Sail with Jenny in the fjords of Norway

Dag 1 – 10.01.2014

Farvel Sør Afrika

Nytt mannskap Sidsel og Jan- Erik (seilte med oss fra Vanuatu til Solomon Islands), kom om bord 30 januar og etter å ha feiret nytt år sammen med mange flotte seilervenner og vært på safari, var det på tide å komme seg over Atlanteren igjen.  Her krysses vår kurs og vi har snart fullført vår jordomseiling – tro det eller ei og vi føler at det har gått fort.

Etter en del om og men (som dessverre etter hvert er blitt vanlig) kom vi oss endelig av gårde på den lange etappen til Brasil – først stoppet stormen oss så var det startbatteriene som denne gang sa takk for seg.   Planen var å seile ut torsdag 10. januar om ettermiddag, men da nesten alle fortøyningene var tatt og skipperne skulle starte motoren sa det bare klikk.  Startbatteriet fra motoren var dødt så avgangen ble utsatt til neste morgen – mannskapet og skipperen var fortvilet, men det fikk ikke hjelpe, siden vi skal være underveis så lenge må batteriene være i orden.

Etter god bris ut av havnen ble det en 1/2 time motor for å passere Robin Island hvor Mandela satt fanget. Nå seiler vi i flott sør vest vind, knallblå himmel med full seilføring, vaktene har så vidt startet og mannskapet prøver å sette sjøbein.

Sør Afrika har for oss vært helt fantastisk, opplevelsene har stått i kø og vi skulle så gjerne gjort mer og tilbrakt mer tid her, men det er ikke mulig hvis vi skal få litt tid i Brasil, Trinidad og Kariben før vi setter nesen hjem til Norge.  Vi har vært her i to måneder og brukt tiden på sightseeing og studier.  Når vi ikke har reparert eller skiftet ut utstyr: Kick og hydraulik til kick, rig (delvis utskiftet), nye fall, nye reveliner, nytt stagseil etc. etc. det Indiske Hav har for oss absolutt vært en dyr affære og det også for mange av våre seilvenner.

Våre venner Sally og Mike ombord i Jacaranda dro med Regattaen Cape2Rio som startet 4.januar  møtte en voldsom storm, 8 båter måtte bryte og flere måtte legge bi i uværet som varte i 2 dager.  Det mest tragiske var en Bavaria 54 som mistet riggen – flere ble skadet og en døde av skadene.  Det er veldig uvanlig at det kommer så kraftige stormer opp fra Sørishavet  på denne tiden av året.

Derfor ble vi også et par dager forsinket, men nå er kursen satt først mot St. Helena så mot Cabadelo i Brasil.  Det er vel 1700nm til St. Helena, for oss en 9-11 dagers etappe hvis vi har god bør.

Første dag har vært fin med god bør og strålende sol – vi har kost oss i cockpiten, men venter på varmen, det er kald vind fra Sørishavet som kommer med oss. Nå er det bare å få satt sjøbein å komme godt i gang, vi har satt opp en vaktliste, så nå får vi se hvordan den fungerer etter hvert.

Dag 2 – Endelig i Atlanteren igjen

Rolig natt og flott dag om bord, vi er glade for at vi er kommet i Atlanterhavet igjen, dette er bare kos i forhold til det Indiske Hav hvor vi ble herjet med som klær i en vaskemaskin.

Vi har ikke alle fått satt sjøbein, men det kommer seg nok etter hvert, det er som vanlig de to første dagene du føler deg litt som en ”sombie” når døgnet skal soves over flere perioder enn vanlig.  Men vi har klart å lage god mat og kost oss med fersk frukt og det er stor forskjell fra Det Indiske Hav hvor ingen laget mat de første dagene.

I tillegg til oss er det også mange andre seilbåter på vei til St. Helena, en god del av Oyster flåten (Oyster world rally)  har startet fra Cape Town samtidig med oss og noen passerer oss, mens vi passerer andre.  Det kommer til å bli mange båter på St. Helena, det er i hvert fall sikkert så vi håper at en av de mange nye bøyene er ledig til oss.

Litt vedlikehold også i dag da generatoren ikke ville gå. Denne gangen var det eksostemperatur vakten som sviktet og måtte skiftes.

Nattevaktene er fremdels kalde så det blir nok joggebukse og pledd et par dager til, etter det håper vi at det blir mindre og mindre med ”kleskode”.

Vi kjenner fremdeles den kalde sønnavinden i nakken når vi reiser oss i cockpiten.

196 nautiske mil klarte vi første døgnet og det er veldig bra (kl12:00 i går til kl12:00 i dag)

 Dag 3 – Mer vind og sjø

En litt mer vindfull dag – vi har prøvd forskjellige seilføringer for ikke å komme for langt vest og vi har seilt både med spridd forseil og med vanlig seilføring.  Formiddagen var veldig grå, men etter lunsj kom solen og siden har det vært godt og varmt og soltilbederne dukket opp fra under dekk.   Nå ser det ut som alle fungerer godt om bord og vi har kommet inn i vaktsystemet.  Vi har hatt en av Oyster båtene ved siden av oss i hele dag, ser ut som vi seiler noenlunde likt med dem.  Jan-Erik så en havskilpadde rett ved båten i dag og vi ser en og annen Albatross, ellers er det ikke så mye dyreliv å se – bortsett fra mannskapet om bord.  Vinden økte en del etter solen gikk ned så vi har satt et rev i storseilet for natten – det er bedre å gjøre det når det er lyst og mannskapet er våken enn å måtte vekke noen senere.  Vi sliter litt med å finne rett seilføring da vinden dreier mer og mer østlig, så vi får se hva morgendagen bringer av vær og vind.

Døgndistansen ble bare 192 selv om vinden har vært god.

 Dag 4 – Godt mannskap

En litt urolig natt med en del vind/regnbyger (squalls) og stagseilet har laget et ”helv……” bråk i natt og hold mannskapet i lugarene framme våken store deler av natten.  De er uansett like blid og morgenfrisk som alltid, når Sidsel kom på vakt gikk vi fram og fikk berget seilet så nå ligger det i en haug på dekk og gjør ingen nytte.  Det ble en veldig grå formiddag så mannskapet brukte litt tid på å ta igjen den forsømte søvnen, men i det solen tittet fram var de igjen på dekk for å kose seg.

Det betyr en masse på en så lang strekning å ha godt mannskap som kan seile og tar ansvar for det som skal gjøres om bord, det gjør livet mye lettere for alle.  Båten holdes i orden og vi får tid til å og slappe av mellom vaktene, jeg får til og med tid til studier som det har blitt lite med i det siste pga. alt det ”sosiale” livet som har vært i Sør Afrika.  Sidsel og Jan-Erik er supert mannskap og vi koser oss sammen om bord, det har ikke blitt de store utskeielsene verken på mat eller drikke fronten, men vi får se når vi er halvveis hva vi kan finne på.  Vi skal jo helt fram til Brasil og det jo godt over 3000nm, vi kommer nok til å ta en liten dram når vi kommer til St. Helena selv om det ikke er halvveis.

Vi har til nå hatt værgudene på vår side, vi har seilt over 190 nm i døgnet siden vi dro og er veldig fornøyd med det, derfor har vi også så smått begynt å snakke om hva vi skal gjøre når vi kommer til St. Helena, det skal bli gøy å gå i Napoleons fotspor.  Vi har i skrivende stund under 1000nm igjen og det er vel ingenting, bare litt mer enn distansen Bergen til Tromsø som er 670nm

Vet ikke helt hva denne dags etappen blir, men vi har hatt frisk vind store deler av dagen. Det ble 194 nm så det har nok ikke gått så fort som vi trodde.

Dag 5, 14. januar – Vinden spakner

Vi har hatt en rolig natt med fin seilvind og lite sjø, så mannskapet våknet utvilt til ny dag.  Jan-Erik har vakt fra 12-03 så tar jeg over fra 03-06, nå har vi seilt så mye vest at jeg ikke lenger ser lyset om morgningen når jeg går av vakt, så vi burde vel sette klokken tilbake en time, men jeg tror ikke vi vil gjøre det før vi kommer til St.Helena pga. vaktene og radiosamtalen vi har kl. 08.00  hver morgen med Moin (som også er på vei til St. Helena og startet to dager før oss) og Jacaranda (som er på vei til Rio). Nå blir det ikke mørkt før i 21.00 tiden og ikke lyst før vel 07.00 så vi har nok en litt feil ”døgnjustering”.

Det har også i dag vært en går dag og det tok lang tid før solen tittet fram, vinden har gradvis gått ned i løpet av dagen og dreiet mer sør-øst.   Sjøen har vært rolig så det ble mulighet for en liten dusj noe som var sårt tiltrengt.  Koste oss med en liten dram og middag i cockpiten før solnedgang og vi er nå halvveis til St. Helena. Det ble ikke tatt noe rev til kvelden da vinden var nede i 10 – 12 knop, akkurat som vår værmann Trygve har ”spådd”.   I morgen må spinnakeren opp hvis vi skal komme oss fram til søndag ettermiddag, det blir godt for mannskapet å få brukt kroppen litt.  Spesielt gjelder det skipperen og admiralen. Utseilt distanse 154nm.

Denne seilasen har heldigvis vært så forskjellig fra det Indiske Hav og vi har det så bra som vi kan midt ute i Sør Atlanteren.

Dag 6 – Vinden spakner enda mer

I natt har det vært for lite vind og vi har hatt seil som har slått og bråket, farten har vært nede i 5 knop og det er vi ikke vant til. Vindskift alarmen har også gått i et sett.   Nå (kl. 04.00) venter jeg bare at dagslyset skal komme så vi får fart på skuta igjen, men det vil vare noen timer enda for det blir ikke lyst før over 07.00 og vi er ikke fullt mannskap før i 08.00 tiden.  Det er overskyet men ikke så mørkt for det er nesten fullmåne og den lyser opp gjennom det tynne skylaget.

Får lage litt morgenbrød til mannskapet for å slå i hjel litt tid, det blir de sikkert glad for.

Etter en god frokost med nysteikte rundstykker og norsk laks ble spinnakeren hentet fram, men det var så lite vind at det fungerte ikke å seile med den.  Vi måtte igjen gå over til vanlige seilføring og da dro vi av gårde på flatt hav i mellom 4-6 knop og slik har dagen stort sett vært. Skipperen har også bestemt at vi skal skru klokken en time tilbake så nå er vi på norsk tid, det ble helt feil i forhold til lyset og mørket slik vi hadde det, vi får ta resten av tidsforskyvingen når vi kommer fram til St. Helena, men med denne farten kommer det til å ta litt tid.
En stor “katastrofe” innfant seg før middag når steikovnen sluttet å virke, vi vet ikke hva som har skjedd og er kommet oss av sjokket, men det skal bli interessant å se hvordan brødene skal bakes om bord de neste ukene.
Når vi nå for en gangs skyld har en fantastisk seilas med godt vær så er det jo selvfølgelig noe annet en ”båtutstyr” som må ryke, det er så forbasket …..irriterende.

Ellers har vi hatt en litt grå men varm dag i cockpiten ut på ettermiddagen tittet solen fram og vi fikk en fantastisk solnedgang, men middagen ble ikke som planlagt !!!!#¤¤%%!!!xx

Skipperen var mer fornøyd når han på sin vakt (kl. 21.00) kunne sikre middagen i morgen ved å dra inn en liten Dorado  – fordi han hadde “glemt” å ta inn snøret for kvelden (og det trodde vi på).

 

Dag 7, 16.januar– Mer fisk og litt mer vind

Rolig natt med fremdeles lite vind, vi har enda ikke måtte bruke motoren, men håper på mer vind når dagen kommer.

Det har nå blitt en god del varmere spesielt merker vi det på nattevaktene, vi trenger ikke lenger flis og lang bukse.

Varmen begynner virkelig å komme nå, og fargen har gått over fra rødbrun til brun på mannskapet, skipperen er fremdeles bare rød som vanlig selv om sol kremen er i flittig i bruk.  Vi var faktisk glad for at det var overskyet hele formiddagen og når solen kom rømte damene på dekk til skyggen av seil. Så det har vært en dag med lesing og studering.

Vinden har vært litt sterkere enn i går og det er vi glade for – vi hadde en usteilt distanse siste døgn på kun 132 og det er lenge siden det har vært så lavt, men også lenge siden vi har hatt en så behagelig seilas.

Vi har to dager på rad hatt middag ved bordet i cockpiten og det er har vi ikke hatt siden vi sist var i Atlanterhavet – og i går hadde vi god fersk fisk (steikt dorado).  Skipperen fikk også en ny iløpet av dagen så han er strålende fornøyd og det er selvfølgelig mannskapet også  – så lenge fisken ikke blir altfor stor.

Dag 8 – Skruer på dekk

Det har på nytt vært en rolig natt – litt regnbyger med en del vind i (squalls), men det har bare vært godt for farten og litt salt har også blir vasket vekk.

Brødet som jeg hadde i frysen er spist opp så i dag blir utfordringen å lage brød uten ovn, vi får se hva jeg kan få til.

På morgenvakten steikte Sidsel brødet som jeg laget og det fungerte ganske bra med å legge det i en kakeform oppå en jernplate for så å dekke formen med aluminiumsfolie og lokk – det ble litt flatt men smakte bra.

 

Litt seiljustering måtte til på morningen så gutta gikk på dekk for å sette opp spinnakerbommen og fant da en løs mutter på dekk.  Det viste seg at det var mutteren til innfesting til storseil bommen og skruen var kun halvveis gjennom – flaks for oss at vi fant dette før bommen ramlet i dekket.  Det ville vi i hvert fall ha hørt og sikker også fått ødelagt noe i tillegg.

Selv med godt vær blir det mye bevegelse i båten og vi har erfart tidligere at skurer gjenger seg ut.  Vanligvis har vi gått inspeksjonsrunder på dekk før det blir mørkt for å sjekke, men denne gangen har vi vært litt sløv pga. at vi har hatt så godt vær, så fra nå av må dette innføres igjen.

Før skipperen kom på vakt hørte mannskapet et smell, men det ble med det så skipperen tok en ny inspeksjonsrunde og fant at skruen som holder innfestingen på spinnaker bommen var løsnet – igjen heldig for oss at vi fant dette før den gikk i dekket.  I morgen tidlig blir det helt sikkert en ny runde på dekk for å se at alt er ok.

Flott solrik dag med nydelig skinnende blått hav og ny dorado fanget så nå må det lages fiskekaker.  Vi har også feiret litt med snacks og sundowner i cockpiten – vi har under 500nm igjen i tillegg passerte vi over fra Øst – Vest linjen på kartet.
Utseilt distanse 151nm

 Dag 9, 18. januar– Super nattevakt og lat dag.

Flott nattevakt med strålende stjernehimmel og fullmåne – supernatt på havet i liten bris og på flatt vann – nydelig.  Har ikke sett båter på flere dager og det er lite med fugler – vi ser av og til en flokk med flygefisker ellers er det ganske dødt.

Dagen har vært grå så det har blitt god tid til studier og lesing, og godt er det.  Fikk litt sol sent på ettermiddagen så det ble muligheter for mannskapet å sole seg litt i dag også.

Ellers har det faktisk ikke skjedd så mye og det er stort sett greit av og til, en får tid til å studere og tenke.

Det går litt trått, har ikke klart å gjøre mer enn 150nm i døgnet i snitt og det er vi ikke vant med så St. Helena må nok vente enda noen dager på oss. Utseilt distanse 155nm

 Dag 10, søndag 19.januar – Lat dag

Ny rolig natt med skyer og lite vind, ser noen regnbyger i det fjerne, men det ser ikke ut som de treffer oss.

I dag er det søndag og vi må finne på noe ekstra godt til mannskapet, men jeg har ikke helt funnet ut hva det skal være – spesielt siden jeg ikke lenger har steikeovn. Får ta utfordringen og se det positive i det – forandring fryder.

Overskyet dag så mannskapet har for det meste vært under dekk og lest.  Fremdeles har vi lite vind og  den er mer eller mindre rett bakfra så vi sprir yankee på motsatt side av storseilet og krysser med vinden men av og til blir det så mye slamring av seil at vi må ta ned å heller skjære inn i ny vind.

Det ble helsteikt kylling til middag, så mannskapet var fornøyd ikke mytteri enda.
Utseildt Distanse 152nm.

Dag 11, mandag 20.januar – St. Helena i sikte

En flott natt med bra vind, i hvert fall på min vakt.

Ut på ettermiddagen hører vi St. Helena radio på VHF’en, så vi kaller dem opp og får tildelt ankringsbøye.  Vi har i hele dag hatt andre seilbåter rundt oss,  så det er nok mange som er på vei mot St. Helena – vi har sett flere  av båtene fra Oyester wold rally på AIS’en.

Før mørket senker seg får vi landkjenning og ser konturene av St. Helena, men den er fremdeles mange timer unna.  Sidsel syntes disse siste milene har tatt lang tid og er rastløs og spent – går litt rundt seg selv og klarer ikke å slappe av – sovner først rett før jeg kl. 01.45 purrer resten av mannskapet slik at nattsynet blir skjerpet før vi ankommer ankringsplassen. Det ligger 12 båter der fra før, vi har fått tildelt bøye nr. 25 så etter å ha søkt gjennom hele området finner vi helt tilslutt vår bøye – ved hjelp av godt team arbeid klarer vi på første forsøk å få tatt et tau gjennom øyet på bøyen og vi er fortøyd.

Stillheten senker seg om bord og det føles helt fantastikk å ha nådd vårt første mål på denne etappen St. Helena. Og etter en god ankerdram og sett et par andre båter ankomme tørnet vi inn.

 

Comments are closed.