Sail with Jenny in the fjords of Norway

Tiden i Breskens ble brukt til sjekking av mast og vasking av klær. I tillegg hadde vi godt internett så Jan lastet ned Skype på PC, og vi hadde vår første samtale med Benedikte på nettet.  Det var veldig kjekt å se henne samtidig som vi fikk oss en god prat med henne og Joachim.  Det føltes akkurat som å være sammen med dem.   Godt for kropp og sjel!  Dagen etter ”Skypet” vi med Siri og Magnar, det var kjempekjekt.  Koster ingenting og mye enklere å snakke sammen når en både ser og hører. Så venner, nå er det bare å laste ned Skype så kan vi snakkes gratis på nettet, når vi har tilgang til nett.

Det har hele tiden vært veldig fuktig vær så det har ikke vært så lett å holde fuktigheten nede.  Skapdører går tregt og dørkene knirker selv om det har vært godt å varmt om dagen, men veldig fuktig om kvelden og natten.  Luftavfukter  har vært til stor hjelp.
Masten ble nøye inspisert av personell fra Hall Spars og det ble ikke funnet noen feil eller mangler.  Rev ble justert, men viste seg senere (når vi skulle reve) at det var satt for høyt oppe, men justeringen av ”lacy jacks” ble en suksess.  Det er nå mye lettere for oss 2 å få storseilet fint ned.

Vi startet tidlig ut onsdag 12.08 med godt mot for å komme oss til Oostende, men rett ut fra moloen i Breskens fikk vi både masse vind og strømsjø midt i fleisen.  Det var ikke mulig å gå imot uten seil så vi motorseilet kun med stagseilet det første stykket.  Det var masse vann på dekk hele tiden og veldig ubehagelig om bord.  Etter et par timers kamp gikk vi inn bak moloen i Zeebrugge for å justere seil og se om det var mulig å seile videre.  Vi satte 1 rev. i storseilet og rullet ut litt Yankee. Det ble en mye bedre båt så vi fortsatte for seil i 5 timer til Oostende.  Men vi kom sent frem så vi ble henvist plass på utsiden av slusen inn til båthavnen.  Snakket med havnebetjenten etterpå og vi slapp og betale noe siden de ikke kunne gi oss en bedre plass, vi syntes imidlertid at den var helt utmerket.  Siden vi var så lite forberedt på været hadde det blitt lite eller ingen mat etter frokost så vi spurtet opp på nærmeste restaurant og bestilte Belgias nasjonalrett nr. 1 Blåskjell og frittes (chips).  Det smakte fortreffelig så dagens strabaser ble fort glemt.  I tillegg plasket regnet ned så det føltes akkurat som hjemme. Vi fikk imidlertid ikke se mye av Oostende så vi har ikke så mye å fortelle derfra. Underveis til Oostende røk sjakken til stagseilfallet så det ble tur i masten for Eli.  Det er faktisk første gang at jeg har vært der oppe og det gikk helt greit. (Jan glemte selvfølgelig å ta bilder av det derfor bilde av sjakkelen).

Neste dag ble heldigvis mye bedre og vi fikk medvind hele dagen.  Jammen er det stor forskjell på medvind og motvind seilas. Så vi fortsatte videre mot Dunkerque.  I disse store havnene er det lyssignaler som forteller om det er klart å gå inn, akkurat som veikryss.  Det er uvant for oss å måtte passe på hele tiden for store tankbåter og ferjer i tillegg til å finne lystbåthavnen som oftest ligger langt innenfor den kommersielle havnen.  Dunkerque er en viktig havn og et viktig industrisenter med fergeterminal for trafikken over den Engelske kanal.

Ankom i rimelig tid slik at det ble tid til en spasertur i byen.  Ferskfiskbodene var akkurat i ferd med å stenge,  og byen var ikke veldig imponerende, men grei nok.  Byen er preget av krigshistorie så det var en del minnesmerker fra både 1. og 2. verdenskrig.  Det var en dramatisk evakuering av 350 000 britiske og franske soldater i 1940 og det er laget en utstilling om dette.

Boulogne-Sur-Mer

Neste morgen bar det videre mot Boulogne – Sur – Mer, som vi hadde hørt skulle være en fin gammel by.  Havnen var nok i minste laget for Jenny, vi bakket oss inn mellom 2 uteliggere som var altfor korte for oss.  Måtte bruke rekkestøttene som kryssholdt og håpe på at det ikke kom noe særlig vind om natten for da hadde vi bare måtte gått videre.  I tillegg var det en masse strøm fra slusen som gikk til indre båthavn.

Dette er en viktig fiskehavn, det lå masse fiskebåter langs kaien på motsatt side av lystbåthavnen, og de laget en masse støy når de gikk ut om natten.

I gamlebyen Haute Ville fra 1600 tallet med murer rundt var det en gate med mange koselige utrestauranter og vi falt for fristelsen også denne gangen.  Nydelige blåskjell i et utvalg av sauser og fin atmosfære.  Vi fikk imidlertid ikke tid til å besøke 1800 talls kirken Basilique Notre-Dame som har en juvelsmykket trestatue av byens skytsengel. Men sånn er det en kan ikke få alt med seg. Dette var nok ikke en havn for Jenny så vi dro videre neste dag.

Vi startet med litt motvind, men heldigvis dreide vinden til vår fordel så vi fikk en flott seilas de 58 milene til Dieppe.  Livet er deilig om bord, men uvirkelig. Kan ikke tro at vi er så heldig at vi kan gjøre dette, må av og til knipe meg i armen.  Det er også kjekt at det går så bra med Benedikte hjemme hun tar ansvar for både seg selv og alt som vi har reist fra.  Har stadig kontakt med henne for å planlegge turen deres til jul for å besøke oss i Argentina/Ureguay .

Dieppe ble vi godt kjent med pga. motvinden, her ble vi faktisk liggende i hele 3 dager.  I tillegg var havnen den dyreste vi har lagt i til nå. Men det var godt for noe, vi fikk vasket alle klærne og ryddet enda mer i alt vi har med oss. Utført litt regnskap, MVA heter det visst.  I tillegg fikk vi spylt og vasket salt av lakken om bord.  Skipper og mannskap fikk en vask og sightseeing ble det også god tid til.  Skypet med Lis og Ståle for å høre nytt hjemmefra og fikk høre at de har bestilt billetter til Rio i november, vi gleder oss allerede til å få besøk.

Historisk sett er Dieppe interessant for oss Normenn.
Allerede i 907 har Vikingene nevnt en dyp elv som strømmet ut i sjøen og kalte den ”djepp”. Men det var ikke før Normanerne prøvde å erobre England (1066) at byen ble grunnlagt, de trengte å utvikle kanal havnene langs kysten av de to landene.  Velstanden kom på 1500-1600 tallet da den lokale kaperskipperen Jena Ango angrep portugisiske og engelske flåter og handelsposten Petit Dieppe ble anlagt på kysten av Vest-Afrika.  På den tiden var Dieppes befolkning nesten det dobbelte av det den er i dag.  Den omfattet blant annet 300 håndverkere som skar ut figurer i importert elfenben.  Vi tok oss en tur opp til Borgen fra 1400 tallet, som nå er Musee du Chateau der det finnes en imponerende samling av elfenben figurer i alle størrelser og former.  Men det får jo deg til å lure på om det gjorde annet enn å krige og erobre land i de dager.

I tillegg har Dieppe stranden som er nærmest Paris og utviklet seg som et fasjonabelt feriested ved sjøen.

Byen har som mange andre franske byer en haug av små utrestauranter og fristene bakeri/konditorier.  Det lukter himmels når du går forbi, men vi har klart å unngå fristelsene til nå.

Ferden går videre

Tirsdag morgen 18.08. kl. 05.00 gikk ferden videre, og vi var klar for å komme oss av sted selv om det kun var 13 grader ute.

Kan ikke la være å tenke på at det er kun 1 time før jeg måtte opp for å ta flyet til Stavanger.  Tenker på den flotte ”gjengen” i MPPS spesielt i disse dager med masse utfordringer og tidsfrister som må holdes.  Savner dere, men ikke nødvendigvis tidsfristene.  Og her er vi kun avhengig av vær og vind + litt med eller motstrøm.  Vi må jo ha noe å bekymre oss over! Det føles som frihet å kunne si at dagens mål er108 mil mot Cherbourg.

Comments are closed.