Archive for the ‘Reisebrev’ Category

13: Buenos Aries – San Fernando – Mar Del Plata

Buenos Aires – San Fernando – Mar Del Plata

julaften24.12.09 ble en koselig kveld ombord Jenny.  For første gang har vi feiret jul ombord.  Gavene var få men utvalgte og det ble god tid til prat og hygge.  Pinnekjøttet smakte fortreffelig selv om det ikke ble utvannet men kun kokt opp et par ganger.  Det eneste som ikke stemte helt var temperaturen ute.
Første juledag var det meste stengt i byen, men ut på kvelden gikk vi en tur for å finne et området som heter San Telmo hvor det skulle være masse koselig små kafe’er og restauranter.  Vi kom inn i et øde område og så et stort opptog av mennesker som trommet og danset samba, følte det var litt “skummelt”, men ingenting skjedde, de var kun opptatt med å tromme og danse.  Vi var litt lis-evitalis-gravplassusikker på hvor vi var så vi hoppet inn i et par taxi’er og dro tilbake til Puerto Madrin som var et restaurant området like ved Yacht klubben, hvor vi fikk oss noe å spise og drikke.
Lis og Ståle besøker også en helt spesiell gravplass midt i Buenos Aires.  På denne gravplassen er Eva Peron (Eviata) også gravlagt.

 

tango-show-1mr-lomotango-med-ossLørdag formiddag brukte de unge til å handle (det meste er billig i forhold til norske priser).  På kvelden dro vi på restaurant Estancia for å spise og se tango show.
Det ble en flott opplevelse og maten smakte fortreffelig.

 

tango-show-3tango-show-4tango-show-5Om natten ble vi vekket flere ganger av kraftig lyn og torden etterfulgt av øs pøs regn, men ut på formiddagen lettet det og  hele gjengen dro tilbake San Telmo for å gå på søndags marked.  Gatene var stapp fulle av salgsboder og spesielle butikker som solgte antikk av alle slag. Der var også flere par som danset tango så her var det ikke gatemusikanter, men “dansemusikanter”.

Vel tilbake i båten kom vi i snakk med eieren av nabo båten (en Yacht Club Argentinohelt ny 55 fots seilbåt som var designet og bygget i Argentina.  san-telmoVi  ble  invitert ombord for å kikke og fikk både kaffe og kaker.  Han var tydelig en av den “de bedre stilte” Argentinere.  Båten lignet litt på en Oyster, med fine linjer og super finish, interiøret var i lys eik, en veldig flott båt.  Vi fikk kopiere kartene han hadde for å komme oss videre opp River Plata da vi hadde ingen detalj kart selv.  Vi fikk også navnet hans og beskjed om å ringe hvis det var noe han kunne hjelpe oss med.

Kart og tereng stemmer ikke alltid

Tidlig morgen 28.12 forlater vi Buenos Aires for å dra opp Rio Plata for å få reparert storseilet og feire nyttårsaften med våre Argentinske og Irske venner som vi hadde møtt.   Vi var anbefalt av flere å dra opp til San Fernando hvor det skulle være mer frodig og grønt og det skulle også være  svømmebasseng på Yacht klubbene , noe vi savnet i Buenos Aires i varmen.
Vi fikk en flott dag (25 grader) og det tok ca.5-6 timer å gå opp elven med 3 knop motstøm,  i tillegg måtte vi passe tidevannet for vi kom bare opp på høyvann.  Vi hadde søkt om plass i Yacht Club Argentina – San Fernando og hadde fått innvilget “oppholdstillatelse”.  Yacht Club Argentina er en meget “posh” Club og tar ikke imot flere medlemmer, men innvilger opphold for utenlandske seilbåter hvis en av medlemmene anbefaler / inviterer.   Vel fortøyd ved resepsjonen fikk vi raskt storseilet på land og en av medlemmene på yacht klubben tilbød å kjøre seilet til seilmakeren.  Vi fikk ikke en varm velkomst  i denne “poshe” seilklubben, mye pga. at vi ikke kan et ord Restaurantbesøk på yacht klubbenSan Fernando (YCA)Spansk og siden vi ikke var medlemmer kunne disse “boat guys”  som er nederst på rang stigen herse litt med oss, de ville nok mest sannsynlig ikke se oss igjen.  Yacht klubben lå fantasisk til i en flott stor park, masse store gamle trær og flotte blomster, svømmebasseng, restaurant og cafe/bar.  Området var godt bevoktet så vi følte oss veldig trygge.  Plassen vi fikk helt innerst i havnen rett med en “travel lift” var ikke så kjekk, men vi var nok ikke de mest priorterte gjestene det forsto vi etter hvert.
Neste dag var det en snartur til Prefectura hvor vi fikk beskjed om at vi ikke trengte å sjekke inn så det var en bomtur.
De unge ville sjekke ut svømmebassenget, men da de kom der var det stengt med hengelås og skilt at de åpnet senere og at alle som skulle bade måtte gjennom en lege sjekk.  Så de slo seg ned på den store flotte gressplenen istedenfor.
Vi sjekket inn på klubben og spurte samtidig om vi kunne bruke svømmebassenget og fikk beskjed om at det var kun for medlemmer.  Jeg tok da en telefon til vår venn fra Buenos Aires som var medlem og han ringte dem, det hjalp ikke det spor for hvis vi skulle få lov å bade måtte vi være inviterte med han og han selv måtte være tilstede.  eli-og-lisBaseng, men de vil ikke ha ossMen de ble litt hyggeligere og mer imøtekommende etter den telefonen.   Vel etter det ga vi opp, det var nok feil å spørre om lov, vi skulle nok bare gått inn og spilt dum utlending…. Vel så lærte vi det.   Dette landet er helt spesielt når det gjelder byråkrati og klasseforskjell.  “Say no more”.  Ved 2 anledninger spiste vi på restauranten i Yacht klubben og maten var helt fantastisk i tillegg har Yacht klubb Argentina en  meget god egen vin som selges “kun til medlemmer” , men vi klarte å få med oss et par kasser likevel, dog til en noe dyrere pris enn medlemsprisen (for oss allikevel billig).

Ståle og Jan brukte dagene på diverse vedlikehold og reparasjoner, det er så kjekt å ha med seg en så “handy man”  som Ståle., alltid på hugget.

31.12.2009 ankom Adrian (vår mannskap/gjest ) gjennom de neste månedene  i Argentina og Chile.
Nyttarsaftennyttarsaften-3yacht-club-argentino-2Kvelden skulle tilbringes sammen med Ypake og Karma sitt mannskap på Yacht klubben ved siden av med stor grillfest, Argeninsk “lomo” indrefilet og gode Chorizo pølser.
Det viste seg at det var mange langturs seilere her så det ble en veldig koselig og international kveld, med folk fra Sør-Afrika, Frankrike, Danmark, Irland, Norge og Sør nyttarsaften-2Benedikte og JoachimGraham og JanAmerika.  Det var spesielt kjekt å kunne feire nyttår sammen med Benedikte og Joachim, det har vi ikke gjort på flere år.

Neste dag ved høyvann prøver vi å forlate Yacht Klubben, men lykkes ikke å komme ut pga. ekstremt lavvann.  Etter å ha pløyet oss gjennom gjørmen ved utløpet går vi tilbake til plassen vår for å vente til neste dag.

Ut fra San FernandoJoachim til rorsBenedikte nyter finværet på Mar Del PlataTidlig neste morgen 02.01. fyllte vi fulle diesel tanker og kom oss nedover Rio Plata og satte kursen mot Mar Del Plata som var vårt neste mål.  Vi delte nattevaktene i 3 det som jo var ren luksus, Jan og Adrian, Lis og Ståle, Eli, Benedikte og Joachim.  Vi hadde en kjempeflott tur mot Mar del Plata, men desverre så vi ingen delfiner, bare flott stjernehimmel og soloppgang.

Solnedgang over ArgentinaJustering av akterlikMar Del Plata, Yacht ClubArgentinaEtter knappe 2 flotte seildøgn ankom vi Mar del Plata og fant oss en “vente” bøye utenfor haveninnløpet.
Vi måtte også søke om plass i denne klubben noe vi gjorde gjennom Yacht Klubb Argentina (San Fernando).  Tidlig formiddag 04.01 kommer “Boat guys” ut til oss i rib og eskorterer oss inn i Yacht klubben.  Vi får en flott og gjestfri velkomst og det er helt tydelig at det ikke er den samme høye standarden som i de 2 tidligere Yacht Klubbene, men for oss var det den hyggeligste å komme inn i og den vi nok vil huske lengst.  Her fikk vi en flott plass langs kaien og vi var tydelig ventet.  Her traff vi for første gang Bob ombord på Sylph 6 sammen med sin katt BC (Bob cat).  Han skulle samme vei som oss og vi ble enige om å holde kontakten, så vi fikk e-mail adressen hans.

Stranden Mar Del PlataReparasjon av sprayhoodFlott plass i YCADe unge benyttet med en gang anledningen til å gå på stranden som var like ved, siden det hadde blitt lite bading og soling i San Fernando.mdp-delfiner

sealions-show

 

 

 

 

05.02 reparerer vi  spray hooden som var revnet , både solen og gnag fra storseilet har tatt hardt på.  mdp-delfiner-1mdl-defliner-3mdl-delfiner-2Om ettermiddagen gikk familien Isaksen på Akvarium og så et flott sjøløve og delfin show vi koste oss og spiser deilig “lomo”  i  båten om kvelden hele “gjengen”.

06.01 Onsdag dro vi tidlig inn til Mar del Plata som er en stor turistby med mange muligheter.  Hoteller, casino og restauranter finnes over alt,  dette er “jet sett” byen i Sør Amerika hvor Argentinerne spaserer på strandpromenaden og “vil bli sett”.

Havna er full av sjøløverFiskehavna i Mar Del PlataHandletur i Mar Del PlataVi finner ut hvilken transport som passet best for Benedikte og Joachim, som skulle dra neste dag.  Vi ente opp med et privat minibuss selskap, som det var det beste og tryggeste.  Tog var ikke å anbefale da det var dårlig komfort og ikke sikkert og bussen tok for lang tid.  Siden det var siste kveld for “de unge” dro vi ut på restaurant for å spise.
Sjøløvekoloni

 

Vi hadde fått anbefalt en restaurant fra turistkontoret og sjekket den opp med en lokal servitør.  Han anbefalte den ikke, den var dyr og ikke verdt pengene.   Han skrev opp navnet på en annen restaurant, De Gato (katten),  som vi valgte istedenfor. Her ble alle inviterte ut i grill rommet og fikk velge på grillen (Parilla) kjøttet som vi ville ha.  Maten var kjempegod og rimelig, middag til 7 personer med 3 flasker vin og et par flasker cola for 400,-kr.
jan-og-elimar-del-plata-2Etter dette gode måltidet dro vi alle  på Casino, det virket som dette var stedet for å se og bli sett så vi måtte selvfølgelig inn der,  det ble en artig opplevelse. PS. ingen av oss brukte penger på annet enn en drink i baren.

Torsdag 07.01 dro Benedikte og Joachim hjem til Norge, vi begynner så smått å venne oss til disse avskjedene, men det er like trist hver gang.  Vi har allerede startet planleggingen for neste besøk ombord.  Det er så kjekt å ha det å se frem til for da blir ikke avskjeden så vanskelig.
Ut på dagen spaserte vi til en dykkerbutikk, Ståle er eksperten på dykking så han var selvsagt med.  Vi ønsker å ha en drakt og luft ombord slik at vi selv kan hjelpe oss hvis vi får noe fast i propellen.
Adrian, Eli, Lis og Ståle foran klubbhusetMannen i butikken var veldig hjelpsom og vi endte opp med en flaske og masse slange slik at flasken kan stå ombord i Jenny eller i gummibåten.  Det blir lettere og enklere å administrere for den som er under vann.
Vi gikk også til innkjøp at 2 sager for å kunne skjære bort sjøgress og tang som legger seg rundt ankeret.  Det kan være et stort problem når vi skal ankre i de skjulte buktene (Caletas) i Chile.

Tidlig fredag morgen 05.30 dro våre gode venner og vårt mannskap gjennom 2 måneder Lis og Ståle hjem til Norge.  Det var veldig trist å si farvel, vi har hatt 2 fantastisk flotte og spennende måneder sammen og opplevd mye kjekt.

Lis liker å kjøpe skoLis har sort belte i sko shopping så her er bare endel av utvalget som var med hjem til Norge, det viste seg at det dukket opp flere par etter at bildet ble tatt.

Etter et par timers søvn var det bare å få unna de siste forberedelsene til turen videre sørover.
Proviantering ble unnagjort og dykkerutstyret kom ombord.

Lørdag formiddag ble brukt til restproviantering, utsjekk hos Prefektura og innkjøp av diverse T-shorter.
Vi har hatt det kjempefint i YAC Mar del Plata og var der som gjester så vi har ikke betalt noen havneavgift.
Om ettermiddagen 09.01 kastet vi igjen loss for å dra videre mot Puerto Deseado.  Værprognosene var ikke av de beste så vi la inn flere alternative stopp på veien.

 

12a Julaften ombord med familie og venner

Yacht Club Argentina, San Fernando 30.12 2009

image Vi har nå forflyttet oss opp i elve deltaet hvor de fleste fasilitetene for lystbåter finnes. Her er titals seilforeninger med stor aktivitet på vedlikehold, men få plasser hvor en kan seile. Utenfor deltaet er det stort sett kun 1 – 2 meter dypt og ingen naturlige havner.

Storseilet har nå vært hos Halsey UK sailmaker og blitt reparert/forsterket og vil bli montert straks vinden løyer.

Seilforeningen vi ligger i er landets eldste og svært formell. Vi får ikke bruke svømmebasenget uten at vi er invitert og fulgt inn av et medlem og etter først å hatt en legesjekk. – Slå den!

Ønsker familie og venner fortsatt god jul og et riktig godt nyttår.  Takker for det gamle og har store forventeringer til 2010.    Hilsen mannskapet ombord.

11: Ilha Grande – Parathi – Florianopolis – Imbituba

Tidlig onsdag 18.11 dro vi mot vårt bade paradis.  Etter et par timers vindstille med avslapping på dekk fikk vi vind og en flott seilas mot Ilha Grande.

avreise-rio-paa-dekk-lis-og-eliavreise-rio-lisavreise-rioVi hadde to alternative stopp. Det ene var Enseadas des Palmas og Saco do Ceu.  I det vi passerte Enseadas des Palmas så vi en stor cruisebåt – MSC Opera.  Vi så også masse ferje trafikk inn og ut av havnen, så vi gikk videre til  Saco do Ceu som vi hadde fått anbefalt , og vi så fort at det var et godt valg.
Setter GennakerSaco do Ceu var en idyllisk bukt med en del private hus, 2 restauranter  og strender på alle kanter.  Solen skinte fra skyfri himmel og det var veldig varmt spesielt inne i bukten.  Utenfor hotellet lå det flere gule bøyer som vi kunne legge oss i,  men vi valgte eget anker for da vet vi hva vi ligger på . I tillegg er det jo også gratis.  Viftene gikk for fullt hele natten og da klarte vi å komme ned i ca. 30 grader inne i båten.

19.11. Torsdag morgen satte vi gummibåten på vannet og kjørte en liten tur rundt i bukten.  Her fant vi en eksotisk og romantisk restaurant bygget opp i flere nivåer og med stråtak over hvert bord og vi bestemt oss straks for å spise der samme kveld.  Men da vi passerte kjøkkenet  ble vi litt betenkt og ombestemte oss.

Samme restaurantenRomantisk restaurant 1Neste stoppested på oppdagelse ferden var en liten privat strand der vi badet.  Det var deilig med litt avkjøling for temperaturen hadde allerede steget til 38 grader, vannet var ikke så klart inne i den lukkete bukten, så det var lite å se med snorkelen.   Vi forsatte videre rundt bukten til hotellet og fortøyde gummibåten til flytebryggen og gikk for å få oss noe å drikke, en blir fort tørst i varmen.

Giovanis Azimut 57motorromViktig å opprettholde veskebalansenEtter å ha slukket trøsten fikk vi besøk ved bordet av Giovanni, (lurer på om det ikke finnes noen italienske slektninger et sted) som hadde familie og noen venner med på tur i båten  sin.  Han ville spandere en Carpirinjo (Brasils nasjonaldrikk) på oss siden vi var “gringos”.   Han var veldig hyggelig og imøtekommende, så  i det vi gikk tilbake til gummibåten  inviterte vi dem om bord til oss.  Etter  besøket fikk vi invitasjon til å komme om bord i deres motorbåt.

Familien Giovanni med vennerciu-fra-resurantenVi fikk omvisning om bord og spesielt motor rommet appellerte til det “sterke kjønn”,  det var vanskelig å få dem opp derfra selv om silikonfaktoren var stor hos det “svake kjønn ” ombord.  Her fikk vi også hilse på en veldig kjent Brasiliansk filmstjerne (såpeopera).  Har ikke sjekket Brasiliansk TV så vi vet ikke hvor kjent han er, vi hadde i hvert fall aldri sett han før.  I det vi skulle ta farvel ble vi invitert til sommerhuset deres (som var i dette området ) og hjem til dem i Sao Paulo.

Ut på ettermiddagen ble det helt vindstille og enda varmere inni i den lukkete bukten (40 grader i cockpiten) så vi bestemt oss for brekke anker og gå til vestsiden av øya der var det en del plasser vi hadde fått anbefalt som sikkert var mer ”luftig”.
På veien så vi flere flotte strender så mulighetene var mange.
BadenymferBaugprydOLYMPUS DIGITAL CAMERAAnkret opp i Praia de Baixo, hvor det var mye klarere vann enn inne i bukten vi kom fra og mer ”luftig” .
I det mørket senket seg så vi flere små lys på stranden.  Det viste seg senere at det var en gammel gravplass.

Tidlig neste morgen satte vi gummibåten på vannet tok med oss maske og snorkel og kjørte / svømte inn til stranden,. Vi kunne se masse små fisk rundt oss hele tiden for vannet var veldig klart.  Sjøen var 25 grader og passet godt for nedkjøling av svette ”gringos” kropper.  Når vi ser 30 grader i cockpiten før kl. 10.00 vet vi at det blir en varm d

Jan og Eli alene på strandenStrandhuggBåthandel på strandenVi koste oss på stranden og i vannet til party båtene fra fastlandet kom med masse ”turister” for å bade.  Da spaserte vi over øya til en gammel kirke fra Portugiser tiden.  Det var en flott tur selv om det var mye insekter i skogen.
Vel tilbake i båten ringer vi Norge og gratulerer Geir med dagen han var 36år.  Ja, tiden går altfor fort både for unge og gamle.

KirkebakkenPå tur til kirkenLokale turistbåter med badegjesterUt på ettermiddagen brekker vi igjen anker for å gå til Porto Marbella for å proviantere og besøke Giovanni.  Vi fikk ikke kontakt med  Giovanni på telefonen og det var for grunt til å gå inn til sommerhuset så vi dro videre  til Angra de Reis for å handle.  Jan lå ute på baien med Jenny mens Ståle tok damene inn i gummibåten.  I havnen lå det masse fiskebåter og en av dem hadde fått det stolte navnet “Obrigada Jesus”.  ”Obrigada” betyr takk på Portugisisk.
Underveis tilbakeEtter en rask runde på supermarkedet som ikke var veldig fristende, med masse fluer etc. der kjøttdisken ble sprayet med insektsmiddel , så vi var glad vi ikke hadde kjøpt noe kjøtt.  Vi kom oss ombord Jenny idet mørket senket seg.
Vi gikk så for motor tilbaker til  Praia de Baixo hvor Zetna nå var ankommet .  Så ble det ankerdram og prat i cockpiten til sent på kvelden.

Lørdag 21 – ringer vi hjem og gratulerer Benedikte med 22 års dagen.  Hadde vært fint og vært der, men denne gangen var det ikke mulig.  Vi får ta det igjen når de kommer på besøk til jul.
Dagen ble igjen brukt til å bade og snorkle ved stranden og rundt båten.   Rur på propellenfreediver-2Ståle tok en tur under båten og fant ut at vi har fått en god del rur under båten og på propellen. Vi mistenker at det er den skitne sjøen i Marina Gloria som har gjort det .  Zetna har også fått rur,  omtrent dobbelt så mye som på Jenny., De lå da også 1 uke lenger.
Ståle og Eli får prøve ”Free dive” utstyret til Hans.
Ved hjelp av ”dykker utstyret” gjør Ståle rent roret og deler av propellen.  Det var et flott utstyr og vi vil prøve å få tak i et slikt med første anledning, i tillegg var det var veldig lett å bruke.

grillparty-paa-ihla-grandegrilldamerOm kvelden grillet vi på stranden og spiste en god middag om bord i Jenny.  Det er helst Brasiliansk kjøtt det går i, siden det er fantastisk godt og veldig billig.

Søndag ettermiddag brekker vi anker og går videre til neste bukt for å se om vi kan finne en koselig restaurant.
Kokken har streiket pga. varmen, ihht. arbeismiljøloven skal det ikke være 40 grader i et kjøkken så arbeidet blir midlertidig lagt ned.  Caprininjo gjengenGribber på strandenTuren gikk til Praia Bananal Grande hvor vi fant en koselig restaurant/hotell, men de stengte så tidlig at det var ingen mulighet for middag der.  Isteden ble det noe (Caperinjo)å drikke på bryggen med utsikt til fiskene som svømte i sjøen rett under oss.

Ferden gikk så viere til Saco de Ubatuba sammen med Zetna.  Der fant vi en restaurant på standen, og gutta dro inn og sjekket hvor lenge denne hadde åpent -joda de ville holde åpent for oss som eneste gjester.  I det vi klatrer opp på flytebryggen så vi en stor havskilpadde gli forbi i bedagelig tempo.  Nok en fin kveld med god mat  under stråtaket og med sand som “gulv”.

Tak og et gulv av sandEnkel restaurant med sjarmrestaurant-for-ossBle liggende til neste dag og gjentar suksessen fra kvelden før.  Hans byr på “Grappa for papa” i cockpiten.  Vi får nok en hyggelig kveld med mennesker vi har mange felles interesser med., og lærer hele tiden dem bedre å kjenne.
Vi har møtt så mange hyggelig og flotte mennesker på turen til nå. Disse vil vi alltid huske og  muligens forsette å holde kontakt med.

Kos på dekkEngenho Marina ParathiTirsdag 24. etter å ha sagt farvel og utvekslet mail adresser med Annelise og Hans dro vi videre mot Parathi hvor vi gikk inn i Marina do Engenho.  Ankom sendt på kvelden og fikk låne Internett av nabo båten, men fant fort et eget vi kan ”stjele” , for vi hadde masse arbeid på nettet,  MVA, bank, publisering av reisebrev etc.
Skyper også med familie og venner, det er liksom et høydepunkt å få Benedikte på tråden og høre og se henne.
To menn i EngenhoFisk og enderPå tur med damene i EngenhoTidlig onsdag morgen dro vi inn til Parathi som vi hadde hørt skulle være en flott gammel by, og vi ble ikke skuffet.  Ruslet rundt i den gamle bydelen, sjekket inn hos havne myndighetene og spiste en god lunsj for en billig penge.

Skype med de der hjemmeStåle på flytebrygga i EngenhoHavnekontoret i ParatiKjøpte også mer snorkel utstyr slik at vi har 3 sett om bord, til nå har vi delt på det ene som jeg fikk fra jobben, det har vært i flittig bruk, en super presang.

 

Jan med damer i ParatiI den gamle delen av ParatiParati, på broen inn til gamlebyen

 

 

 

 

Parati StåleTradisjonell transportPå shopping etter snorkleutstyr

 

 

 

 

Shopping ParatiTorsdag handlet vi proviant og ut på ettermiddagen gikk vi ut av marinaen og la oss på svai, for å kunne bade og snorkle, det er ikke fristende å bade i havnene.
Mørket kom raskt på oss men vi brukte kart og radaren flittig så vi fant en fin bukt på  vestsiden av Ihla de Cotia.

Fredag 27 satte vi gummibåten på vannet og utforsket øyen.  Her som alle andre steder var det flotte strender og gode muligheter for bading og snorkling nesten rundt hele øya .

Tester flytevestSnorkelmøteEm ny verden blir oppdagetVi hoppet raskt ut i vannet for å avkjøle oss og syntes nesten ikke at vi ble avkjølt, så vi sjekket temperaturen – 30 grader i vannet det tror jeg er det varmeste jeg noen gang har svømt i.
Griller indrefilet på gassgrillen i cockpiten og koste oss på  lørdagskvelden (trodde vi).
Spennede elv i JungelenPå jobb i elva?Tett Mangroveskog på begge sider av elvenNeste dag dro vi videre til Saco du Mamangua  som beskrives som en norsk fjord i boken, her ville vi utforske mangrove skogen og dra opp i et elvefar som vi har fått anbefalt.  Det ble en fantastisk flott og spennende tur.  Parkerte gummibåten øverst i elevfaret og gikk til fots videre. Fant en sti som førte oss til et indianer reservat,  prater litt med en far og en sønn, kjøper suvenirer før vi gikk tilbake til gummibåten.Suvenirhandel hos indianerpappaIndianergutt med hvalpTett jungel

På turen tilbake ble en bananklase for fristende for gutta, så den havnet tilslutt i gummibåten og senere på akterdekket til Jenny for å modnes.

 

 

JungelpatruljenBananfangst

Denne banan klasen er vårPå vei ned over elven ser vi 2 slanger på ca 1,5m i vannet foran oss . Vi trakk oss godt inn i gummibåten, ingen planer om å gå i vannet  selv om vi så en familie som badet  når vi kjørte oppover.  Det kryr også av knall røde og grå krabber overalt i mangroven og vi hører mange dyrelyder hele tiden, men så lite.

Vi leter etter Tarzan?Tilbake i Jenny gikk vi så ut i fjorden og fant et leilighets hotell hvor vi slukker tørsten.  Mens gutta hentet gummibåten sto vi på flytebryggen og filosoferte over at dagene går så fort og over hvilken dag det er.  Oppdaget via mobiltelefonen at det var lørdag og ikke søndag som vi trodde, fikk oss en god latter og følte at vi fikk en lørdag  ekstra som gave.   Vi hadde hele uken vært en dag før kalenderen. Spør ikke meg hvordan det gikk feil.   Det er ikke helt lett å holde orden på dagene med så mange nye inntrykk hver dag. Siden vi ikke har noe konkret vi må gjøre på en bestemt dag, betyr ikke kalenderen så mye, men det er jo likevel kjekt å vite hvilke dag det er.

Ville blomster"Vannhull" med Caprininjo gjengenFeriehus29.11 søndag morgen lettet vi anker og gikk for motor til Baia da Preguica hvor vi satte anker og spiste en god blåskjell lunsj på bryggen. Skjellene ble pukket på anlegget etter at vi hadde bestilt dem, ferske var de i hvert fall.
Det var en travel formiddag på restauranten og mange av gjestene svømte inn fra båtene sine og satt og koste seg med litt mat og drikke i varmen.
Gikk så videre til Enseada do Pouso,  hvor vi dro inn til stranden som var helt øde for å bade.  Vi oppdaget der 2 ”restauranter/barer” på stranden og stakk bort for å se hva de serverte.   camaro-tilberedingCamaroDe har ”Camaro” (store kongereker) på menyen, men det blir vanskelige med kommunikasjonen og vi forstår ikke helt hvor mye det koster pr. person.  Etter en litt frustrerende kommunikasjon hvor ingen av oss skjønte noe,  ble vi enige om at det var for dyrt og dro ut til båten igjen.  Et par timer senere kom det en båt forbi som ville selge oss ”Camaro”, muligens de samme som var inne på stranden.  Vi kjøpte ca ½ kg til enn litt for dyr pris, men skitt au. Det så ikke ut som de hadde så mange kunder og de trengte helt sikkert penger. Gode reker var det i hvert fall.
Ståle og Lis på svigermorsete30.11 dro vi videre mot Florianopolis. Etterhvert fikk vi tung sjø og vinden midt imot og en litt ubehagelig 2 døgns seilas.  Stoppet en liten stund i det vi passerte sundet mellom De Sao Sebastio for å finne fuel, men lykkes ikke.  Hentet ned en ny værmelding via Internett . Vest for oss  danner det seg kraftige regnbyger, lyn og torden og til slutt klarte vi ikke å unngå dem.  Fikk masse regn iløpet av natten.

02.12 rett før mørket kom ankret vi opp i baien utenfor Marina Santa Catarina.  Setter straks gummibåten på vannet og ble ønsket velkommen i Yacht  Klubben

Floreniapolis kaiFloreniapolis-innsjekkPå svai FloreniapolisDet finnes 2 yacht klubber en nord og en sør på øya.  Vi kommer ikke under den ene av broene som kun er 17 meter derfor valgte vi den marinaen som var lengst nord siden det var så sent .  Det var over 20 mil og gå videre på utsiden av øya for å gå inn i den sørlige marinaen som ligger helt i sentrum.

grill-i-floreniapolis

På marina området vår det flotte grillplasser og fin badestrand, men det  var lang vei til byen.  Vi brukte bussen som har en fast pris uansett hvor langt eller kort du skal og det fungerte bra.  Litt vanskelig å kommunisere med sjåførene om hvor vi skulle for ingen snakket engelsk.  Det gikk stor sett bra bortsett fra en gang da vi var på vei tilbake til byen etter å ha skiftet buss for å komme til Yacht klubben.

Florianapolis er en mellomstor Brasiliansk by.   Ikke noe spesielt pen, men med basarer og markeder i gatene så det ble litt sko handel på Lis og Ståle.

03.12 tar vi taxi inn til byen for å finne de vanlige kontorene for utsjekking, også denne gangen sliter taxi sjåføren med å finne tollkontoret, og vi havnet hos turistmyndighetene  og der fikk vi i hvert fall kart over byen.  Fant kun havnekontoret denne dagen og fikk ”snakket” oss inn og gjort det vi skulle der, men fikk kun lokalisert  immigrasjon og tollkontoret.

Lis i fiskebutikkenKjempe AvocadoFlorianapolis på butikken04.12 dro vi igjen inn til byen, denne gangen med buss, Vi gikk av på ”federal police” mens Lis og Ståle tok bussen videre til sentrum.  Det viste seg at den eneste som kunne sjekke oss ut ikke var tilstede før kl. 16.00 så vi måtte komme tilbake.  Ja, dette begynner vi jo og bli vant med etter hvert, så vi dro videre mot neste kontor – tollkontoret.  Kom akkurat i lunsjen og måtte vente 1 times tid.  Etter masse fram og tilbake viste det seg at de kunne ikke gjøre det i Florionapolis, vi måtte dra videre til Imbituba, det skulle være en stor havneby så de hadde overtatt denne jobben.   Diesel fylling "the Brasilian way"Møtte Lis og Ståle i byen og hadde akkurat tid nok til å rekke ”federal police” før de stengte.  Etter vel 1 time var vi klarert ut så det eneste som nå gjensto var å komme oss videre mot  Imbituba.  Men før det måtte vi ha diesel så det ble neste prosjekt. Det finnes nesten ingen fyllestasjoner langs kysten så de leverer på 50l kanner og det må betales med cash.  Vi fikk om bord 400 liter slik at vi hadde nok til den videre ferd og det gikk greit for seg.  Mens dette pågikk ble jeg sendt til nærmeste sentrum for å ta ut kontanter og det tok jo sin tid, så når fyllingen av diesel var over ble Jan tatt med inn til land og satt i ”arrest” til jeg kom med pengene å kunne kausjonerte han ut.
Turen min tok jo sin tid for det var langt til banken og jeg måtte jo innom noen butikker  og fant “tilfeldigvis” en frisør på veien!

Gullerotkake på gangVi hadde det allikevel veldig koselig i yacht klubben, hver kveld tok vi middagen med inn på land og grillet, skypet og koste oss.  Det var veldig godt tilrettelagt og det var kjempekoselig og hjelpsom betjening.  Vi koste oss masse de 4 dagen vi var der.

Tidlig  mandag morgen dro vi videre mot Imbituba for få sjekket ut av tollmyndighetene.  Vi hadde en fin seilas de 30 milene nedover kysten og god vind.  Så før kl. 15.00 rodde vi inn i gummibåten mens Lis og Ståle ble om bord i Jenny for å passe båt og sette anker.  Det blåste ganske kraftig så vi sleit med å ro den lette båten inn (hadde pakket bort motoren).

Avreise ImbitubaStranden i ImbitubaI det vi dro båten opp på stranden fikk vi øye på en bil og løp bort til han for å få vite hvor kontoret var.  Han vinket oss inn i bilen og kjørte oss til kontoret som var et godt stykke unna.  Imbituba er en industrihavn med masse ISPS gjerder rundt havnen så det var en lang omvei å gå for å komme inn porten.  Men takket være god hjelp klarte vi å komme oss til rett kontor og sjekke ut båten, selv om det tok 3 timer.  Har bestemt meg for at neste gang jeg skal være med på denne runden skal jeg ta PC en med slik at jeg i hvert fall kan bruke tiden til å skrive reisebrev mens vi venter på alle byråkratene.

Hjemme hos vår fantastiske sjåførVel tilbake på stranden traff vi vår venn med bil igjen og han tilbød oss en sightseeing tur om kvelden for å kikke på byen.  Vi sa takk til det og avtalte at vi vil være på stranden igjen kl. 20.00 om kvelden.  Etter en rask middag ror vi inn igjen, treffer vår venn og ble kjørt rundt i byen (750.000 innbyggere) og i tillegg tok han oss med hjem til seg.  Der ble vi vel mottatt av hans kone og datter og tilbydd litt å drikke.  Vi får en koselig samtale med dem, men den blir litt oppstykket siden det må gå på Portugisisk og Spansk.

Vinden hadde blåst hele dagen så det var ikke lett å komme seg ombord i gummibåten i brenningene  når vi skulle ut igjen i båten.  Gutta skubbet båten ut mens Lis og Eli skulle hoppe ombord.  Vi kom oss ombord, men i det vi var kommet inn i båten kom en bølge mot båten og å slo beina under oss så vi stupte fremover, (Lis har flere blå merker enda).   Så kom gutta ombord og vi måtte omjustere litt på vektfordelingen.  Jeg måtte flytte meg  bak i båten og idet jeg skulle klatre over toften kom en ny bølge og  slo beina under meg så jeg vippet over bord baklengs. det skjedde så raskt at ingen av de andre fikk “reddet” meg (vet ikke om de hadde gjort det allikevel).  Så det ble bading med alle klærne på, jeg kom meg raskt opp i båten igjen for det var ikke et sted å være i mørket.  Vel ombord holdt vi alle på å le oss skakk fordervet, Jan klarte nesten ikke å ro gummibåten ut til Jenny.  Heldigvis var det ingen som var raskt nok med kamera så det finnes ingen dokumentasjon på hendelsen.

Brasil er et land vi gjerne komme tilbake til, vi hadde 2 flotte uker i Rio og møtte mange spennende og flott mennesker.
Ilha Grande var et paradis med sine flotte stender og små øyer.  Ikke minst det klare og varme vannet som vi kunne boltre oss i.  Her kunne vi vært minst i 6 måneder uten å bli lei.  Også stedene og byen vi har vært innom nedover kysten  har vært veldig koselig og ikke minst har vi møtt mange vennlige mennesker.
Vi er veldig overrasket over all den gjestfriheten og hjelpsomheten vi har møtt.  Jeg tror ikke vi i det hele tatt har møtt noen sinte/sure mennesker i dette landet, og det er noe vi vil huske Brasil for.  Det er ingen land vi har vært i der vi har opplevd det samme.

soloppgang-1Ikke så verst å ha nattevaktLis lager Uruguansk gjesteflaggSå bar det videre i 3 døgn mot Uruguay.  Vi hadde et fantastisk flott seiltur nedover kysten.  Jeg tror ikke vi rørte seilene på 2 døgn. Vinden var helt stabil og akkurat rett styrke og retning og temperaturen upåklagelig.

Vi har ikke klart å finne Uruguansk gjesteflagg så vi tok fant en pute til en av stolene ombord og fikk fatt i en gul T-shorte på Imbituba.  Lis tok symaskinen fatt og det ble et flott gjesteflagg.

Gode dager for skipperenRaspeballer må man ha til sjøsHeising av det Uruguanske gjesteflagUt på morningen 12 desember kom kulingen på oss og vi valgte å gå inn til Ponte Del Leste istedenfor å gå helt inn i elva til Colone de Sacramento.

Lis og Ståle har nå nesten vært ombord i 1 måned og det er helt utrolig hvor fort tiden har gått.
Vi har hatt det kjempeflott sammen og opplevd en masse på turen nedover Brasil ‘s kyst til Uruguay.  Vi har fungert godt sammen selv om vi bor tett , men vi kjenner jo hverandre godt etter hvert .  Gode venner aksepterer og respekterer både de gode og de mindre gode sidene.

På vei inn til Punta Del EsteNå gleder vi oss å forberede jul ombord og spesielt ser vi frem til å få besøk av Benedikte og Joachim.
Eli og Lis har planlagt julebaksten og vi har “bestilt” litt varer fra Norge, så får vi håpe at de kommer gjennom tollen.
Julepynten fra Norge er kommet på plass, men juletreet må kjøpes i løpet av uken.

Det er første gang vi har feiret jul og nyttår i et fremmed land så det blir spennende, i år blir det Argentina.  Vi planlegger å være i Buenos Aires i julen og Mar del Plata på nyttårsaften.

 

10: Rio De Janeiro – 14 fantastiske dager

Utsikt over Rio mot NiteroiEn by full av fantastiske mennesker, mange kontraster, flott musikk, kjempegod mat og storslått natur.  Etter mørkets frembrudd litt mer utrygg, men fullt ut mulig å fungere i hvis en bruker hode og tar imot råd fra de som kjenner byen.  Fattigkvaterne Favela ligger rundt på små “hauger” i byen og opp over fjellsidene.  Det blir av og til bandekriger mellom dem og da er det ikke lurt å være i nærheten. Noen Favelas er fri for narkotika, men de fleste har en “narkosjef” som bestemmer.   Vi brukte taxi og andre trygge biler for å komme oss fram i den store byen og hadde mange flotte opplevelser som vi ikke ville vært for uten.  Vi skulle bare ønske at vi kunne litt mer Portugisisk slik at vi bedre kunne kommunisert og snakket med folk.

Mens vi fortøyde i havnen kom vi i snakk med noen Brasilianere deriblant Guilherme som hadde vært ute å seilt.   De inviterte oss straks ut til deres seil klubb Rio De Janeiro Yacht Club, (RYC) og vi takket ja til tilbudet og ble enig om at vi skulle komme ut så snart vi hadde fått alt det praktiske unna (innsjekking, etc.).  Vi fikk visittkortet til Guilherme og han sa det var bare å ringe hvis det var noe.
Gatebilde-RioHans og Annelise
De første vi ble kjent med etter at vi fortøyde i Marina Gloria var Annelise og Hans fra Østerrike/Tyskland om bord på Zetna.  De tok oss med ut om kvelden  for å spise på en kg. restaurant  og kom med gode råd for hvor vi skulle finne vaskeri, butikker og frukt, fisk og grønnsakmarked i byen.  (På en kg. restaurant veier en maten og betaler pr.kg. Pris er rundt 120kr/kg. ) Annelise og Hans hadde krysset Atlanteren 2 uker før oss og har tidligere seilt jorden rundt, nå er de å besøker de stedene de ikke rakk på sin første tur.  De skal være i Brasil til etter karnevalet, men vil legge igjen båten og ta turen hjem til Østerrike i julen.  De var et veldig hyggelig bekjentskap og vi fikk mange gode råd basert på deres erfaringer.

Vi fikk også ganske umiddelbart kontakt med Statoil personell som arbeider på Statoil kontoret i Rio.  Vi hadde kontakt med Asbjørn mens vi var underveis over Atlanteren og fikk invitasjon til å møte dem når vi ankom Rio, i tillegg ville de gi oss en sikkerhets brief på hva vi ikke burde gjøre og hvor vi ikke burde gå.  Det satte vi veldig pris på og takket ja til invitasjonen med en gang.Rio oversikt mot Nordmarina Gloria inne i bukten

Vi har hatt mange koselige middager sammen med dem i tillegg til at de tok oss med rundt i Rio på de store severdighetene Corcovado (Jesus statuen) og Sukkertoppen.

 

Utsikt over Rio mot SørUtsikt fra leiligheten til Asbjørn og SisselVi hadde også kontakt med Fredrik Thorvaldsen  (svigerfar til en god kollega av meg som har bodd i Rio de siste 45år) mens vi var underveis og han ordnet med plass på Marina Gloria for oss og har vært oss til uvurderlig hjelp under hele oppholdet i Rio.  Han har gitt oss masse gode råd og hjelp, alt fra legekonsultasjon, tolk, tips om hva man kan kjøpe hvor etc.  I tillegg har han en fantastisk kone Claudia som tok oss med ut på et lokalt musikk/danse sted kjørte oss rundt etc.  Vi kan ikke få takke dem nok, det var så koselig å bli kjent med dem.

På sukkertoppen med Magnar og Siri, Eli, Annelise og Hanstropisk frukt til lunsj Siri og Eli03.11 Tirsdag morgen dro Jan optimistisk av gårde i Taxi for å sjekke mannskap og båt inn i Brasil.  Vi hadde fått et ark fra Marina Gloria om adresser og hvem som måtte besøkes.  Det var Helsemyndigheter, Havnekontor, Politi og Toll.  Vi andre gikk til byen for å finne vaskeriet og litt mat.  I tillegg måtte vi ”hente” penger.  Etter 30min. vandring i 40 graders varme ga vi fort opp etter å ha stått 1 time i bank kø..  Vi hadde verken funnet vaskeriet eller markedet.   Magnar var lettere kokt så vi tuslet sakte tilbake til båten igjen, vi trodde kanskje at Jan var kommet tilbake etter dagens innsjekking men den gang ei.  I 16.00 tiden ringte vi for å sjekke opp om politiet hadde satt han i arrest, men da var han heldigvis på vei tilbake etter kun å ha fått godkjenning fra 1 kontor.  Det er nemlig slik at en må besøke disse kontorene i en bestemt rekkefølge for det ene kontoret må se papirene fra det andre.  I tillegg er et av de ikke tilgjengelig med bil og en må gå fra det ene til det andre kontoret.  Inngangene er ikke synlig, så drosjen fant ikke adressen som var oppgitt.   Rund 17.30 kom en frustrert og varm skipper tilbake mer eller mindre med uforrettet sak.På vei til sentrum Siri og Eli
gatebilde-rioEtter en rådslagning med AnneLise ble vi enig om at han neste dag skulle bruke samme taxi som de hadde gjort for han kjente rutinen nå siden han hadde vært gjennom den en gang tidligere, så vi bestilte for henting neste dag kl. 08.30.  Om kvelden tok vi kontakt med Asbjørn og Arve på Statoil kontoret og sa at vi var ankommet og inviterte de om bord neste dag.

04.11 Onsdag morgen tok skipperen (med 20 moskito stikk) igjen fatt på runden for innsjekking og denne gangen tok det kun 6 timer inkl. lunsj for taxi sjåføren og skipper for å få det gjort og lettelsen var stor.  Jeg gikk med Annelise for å finne vaskeriet og bli litt kjent i byen.   Begynte også å sy myggnetting til luker og dører etter at  Jan ble stukket og fikk hissige bitt iløpet av natten.  Svetten silte og det var 40 grader og vindstille så vi slet atter med varmen og nå også moskito.  Jan fikk tilslutt tilnavnet ”Radar” for han byttet ut ”after shaven” med myggolje.
en øl smaker godt i varmenEndre, Asbjørn og SisselEtter arbeidstid kom Endre, Asbjørn og Sissel fra Statoil om bord og vi ble inviterte med ut på Ipanema / Le Blonde området for å spise sammen med dem , vi fikk en flott kveld sammen.   Det var veldig kjekt å få høre hvordan Statoil ansatte har det i Brasil og hva de holder på med, og veldig kjekt å treffe gamle kollega i Brasil så langt borte fra Norge.

05.11 Torsdag besøkte vi Fredrik Thorvaldsen hjemme i leiligheten i Flamengo og har en koselig prat med han, får mange gode råd og blir inviterte ut sammen med Claudia samme kveld.  ClaudiaFredrick og EliMøter Claudia på Marina Gloria og tar taxi til en lokal musikk/danse sted, Jan og Magnar blir ikke sluppet ut av taxien før vår taxi var ankommet (ordre fra Claudia) siden vi var i et området som ikke var helt trygt etter mørkets frembrudd.   Får en hyggelig kveld sammen med henne og hører og ser masse god bossanova musikk og dans.
Varmen har etter hvert begynt å ta så på mannskapet spesielt om natten at vi er på stadig utkikk etter vifter med 220 v, men vi finner bare 127v så vi begynner etter hvert å bli så desperate at etter hvert starter jakten på en omformer fra 220V til 127V.
06.11 Fredag slapper vi av om bord etter en hektisk uke med mange nye inntrykk.  Starter vaskemaskinen  for å få unna de klærne som ikke ble sendt til vaskeriet.  Men finner fort ut at den ikke fungerer lenger,  jeg ropte på Magnar og han startet reparasjonen med en gang og fant ut at det var noe i veien med pumpen.  Siri forslår at det muligens har noe med strømmen å gjøre, men blir kontant avvist.  Jan blir konsultert og gutta starter med demontering av maskinen.  Vaskemaskinen blir tatt fram, vannet tømt og pumpen demontert og testet., svetten siler og frustrasjonen tar overhånd når pumpen fungerer etter forholdene og ingeniørene ikke klarer å løse problemet.  Etter en del ingeniør betraktninger lurer gutta på om det allikevel har noe med strømmen å gjøre som er 60Hz istedenfor 50  Så de monterer maskinen igjen og tar ut landstrømmen og da fungerer maskinen akkurat som det alltid har gjort.  Var det muligens noe i kommentaren fra Siri………. Ikke vet jeg.  Vi feiret maskinreperatørene med en god middag og gikk tidlig til sengs.

CorcovadoArve, henter oss for sight seeing07.11 Lørdag morgen kom Arve og hentet oss med bil for å kjøre oss til de 2 hovedattraksjonene i Rio – Corcovado (Jesus statuen) og Sukkertoppen.  Annelise og Hans var også med for det var en 8 seters pansret bil.  Heldigvis var det god aircondition i bilen så vi holdt godt ut i varmen.  Vi hadde en flott dag og fikk mange nye inntrykk og nøt utsikten over den store byen.  Om kvelden ble vi tatt med på Rio Scenario med Statoil gjengen.  Rio Scenario er et musikk / spisested hvor det spilles og danses Brasiliansk musikk til ut i de små timer.
Vi danset og koste oss veldig, men Bossanova kan vi fremdeles ikke danse noen av oss.

Corcovado sett fra heliopterplassenPå vei ned fra CorcovadoPå vei opp til Sukkertoppen

08.11 Søndag morgen våknet Siri opp i cockpiten (pga. varmen i båten hadde hun og Magnar lagt seg ut) med flere hundre moskito stikk.  Hun var veldig dårlig og hadde fått allergi av alle stikkene.  Det var helt tydelig hun trengte sterk allergi medisin, vi ringte litt rundt uten hell.   Rundt lunsj fikk vi fint besøk av Fredrik og Claudia og i det han så Siri ringte han straks legen sin som ordinerte medisin med en gang.  Claudia hjalp oss hele dagen med medisin og på ny jakt etter omformer.  Fikk tilslutt fatt i både vifte og omformer, men fikk den ikke til å fungere om bord.Halvveis oppe på SukkertoppenDen lange stranden i bakgrunnen er Ipanima og Le Blond

Ut på ettermiddagen var det tid for å flytte Jenny, Rio Yacht Club hvor vi var blitt invitert..  Vi hadde invitert Statoil gjengen med oss og i tillegg fikk vi koselig besøk av Anne som er sjømannsprest i Sør Amerika.  Vi fikk en fin liten bris med oss utover til Rio Yacht Club som ligger på Niteroi.  Vi ble veldig godt tatt i mot og ble hjulpet med fortøyning til en av klubbens bøyer. Anne, sjømannspresten i Sør-Amerika seilte med oss til Nitteroy
Rio Yacht Club ble grunnlagt i 1914 av engelskmenn som bodde i Rio og har mange engelsktalende medlemmer, de kunne også fortelle at Kong Olav hadde vært der og seilt.

09.11 Mandag morgen drar vi inn på land for å kikke oss litt rundt og blir ønsket velkommen av flere medlemmer.  Damene drar til byen for at Siri skal få gjøre de siste innkjøpene før ferien er over, gutta blir om bord for å se om de kan forhale for å få fylt vann, vi tør ikke kjøre watermakeren for vannet er så skittent.  Det viste seg at det ikke var mulig å gå inn til bryggen å fylle vann pga. dybden så vi bestemte oss for å flytte  neste dag til en Yacht club i nærheten.

Rio Yacht Club (RYC)Lunsj på basengkanten før Siri og Magnar drar hjemRYC sett fra Jenny10.11 Tirsdag morgen slipper vi fortøyningen og drar over til Yacht Club Saritas for å fylle vann og muligens legge oss der hvis fasilitetene var ok.  Finner ut at ingen snakker engelsk og at vi er for stor for å kunne legge oss inn mot bryggene så etter at vi har brukt Fredrik til tolk på telefonen og fått fylt vann, flytter vi tilbake til Rio Yacht Club igjen.   Der hadde vi det mye hyggeligere og flere av medlemmene snakker godt engelsk og er i tillegg veldig hjelpsommer og hyggelige.   Dette var siste dagen for Siri og Magnar så ut på ettermiddagen dro de av gårde mot flyplassen.  Det var trist og se dem dra for vi har hatt så flotte uker om bord sammen.  Men vi vet at de vil komme tilbake å være med oss i Jenny ved neste anledning.

Torben trener for VM i StarMichael og kjæresten sammen med Jan på RYC.Torben Grael, Yachtsman of the year 2009 11.11 Onsdag bruke vi dagen på å bli kjent på Yacht klubben, avkjøle oss i bassenget og vaske klær slik at alt er klart til våre neste gjester.   På klubben denne kvelden møtte vi Michael og moren hans, hun er engelsk og kunne fortelle at mannen hennes hadde vært med på Shetland Bussen under krigen sammen med Shetland Larsen.
De var veldig hyggelige og Michael lovte å hente Jan neste morning for å få tak i rett omformer for det viste seg at vi hadde kjøpt feil.

12.11 Torsdag ble en ny dag med diverse vedlikehold og om kvelden besøkte vi Asbjørn og Sissel i leiligheten på LeBlonde.  De hadde en koselig leilighet med flott utsikt, vi fikk deilige pannekaker og is, kjempegodt.  Vi spaserte en tur på strandpromenaden Ipanema som er den flotteste stranden i Rio (og det er  mange). Etterpå dro vi av gårde for å spise middag og ble til slutt kjørt hjem av sjåføren.  Det viste seg at når vi kom til Yacht klubben var porten stengt så vi måtte klatre over,  jeg i miniskjørt ….vel, vel det gikk godt. Neste dag fikk vi vite at det bare var å gå litt lenger så hadde vi kommet til en åpen port, ja det ble jo en historie av det også.

13.11 Fredag var siste innspurt før Lis og Ståle skulle komme, vi dro tidlig inn til Yacht klubben og Jan dro med Micheal for å få viftene som nå var 1 uke gammel til å fungere.  Denne gangen var han heldigere stilt og kom tilbake med rett sort omformer.  Annelise og Hans kom på besøk og spiste lunsj med oss, de hadde også ”rømt” ut av Marina Gloria og lagt seg i havn rett over oss.  Fikk også besøk i båten av Guileherme som hadde med en guide bok om Ihla Grande og han i tillegg til mange gode råd og tips om hvor vi burde dra.

Aklimatisering ved baseng kantenEli og Lis på vei til butikken

14.11 Lørdag morning sto vi opp kl. 06.00 og dro til flyplassen for å hente Lis og Ståle noe vi gledet oss veldig til.  De kom helt presis og hadde hatt en flott reise. For at de skulle få avklimatisere seg slappet vi av ved svømmebassenget og spaserte inn til nærmeste sentrum for å spise på en kg. restaurant som vi hadde fått anbefalt av Michael.  Det var en kulinarisk nytelse, både koldtbordet og kjøttet var helt fantastisk.  Når vi kom tilbake til Yacht klubben var det full fest i bassenget med både små og store. Vi ble straks invitert til å delta og fikk en koselig prat med flere av medlemmene.  Det virker som de har et kjempeflott seilmiljø og tar seg godt av de yngre medlemmene.  Det viser jo også resultatene med 11 OL  medaljer.  I tillegg er dette Torben Grael sin klubb og både han og hans to brødre var tilstede. Torben ble forresten tidligere i uken valgt til “Yachtsman of the year”  etter sin bragd som skipper på Ericson 1 i Volvo Ocean race.Hjemme hos Frederik og Claudia
Skype fra bardiskenDet ble allikevel ikke så sent siden Lis og Ståle var sliten etter den lange reisen.

15.11 Søndag ettermiddag etter en lat dag i bassenget dro vi igjen på besøk til Fredrik og Claudia, etter en koselig stund hjemme hos dem.  Dro vi ut på restaurant Don Camillo for å spise middag sammen og for å takke dem for at de hadde hjulpet oss med å finne fram i Rio.  Vi hadde en veldig koselig kveld sammen.

16.11 Mandag morgen dro vi alle til havnekontoret for å sjekke inn Lis og Ståle og for å sjekke oss alle ut slik at vi kan dra videre mot Ilha Grande.  Denne gangen tok det heldigvis ikke så lang tid.  Vi måtte først innom Tollkontoret og deretter havnemyndighetene så det gikk en formiddag.  TuristerUtsjekk på havnekontorLitt shopping?Etterpå kjørte vi opp mot Corcovado, men tok ikke turen helt opp pga. overskyet vær.  Rusler litt rundt i Icaria-Iteroi handlegater, men finner ikke det vi er ute etter og med 2 utålmodige menn på slep blir det bare et ork.

Monsteiro de Sao Bento17.11 I bilen på vei hjemGod stemningTirsdag morgen dro vi av gårde for å handle litt mat og div. før vi skulle dra videre.  Vi besøkte også Monsteiro de Sao Bento  der deler av bygningen er fra 1633 og hele interiøret er dekket med bladgull, det var storslått. Jan og meg dro innom Statoil kontoret for å hilse på og takke for den hjelpen vi har fått.  Sissel og Asbjørn kom ut til Yacht klubben om kvelden og vi spiste på Porchao, det er et fast pris spisested hvor de kommer rundt med masse diverse typer kjøtt på spyd i tillegg til et koldbord med mange forskjellige retter og salater.  Du får utdelt en brikke som du viser grønn hvis du vil ha mer kjøtt og rød hvis du ikke vil ha.  Det var nok et fantastisk måltid i dette landet med all den gode maten.  Etter å ha blitt kjørt hjem takker vi Sissel og Asbjørn for all vennlighet og håper de en gang vil ta turen og besøke oss om bord, når anledningen byr seg.

18.11 Onsdag morgen dro vi tidlig av gårde mot Ilha Grande. Vi var veldig spente på hva som ville møte oss der, og forventningene var høye for brosjyrene ser helt fantastisk ut med hvite badestrender og klart vann.  Akkurat som Caribien bare med mye mer vegitasjon.