Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for the ‘2015 season’ Category

Turen opp til Langkavi og de siste ukene i Singapore

Etter at Geir med famile var dratt hjem ble vi alene noen dager 
og ble invitert ut til venner av Yi-Lin’s mor og vi gikk turer i nærområdet og tok litt bilder av de merkelieg husene som ligger rundt marina One-15

Noen av disse husene er virkelig noe å både se og snakke om og vi antar det er hele vitsen med dem.

Har også middag ombord for Alan, Margaret, barna deres, Yi-lin, Vincent og Ian

Når Benedikte og Joachim ankom så startet vi straks turen opp Malakka stredet mot Malaysia og like før vi passerte grensen mellom Singapore og Malaysia fikk vi inn et May Day anrop fra en tankbåt som hadde brann i maskinrommet hvor en mann var savnet. Etter ca 1 time ankom det en RIB med 5 politi som kjørte rundt skipet et par ganger før de dro tilbake til land. M.a.o. så var det ingen andre enn oss som kom opp til skipet og spurte om vi kunne være til hjelp noe de ikke svarte oss på i alt kaoset ombord.

Turen fra Singapore til Langkavi tok nesten 4 døgn med et døgn stopp i Port Dikson og var på hele 750 nm. Motorseilte nesten hele veien på grunn av lite vind.

I Langkavi lå vi i Rebak Marina hvor vi fant mange båter i opplag og andre som hadde funnet sit sted for å bli boende ombord for restan av livet. Kunne nesten virke litt som en pensjonist marina.

Hotellet på øya lot alle seilbåtene bruke baseng facilitetene og hotellets barer og restauranter så vi følte oss nesten som sydenturister på hotell med et grufullt to-mansorkester som absolutt ikke kunne spille eller synge.

Vi tok også bussen og båt til an av de nordligste øyene hvor vi kunne ta kabelbane opp til et fjell for flott utsikt fra ca 2-3oo MOH.

Tidlig om morgenen 24.07 forlot vi Royal Langkavi Yacht Club hvor vi hadde sjekkt ut kvelden i forveien og satte kursen sørover i Malakka stredet. For ikke å gå over i høyre shipping-“lane” i Malakkastredet og dermed over i Indonesia (Sumatra) gikk vi like utenfor nordgående shipping lane noe som medførte at vi
måtte passe svært godt på små fiskebåter og deres redskaper og ingen av delene er alltid merket med lys så her var det påkrevet med nøye radarvakt og utkikk. Men allerede på ettermiddagen mente vi at noe var kommet på propellen og det ville ikke forsvinne selv etter mye bakking men vibrasjonen avtok. Motorseiler og passerer innseilingen til Kuala Lumpur i løpet av natten. Etter å ha styrt unna mange og kjørt over et flytegarn komer vi oss inn til Port Dikson om ettermiddagen.  Her fikk vi dyk
ker til å skjøre løs tauget som hadde viklet eg rundt propellakselen.

Når vi prøver å kjøpe diesel får vi kun kjøpe 75 liter da det er rasjonering?

26 juli drar vi videre mot Sigapore og får seile i tre time om kvelden, så motor igjen før det kommer vind i 04 tiden og vi får igjen stoppet motoren. noen timer senere blåser det 40 knop fra WNW med kraftig regn og vi gjør god fart. 0930 ingen vind.

Dagene går nå med til klargjøring for videre seilas og uteliv i Sinapore med venner og Benedikte og Joachim som dertter reiser hjem 04.08.

06.08 Svein Jarle Bruseland mønstrer på skuta og blir fort intgrert i gjengen i Marina One-15. Måå så vente noen dager ekstra for å få Visumet til Indonesia for Svein Jarle da det er Indonesiske fridager på Ambasaden deres. Tden blir benyttet til mer party og besøk på Sjømannskirken.

  14. 08 er vi endelig klare til å dra etter at den Indonesiske Ambasaden har vært stengt en hel uke.

Etter to timer er vi over i Indonesia og fortøyd i Nongsa Marina.

Singapore 01. Juli 2013

Juni ble tilbrakt stort sett i Marina One15 sammen med Sebastian, Benjamin, Lena og Geir.  Vi hadde noen flotte uker sammen og koste oss veldig sammen med barna, vi gleder oss til å komme hjem og besøke dem igjen.

Vi har også kost oss masse med god mat, drikke og besøk på Zoo.

Bilen til Zoo kom og hentet oss tidlig for vi skulle spise frokost sammen med sjimpansene i dyrehagen som er en av verdens flotteste.  Benjamin matet sjiraffene og Sebastian koste seg med å løpe rundt i hagen sammen med
dyrene.  Vi var alle helt utkjørt når vi satte kursen hjem til Sentosa og marina One 15 for å ta oss en avkjølende dukkert, selv om temperaturen i bassenget nok overstiger 30 grader.

Det har vært veldig kjekt å bli bedre kjent med barnebarn og voksne barn, det blir litt mer intimt i en «liten» båt og litt mindre utfordrerne når den ikke er i bevegelse.

Vi har kjørt T-bane og vært på «hawker» marked og spist mye forskjellig mat som vi ikke har smakt før. Bil leide vi også for å komme oss litt rundt og vi fikk mange flotte turer spesielt til parken med alle de ville apekattene, som satt mindre enn en meter unna oss.

Det var som vanlig vanskelig å sende gjengen hjem igjen, men det var koselig når Benjamin annonserte at det var den kjekkeste ferien han noen sinne hadde hatt.

Frokost i dyrehagen sammen med chimpansene, besøk på aquariet (hvor barna ble fotografert av turister), god mat på spennende hawker steder, på tur i skogen med ville aper og ikke minst avkjøling og bading i marina bassenget.

Høydepunktet var når Benjamin  svømte for første gang bassenget på langs til stor jubel fra hele gjengen.

August-September 2012, Vanuatu  – Malekula – Esperito Santo  

Vi hadde 4 flotte uker alene i Port Vila og ved Hideaway Island hvor vi bare koste oss.  Med kjempegodt internett   brukte jeg anledningen til å få kontakt med læreren på BI og ro og tid til å studere ble deg også.    Jan tok seg av vedlikeholdet (lakking, vinsj rengjøring etc.) i tillegg brukte vi masse tid til å gå lange turer langs stranden , bade og kose oss på Beach Bar med kjempegod steinbakt pizza.  Kroppen vår ble faktisk veldig glad i oss på slutten for alt kontorflesket har blitt borte, nå er det bare seilflesk igjen.
Proximity (Elisabeth og Rod) kom også og var sammen med oss vel 1 uke før de dro videre mot nord.

Eli fortsatte selvfølgelig provianteringen selv om det var langt til byen var det var absolutt ingen hindring for mat må vi ha til turen.  Etter hvert er det blitt fullt i både skap og skuffer og Jan rister bare på hode, men når maten kommer på bordet er han mer enn happy.

Natt til onsdag 19 september kom nytt mannskap om bord, Sidel og Jan Erik, og vi var veldig spente og litt engstelig  når vi dro til flyplassen  for vi fikk en sms som sa at de hadde problemer med immigrasjons myndighetene siden de ikke hadde returbilett fra Vanuatu, returbilettern deres er fra PNG.   Vi ankom flyplassen i god tid og tok umidelbart kontakt med myndighetene. Vi ble nærmest låst inn på kontoret  og skipperen ble bedt om å skrive inn våre gjester.  De var veldig greie, men vi fikk beskjed om at vi hadde gjort en feil ved å ikke sende en søknad i 2 eksemplarer flere dager i forveien.  Etter 2 timers venting og masse papirarbeid ankom våre gjester og både de og vi var lettet.  Da hadde selfølgelig mistet begge bagene, og i tillegg var alle taxi’ene kjørt av gårde for lenge siden så det tok litt tid før vi  fikk en bil til å kjøre oss til båten.

Gjestene fant seg godt til rette og natten ble kort – 1 time før lyset sto opp gikk vi til sengs, da var allerede fuglende begynt å synge.  Neste dag ble det litt shopping av diverse og etterlysning av bagasjen, litt mer proviantering og aklimatisering for våre gjester.  Fredag formiddag etter utsjekk dro vi til Hideaway Island for å bade og snorkle og for at våre gjester skulle bli litt bedre kjent med båt og mannskap.  Vi koste oss på Beach Bar med firedance om kvelden og neste dag snorklet vi i ”akvariet” på Hideaway.   Det er et fantastisk flott rev utenfor øya hvor de ansatte mater fiskene, det finnes derfor masse av dem og noen er faktisk ganske store.  Vi har snorklet mye men har aldri sett så mange og  flotte fisker tidligere. 

Tidlig søndag morgen  før soloppgang satt vi kursen mot Maskuline Island på Malekula, på veien fikk vi en flott Dorado  som ble god middag om kvelden.    Vi fikk en fantastisk seiltur med spinnaker og kom inn i skumringer og fikk satt anker rett før mørket senket seg.  Kaisa (som vi traff forrige gang vi var der sammen med Sally og Matthew) kom ut i kanoen og møtte oss og vi lovet å komme inn å besøke dem neste dag.  Vi hadde med oss atlas og kart til skolen som Sally hadde kjøpt i Port Vila.
Søndag morgen etter kirketid tok vi gummibåten til land og ble motatt av hele landsbyen.  Dette var første landsbyen som Sidsel og Jan Erik fikk se og vi ble vist rundt av Kaisa og Jan overleverte atlaset og kartet til læreren som satt og ventet ved kaien, han ble veldig glad og atlaset gikk på omgang rundt blant dem som satt der.   Etter en time i landsbyen dro vi ut til båten og brakk anker og satt kursen mot Port Sandwich hvor vi spiste hjemmelagete fiskekaker til middag.
Neste morgen tok   Jan Erik og Sidsel jolla til land og fikk en liten løpetur mellom palmer, høns, kyr, griser etc.  de lokale lurte nok veldig på hva dette var for noe, men de bare kikket og sa ingenting.
Skipperen overhalte watermakeren, men fant ingen feil, litt bekymringsfullt for den laget rare lyder.  På formiddagen satte vi kursen videre nordover mot Port Stanley hvor vi fulgte ”sporet” vårt fra tidligere å fant en god ankerplass uten korallhoder.  Det kan bli ganske mye bråk om bord når ankerkjettingen skraper bort i korallhodene og det er ikke bra for nattesøvnen.
Ut på kvelden kommer seilbåten ”Sophia” med  Phil fra Australa og Astrid fra Danmark om bord, de ankret opp ved siden av oss og kom bort med jolla for å si hei.  Vi inviterte dem om bord på litt å drikke og fikk en koselig prat med dem og det viste seg etterhvert at de skal samme veien som oss mot Solomon.

Etter å ha snorklet på revet og Jan-Erik hadde vasket vannlinjen brakk vi anker å satte kursen videre mot øya Espirto Santo, der fant vi en flott bukt utenfor en kokusnøttplantasje i Asiar Bay.  Jan-Erik, Sidsel og Jan tok gummibåten inn for å ”sjekke” forholdene, mens jeg ble om bord for å jobbe med en oppgaven til BI som skal sendes inn, det er lettere å konsentrere seg når jeg har ro og stillhet rundt meg.
Etter en times tid kommer gjengen tilbake med litt fantasifulle historier og en stor pose sitroner som de har fått av en hyggelig dame.    Neste morgen (26.09) dro vi videre mot Luganville som er den nest største byen på Vanuatu, der fortøyde vi i en av bøyene utenfor Aore Resort.  Her fikk vi for første gang siden vi forlot Port Vila internett og vi sitter alle rundt bordet og leser ”Facebook” alle med hver sin pc – helt utrolig, men vi er blitt avhengig…..

Jeg priorterte BI sin studieside, men det var for dårlig forbindelse så jeg klarte ikke å få lastet ned allt som var  lagt ut av informasjon.  Vi fikk også internett til å gå om bord takket være den nye antennen som Matthew hadde med.
Sidsel og jeg tok hotellbåten til byen for å gå på markedet og gjøre litt provantering for turen videre, vi fant både markedet og butikken, men utvalget er ikke på langt nær så stort som i Port Vila – vi fikk det vi trengte og litt til….  Byen var liten og kjedelig, men vi klarte selfølgelig å gå oss bort og ble hjulpet  på rett vei igjen av 2 menn i en lastebil som kjørte oss tilbake til kaien som vi hadde spasert forbi – kvinner og stedsans – sier ikke mer.
Om kvelden gikk vi inn til resortet for å høre på stringband, men fant etter hvert ut at det holdt med 1 time det var stort sett samme ”melodien”  med litt forskjellige variasjon og  at det hørtes faktisk bedre ut fra båten.
Her traff vi igjen Proximity og snakket med dem på VHF’en, de lå på andre siden av bukten nærmere byen, Elisabeth var blitt syk (mellomørebetennelse) og hadde vært til lege, så de ville bli et par dager til før de satt kursen nordover.  Vi dro avgårde neste morgen til Benkula bay som er like innenfor ”Million Dollar point” hvor Amerikanerne dumpet alt krigsmateriellet etter 2.verdenskrig. Benkula Bay var et fredelig sted med flott strand og sjøkuer og skillpadder rundt båten. På høyvann neste dag dro vi videre 7-8nm mot   Peterson Point hvor vi hadde hørt at det skulle være en godt beskyttet lagune.  Etter å ha ”tråklet” oss inn i den var vi ikke imponert og følte ikke at det var en god ankerplass så vi gikk rett ut igjen og seilte videre 20nm til Hog Harbour utenfor et koselig lite resort.
Formen min var ikke helt på topp (mageproblemer) så jeg ble om bord mens de andre sjekket ut resortet og fikk en koselig prat med eieren som var en lokal lege.
Neste dag var formen min bedre og vi spaserte oss en tur til den berømte ”Champange Beach”  som var en fantastisk flott kritthvit sandstrand.  Litt spolert ble det da landeierne kom etter oss opp til flere ganger og ville ha penger av oss da  de trodde vi bodde på resortet.  Det viste seg at det var en lokal strid mellom landeierne om hvem som hadde rettighetene til stranden, for oss en litt lite konstruktiv måte å tjene penger på turistene – det hadde vært bedre om de hadde noe å selge oss – vi betalte ikke og badet heller ikke mye pga. dette så  vi tror de gjør seg selv en ”bjørnetjeneste” for stranden var tom for folk selv om den var nydelig.
Om kvelden spiste vi god buffet på resortet sammen med noen Franskmenn som hadde fødselsdagsselskap det var en livlig gjeng og vi ble også med på dansen.  Det var også en gjeng Australske misjonærer der, men de var så opptatt av å komme først til bordet at de enset ingen andre i sin ”marsj” og vi var målløse, men ikke veldig overrasket.

Kinerserne har overtatt Oceania!

Etter vårt opphold i New Zealand og nå i Australia er det blitt klart for oss at Kina vil overta som supermakt i verden.
Auckland og Sidney synes å  ha flere kinsersere enn hvite, når du spiser, handler eller bare går en tur er kinserne i flertall.  Unge dynamiske kinesere jobber og studerer overalt i verden.  Det har overrasket oss stort at de nesten er i flertall på denne kanten av verden.  Jeg tror at det har noe med dere 1 barn politikk, de “ofrer” alt for at det ene barnet skal få god utdannelse og “erobre” verden.

Turen vår fra Fiji til Australia gikk greit, men overraskelsen var stor når vi landet i Canberra onsdag kveld i Bergens regn og 3 grader følte vi oss nesten som hjemme.  Hotellrommet var iskaldt og vi satte varmen på fullt og krøp fort under dynen.  Jeg med en leksebok og Jan med TV og nyheter, det er litt kjekt å se litt hva som skjer rundt i verden, vi ser ikke på TV i New Zealand.
Vi har tilbrakt mesteparten av tiden i Syndey på hotellrommet, men litt sightseeing fikk vi allikevel med oss. Heldigvis var hotellrommet stort og velustyrt med kjøkken, stue, soverom etc. så det gikk greit å jobbe der.
Jan har vært fantastisk å “pisket” og rost meg, han har vært en uvurderlig støtte. 

Mellom eksamene tok vi toget fra Canberra til Sydney og det var en fin opplevelse, vi så ville kengeruer og flotte landskap.

Sydney er en smeltedigel av flotte bygninger,  restauranter på hvert gatehjørne og ikke minst shopping senter –  det ene overgår det andre.  Det finnes alt å kjøpe fra det dyreste Gucci, Lois Vuttion til det billiste juggel. Så innimellom studiene ble det tid til litt shopping (ikke mye) og besøk på Zoo, Akvariuam og selvfølgelig operahuset.  Det var ingenting fristene på ”menyen” så vi droppet underholdningen.  Det var også lys festimal i Sydney og det gjorde kveldsturene spennende.  Hver lørdag er det fyrverker i havnen og det ble også tid til et besøk på en super brasilians restaurant (Porchao).

Australierne er helt annerledes en Fijiene, litt kalde og lite smilende, overraskende overlegne (ovenfra og ned), sammenlignet med New Zealanderne er de nok mer verdensvant  slik som Norsker og Svensker ? Så det ble stor kontrast å komme fra alle Bula’ene og smilene på Fiji.
Men vi er allikevel glad for at vi fikk oppleve Sydney og Canberra, det var både god mat og drikke.  Ikke veldig rimelig, men dog verd et besøk.
Vi er igjen glad for at vi valgte bort Austalia som seilmål og heller bruker mer tid på turen nordover. 

Eksamen ble gjennomført i Canberra på den norske ambassaden og det gikk helt fint, men vi angret litt når vi fikk vite at du også kunne gjøre det på sjømannskirken i Sidney, det hadde nok vært enklere og muligens også rimeligere.  Men gjort er gjort og spist er spist, sånn er det, jeg er kjempeglad for at det er overstått for denne gangen, og i ettertid er det også en lettelse at eksamene er bestått.

Etter 10 dager i Australia er vi nå på vei tilbake til båten og det føles som en befrielse etter masse studier og 2 eksamener.