Sail with Jenny in the fjords of Norway

Vårt møte med Filippinene og det Filippinske folk.

Vi seilte inn i øyriket Filippinene til en liten landsby som heter Dapa, regnet pøste ned, vinden forsvant og røyken fra alle som tilberder mat lå som en tykk eim over hele byen. Først klarte vi å sette anker utenfor noe som etterhvert viste seg å være stedets fergehavn og vi ble snart klar over at det var best å flytte seg noen hundre meter. Tur til land fristet ikke så vi ble ombord og køyet tidlig for å starte turen videre mot Cebu neste morgen.

Etter å ha tråklet oss gjennom korallrev (til om med vært i kontakt med noen) har vi tatt pause for kvelden og har lagt oss ved kai i Surigao, etter å ha blitt hjulpet av vennlige marine soldater. Vel fortøyd kommer Jan (ansvarlig for Jenny`s “small talk”) i snakk med kapteinen på marinebåten og han var veldig hyggelig og interessert i Jenny så han ble invitert om bord for en prat. Marinebåten ligger et par meter fra oss og skipperen og mannskapet har forsikret oss at de skal “passe på” både oss og Jenny i natt. I tillegg ble vi invitert bort til dem for å smake på det Filippinske ølet. Så etter å ha gått oss en tur i byen, tok vi med oss litt Vanuatu og Solomon øl og stakk bort til dem. Vi ble hjertelig mottatt av hele mannskapet på kaien og ble tilbudt både lokalt rom og lokalt øl, i tillegg fikk vi omvisning om bord. Her ble vi også for første gang tiltalt som “mam” og “sir” noe som var veldig uvant for oss, men som er helt vanlig her. Om kvelden tok kaptein Jason oss med til sine favoritt restauranter/barer og vi fikk smake lokale retter og fikk enda mer å drikke. Transportmiddelet var “Tricykle” og opplevelsen var både gøy og skremmende for det er vanvittig mye trafikk i gatene. Vi ble “eskortert” vel tilbake i båten og vår første dag i Filippinene hadde vært en fantastisk flott og positiv opplevelse. Vi fikk mobilnummeret til Jason og beskjed om at hvis vi var i noen som helst problemer var det bare å ringe. I tillegg ble vi invitert i hans bryllup i mars som sikkert hadde vært en spennende opplevelse, men nok ikke mulig for oss. Og igjen som så mange ganger før har Jenny vakt oppsikt og oppmerksomhet og gitt oss “nye venner” og flotte opplevelser.

Bsøk på markedet fikk vi også tid til og det var litt av en kulturforandring fra det rolige Micronesia hvor vi nå har vært i over to måneder.

Tidlig neste morgen slapp vi fortøyningene og gikk for motor videre mot Cebu i vindstille og strålende sol. En fantastisk flott dag hvor vi så hvaler som solte seg og masse fiskebåter og kanoer. En av oss må være ute på vakt hele tiden for det er så mye båter og fiskeredskap i sjøen at det ikke er mulig å slappe av et sekund ei heller være uten klær….

Vi kom oss vel i havn i Cebu Yacht klubb etter god hjelp fra Nana og Andreas (våre tyske venner fra Palau), og fikk et koselig måltid sammen med dem før de neste dag dro videre (de var ganske “fed up” med lukten og søppelet) utenfor havnen. Vi derimot fikk vårt første møte med de Filippinske myndighetene (toll, immigrasjon, helse) og det svarte pengemarked. Vi måtte “smøre” maskineriet både på yacht klubben og hos immigrasjonsmyndighetene, noe som var uvanlig for oss. Det var et sjokk å komme til den “siviliserte” verden med store flotte kjøpesenter og et hav av trafikk med dertil etterfølgende forurensing og eksos. Første prioritet var generatoren som fikk plass på “sykehuset” med god hjelp fra et norsk shipping firma som var lokalisert i havne området, og etter vel en uke var den friskmeldt og “fit for fight” igjen.

Det viste seg også at det var en norsk restaurant/bar “Magellans landing” i nærheten og her traff vi mange hyggelig normenn som hadde slått seg ned i Flippinene. Vi fikk mange gode råd om hvor vi kunne finne “Europeisk mat” og fikk til og med kjøpe pinnekjøtt noe som “byssesjefen” ble veldig glad for.

Det tok oss også ganske lang til å bli kjent med byen (transportmuligheter etc.) og dens muligheter både mht. mat, drikke, frisør, tannpleier, reservedeler etc. etc. det var lenge siden vi hadde hatt muligheter til å få “stelt” både oss og båten. Vi fikk også med oss en av Cebu’s store festivaler, Sinulog med karneval i gatene og masse andre aktiviteter. Etter 10 dager i yacht clubben dro vi nordover sammen med vårt mannskap Vernie (som vi var blitt kjent med gjennom firmaet som jobbet med generatoren), til “Zeke’s boat yard” i Port Carmen som er en liten havn hvor mange seilbåter stopper opp for å få gjennomført litt vedlikehold og reparasjoner. Zeke’s boat yard har mange flinke Filippinske håndverkere som kan gjøre det meste, Zeke selv er en “gal” Amerikaner som løper rundt å kjefter på alt og alle fra hunder til mennesker. Vi gjorde stort sett vedlikeholdet selv sammen med Vernie og konen hans Johna som kom fra Cebu nesten hver dag for å jobbe for oss. Innimellom tok vi bussen til byen (noe som i seg selv var en opplevelse), for å handle eller ordne med andre praktiske ting som vi hadde behov for. Her traff vi også igjen mannskapet på Colombus som vi for første gang traff i Micronesia og hadde mange koselige kvelder i baren til Zeke sammen med dem, jeg innførte “Sunday barbque” for alle seilerne som var der noe som ble godt tatt imot. Tiden gikk fort og etter 1 måned i Cebu ankom våre gode venner Siri og Magnar, noe som vi hadde gledet oss masse til.
(fortsetter Filippinene del II)

Comments are closed.