Sail with Jenny in the fjords of Norway

05. November 2012 Forlater Solomon Øyene – på vei mot Micronesia.

Dag 1 underveis.

For første gang på turen føler vi at vi er på vei hjemover, om et par dager krysser vi ekvator for 2.gang. Vi forlot Liapari rett utenfor Gizo i går ettermiddag.  Planen var å dra på mandag morgen, men vi oppdaget plutselig at det bare var høyvann en gang i døgnet  (vi kom bare ut av den fantastiske bukten på høyvann og det laveste vi så var 3,1 meter) så vi måtte gå på søndag ettermiddag.  Vi fikk et par timers seiling før vinden døde helt ut.  Vi nærmer oss nå ekvator (for 2. gang på turen) og her er det som vanlig mye ”squalls” regn, vind, lyn og torden.

Vi føler oss også litt alene for det er lenge siden vi har seilt lengre strekk alene, siden mai har vi hatt besøk og vi har satt stor pris på alt besøket vi har hatt her i Stillehavet, Benedikte med gode venner, Sally og Matthew og tilslutt Sidsel og Jan-Erik.  Det har vært så hyggelig og vi har kost oss sammen med dem alle sammen.  Det er en god følelse når vi ser og hører at gjestene våre har hatt det kjekt om bord og vi sammen med dem. Nå blir vi alene i et par måneder, men håper på besøk til neste år.

Vi har vært i Gizo i 2 uker og hatt det kjekt sammen med en del andre seiler, jeg har fått studert (godt internett) og levert inn en ny oppgave. Det er faktisk utrolig at dette er Solomons neste største by, det ikke en gang et apotek her.  Kineserne har overtatt her også, byen er full av ”kina” butikker som selger alt mellom himmel og jord, bortsett fra ferskvarer.  For å yte dem rettferdighet har noen av dem ferske egg og frosset smør.  Ellers litt sjokolade og ost på kjølen som koster ”skjorta”.   Vi har hatt det flott her i Solomon øyene i en måned., det har vært en positiv opplevelse for oss.  Vi var (spesielt meg) veldig skeptisk siden vi har hørt fra andre seiler at de har hatt ubudne gjester om bord og at det er mye kriminalitet her.  Vi har ikke opplevd noe skummelt og de lokale har vært imøtekommende og hyggelige.  Ikke i den grad som vi opplevde på Fiji med bula hilsen hele tiden, men litt mer reservert.  Både Vanuatu og Solomon øyene er nok mye mindre ”turistifisert” enn Fiji og menneskene er mye mørkere i huden. Det eneste som ikke ser så fint ut er at nesten alle voksne på Solomon tygger ”Betelnøtt” så alle har røde tenner og det ser ikke lekkert ut, overalt på gaten er det røde spytteklaser og ellers mye annet søppel i gatene.

Vårt første mål er 570nm til atollet Kapingamarangi i Micronesia, her planlegger vi å stoppe et par dager, selv om vi ikke har sjekket inn.  

Vi har nå 380nm igjen (2,5 dag) det betyr 2 nattevakter til – som alltid går det første døgnet bare i en stor søvnrus med lite mat og lite søvn.  Om et par dager blir det nok bedre, men da skal vi jo være framme.  Det blir mange små etapper før vi ankrer opp i Palau i midten av desember.  Her er planen å feire jul sammen med andre seilere, vi vet om 2 båter til som skal være der.  Vi hadde så lyst å få besøk av Benedikte og Joachim, men det er for langt og for dyrt for dem å reise. 

Dag 2 underveis, 6. november

06.00 nå er det nesten lyst ute og himmelen er rød i horisonten, natten har vært rolig med måneskinn og lite regnbyger.  Vinden dør sakte ut på ettermiddagen så vi har gått for motor siden i går kl. 18.00 vi er nå på 03 grader sør så vi nærmer oss ekvator og ”stillebeltet” (hvis det ikke er det vi har fått nå). Det er ut som vi denne gangen har kommet raskt inn i rytmen, det har ikke vært en lang vakt selv om den nå snart har vart i 5 timer.  Nå er det på tide å lage frokost og vekke skipperen som skal på vakt kl. 07.00.  Det er så deilig temperatur om natten og nå på morningen før solen kommer opp, det er faktisk veldig godt å være her, selv om vi lengter hjem til barn og barnebarn.  Det hadde vært veldig kjekt å dele noe av dette sammen med dem, men sånn er det ikke så vi får være fornøyd hver gang vi får Skype, men jeg tror nok at det kan bli en stund til. Det bor ikke mange på disse atollene og internett har de nok ikke en gang hørt om, muligens det er et gode for dem.  Det har vært lite eller ingen vind så motoren har gått i hele dag bortsett fra et par timer hvor vi prøvde å seile, men vinden kom og gikk og vi gav opp tilslutt.

Skipperen tok fram fiskestangen, men den er knekket rett av så vi kan ikke bruke den.  Det koster dyrt å fange stor fisk…. sier  jeg, men gøy var det i hvert fall når den kom på dekk og bildene ble fine.  Den smakte faktisk godt også så da gjør det vel ingenting med en fiskestang for lite.  Han finner nok på noe lurt med snellen hvis dagen i morgen blir for lang tenker jeg. 

Vi har ikke sett en eneste båt siden vi dro fra Solomon, litt fugl og en hval som blåste 100m fra oss ellers er det bare azurblått vann så langt øye kan se.  Det har vært en varm dag så vi tok vannslangen fra byssen og dusjet i cockpiten, det føltes veldig godt i øyeblikket, men 15 min. etterpå rant svetten, men det er øyeblikkene som teller…..

Dag 3 underveis
03.45 og 150nm igjen  vi er på 01 grader sør så i morgen passerer vi ekvator, mulig Neptun kommer på besøk med en dram eller var det omvendt…..Ny natt med lite vind, en del regnbyger og masse mørke skyer, månen kan jeg så vidt skimte av og til.  Motoren durer sin jevne dur og hvis den lager litt annerledes lyd er vi på vakt med en gang.  Jeg har lest i en del cruising guider som vi tok ned fra nettet før vi dro.  De beskriver Micronesia som ”Landfall i Paradise”, som en opplevelse de aldri vil glemme, med veldig unik kultur som ikke har forandret seg på generasjoner.  På noen øyer går de fremdeles med sine tradisjonelle klær (lendeklede) mens damene går med bar overkropp og Lavulavu.  Menn og kvinner lever også adskilt og har forskjellige møteplasser som bare er for dem.  Det skal bli spennende å se hva som venter oss i det fjerne.  Akkurat nå er jeg for trøtt til å tenke mer på det, jeg har ikke fått sove så mye i kveld så jeg kjenner det skal bli godt når skipperen kommer på vakt igjen, men det er i hvert fall 2 timer til hvis jeg klarer å holde ut så lenge.  Vi får se…… det er kun 1 nattevakt igjen.  Det ser ut som vi må senke farten litt for å ”time” innseilingen til atollet når dagslyset kommer på torsdag morgen. 

Dag 4 underveis

03.00 Nok en dag med høyt dieselforbruk og lite vind, vi har seil litt mer enn i går – muligens halve dagen.  Vi har det ikke travelt for vi kan ikke være framme før daggry i morgen så farten må reduseres.   Passerte equator kl. 18.00 i vindstille og hilste litt på Kong Neptun med en liten GT, så nå er vi på den nordlige halvkule igjen.  Vi må nok passere den et par ganger til før vi er hjemme.   Så masse store tømmerstokker i sjøen rundt oss så vi ble litt mer på vakt.  Heldigvis var det ingen så traff oss, kun regnbygene som er rundt overalt hele tiden., men det er godt å få kjølt ned båten.  Vi sliter med watermakeren så neste jobb på listen er å få laget en vannsamler for regnvann.  Vi har lest at det er mye forurenset vann i Micronesia så det er ikke anbefalt og drikke springvann.  Vi må nok også ha ut watermakeren når vi kommer fram, da går den i et par uker (hvis vi er heldig) før neste økt.  Det skal uansett bli godt å komme inn i atollet og som alltid litt spennende, ETA er ved morgengry rett etter lyset har kommet.

07.00 nå er ankeret satt innenfor revet på 9 meter vi ser kjetting og ankeret i et fantastisk krystallklart vann, her kommer vi til ha det bra.  Vi ble møtt av 2 lokale og en Australiener som vi fikk hjelp av til å finne et godt sted.  Jeg skulle ønske jeg kunne sende dere et bildet av dette, det må oppleves!

Mannskapet om bord Jenny

Comments are closed.