Sail with Jenny in the fjords of Norway

Reisebrev Jenny 17. September 2013

Det Indiske hav er akkurat så urolig som ryktet sier.

Som de fleste sikkert har fått med seg forlot vi Singapore i midten av august med nytt mannskap ombord – Svein Jarle fra Kvinesdal. Kursen var satt mot Bali, men pga. sterk motvind ble det ikke Bali denne gangen. Etter at vi traff våre gode venner Maria og Warren på Nightfly på Biletong dro vi rett til Jakarta.

Som vanlig var det endel saker og ting å reparere (kjøleskap og rortetning) vi lå i Jakarta i 10 dager mens gutta gjorde vedlikehold og jeg forsøkte å komme igang med studiene igjen (nytt semester denne gang “High performance leadership”). Yacht club Batavia var et fint sted å være, men selve Jakarta som beboes av 12mill innbyggere var et trist sted å være (kloakk, søppel og skitt overalt). Bortsett fra alle de flotte kjøpesentrene uten folk, men det var det kun meg som syntes og ikke gutta. Vi hadde tenkt å reise til Bali eller Java for litt sightseeing, men vi ønsket oss klart vann og rein luft å puste i så vi dro så fort vi fikk delene vi hadde bestilt.

Inngangen til marina Batavi var kun 1,8m dyp på høyvann så vi ploget oss både inn og ut, men det gikk bra. Vi dro onsdag ettermiddag ut av havnen og det var en stor lettelse, for oss alle.

Vi satte kursen mot Sunda stredet og fikk god vind og fant en fin ankerplass rett før mørket senket seg og kunne for første gang på lenge kose oss i cockpiten uten å bli oppspist av myggen som herjet vilt med oss i Jakarta.
Vi hadde enda 2 overnattingen før vi kom oss ut i det Indiske hav og søndag morgen satt vi kursen mot Cocos Keeling.
Det har vært mye sjø og vind – til tider veldig ubehagelig ombord, men det er vel bare noe en må vende seg til for det Indiske hav er beryktet for sin krappe sjø som ofte kommer ombord (vi har hatt flere i cockpiten de siste dagene).
Nå har vi ca. 200nm igjen til Cocos Keeling og vi gleder oss til å svømme igjen i krystallklart vann, men som alltid er det litt ting må repareres også denne gangen før vi setter kursen videre mot Mauritsius.  Vi har fått lekkasje i hydraulikken til “kicken” (stangen som holder bommen nede) så vi har fått en masse hydraulikkolje på dekk. I tillegg må vi få tett ventilatorene i salongen for det kommer stadig ned vann gjennom dem. Så livet er ikke helt en dans på roser, men vi har det bra og føler oss fremdeles veldig priviligert som får lov å oppleve dette.
Om et år er vi hjemme i Norge til en helt annen hverdag så vi nyter hvert minutt av turen selv om det til tider er litt strabasiøst.

Ja, dette var den Norske utgaven av statusoppdateringen, for dere som sikkert har savnet litt reisebrev på Norsk.

Vi legger det inn under oppdateringer underveis, men sender dere samtidig gjennom min kjære tante.

Hilsen Eli og “gutta”.

Comments are closed.