu Tongariki med de 15 statuene i forgrunnen  (sjekk ut hjemmesiden www.merrymaid.sy som er veldig bra) og Nordwind venter på deler (har dere hørt den før).Dag 2 (01.05) kl. 03.00 Pos. 26S 111W,
Vaktskifte kl. 01.30 gikk som planlagt, men tror ikke jeg klarer å være oppe helt til 08.00 siden det er første natten og det ble dårlig med søvn igår natt pga. den urolige sjøen og bråket av kjettingen.  Vi har også måtte sette et rev.  i storseilet for vinden er nå rund 25 knop så det går radig unna, vi har seilt et par og 50 mil fra Påskeøya. Vi hadde planlagt en rolig natt med 3-4 knop’s fart, men slik ble det ikke, nå seiler vi mellom 8 og 9 knop og det går så det «griner», litt urolig sjø, men det er bedre enn å humpe opp og ned for anker.
Det er heldigvis ikke så mørkt ute for det er fin måne, litt overskyet med regnbyger som går forbi.  Etter et par timer måtte vi sette inn nok et rev så nå seiler vi med 2 rev.  i Storseilet og kun Stagseil. Dagen har vært et eneste stort gjeeeesssp vi har ikke gjort annet enn og holde vakt, sove og spise, men fikk allikevel laget kålruletter for kålen måtte brukes opp. Vi er ennå ikke kommet inn i vaktrytmen, spesielt vanskelig idag pga. at vi var i så mangel på søvn fra natten før, men vi angrer ikke på at vi dro for vi hadde ikke fått sovet bedre for anker.
Dagen har vært overskyet med regnbyger, men med fin temperatur (24-26grader), vinden har løyer litt og sjøen har også roet seg.  Vi blir ikke lenger hevet rundt omkring hver gang vi skal bevege oss.
Vi er igjen kommet inn i «flygefiskland» for vi fant 4 store flygefisk på dekk i formiddag, Jan lurte på om vi skulle steike dem til lunsj, men jeg orket ikke tanken på lukten av steikt sild i byssa så vi sto over.  Ellers har dagen vært begivenhetsløs og det er helt greit for vi har så mange opplevelser og inntrykk og bearbeide etter Påskeøya. I morgen og de neste dagene må vi starte og forberede oss til en ny verden med korallrev, krystallklart vann, masse tropiske fisker og hai…..  Noe er veldig lett å vende seg til,  men jeg vet ikke det med haien.  Hvis du leser i Los bøkene er det mye som en skal passe seg for i havet så det blir jo også litt anderledes enn det vi er vant med.
Vi mailer nesten hver dag med agenten som vi skal bruke for innsjekk, avgiftsfri diesel  og «bond» (depositum på flybiletter), det blir det enkleste for oss og bruke agent.  Vi planlegger jo også å få tatt Jenny på land så det er litt å ordne med der også.  Utseilt distanse første døgn 167nm.Dag 3 (02.05) kl. 07.00 Pos. 26S 114W.
Natten har vært rolig og vi har etterhvert begynt å komme inn rytmen igjen, i  natt har vi hatt «normal» vakt  og vi har fått sovet godt begge to.
Det er lite dyreliv rundt oss, av og til en fugl på himmelen, men delfinvennene våre fra Patagonia har vi ikke sett snurten av.  Det har vært fin måne og etterhvert klarnet det helt opp og ble stjerneklart.  Selv om det er overskyet har vi god «hjelp» av månen og det er kjekkere å gå ut i cockpiten når det er litt lyst og ikke helt bek svart.
Vi får håpe dagen bringer litt sol så jeg kan friske opp fargen igjen, det ble ikke mye tid til soling på Påskeøya.
Fikk mail fra Nordwind og de hadde hatt en stri natt med mye sjø, så begge båtene hadde måtte flyttet til nordsiden av øya.  Vi er veldig glad for vi kunne dra og at vi slapp en natt til  for anker.
Prøvde å høre på Patagonia network imorges, men nå er vi nok kommet for langt bort fra dem så vi vil nok ikke kunne snakke med våre venner igjen gjennom radioen, det får bli på mail.  Vi seiler fremdeles med 2 rev og det er nok i minste laget, men det er kjekt å ha det litt rolig om natten, så når solen og Jan står opp vil vi nok ta ut et rev.  Vinden varierer mellom 13 og 18 knop og vi seiler mellom 6 og 7,5 knop så det går ikke så verst allikevel. Dagen har vært fin med litt sol og litt skyer men kjølig vind.  Vi har reparert litt på sprayhooden idag.  Vi håper den holder til vi kommer til Tahiti, solen har fart stygt med den så det er flere sømmer som er gått opp.  Vi vil prøve å gjøre en bedre reparasjon med symaskinen neste gang vi ligger for anker.
Ut på dagen tok vi også ut det ene revet at storseilet, så nå går det fortere mot målet.Utseilt distanse andre døgn 167nm.Dag 4 (03.05) kl. 14.00 Pos. 27S 118W
Natten har vært forholdsvis rolig vinden har gradvis økt hele tiden og ut fra vær prognosene ser det ut som vi får enda mer vind det neste 1,5 døgn.  Sjøen har fått hvite topper og er blitt større, vi har derfor satt inn igjen rev 2  i storseilet og det hjalp veldig på bevegelsene i båten.  Vi merker også at det blir mindre press på båten og at autopiloten arbeider lettere.  Vi går fremdeles med rundt 8knop og det er vi fornøyd med, har har hatt ca. 160nm i snitt i døgnet siden vi dro fra Påskeøya.
Prognosene sier også at ut på torsdag skal vinden minke til nesten ingenting og for oss passer det bra for da nærmer vi oss Pitcairn og ser en mulighet for å få ankret opp i Bounty Bay.  Fikk igår spørsmål fra en av de som driver Pacific network, David Brown, om vår ETA for Pitcairn. David som er radioamatør og bor på Pitcairn er en kjent person på radioen for de som seiler i disse farvannene , så det skal bli spennende hvis vi får mulighet til å treffe han.  Vi er nå vel halvveis og har 655nm igjen til Pitcairn.
For første gang siden vi dro fra Valdivia har vi igjen sett våre delfinvenner, de hoppet og spratt i de store bølgene imorges.  Sjøen var så urolig at vi ikke våget å gå frem på dekk å «snakke» med dem, denne gangen.  Disse delfinene var mørkere på farge enn de vi har sett tidligere.Utseilt distanse tredje døgn 180 nm. 622 nm igjen til Pitcairn.Dag 5 (04.05) kl. 17:30 Pos. 27S 122W
Siste døgnet har vært en eneste stor berg og dalbane, med mye vind og masse rotete sjø.  Det har vært vanskelig å finne et godt sted å sove, den beste køyen for tiden er sofaen på styrbord side.  Den ser ut som den fungerer best nesten uansett hvilke vær det er.
Det positive er at farten har vært relativt høy så vi nærmer oss Pitcairn, 458nm igjen.
Båten er vi også veldig imponert over, når det er mye vind og rotete sjø rever vi helt ned og vi trenger ikke justere seil i det hele tatt.  Båten er så velbalansert at det er en fryd.
Dagen har vært overskyet med regnbyger og litt kjølig, ikke «bikini føre» idag.Det har ikke blitt gjort annet idag enn å lese og skrive mail. Vi har hatt mye kontakt med agenten i Fransk Polynesia for å forberede ankomsten der, det viser seg at pga. at Norge ikke er med i EU må vi ha et «bond» (depositum for flybillett hjem) og i tillegg kan vi ikke være så lenge vi ønsker, vi får 90 dager slik som andre utenom EU.  Så av og til lurer vi på  hvorfor vi betaler så mye for EØS medlemskapet eller?Ellers koser vi oss med mailen vi får fra dere og leser litt bøker innimellom.
Vi savner litt oppdateringer fra Stavanger vi snakker ofte om Benjamin, Geir, Lene og Jarl, men vi hører ikke så mye fra dem.  Vi håper at alt er bra med dem, intet nytt er godt nytt heter det jo.  Kalenderen som vi fikk til jul av Benjamin er fin å ha når lengselen blir stor og kjekk å viste til gjester som kommer ombord.

Vi har idag stilt klokken enda 1 time tilbake, vi merker tydelig at vi kommer lenger vest og at dagen starter sent.  Så nå er vi 9 timer etter Norge.  Vi er litt usikker på om det er enda en time forskjell når vi kommer til Pitcairn.  Det får vi ta når vi kommer der. Utseilt distanse siste døgn 149nm.

Dag 6 (05.05) kl. xx Pos. 26S 124W,
Ut på natten ble vinden mindre og dagen startet med nydelig soloppgang, fremdeles var sjøen stor og dønningene enda større.  Vi tok rev. 2 ut av storseilet siden vinden hadde droppet enda mer.  Vi prøvde diverse forskjellige seilføringer, men det var lite som fungerte i den lille vinden pga. at sjøen fremdeles var veldig urolig.  Tilslutt la vi stagseilet ned på dekk og fikk Yankee og Storseil til å fungere sammen til en viss grad.
Jeg tok med meg en god bok og brukte dagen på soling og lesing i cockpiten.
Det var først godt ut på kvelden at sjøen roet seg slik at det igjen ble kjekt å bevege seg ombord.

Dag 7 (06.05) kl. 05.30 Pos. 26S 125W,
Ved vaktskifte kl. 01.00 måtte vi ta ned storseilet, vinden hadde droppet så mye at det bare sto og slo så nå  er farten nede i mellom 3 og 4 knop og det er veldig rolig ombord.
Det som er spennende med å være ombord i en seilbåt er at alt ting forandrer seg hele tiden du må bare nyte været og vinden der og da for du kan være sikker på at om et par timer er det helt anderledes.  Og det er jo greit når det er dårlig vær men ikke så kjekt når været et bra.  Så det skal bli spennende å se hva denne dagen bringer, det er kun månen som lyser nå og den også forandrer seg, blir mindre og kommer 50 min senere opp for hver dag.
Når vi seilte mot Påskeøya gikk månen ned når jeg gikk på vakt nå står månen opp når jeg går på vakt og det er jo mye kjekkere.
Vi nærmer oss sakte målet 265nm mil igjen.  Vær prognosene har også endret seg så vi får se om vi i det hele tatt kommer oss på land.  Det skulle bli vindstille i helgen, men nå ser det ut som det blir vind allikevel så…… alt endrer seg hele tiden, vi får se hva som skjer med været om 1 døgn eller 2.

Nå skal skipperen snart på vakt så jeg får lage litt kaffe, vaktene har endret seg litt pga. Radiotimer og dårlig  mottak på kortbølgeradioen.

Dagen har vært fin og varm med lite sjø og det har vært deilig.  Det var lite vind i formiddag så vi prøvde å sette en lett Asymetrisk Spinnaker.  I det vi skulle ta ned spinnakerbommen som hadde spridd Yankee røk kroken inne i bommen.  Jan lurte på om jeg hadde tatt litt for hardt i, og for de som har sett bommen så har jeg ikke fått så store muskler enda.
Vel vi fikk satt Spinnakeren men hadde masse tvinn i toppen på strømpen så vi måtte bare ta det ned igjen, og det gikk greit , men det er mye krefter selv i lite vind.  Vi fikk ihvertfall litt aktivitet og litt trim og det trenger vi etter hvert.
Rett etter vi hadde fått seilet ned økte vinden kraftig så vi var veldig glad at vi hadde fått seilet ned.  Vinden fortsatte resten av dagen og sjøen var rolig så vi har gjort unna en god del mil og tatt litt igjen for den dårlige farten vi hadde iløpet av natten.  Utseilt distanse siste døgn 115nm.

Dag 8 (07.05) kl. 05.00 Pos. 26S 128W.
Rolig natt med fin vind, det ser ut som vi må justere litt på farten når dagen kommer for har nå er ETA for  Pitcairn rundt midnatt og det er ikke ønskelig.  Snakket med Marcy på radioen igjen igår kveld og de har nå vel en uke igjen til Hawai, da har de seilt 5000 nm på ca. 6 uker. Det er imponerende langt.
Vi har nå snart vært underveis snart en måned (utenom de 5 dagene på Påskeøya) og det skal bli veldig godt å komme fra til Fransk Polynesia etterhvert å få lagt seg litt i ro.

Nydelig dag med masse sol og litt vind.  Vi bruker dagene til å lese oss opp på havnekart og steder i Fransk Polynesia.  Det krever forberedelse for vi har ikke seilt inn i korallrev før og det er nok litt anderledes enn det vi har erfaring fra tidligere.
Vi gleder oss veldig til det klare vannet , men ikke så mye til haiene som det er endel av, men vi har ikke tenkt å dykke eller fiske for da blir de spesielt interessert i deg.

Vi har også skrevet til den Franske Ambassaden for det viser seg at Norske statsborgere blir behandlet på samme måte som land utenom EU og det betyr at vi ikke får så lang oppholdstillatelse som vi ønsker.  Så vi er definitivt ikke endel av Det europeiske fellesskapet siden vi blir behandlet på lik linje med Amerikanere!

Dag 9 (08.05) kl. 04.00 Pos. 25S 129W.
Nå er vi 21nm fra Pitcair, planen er å ankre opp i Bounty Bay på morgenen  Det er ikke mulig å se øya enda pga. mørket.  Det skal bli spennende å se øya så jeg håper vi får komme oss på land.  Regner med å bruke en dag der og så dra videre neste dag til Gambier.  Nå er det ikke  mange nattevakter igjen før vi kommer inn i Fransk Polynesia.

Kalte opp Pitcairn radio før vi kom inn til Bounty Bay og de kom tilbake og ba oss om å legge oss der så ville de ta kontakt.  Vi satte ankeret på 13 meters dyp i krystallklart azurblått vann det var nesten som jeg følte av vi var på toppen av et akvarium.  Sjøen var så klar og blå under oss og vi kunne se havbunnen så jeg trodde først at det bare var et par meter under kjølen.  Det var selvfølgelig endel dønning, men været var helt supert for å gå på land, så dette var vi heldig med.

Vi fikk raskt i oss litt frokost før vi  ble kalt opp på VHF’en igjen hvor de spurte om vi ønsket å komme på land og om vi ønsket skyss.  For å unngå repetitsjon av hendelsen på Påskeøya og for ikke å måtte pumpe opp gummibåten ba vi om skyss til land.
Det kostet 50 dollar for å få skyss og 30 dollar pr. Person «landing fee», og det syntes vi var helt ok,  vi hadde hørt rykter om at de tok mye mer.  Så herved er de ryktene avkreftet en gang for alle.

Vi  ble møtt på kaien av Norske Kari Boye Young, hun er gift med Brian Young som  er etterkommer av Midshipman Young i Bounty mannskapet.  Vi ble sjekket inn og passene behørig stemplet, hjemme hos politi damen som også var ansvarlig for skyssen til og fra båten.  Siden vi ikke var helt sikker på når vi skulle seile videre ble dato for avreise satt åpen slik at vi selv kunne fylle den ut.

Det var «sabbat» lørdag og de fleste gikk til kirken så etter at Kari hadde vært i kirken og vi hadde spasert oss en tur i Adamstown kjørte hun oss rundt på øya med 4hjuls traktoren sin som alle har minst 1 av.  Det er den eneste muligheten for å ta seg fram på den bratte øya som er 300 m høy.  Vi traff flere av «øyboerne» og vi ble veldig godt mottatt, alle hilste og ville høre hvor vi kom fra, det bor rundt 50 mennesker på øya.  Språket er engelsk i tillegg har de sitt eget språk som er en blanding av polynesisk og engelsk.
Vi spiste både lunsj og middag hjemme hos Kari og Brian.  Alt besøk på øya er basert på overnatting hos privat personer, og det er flere familier som leier ut et rom eller 2 til besøkende.  Det finnes et pensjonat på øya, men det er bare for myndighetene.

Øya er under Britisk styre og de kaller Britene for «Poms», det virker ikke som de bidrar så godt som de burde for å opprettholde beboelse på øya. Pitcairn er kjent for sin forbindelse med mytteristene fra skipet Bounty som bosatt seg her i 1789 sammen med Tahitiere som ble med dem.  Restene av Bounty ligger på 8 meters dyp i Bounty Bay hvor hun ble kjørt på grunn og satt fyr på av Fletcher Chrisitian.  De fleste bor i landsbyen Adamstown (vest på øya) som ble oppkalt etter John Adams som var den siste mytteristen som døde.

Hovedinntektskilden på øya er salg av suvenirer til «yatees» og store cruiseskip som ankrer opp i Bounty bay.   Cruiseskip sesongen er fra september til januar (sommermånedene), men «yatees» kommer fra mars til juni.  De er selvforsynt med frukt og grønnsaker,  siden øye er så frodig er det ikke noe problem.  De har sitrusfrukt hele året ut fra sesongen og alt eller de kan ønske seg av grønnsaker.  Alle familiene har sin egen frukt og grønnsakhage  et  par høns.   Kjøtt og andre meieriprodukter får de hver 3 måned fra New Zealand.

Vi måtte flere ganger knipe oss i armen for å føle at dette var virkelig.  Tenk at vi klarte å komme oss på land både på Påskeøya og nå på Pitcairn, det hadde vi ikke i vår villeste fantasi drømt om, selv om vi hadde håpet på det.  Tenk å være så heldig.

Vi kom tilbake i båten rett før det ble mørkt med 2 store klaser bananer (sikkert 100stk.), papaya, chili, basilikum, persille, grønne bønner, “pumkin”, agurker etc. som vi fikk av dem.  I tillegg kjøpte vi litt suvenirer (håndutskjærte trefigurer og smykker laget av sjøpinnsvin).

Det var mye mer sjø og dønninger når vi dro tilbake til båten så vi strevde litt både med å få anker og seil opp, men vi kom oss avsted før mørket senket seg.

Vi er  nå på vei mot Gambier, det var for urolig til å ligge for anker utenfor Pitcairn, vi ville ikke ha sovet godt uansett derfor forsatte vi videre.
Vi gleder oss nå til å komme fram til en trygg havn å få ligge i ro og sove ut og slappe av, vaske båt (som er helt nedsaltet utvendig) og virkelig føle at vi er kommet til «Heaven».
Med så mange gode minner spesielt fra Pitcairn skal nok ikke det bli vanskelig.
Vi har nå 280nm igjen til Gambier (burde gå på litt under 2 døgn om vinden er med oss).

Dag 11 (09.05)
Det ble en slitsom natt siden vi hadde hatt en så hektisk og opplevelsesrik dag så vi måtte dele opp natten i flere vakter.  Dagen var rolig med fint vær og god vind. Brukte mye av tiden på å forberede oss for det første korallrevet vi skal inn i.
Gjennomgår alt vi har av loser og kart for Atoll Gambier og spesielt Jan bruker mye tid til å forberede seg, jeg litt og stoler masse på han.  Vi tar ut revet og prøver å holde så god fart som mulig slik at vi  kan komme inn neste dag før det blir mørkt.  Det er ikke den  helt ideelle tiden for vi vil da ha solen midt imot og helst skal du gå inn med solen i ryggen, men det er et av de «enkleste» atollene å gå inn i.  Og hvis GPS posisjonen  stemmer med kartet har vi gode kart.  Måtte ta hånd om de150 banene som sto bak på akterdekket, de ble vasket og de grønne ble hengt opp i seilbingen fremme.

Dag 12 (10.05)
Natten var rolig å med god vind så vi har vært veldig heldig med været.  Har iløpet av natten bakt 2 banankaker, men det synes ikke på haugen i bollen så jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre med de.
Hvis noen har noen gode bananoppskrifter kan de komme vel med nå, det er bare så sende dem avgårde til oss.  Vi kommer sikkert til å bli lei av bananer til slutt.

Neste formiddag fikk vi øya på vårt første korallrev, det steg opp av havet plutselig og var omringet av sanstrender og palmer.
Et par timer senere får vi radarkontakt med Atoll Gambier vi har fin bris og det ser ut som vi kommer til å ha god margin for å kommer inn før mørket senker seg.

Vinden er med oss og dreier i rett retning så vi har vært heldige.  Jan studerer på nytt kartene og vi gjennomgår dem sammen slik at vi skal være best mulig forbered.   Vi er veldig spente og litt «urolige» for dette har vi jo ikke gjort før, på kartet ser vi masse korallhoder som stikker opp så vi må være veldig forsiktig.

Vel inne i første revet blir sjøen roligere og vi kan ta ned storseilet,  dette er et stort rev og til vår lettelse ser vi at kartet stemmer helt med GPS’en.  Vi har opplevd så mye feil det siste på kart og GPS at dette var en stor bekymring for oss.
Vi snirkler oss gjennom flere korallhoder og ser flere perleoppdrett (boyer) så det er viktig å holde god utkikk, vi ser dårlig pga. At solen er midt imot.  Men så lenge kartet stemmer så godt som det gjør føler vi oss trygg det er bare perleoppdrettene vi må unngå.
Atoll Gambier består av 8 forskjellige øyer og flere korallrev, hvite strender finnes overalt rundt  på øyene.  Hovedinntekskilden er perleoppdrett (sorte perler) og de gjør at øya er «rik» i forhold til mange andre øyer i Fransk Polynesia.  Det er en liten flyplass her og hver 14 dag kommer båt fra Tahiti med forsyninger.
Gambier er et naturlig stopp for «yatees» fra Chile, men noen kommer også ned hit fra Panama og Galapagos så de er vant med å ha seilbåter her.
For å ankre opp utenfor landsbyen må vi gjennom enda et korallrev med dybder helt ned til 3 meter, men det finnes en åpning og den er heldigvis godt merket med bøyer.
Det er også en trang kanal med bøyer inn mot landsbyen så det går greit å komme helt inn. her ligger det 7 andre langturseilere og vi finner oss en fin plass mellom dem og setter anker.  Endelig er vi i Fransk Polynesia vi slår av motoren og det blir merkelig stille og ingen bevegelser i båten og det var en rar følelse neste slik at vi lurer på om vi virkelig er fremme og ikke skal lenger på et par dager.
Vi slår oss til i cockpiten før mørket senker seg å ta oss en velfortjent ankerdram etter 1 måned i sjøen, men noen «pitstopp» underveis.
Det er 3586nm siden vi forlot Baia Corall i Chile.