Sail with Jenny in the fjords of Norway

Puerto Montt – Valdivia

I Marina Del Sur traff vi mannskapet ombord på Norwind.   Hele mannskapet er fra Argentina og skipperen Alex overtok båten i Buenos Aires før jul.
Norwind er en fantastisk flott klassisk tysk båt fra 1939 opprinnelig eiet av den tyske marinen.  Så det har nok vært endel “prominente” tyske militære ombord under krigen.    Eieren kommer ombord et par ganger i året, siste gang nå i Patagonia og neste gang på Marquesas.
Etter en god prat med Alex og omvisning ombord viser det seg at de skal samme vei som oss og vi blir enig om og ha kontakt med dem underveis.
De må dra litt før oss for de skal ha nytt mannskap ombord på Påskeøya i midten av april før de fortsetter videre til Marquesas.

Marcy skal også avgårde mot Hawai på samme tid så vi inviterte alle ombord til oss på middag, slik at vi kunne avtale frekvenser og hvordan vi skulle holde kontakten underveis.  Vi testet også radioen ombord på Norwind for den har vært lite brukt og Alex var usikker på hvor godt den virket.

Det er utrolig hvor mye du lærer av å ha kontakt med andre i samme situasjon og den kvelden fikk vi også masse informasjon om Fransk Polynesia.  Ginger og Peter var der for 2 år siden så vi fikk låne guidebøker som vi senere kopierte.

I løpet av oppholdet vårt fikk vi en formiddag beskjed om å evakuere båten og ta med oss “det viktigste” og gå opp på høyden over marinaen.  Vi tok med oss penger, pass, bilder, PC , VHF og satelitt telefonen.  Det hadde vært et nytt etterskjelv i Conception og myndighetene er blitt så forsikrige så området helt ned til Puerto Montt fikk Tsunami varsel.  Etter et par timer sammen med administrasjonen i Marina Del Sur og Norwind’s mannskap fikk vi igjen tillatelse av Armadaen til å gå ombord.  Vi fikk beskjed om å lytte på VHF (vi som er så gode i Spansk), så vi  sov lite den natten med VHF’en som sto på.

Mandag 22.03 løsnet vi igjen fortøyningene og dro fra Marina Del Sur til Yacht Club Reloncalvi.
I det vi gikk ut av havnen så vi Obelix (en amerikansk båt vi første gang traff i Puerto Deseado og siden i Ushuaia), med revne seil.  Det viste seg at de hadde fått problemere med både rullestorseilet og motor og hadde seilt med bare fokk utaskjærs helt fra Beagle kanalen

Vi passerte også Patagonia’s cruise båt nr. 1, med kun 30 gjester ombord 2 helikopter pluss flere store ribber.
Her kan du spise lunsj på en fjelltopp og middag i et Caleta, hvis du har penger nok.

Vi skulle opp på land der, men for å gjøre en lang historie kort ble det først avtalt slipping mandag, så tirsdag og tilslutt på onsdag ble det gjort et “halvhjertet” forsøk på å få Jenny opp.  Hun kom akkurat opp med skroget over vannskorpen, da de oppdaget at de hadde for lange stropper og var ikke villig til å skifte til kortere.  Tror sjefen var engstelig både for størrelsen og vekten så de var lite villige til å gjøre noe mer.

Vi fikk allikevel mye positiv ut av oppholdet vårt på Reloncavi.
I tillegg til å bli bedre kjent med Ginger og Peter på “Marcy”.
Traff vi mannskapet ombord på “Nightfly” Maria og Worren fra Holland som vi hadde mange fine kvelder sammen med.  Vi kommer definitivt til å opprettholde kontakten med dem.  De skal tilbringe 2. vinteren i Chile før de seiler videre til Fransk Polynesia.

På Reloncavi fikk vi også besøk av Wolfgang som “leder” Patagonia network, han var på sommerferie i campingbilen sin.  De bor i nærheten av Valdiva på en liten gård.  Om kvelden  spiste vi middag sammen hele gjengen på en Tysk restaurant i nærheten.
Det er mange tyske restauranter i Puerto Montt pga. den store innvandringen fra Tyskland så det er mange med tysk avstamming og en finner mange flere Chilenere som snakker tysk enn engelsk. Skjell sto på menyen denne gangen også

19. 03 dro vi igjen tilbake til Marina Del Sur etter det mislykkede forsøket på å få Jenny opp på land.  Rodrigo ordnet med en dykker så vi fikk skiftet sink på propellakselen og skrubbet båten under, det var gjort på litt under 2 timer.

Uken ble brukt til å proviantere og forberede turen ut i Stillehavet mot Påskeøya, Pitcairn og Fransk Polynesia.  Pga. høye priser på det meste i Fransk Polynesia har vi valgt å proviantere godt med både mat og drikke før vi drar.
Vi har også kjøpt ekstra kjetting til bruk rundt korallrev hvis vi skulle få problemer med mye vind og ankring (tips fra Peter).
Hårklipp på meg (ved god hjelp fra Christian) ble det også tid til.
Jan brukte veldig mye tid på å få satt opp den nye PC’en til Jenny med alle navigasjon og kommunikasjons systemene.
Maria og Worren kom bort en søndag for å hjelpe med å få satt opp kommunikasjonen mot kortbølgeradioen og hadde med seg en stor hard disk med masse informasjon og filmer som vi kopierte.

Før Norwind dro hadde vi en god middag ombord sammen med hele mannskapet.  Vi spiste Merluza som er en meget god fisk.  23.03 drar Norwind mot Valdivia og vi avtalte prat hver kveld på radioen.

25.03 inviterer vi Paula og Chistian ombord på lunsj for å si farvell og takke for dere fantastiske hjelp og gjestfrihet de har gitt oss.  Om kvelden spaserte vi til Reloncavi og grillet sammen med alle langturseilerne som ligger der.  Det er 2 Hollanske båter “Nightfly” og “Lady of the Lowland”, “Marcy” fra Seattle USA og  franske “Eclips” .

27.03 kommer Armanda ombord for inspeksjon og for å gi oss “Sarpe” til Valdiva.  Du må ha seilingstillatelse uansett hvor du skal seile i Chile.
Ginger og Peter kommer ombord for å si farvell og vi får enda mer informasjon og hjelp fra dem med våre posisjonsrapporter.  Som dere ser har vi nå endret dem og vi syntes selv at de er blitt mye bedre.  Vi får ikke hele turen inn på en pga. at vi har brukt 2 forskjellige  systemer og det er jo litt synd, men ingenting å gjøre noe med.
I 12.00 tiden samme dag kastet vi fortøyningene fra Marina Del Sur og vinket fravell til Puerto Montt.
Planen er å dra til Canal Chidguapi å treffe Maria og Worren  og tilbringe kvelden sammen med dem før vi drar videre mot Valdiva.
Rett ut av fjorden merker vi en  varm lukt fra gummislanger og ser at motoren ikke får kjølevann.  Mistenker først at inntaket var tett av blåskjell og renser det.  Det ble ikke noe bedre så det neste er da impelleren og etter at vi har skrudd av lokket ser vi at den er i tusen knas.  Heldigvis har vi reserve ombord så etter å ha fisket ut det vi kan finne av løse biter setter vi inn den nye.
Mens dette pågår så driver vi gansker fort  ned mot noen fiskere som ligger fast i en bøye og fisker.  Vi roper til dem at vi ikke har motor og de tar tak i oss og fester oss til båten deres slik at vi blir liggende i ro.  Etter en times tid er impelleren skiftet og vi er klar for å dra videre, vi takker fiskerne for hjelpen og vil gi dem en flaske vin, men vi rekker ikke bort til båten da det er litt sjø.

Etter å ha trålet oss gjennom utallige skjell oppdrett, fortøyer vi ved siden av “Nightfly” og en annen Chilensk seilbåt til en stor bøye utenfor Isla Chidguapi.  Maria og Worren har bestilt plass til oss på en liten restaurant på øya som er sterkt anbefalt av en Chilensk venn som ligger i seilbåten ved siden av dem.

Vel fortøyd i bøyen til “Don Camillo”

Mannskapet ombord på “Nightfly” var  lovet dusj på land, men siden vi hadde gått med motor hele veien hadde vi plenti av varmt vann så vi inviterte de ombord til oss for å dusje etter at ankerdrammen (Norsk aquevit) var unnagjort.

Restauranten viser seg å være i et privat hus, det finnes ikke et skilt på utsiden at dette er noe serverings sted så her må du være lokalkjent.  Vi kommer først inn i et rent og ryddig kjøkken som er godt og varmt med en stor gammeldags vedfyrt ovn med “tilhenger”.   Til forrett  får vi centollakrabbe og fisk (Meluza) til hovedrett og is til dessert.  Det var en flott opplevelse og etter at vi har spist kjøper vi med oss små hjemmebakte rundstykker til frokost neste dag.  Nok en fin opplevelse å ta med oss på veien videre.

Ut på natten (02.00) blir vi vekket av høy propellyd og masse fløyting, etter å ha lagt å hørt på det i noen min. (for det har jo sikkert ingenting med oss å gjøre) står vi opp.  Utenfor møter synet av en stor ferje oss og Worren og Jan (begge i bare underbuksene) finner fort ut at den har samme navn som bøyen han fortøyde i, men som han ga over til oss når vi kom.  Ferjen vil legge seg opp på siden av oss så vi blåser raskt opp det vi har av fendre.  Det virker helt umulig at den store ferjen skal komme opp på siden av oss, men det gjør den.  Jeg trakk meg tilbake under dekk da jeg syntes det ble litt for voldsomt og siden Worren er der trengs ikke min hjelp.  Ferjen kommer forsikig inn til oss og forsikrer oss at det ikke er noe problem at vi har “stjelt” bøyen hans, men de vil låne gummibåten vår og kjøre inn til land.  Etter en 30 min. kommer de tilbake med gummibåten og forhaler ferjen til land (setter av en bil) og kommer tilbake på utstiden av oss.   Det er ingen sure ord eller kjefting bare hyggelig snakk skipperen vil ha “Viki” som vi etterhvert forstår er Whisky, men Worren er ganske klar på at det blir ikke noe “Viki” i kveld.

Tidlig neste morgen drar “Nightfly” videre og vi tar et litt trist farvell med dem, vi har hatt det så fint sammen og “kjemien” stemte så godt.  Vi venter et par timer for å få strømmen med oss ut gjennom passasjen mellom fastlandet og Chilloe og fortsetter nordover mot Valdiva.

Distansen til Valdivia er 120nm, det meste ble unnagjort for motor for det var ingen vind, og heldigvis ingen sjø.  På et speilblankt Stillehav og med en svart vegg av skyer i vest så vi flere høye dampsøyler komme opp med jevne mellom rom. Det er nå de store hvalene trekker norover for vinteren for å fø opp kalvene sine.

Ute i Gulfo Coronados er landskapet helt endret fra Patagonia

29.03 kl 0930 ankret vi opp i Baia Corral for å få råd fra Patagonia network hvilke marina som var den beste.  Det er ca. 10nm opp elven til Valdiva og vi besluttet raskt at vi skulle gå opp.  Wolfgang ordnet plass for oss i Yacht club Valivia så etter å ha hatt besøk ombord av Armanda dro vi opp elven for tidevannet var gunstig.  Været var nydelig og vi hadde en flott tur oppover  med to knop medstrøm og vi kom til en fantastisk marina med et stort grønt anlegg rundt.  Som vanlig var vi hjertelig velkommen og fikk god hjelp til å fortøye.

Det var kun 1 annen langturseiler utenom oss i klubben og det var et ungt fransk par, Emiliy og Pierre.  De var også på vei til Fransk Polynesia men hadde vært uhelig å få motorhaveri.
For å gjøre en lang historie kort, ble motoren tatt ut og kjørt på verksted, der viste det seg at det ikke var det som de opprinnelig hadde trodd var gale med motoren.  Nå  lå motoren i 1000 forskjellige deler og verkstedet kunne ikke skaffe nye pakninger, de måtte komme fra Frankrike.  De 2 ukene vi lå der var det et eneste rot med verkstedet og iherdige forsøk på å skaffe deler i Sør Amerika, i skrivende stund vet vi ikke hva som har skjedd videre.

Etter å ha spasert til byen og sjekket inn hos Armada dro vi ned på kaien for å se etter fiske og grønnsak markedet som vi hadde hørt så mye om. Og vi ble ikke skuffet det var et flott lite marked.  Byen var også veldig koselig så vi bestemte oss for å bli her en stund.

Hver tirsdag er det også et stort grønnsakmarked i gaten overfor Yacht klubben så dagen etter tok vi oss en tur og kikket.  Hele gaten var full av grønnsakselgere noe var veldig flott og annet ikke så bra., prisene var det ingenting å si på.  Vi kom tilbake med 2 kg kjempeflotte bringebær så jeg gikk straks igang med å lage syltetøy som jeg puttet i frysen, det tok ikke lang tid for de var så godt renset at det var gjort på et blunk.

Dagene i Valdiva ble brukt til vedlikehold og forberedelse til turen ut i Stillehavet.

Etter et par dager ankom ” El Vagabond ” fra England med Vicky og Roger ombord de hadde vært 3 uker på Påskeøya og hadde brukt 4 uker på turen til Valdiva pga. lite vind og problemer med styringen.
Vi inviterte Vicky og Roger samt Emilie og Pierre ombord en kveld på et glass vin og det ble ikke bare et glass, men opptil flere flasker.

Senere traff vi mannskapet på “Blue Dame” fra Sverige,  Monica og Jan, de hadde tatt bussen opp fra Puerto Montt for å se om de skulle flytte båten opp der for vinteren.  Etter en liten prat med dem hadde de besluttet at det ville de gjøre og et par dager senere var også de fortøyd utenpå oss.
Nå var vi blitt “en liten familie” med langtur seilere i Yacht klubben så vi avtalte grillfest i klubbhuset til helgen.Fredag kveld ble vi ganske lang i masken da vi så at det ble dekket med hvite duker og blomster på bordene i klubbhuset.  Så etter at vi hadde grillet ble maten båret ombord i Jenny.  Det var ikke helt som planlagt, men det var umulig å bruke klubbhuset så andre alternativ var det ikke.

Uken etter kom “Restless” fra Seattle USA med Brandy og Mark ombord.  Vi hadde hørt de flere ganger på nettet og fikk nå treffe dem i virkeligheten.  Det var et hyggelig bekjenneskap og de skulle også samme vei som oss, men skulle ikke dra før i slutten av april.  Nok en grillfest ble arrangert helgen etter og denne gangen var klubbhuset ledig så vi koste oss der med fyr på peisen til langt på natt.

11.04 var det klart for oss til å dra videre og etter at generatoren hadde fått nytt batteri,  Armada hadde vært ombord for inspeksjon  og avskjedsdrinken var drukket ombord i “Blue Dame” bar det avsted nedover elven igjen.
Det var litt trist å si farvell til våre nye venner, men vi hadde utvekslet mail adresser så vi kommer til å holde kontakten.

Vi har også lånt bort luftavfukteren vår til “Restless” så vi kommer nok helt sikkert til å treffe Brandy og Mark igjen i Fransk Polynesia en gang.

Comments are closed.