Sail with Jenny in the fjords of Norway

Mauritius og den utfordrende etappen mot Sør-Afrika

Etter 3 flotte uker på Mauritius med studier (2 oppgaver levert inn), sightseeing, reparasjoner, vedlikehold og ikke minst mange flotte kvelder sammen med gode seilervenner var det igjen på tide å komme seg videre mot Sør-Afrika.  Bursdagsfeiring ble det også tid til sammen med mannskapet på Jacaranda (Sally og Mike), Eurora B (Liz og Mike) og David ombord på Eliane, som kom ombord med gitaren og underholdt oss med nydelig musikk.  Nok en kveld vi sent vil glemme ombord Jenny som igjen var full av gode venner, god mat og drikke og ikke minst sang og musikk.

Lørdag morgen, etter å ha “jaktet” på den ene immigrasjonspersonen som var på vakt, sjekket fem båter ut av Mauritius, alle på vei til Sør Afrika.

To valgte å stoppe på Reunion mens Eliana, Jacaranda og Jenny forsatte ferden mot SA.  Det var en flott og varm dag og vi hadde fin vind helt til spissen på øya, da ble det bråstopp når vinden plutselig dreide og økte med 10 knop.  Plutselig hadde vi satt 2 rev i storseilet og nesten ingen yankee og en liten stund etter heller ingen “kick” – (stangen under bommen som holder bommen nede).

Den mer eller mindre “eksploderte” så hydraulikkoljen sprutet over oss og dekket mens vi holdt på å reve.  Jeg fikk tatt imot den i det den kom ned så det ble ingen skader verken på dekk eller mannskap, borsett fra en masse hydraulikkolje på dekk som heldigvis var fullt av saltvann.  Det ble et raskt og sjokkerende møte med sjølivet igjen – David sa det så godt på VHF’en etterpå “This was a shock to the system”.

Og nå etter 4 dager (tirsdag kveld) underveis har vi endelig fått satt sjøbein etter at vi har følt at vi har vært mer inne i enn utenfor en vaskemaskinen og i tillegg et revnet stagseil (som mest sannsynlig burde vært på gamlehjem for lenge siden) så nå får stormfokken lufte seg litt.

Været har roet seg, dreiet til medvind og vi har 3 rev i storseilet og stormfokk – det har ikke vært nødvendig idag, men pga. at vi ikke ønsker så høy fart har vi latt Jenny fått en hviledag.  Fikk akkurat mail fra Jacaranda som er 50nm bak oss, han sa ” I am glad yesterday is over” og slik føler vi det også.  Nå ser det ut som vi får noen fine dager før vi igjen må “time” tiden inn mot kysten av Sør-Afrika slik at vind og strøm (6 knop) går samme vei.

Vi har laget oss en midlertidig “kick” av noen spinnaker blokker og et skjøte og det ser ut som det holder greit.

Det er været som er utfordrende på denne etappen for det kommer raske og sterke lavtrykk opp fra sørisen – de er heldigvis godt varslet, men de kommer fort.  I tillegg “renner” den varme Agulhas strømmen på 6 knop sørover hele tiden utenfor østkysten av Sør-Afrika og hvis den kommer mot vinden blir det stående bølger og det ønsker vi ikke å komme inn i.  Derfor ser det pr. idag ut som vi må ta det rolig slik at vi ikke kommer inn til kysten før mandag morgen.

Ellers er det godt å ha en ekstra hånd til ombord når slike ting skjer og i tillegg blir vaktene blir mye enklere.  Svein-Jarle skal være med oss til Durban før han forlater oss i midten av november måned og setter kursen mot Karibien hvor nye opplevelser venter på han.  Men først må vi komme oss til Richards Bay som er vårt først mål og deretter Durban.  Etter det seiler vi nedover kysten når været tillater det, vi har det ikke veldig travelt og det er godt siden vi nå er så veldig væravhengig.

Flisjakken og joggebuksen er kommet ut av skapet og jeg koser med dynen, Jan har fremdeles bare et ullteppe så han er nok litt tøffere.  Selv om det går mot sommer i Sør Afrika blir det nok ikke noen Singapore varme og det er vi faktisk glad for.  Det skal bli deilig med litt klar kald luft, vi har jo nok av klær å ta på oss.  Regner med at den “sorte Musto uniformen” nok kommer fram etterhver også.

Skriver mer om et par dager, vi har vel fem dager igjen på seilasen mot et nytt og spennende land.  Det ble safari i bursdagpresang og jeg tror det også blir julegaven i år til oss selv, vi gleder oss og skulle selvfølgelig ønsket at familien hadde hatt anledning til å komme på besøk.

Nå er det på tide å vekke skipperen han har faktisk oversovet vakten sin, men han tok min igår når jeg var sjøsyk så det er vel bare rett og rimelig.

Comments are closed.