Sail with Jenny in the fjords of Norway

Endelig på Fiji  Mai – Juni 2012.

Historie
Lapita var de første innbyggerne på Fiji det finnes sport etter dem rundt 3000fk, etter disse kom Milanesere ca. 500fk.  I nyere tid  har Polynesiske Tonganere kommet i tillegg.  I begynnelsen på 1800 tallet kom Europeiske og Kinesiske handlesmenn til Fiji for å handle med ”sandalwood” og ”hardwood”, ”beche-de-mer” fra det rike marinelivet og gull.  Tui Viti (King of Fiji) regjerte fra 1829  og under sin storhetstid tilbød han å selge Fiji til Britene selv om de ikke hadde noe krav på øyen.  Britene styrte Fiji fra 1879 og introduserte indiske arbeidere for å arbeide i den voksende sukker industrien mellom 1879 og 1916. .  Så Fiji har en god kulturell mix  som respekterer hverandre og lever godt sammen.
 Fiji ble uavhengig i 1970 og etter noen mislykkede år med demokrati som førte til mye korrupsjon tok militæret over makten i 2006 i et kupp og siden da har de styrt landet.

Vi var litt skeptiske når vi kom hit til militær styret ut fra de erfaringene vi har, men vi har blitt veldig positivt overrasket.  Militæret gjør en flott jobb og har fått bort korrupsjonen i tillegg til å vise stort samfunnsengasjement.   Vi leser ”The sun”  som er avisen her og det skrives en masse om utdanning – skoler og vi leser at de jobber med å få utenlandske investorer inn for å hjelpe med oppbygging av  industri som kan skape flere arbeidsplasser, noe som sårt behøves.
Myndighetene støtter også opp under turistindustrien for det er blitt en viktig inntekskilde for dem i tillegg gir den en masse arbeidsplasser rundt på øyene, hvor det til stadighet dukker opp nye resort.  Vi har snakket med mange lokale Fijianere og de tjener alt fra 15kr. timen og oppover så timebetalingen er ikke høy, vi har sett litt tendenser til at Australiere og New Zealandere etablerer selskaper her og noen ”utnytter” lokalbefolkningen mht. timebetaling.
50% av befolkningen er Indere og det ser ut som de er mer arbeidssomme og ”flittige” enn Fijianerne for de har bedre hus og ser ut som de har litt bedre råd.
Vi ankom Fiji – Savusavu onsdag 09. mai og først den 12. fikk vi båten såpass i orden at vi kunne slappe litt av.  Innsjekken gikk helt smertefritt og hele grønnsakhagen kom velberget gjennom argriculture damen som knapt brydde seg om oss eller båten.
Hele torsdagen gikk med til å få motoren ”ship shape” , vi hadde mekaniker om bord hele dagen og etter en prøvetur på ettermiddagen ble den friskmeldt.
Jeg brukte store deler av dagen på å få internett, men måtte tilslutt gi opp. Vi fikk også vasket vekk det meste av saltet på lakken, resten tok regnværet for det pøsregnet i 2 dager.
Watermakeren måtte også ut for den stoppet hele tiden, men nå er det meste i orden igjen, sånn er båtlivet.  Vi burde egentlig vent oss til det, men jeg tror aldri at vi klarer å vende oss til at ting går i stykker hele tiden, det er pyton for å bruke et litt ”penere” yttrykk enn hva skipperen gjør.
Savusavu med sine 4970 innbyggere er ”hovedstaden” nord i øyriket Fjii som skal bestå av ca. 300 små og store øyer, Savusavu er en livlig liten by der en kan får det meste en trenger i hverdagen.  Den ligger vakkert til innerst i Savusavu bukten som er omringet av grønne palmekledde årsider.  Byen er koselig og har kun en hovedgate så det er lett å finne fram, enkelte steder er det flott plantet og noen steder er det flotte krukker med blomster i.  Det finnes 2 yacht klubber her Copra Shed og Savusavu yacht club – Kendra driver Savusavu Yacht klubb og vi fikk en varm velkomst.  Copra Shed er mer organisert og moderne, men i tillegg full av amerikanere.

Vi begynner etter hvert til å venne oss til varmen og den gode rytmen disse Stillehavslandene har.  Menneskene her er så vennlige og smilende og selv de minste barna møter deg meg et stort smil og BULA som er et slags ”hei” som alle som møter deg sier med et stort smil, skulle ønske vi hadde litt av det samme hjemme.  Musikken og sangen her er også nydelig, det er ofte levende musikk på restaurantene og vi nyter den og livet.
Søndag ble igjen båten gjort seilklar men vi kunne ikke dra før mandag morgen siden vi ikke hadde fått vår cruising permit som er et ”must”.  Ferden går sørvestover til Nadi på Vitu Leva hvor vi har fått tips om en trygg havn hvor vi kan forlate Jenny når vi drar til Australia for min eksamen.
Vi skal seile inne i revet gjennom en indre lei og det blir spennende.  Før det må vi sjekke ut, det er nesten like byråkratisk som i Argentina det kostet oss ca. 1000 NOK å sjekke inn og det er faktisk første gang vi har betalt for innsjekk.
Det er for langt å seile direkte til Nadi og Lautoka, så vi fikk anbefalt å stoppe på en øy som het Makogai, men der måtte vi inn gjennom revet så vi var litt spente på hvordan det skulle gå, vi startet derfor tidlig for å være sikker på at det fremdeles var lyst,  revåpningen skulle være merket (ut fra kartet), men den var selvfølgelig borte (eller hadde aldri vært der) så det var utkikk på baugen og skipperens erfaring som hjalp oss inn på andre forsøket.  Vi kom litt for langt nord første gang og når vi så at dybden ble kun 4meter og sjøen full av korallhoder snudde vi og på det andre forsøket gikk bedre og vi kom oss inn revåpningen.  Det er en stund siden vi har navigert på denne måten så  hjertet  banket litt fortere, det er ikke lett å vurdere dybden når du ser ned og enda verre når sjøen er så klar at du ser korallhodene under Jenny passere forbi.
Vi satte ankeret utenfor en koselig liten bukt rett før solen gikk ned og da kom selfølgelig moskitoene  i hopetall så vi ble godt ”oppspist” den natten, Jan måtte faktisk stå opp å dusje for han klødde sånn ut på natten.
Resten av turen var uproblematisk og vi sjekket inn i Lautoka tidlig torsdag morgen før vi dro videre til Port Denarau Marina, den eneste ”superyacht” marinaen på Fiji.  Denarau er ikke Fiji, men kun et turist sted hvor de største 5 stjernes hotellene ligger i tillegg er det mange restauraner og suvenir butikker her, det er også et lite supermarked her så en finner det en trenger i hverdagen.   Fiji er som Spania for Australiener og New Zealandere, mange har “tim share”  leieligheter her og noen har også kjøpt seg hus.  
Her skal Jenny ligge trygt de 10 dagene vi er i Australia.  Jeg for å ta eksamen og Jan for ”support” og sightseeing.  Det er alltid viktig å ha ”beste” kompisen med når eksamen skal gjøres, han er flink å hjelpe og støtte meg.

Etter 10 dager i Australia er vi hjemme igjen i Jenny og det føles veldig godt, prosjektene og listen er lang for å gjøre båten klar for gjester.  (Det vil bli laget et eget reisebrev fra Australia).

Etter eksamen var det godt å kunne gjøre litt andre ting, så kursen ble satt til Musket Cove for bading og avslapping.
Musket Cove ligger på Malololalai Island og er bare to timer seilas fra Denarau.
Dagene på Musket Cove var full av aktiviteter for å gjøre båten klar men vi syntes det er bare kjekt å jobbe når vi venter på besøk fra familie og venner
De første 3 dagene ble brukt til å vaske og rydde i båten.   Etter hvert har vi innsett (også Eli) at det er blitt mange ”ting” om bord, vi har til nå brukt lugarene framme til å oppbevare alle disse ”tingene”, og nå måtte de flyttes til andre plasser og det har vært en liten utfordring. Nå må vi bare huske hvor vi har plassert alt sammen, og det er ikke sikkert at det blir like enkelt om 3 måneder når vi trenger noe av det.
I dag dukket det forresten opp en rustløser som vi letet fortvilet etter for 3 uker siden uten å finne, så nå vet vi hvor den er hvis vi husker det neste gang vi har brukt for den.
Temperaturen er flott både på land og i havet, Malolo Island har flere resort og en liten marina. Vi ligger fortøyd i en bøye utenfor marinaen, men det er mulig å gå inn og legge seg ved kai hvis en ønsker det. Han som eier øyen er veldig positiv til seilerne og har opprettet en liten seilklubb på land og lagt forholdene til rette for seilbåter. Du betaler 15 kr. og blir medlem for livstid, det gir deg tilgang til svømmebassenget og restaurantområdene. Hver kveld etter at solen har gått ned tenner de i grillene på stranden og du kan grille og kose deg ved bordene eller i baren. Det gir deg til og med tallerkener og bestikk.
Det ser ut som det er det året da alle batteriene i båten ikke vil være med oss lenger. Vi oppdaget det ved at det ble en forferdelig lukt (råtne egg) i den ene lugaren og vi kunne ikke skjønne hva det var. Vi trodde muligens det var kommet en fugl eller fisk inn i ventilatoren som lå der og råtnet, men etter å ha spylt ned begge ventilene framme var lukten like sterk. Batteriet til VHF’en sitter oppe i skapet ved siden av køyen og tilslutt fant vi ut at lukten kom derfra og da var et av problemene løst, nå er det bare å få tak i et nytt i samme størrelse og det kan jo muligens bli litt utfordrene.
Planen var derfor å dra inn til Lautoka for å skaffe oss det vi trengte, men vi ble litt skeptisk da vi oppdaget at båten var full av sorte lange flak med aske som utbrente fyrstikker.
Det viser seg at det er sesong for høsting av sukker roer og asken som vi fikk om bord kom fra brenning av avfallet i Lautoka området så derfor bestemte vi oss til heller å dra inn til Denarau fredag morgen (08.06) for å unngå å få hele båten full .  Vi fikk kontakt med Zing (vår drosjekontakt) og han kjørte oss rundt slik at vi fikk det vi hadde behov for til båten   – olje, filter og nytt batteri.  I tillegg ble det kjøpt inn T-skjorter og Zuluer til våre gjester, disse ble levert til vår andre kontakt – Parmendra som skulle skrive og tegne på dem.  Det siste innkjøpet var en flott utskjært Kava bolle og Kava røtter.  Det er alltid stor hjelp av ha kontakt med lokale for de vet akkurat hvor alt er å få tak i og det på halve tiden av hva vi måtte brukt for å spørre oss fram.
Kava
Kava er Fiji’s national drikk og er en del av kulturen, det er en svak narkotisk drikk som er et ”must” på Fiji, en kommer ikke utenom å prøve det.  Den lages av planten Piper Methysticum som er en pepper plante.   I tidligere tider var det brukt av høvdlinger og prester ved seremonielle hendelser, men i dag er den en del av dagliglivet på tvers av raser og over hele landet.  Den brukes som en velkomst drikk når du ankommer en landsby, gjesten bringer vanligvis med seg en liten gave (ofte en bunt med kava) som bli overlevert høvdingen (sjefen) i landsbyen og de drikker da ”sevusevu”.  Det er en del ”protokoller” rundt denne sermonien – en må sitte med kryssede legger mot høvdingen og kava bollen (tanoa) står i midten, kvinner sitter vanligvis bak mennene.  Den serveres i en kokusnøttbolle og når du mottar den klapper du en gang og sier Bula (som betyr skål eller en hyllest til livet) så drikker du alt i en slurk og klapper 3 ganger.  Etter et par slurker blir du nummen på tungen og på leppene, hvis du drikker store mengder blir du avslappet og søvning.

Comments are closed.