Sail with Jenny in the fjords of Norway

Port Stanly – The Maskylone – Port Vila, august 2012

Port Stanley er en av de største stedene og på Malakula, det finnes 3 resort her, bank,”restaurant”, internett, turistkontor, politi og museum.  Etter å ha søkt litt rundt i den store bukten fant vi tilslutt et godt beskyttet sted å sette anker, men det var selfølgelig langt til land så det ble et par lange og våte gummibåt turer.

Vi fikk vekslet litt penger og bestilt oss en tur for å besøke landsbyer og se “Big nambas” og “Small nambas” danse.
Vi tok oss også tid til å besøke byen beste og eneste restaurant – de hadde pulverkaffe og fersk kake.

 

 

 

Small Nambas og Big Nambas er de 2 stammene som lever på Malakula, Big Nambas var kjent som mer krigerisk enn Small Nabas.  Nambas kommer av størrelsen på beltet som holder penisen på plass, noen bildene vil illustrere dette.  Dansen er en stor del av deres kultur og den forteller historier fra hverdagen deres.  Det finnes krigsdanser, begravelse danser og danser som danses ved rituelle anledning – spesielt er det danser som blir danset når en ny høvding skal innsettes, da feirer landsbyen i flere dager til ende.

 

 

 

Her er litt av dansene vi fikk se, det var veldig kjekt å se på, musikken er store trommer (uthulte trestammer), og sjell rundt bena deres som lager flott rytmisk lyd.  

 

 

 

 

Her er litt flere stemningsbilder.

Etter dansen fikk vi se hvordan de laget mat, de bruker disse metodene delvis også idag.  Maten som vi fikk servert er den som de spiser til daglig.  Den har liten smak for salt og pepper eksisterer ikke i deres matlaging – lap lap er noe av de vanligste som serveres.  Det er revet kokusnøtt som er kokt i bambusrør og legges i kokusnøttmelk.  Det smakte litt kokusnøtt godt, men lite smak.

 

De viste oss også hvordan de laget tak til husene sine og hvordan de laget matter.  I tillegg viste de oss hvordan de kommuniserte med tegn i sanden.

 

 

 

 

 

 

 

 

Her sitter vi på stranden å spiser lap lap – en anderledes lunsj enn den vi er vant til, men sikkert vel så sundt. 

Etter maten og dansen ble det foto og vi takket for oss, det var en flott opplevelse.

 

  Jeg tror de lurer på hvor Nambaen er 🙂 eller……

 

 

Etter å ha besøkt Small Nabas gikk turen videre til Big Nambas, her ble vi også behørig ønsket velkommen av vår guide og fikk en fin tur gjennom landsbyen.  .

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så ble vi vist ned til danse plassen og ble ønsket velkommen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi er veldig væravhengig siden vi skal mot den vanlige vindretningen når vi skal tilbake til Port Vila så vi følger med værmeldingene hele tiden.

Denne dagen var det motvind så ikke noe stas å seile sørover igjen, derfor ble dagen brukt til snorkling og vasking av vannlinje (som var blitt helt grønn). For en gangs skyld var det opplett og stjerneklart så etter middag utforskret vi hvilke stjerner som var over oss.  Matthew hadde eget program på telefonen som vi kunne peke mot stjernene så fikk vi navnet på dem – kult!

 

Så litt Vanuatu historie for de som er interessert.

Det finnes rester etter bosetting på Vanutu fra 1400FK, dette er bosettere som kom fra Papa New Guinea og Samoa.  Senere kom Polynesere med sine stor sjøkanoer.  En slik kano kunne ha med seg 50 mennesker, dyr, planter etc.

Overtro og spiritisme var vanlig og hvis noen forulykket var det alltid åndenes feil, selv idag er det endel overtro på Vanuatu.
I nord var mannens status knyttet opp i sermonielle hendelser, for hver sermoni fikk de høyrere status og kom nærmere til å bli landsbyen “cheif”.  Det er også idag en “chief” i landsbyene og det er en flere dagers fest når en ny “chief” skal innsettes.

Det var ofte stammekriger og de endte ofte med at 1-2 menn ble tatt til fange og senere spist under sermonielle hendelser.  Den andre landsbyen tok da hevn så det ble aldri noen slutt på disse stammekrigene.
I 1969 var siste gang mennesker ble dept og spist ved rituelle sermonier, det betyr at besteforeldrene til endel av de vi idag treffer i landsbyen har vært med å spist mennesker.

Kvinnene tok hånd om hagen og laget mat og det viktigste av alt – tok hånd om mannens griser.  Grisen ble sett på som mer verd en kvinnene og jo flere griser en mann hadde jo mer innflydelse og makt hadde han.

I 1606 og fremover kom det flere oppdagere til Vanuatu, Portugisere, Franskmenn og ikke minst James Cook som ga navn til noen av øyene, noen av navnene brukes også idag.
I 1825 oppdaget Europeerne “Sandal wood” trærne på Erromango og satte raskt opp handels ruter.  “Sandal wood” ble brukt til røkelse og spesielt Kina var et stort marked for dette.

Senere gjorde slavehandelen sitt inntog – det var behov for arbeidskraft til nikkel gruvene i New Caledonia og kokus plantasjene på Vest Samoa.  Hele landbyer ble lurt ombord på skipene med lovnad om byttehandle og senere stengt inne og kidnappet. Slavehandelen pågikk helt til 1913.

I mellomtiden hadde misjonærene også gjort sitt inntok på Vanuatu, her er mange forkjellige religion og opp til flere på en og samme øy.  Adventister og 7 dags hellige er det mest vanlige.
Med misjonærene kom også epidimiene, colera, meslinger, influensa, vannkopper etc. etc.  de hadde ingen motstandskraft for disse nye sykdommene så en forkjølelse kunne utrydde hele landsbyer.

Noen ganger føler vi at misjonærene har gjort mer galt en godt i Stillehavet – de  har ihvertfall tatt bort en god del av kulturen som de hadde på disse øyene og det syntes vi er veldig trist å se.  Religionen har fått en veldig strekt innpass her nede så deler av kulturarven er borte.

Det er folketellinger som sier at det har vært opp til 1 million mennesker på Vanuatu på tidlig 1900 århundre og den falt til 100.000 de neste 20 årene Aneityum og Erromango mistet 95% av befolkningen.
Vanuatu ble uavhengig 30. Juli 1980 og har nå et parlament i Port Vila som består av 50 medlemmer.  Statsministeren blir valgt av parlamentet for en 4 års periode.

Det må være nok historie og kultur for denne gangen.

Etter å ha vært et par dager i Port Stanley ble kursen satt sørover til øygruppen Maskylone som ligger helt sørøst på Malekula.

Etter å ha blitt vist rundt i landsbyen, drukket kava ombord med en av høvdingene og presten ble det kirke besøk for Sally, Matthew og Jan.  Senere på dagen brekker vi anker å går litt lenger ut i bukten for å se om vi kan få sett noen Dugonger (sjøkuer).

Etter kirkebesøket ble de invitert på landsby lunsj så de ble borte i 4 timer, jeg begynte en stund å lure på om de var havnet i den sorte gryte.

 

Igår kveld ble vi angrepet av flyvende maur, de var overalt både inne og ute – tusenvis, tilslutt måtte vi bare gi opp kampen å slukke alt lys og gå og legge oss det var helt utrolig og ikke noe behagelig.

Nå er vi på vei tilbake til Efate og motorseiler i laber bris og noe sjø, vil være framme mandag morgen lokal tid.

 

Hilsen Eli, Sally, Matthew og Jan

 

 

 

Comments are closed.