Sail with Jenny in the fjords of Norway

Isla de Pascua – Påskeøya

Søndag 25. april
Vel ombord i Jenny etter å ha blitt kjørt ut i “longboat” fra Armada de Chile, stupte vi rett i dusjen for vi var gjennomvåte og kalde etter dagens hendelse.

Justin (den norske skipperen ombord på Merrymaid) kom over og inviterte oss ombord på “fordekket” for et glass vin.  (Alt foran masten er for mannskapet og kalles “fordekk”, det er for tiden 7 mannskap ombord).
Alex fra Nordwind kom også og dagens hendelser ble behørlig diskutert.
Merrymaid er helt fantastisk, vi ble inviterte av eieren til å gå gjennom salongen og den er utrolig flott (tror ikke jeg noengang har sett noe finere).  Det finnes bilder på hjemmesiden deres  hvis noen skulle være interessert (www.merrymaid.sy).  Det ble gjort en komplett renovering av båten i 2006 i Southampton og de har gjort en flott jobb.

Mandag morgen blåste vi opp gummibåten og etter et par diskusjoner og en god del studering av sekvensene på brenningene tok vi mot til oss og kjørte til land.   Det gikk heldigvis helt fint denne gangen. Vi spaserte litt i “hovedgaten” i Hango Roa, bestillte leiebil til dagen etter for å utforske øya og spiste en bedre lunsj på restaurant La Kaleta på kaien.  Nå følte vi virkelig at vi var komme til Paradiset og hendelsene fra kvelden før hadde vi nesten glemt, men bare til vi skulle ut med gummibåten igjen.
Med hjertet i halsen dro vi ut igjen med gummibåten og fikk et par sjøer over oss på veien ut, men ikke noe å snakke om.

Om kvelden var vi ombord på Nordwind og spiste middag sammen med hele mannskapet.  Lukas hadde vært på sykehuset og fått konstantert brudd i fingeren (etter gummibåtveltet), så han var blitt gipset og måtte holde den i ro i 4 uker.  Vel det kunne gått verre.
Vi hadde med oss filmen som Jan tok på turen inn med gummibåten og når han lå under gummibåten så vi fikk oss en god latter alle sammen.

Tirsdag dro vi inn for å sjekke mailen vår og kjøre oss en tur rundt på øya med leiebil.

Her er litt av øya’s interessante historie.
De første innbyggerne på Påskeøya kalte øya Te Pito o Te Henua som betyr “verdens navle”.  Når en ser på den vulkanske øya som er 117km2 er det lett å forstå hvorfor, den er nesten gjemt i det endeløste Stillehavet.  Ser en vestover er Pitcairn  2000km unna og mot øst er Sør Amerika 3800km unna.

Det er fremdeles mange uløste arkeologiske gåter forbundet med øya.  Hvordan fant tidlige sjøfarere denne øde øya og hvor kom de fra.  Øya har over 600 stein statuer “Moai” som står på et stein alter og alle ser inn mot øya.  Det er fremdeles usikkerhet om hvorfor de laget disse statuene og  hvordan de transporterte dem rundt på hele øya og ikke minst hvorfor.
Opprinnelig trodde de at de første beboerne var Polynesere, men dette ble de skapt usikkerhet om etter at Thor Heyerdal seilte med Kon-Tiki fra Peru til Tahiti.  Han beviste at det er teoretisk mulig at Pre Inca Sør-Amerikansk kultur kunne ha bodd på øya.  Heyerdal argumenterte med at de slo seg sammen med Polynsere og bodde i harmoni på øya til en krig ødela den Sør-Amerikanske befolkningen på øya.  De fleste arkeologer tviler sterkt på Heyerdals teori.
Spekulasjonen har vært mange pga. at øya ikke har noen nedtegninger av historien.  Nesten alle øybeboerne ble utslettet av slavehandel i det 18. århundre.  Og det er flere teorier om hvordan øya ble befolket.
Den første europeere som ankom øya var den Hollanske admiralen Jacob Roggeveen i 1722 og døpte øya for anledningen.  Loggboken hans forteller om at han ble møtt av lys hudede Polynesere som lignet på de som bor på Tahiti og Hawaii.  Noen hadde også mørkere hud og andre ganske lyse som Europeere med rødlig hår.  Han skriver også om “moai” statuene som var opptil 9m høy og hadde store sylinder hatter på hode.  Innbyggerne lagde små bål foran statuene og tilba dem.  De holdt på med dette ritualet til daglyset kom.  Mange hadde store treplugger i øreflippene slik at de rakk helt ned til skuldrene.
Dette er vanlig flere steder i Polynesia og Peru og de kaltes “lang ører” noen av “moai” statuene har lange ører og andre korte.
50 år senere ankom den spanske kapteinen Don Felipe Gonzales og som mange ganger før når Spanjoene ankom nytt land, plantet han det Spanske flagget på det høyeste fjellet og erklærte øya som Spansk territorium
I 1774  ankom den Engelske kapteinen James Cook øya og rapporterte at det var ingen tvil om at befolkningen var av Polynesisk opprinnelse.  Han skrev også at mange av statuene var falt overende og de få som levde på øya hadde dårlige levevilkår.  Nesten ingenting av jorda var dyrket.
18. århundre brakte slavehandel  og mye elendighet til øya, tilsutt klarte Biskopen på Tahiti og sette en stopper for dette.  Da var det kun 110 menn, kvinner og barn igjen på øya.
I det 1900 århundre overtok Chile herredømme over øya og i begynnelsen viste de lite interesse for å gjøre noe for øybeboerne.  I de senere år har dette bedret seg.

Vi så mye interessant på turen vår rundt på øya, og etter en lang dag bar det ut med gummibåten igjen.  Vi var litt spente hver gang vi skulle ut og inn med båten pga. opplevelsen vi hadde første dagen.  Denne gangen hadde vi flere hopp med gummibåten på vei ut og jeg var ikke “happy” med skipperen, han var litt for utålmodig og ventet ikke lenge nok før vi gikk ut i bølgene.  Rett før vi kom til båten stoppet motoren, trolig pga. luft i slangen.  Det føltes ikke veldig betryggende å tenke på at motoren kan stoppe når du trenger den som mest.

Om kvelden var vi inviterte ut av eieren på Merrymaid sammen med mannskapet (bortsett fra de 2 som måtte være på vakt).  Justin var 35 år og ble behørlig feiret.   Vi hadde en veldig god middag med champagne og masse god vin.  Vi hadde alle sammen dratt inn i “longbåt” for det er ingen som ønsker å kjøre gummibåt i mørket i de brenningene.
Vinden og sjøen var rolig og vi nøt turen tilbake i det fine måneskinnet.

Onsdagen var vi en kort tur inn i Hanga Roa for å levere bilen tilbake og for å levere klesvasken vår til vaskeriet.  Vi har slitt litt med “Watermakeren” så vi turde ikke ta sjansen på å kjøre et par vaskemaskiner, også pga.  bevegelsene i båten.
Vi så raskt når vi kom på land at vinden øket og skyntet oss tilbake til Jenny igjen.
Det var allerede begynt å bli endel sjø, og denne gangen var timingen bedre i dønningene og takk for det for motoren stoppet og jeg rodde som besatt for å komme oss lenger ut før nye brenninger kom.  Fikk litt start på motoren før den igjen døde og vi måtte ro igjen.  Alex fra Nordwind hadde sett at vi hadde problemer så han kom med gummibåten for å hjelpe, men da fikk vi start på motoren igjen.  Det viste seg denne gangen at slangen var hoppet av.  Vel vel vi blir en erfaring rikere hver gang. 

Fikk et lite besøk av Franko, Alex og Sebastin som ville se Jenny.  Franko er utdannet båt designer så han var veldig interessert.

Torsdag var det tid for å hente vasken og gjøre litt innkjøp.  Det var god vind så Jan ble ombord, mens jeg kjørte inn med gummibåten til Nordwind.
Fikk hentet vasken og handlet litt før vi kjørte ut igjen med gummibåten sammen med mannskapet på Nordwind.
Ut på kvelden oppdaget vi at vi bare hadde fått tilbake halvparten av vasken vår så det måtte bli en ny tur dagen etter.  Vinden og spesielt sjøen hadde gradvis øktet hele dagen så natten ble veldig humpete og bråket fra ankerkjettingen gjorde at det ble lite søvn den natten.
Nordwind fikk problemer med motoren på gummibåten og de som var på land måtte hentes ut  sent på kvelden i “longboat”.

Det var samme været på fredag så vi kjørte inn i “longboat” , jeg for å hente resten av vasken og gi beskjed til Armada at vi skulle dra neste morgen.
Etter et par timer kaldte Jan meg opp på VHF’en og sa at brenningene var blitt så store at det ikke var aktuelt å ta gummibåt ut igjen.  Vi tok kontakt med Armanda igjen og jeg måtte vente i 5 timer på land for å kunne kjøre ut med dem når de skulle sjekke ut Jenny for at vi skulle få seilingstillatelse for turen videre.
Det ble lange timer på land og lite å ta seg til med en trillebag full av klær og litt mat.  Og i tillegg var det midt i siesta så det var få butikker som var åpne.

Vel tilslutt kom jeg meg ut med Armadaen kl. 17.00 og de sjekket oss ut.  Det var da så mye sjø at vi ikke orket en natt til for anker så vi satte seil og kom oss avgårde.
Det føltes veldig deilig å komme seg videre for det var ikke noe kjekt sted å ligge når vinden og bølgene økte.

Merrymaid lettet også anker og flyttet seg til en mer le side av øya.  Det måtte også Nordwind gjøre etter hver.

Comments are closed.