Sail with Jenny in the fjords of Norway

En by full av fantastiske mennesker, mange kontraster, flott musikk, kjempegod mat og storslått natur.  Etter mørkets frembrudd litt mer utrygg, men fullt ut mulig å fungere i hvis en bruker hode og tar imot råd fra de som kjenner byen.  Fattigkvaterne Favela ligger rundt på små “hauger” i byen og opp over fjellsidene.  Det blir av og til bandekriger mellom dem og da er det ikke lurt å være i nærheten. Noen Favelas er fri for narkotika, men de fleste har en “narkosjef” som bestemmer.   Vi brukte taxi og andre trygge biler for å komme oss fram i den store byen og hadde mange flotte opplevelser som vi ikke ville vært for uten.  Vi skulle bare ønske at vi kunne litt mer Portugisisk slik at vi bedre kunne kommunisert og snakket med folk.

Mens vi fortøyde i havnen kom vi i snakk med noen Brasilianere deriblant Guilherme som hadde vært ute å seilt.   De inviterte oss straks ut til deres seil klubb Rio De Janeiro Yacht Club, (RYC) og vi takket ja til tilbudet og ble enig om at vi skulle komme ut så snart vi hadde fått alt det praktiske unna (innsjekking, etc.).  Vi fikk visittkortet til Guilherme og han sa det var bare å ringe hvis det var noe.

De første vi ble kjent med etter at vi fortøyde i Marina Gloria var Annelise og Hans fra Østerrike/Tyskland om bord på Zetna.  De tok oss med ut om kvelden  for å spise på en kg. restaurant  og kom med gode råd for hvor vi skulle finne vaskeri, butikker og frukt, fisk og grønnsakmarked i byen.  (På en kg. restaurant veier en maten og betaler pr.kg. Pris er rundt 120kr/kg. ) Annelise og Hans hadde krysset Atlanteren 2 uker før oss og har tidligere seilt jorden rundt, nå er de å besøker de stedene de ikke rakk på sin første tur.  De skal være i Brasil til etter karnevalet, men vil legge igjen båten og ta turen hjem til Østerrike i julen.  De var et veldig hyggelig bekjentskap og vi fikk mange gode råd basert på deres erfaringer.

Vi fikk også ganske umiddelbart kontakt med Statoil personell som arbeider på Statoil kontoret i Rio.  Vi hadde kontakt med Asbjørn mens vi var underveis over Atlanteren og fikk invitasjon til å møte dem når vi ankom Rio, i tillegg ville de gi oss en sikkerhets brief på hva vi ikke burde gjøre og hvor vi ikke burde gå.  Det satte vi veldig pris på og takket ja til invitasjonen med en gang.

Vi har hatt mange koselige middager sammen med dem i tillegg til at de tok oss med rundt i Rio på de store severdighetene Corcovado (Jesus statuen) og Sukkertoppen.

Vi hadde også kontakt med Fredrik Thorvaldsen  (svigerfar til en god kollega av meg som har bodd i Rio de siste 45år) mens vi var underveis og han ordnet med plass på Marina Gloria for oss og har vært oss til uvurderlig hjelp under hele oppholdet i Rio.  Han har gitt oss masse gode råd og hjelp, alt fra legekonsultasjon, tolk, tips om hva man kan kjøpe hvor etc.  I tillegg har han en fantastisk kone Claudia som tok oss med ut på et lokalt musikk/danse sted kjørte oss rundt etc.  Vi kan ikke få takke dem nok, det var så koselig å bli kjent med dem.

03.11 Tirsdag morgen dro Jan optimistisk av gårde i Taxi for å sjekke mannskap og båt inn i Brasil.  Vi hadde fått et ark fra Marina Gloria om adresser og hvem som måtte besøkes.  Det var Helsemyndigheter, Havnekontor, Politi og Toll.  Vi andre gikk til byen for å finne vaskeriet og litt mat.  I tillegg måtte vi ”hente” penger.  Etter 30min. vandring i 40 graders varme ga vi fort opp etter å ha stått 1 time i bank kø..  Vi hadde verken funnet vaskeriet eller markedet.   Magnar var lettere kokt så vi tuslet sakte tilbake til båten igjen, vi trodde kanskje at Jan var kommet tilbake etter dagens innsjekking men den gang ei.  I 16.00 tiden ringte vi for å sjekke opp om politiet hadde satt han i arrest, men da var han heldigvis på vei tilbake etter kun å ha fått godkjenning fra 1 kontor.  Det er nemlig slik at en må besøke disse kontorene i en bestemt rekkefølge for det ene kontoret må se papirene fra det andre.  I tillegg er et av de ikke tilgjengelig med bil og en må gå fra det ene til det andre kontoret.  Inngangene er ikke synlig, så drosjen fant ikke adressen som var oppgitt.   Rund 17.30 kom en frustrert og varm skipper tilbake mer eller mindre med uforrettet sak.
Etter en rådslagning med AnneLise ble vi enig om at han neste dag skulle bruke samme taxi som de hadde gjort for han kjente rutinen nå siden han hadde vært gjennom den en gang tidligere, så vi bestilte for henting neste dag kl. 08.30.  Om kvelden tok vi kontakt med Asbjørn og Arve på Statoil kontoret og sa at vi var ankommet og inviterte de om bord neste dag.

04.11 Onsdag morgen tok skipperen (med 20 moskito stikk) igjen fatt på runden for innsjekking og denne gangen tok det kun 6 timer inkl. lunsj for taxi sjåføren og skipper for å få det gjort og lettelsen var stor.  Jeg gikk med Annelise for å finne vaskeriet og bli litt kjent i byen.   Begynte også å sy myggnetting til luker og dører etter at  Jan ble stukket og fikk hissige bitt iløpet av natten.  Svetten silte og det var 40 grader og vindstille så vi slet atter med varmen og nå også moskito.  Jan fikk tilslutt tilnavnet ”Radar” for han byttet ut ”after shaven” med myggolje.
Etter arbeidstid kom Endre, Asbjørn og Sissel fra Statoil om bord og vi ble inviterte med ut på Ipanema / Le Blonde området for å spise sammen med dem , vi fikk en flott kveld sammen.   Det var veldig kjekt å få høre hvordan Statoil ansatte har det i Brasil og hva de holder på med, og veldig kjekt å treffe gamle kollega i Brasil så langt borte fra Norge.

05.11 Torsdag besøkte vi Fredrik Thorvaldsen hjemme i leiligheten i Flamengo og har en koselig prat med han, får mange gode råd og blir inviterte ut sammen med Claudia samme kveld.  Møter Claudia på Marina Gloria og tar taxi til en lokal musikk/danse sted, Jan og Magnar blir ikke sluppet ut av taxien før vår taxi var ankommet (ordre fra Claudia) siden vi var i et området som ikke var helt trygt etter mørkets frembrudd.   Får en hyggelig kveld sammen med henne og hører og ser masse god bossanova musikk og dans.
Varmen har etter hvert begynt å ta så på mannskapet spesielt om natten at vi er på stadig utkikk etter vifter med 220 v, men vi finner bare 127v så vi begynner etter hvert å bli så desperate at etter hvert starter jakten på en omformer fra 220V til 127V.
06.11 Fredag slapper vi av om bord etter en hektisk uke med mange nye inntrykk.  Starter vaskemaskinen  for å få unna de klærne som ikke ble sendt til vaskeriet.  Men finner fort ut at den ikke fungerer lenger,  jeg ropte på Magnar og han startet reparasjonen med en gang og fant ut at det var noe i veien med pumpen.  Siri forslår at det muligens har noe med strømmen å gjøre, men blir kontant avvist.  Jan blir konsultert og gutta starter med demontering av maskinen.  Vaskemaskinen blir tatt fram, vannet tømt og pumpen demontert og testet., svetten siler og frustrasjonen tar overhånd når pumpen fungerer etter forholdene og ingeniørene ikke klarer å løse problemet.  Etter en del ingeniør betraktninger lurer gutta på om det allikevel har noe med strømmen å gjøre som er 60Hz istedenfor 50  Så de monterer maskinen igjen og tar ut landstrømmen og da fungerer maskinen akkurat som det alltid har gjort.  Var det muligens noe i kommentaren fra Siri………. Ikke vet jeg.  Vi feiret maskinreperatørene med en god middag og gikk tidlig til sengs.

07.11 Lørdag morgen kom Arve og hentet oss med bil for å kjøre oss til de 2 hovedattraksjonene i Rio – Corcovado (Jesus statuen) og Sukkertoppen.  Annelise og Hans var også med for det var en 8 seters pansret bil.  Heldigvis var det god aircondition i bilen så vi holdt godt ut i varmen.  Vi hadde en flott dag og fikk mange nye inntrykk og nøt utsikten over den store byen.  Om kvelden ble vi tatt med på Rio Scenario med Statoil gjengen.  Rio Scenario er et musikk / spisested hvor det spilles og danses Brasiliansk musikk til ut i de små timer.
Vi danset og koste oss veldig, men Bossanova kan vi fremdeles ikke danse noen av oss.

08.11 Søndag morgen våknet Siri opp i cockpiten (pga. varmen i båten hadde hun og Magnar lagt seg ut) med flere hundre moskito stikk.  Hun var veldig dårlig og hadde fått allergi av alle stikkene.  Det var helt tydelig hun trengte sterk allergi medisin, vi ringte litt rundt uten hell.   Rundt lunsj fikk vi fint besøk av Fredrik og Claudia og i det han så Siri ringte han straks legen sin som ordinerte medisin med en gang.  Claudia hjalp oss hele dagen med medisin og på ny jakt etter omformer.  Fikk tilslutt fatt i både vifte og omformer, men fikk den ikke til å fungere om bord.

Ut på ettermiddagen var det tid for å flytte Jenny, Rio Yacht Club hvor vi var blitt invitert..  Vi hadde invitert Statoil gjengen med oss og i tillegg fikk vi koselig besøk av Anne som er sjømannsprest i Sør Amerika.  Vi fikk en fin liten bris med oss utover til Rio Yacht Club som ligger på Niteroi.  Vi ble veldig godt tatt i mot og ble hjulpet med fortøyning til en av klubbens bøyer. 
Rio Yacht Club ble grunnlagt i 1914 av engelskmenn som bodde i Rio og har mange engelsktalende medlemmer, de kunne også fortelle at Kong Olav hadde vært der og seilt.

09.11 Mandag morgen drar vi inn på land for å kikke oss litt rundt og blir ønsket velkommen av flere medlemmer.  Damene drar til byen for at Siri skal få gjøre de siste innkjøpene før ferien er over, gutta blir om bord for å se om de kan forhale for å få fylt vann, vi tør ikke kjøre watermakeren for vannet er så skittent.  Det viste seg at det ikke var mulig å gå inn til bryggen å fylle vann pga. dybden så vi bestemte oss for å flytte  neste dag til en Yacht club i nærheten.

10.11 Tirsdag morgen slipper vi fortøyningen og drar over til Yacht Club Saritas for å fylle vann og muligens legge oss der hvis fasilitetene var ok.  Finner ut at ingen snakker engelsk og at vi er for stor for å kunne legge oss inn mot bryggene så etter at vi har brukt Fredrik til tolk på telefonen og fått fylt vann, flytter vi tilbake til Rio Yacht Club igjen.   Der hadde vi det mye hyggeligere og flere av medlemmene snakker godt engelsk og er i tillegg veldig hjelpsommer og hyggelige.   Dette var siste dagen for Siri og Magnar så ut på ettermiddagen dro de av gårde mot flyplassen.  Det var trist og se dem dra for vi har hatt så flotte uker om bord sammen.  Men vi vet at de vil komme tilbake å være med oss i Jenny ved neste anledning.

 11.11 Onsdag bruke vi dagen på å bli kjent på Yacht klubben, avkjøle oss i bassenget og vaske klær slik at alt er klart til våre neste gjester.   På klubben denne kvelden møtte vi Michael og moren hans, hun er engelsk og kunne fortelle at mannen hennes hadde vært med på Shetland Bussen under krigen sammen med Shetland Larsen.
De var veldig hyggelige og Michael lovte å hente Jan neste morning for å få tak i rett omformer for det viste seg at vi hadde kjøpt feil.

12.11 Torsdag ble en ny dag med diverse vedlikehold og om kvelden besøkte vi Asbjørn og Sissel i leiligheten på LeBlonde.  De hadde en koselig leilighet med flott utsikt, vi fikk deilige pannekaker og is, kjempegodt.  Vi spaserte en tur på strandpromenaden Ipanema som er den flotteste stranden i Rio (og det er  mange). Etterpå dro vi av gårde for å spise middag og ble til slutt kjørt hjem av sjåføren.  Det viste seg at når vi kom til Yacht klubben var porten stengt så vi måtte klatre over,  jeg i miniskjørt ….vel, vel det gikk godt. Neste dag fikk vi vite at det bare var å gå litt lenger så hadde vi kommet til en åpen port, ja det ble jo en historie av det også.

13.11 Fredag var siste innspurt før Lis og Ståle skulle komme, vi dro tidlig inn til Yacht klubben og Jan dro med Micheal for å få viftene som nå var 1 uke gammel til å fungere.  Denne gangen var han heldigere stilt og kom tilbake med rett sort omformer.  Annelise og Hans kom på besøk og spiste lunsj med oss, de hadde også ”rømt” ut av Marina Gloria og lagt seg i havn rett over oss.  Fikk også besøk i båten av Guileherme som hadde med en guide bok om Ihla Grande og han i tillegg til mange gode råd og tips om hvor vi burde dra.

14.11 Lørdag morning sto vi opp kl. 06.00 og dro til flyplassen for å hente Lis og Ståle noe vi gledet oss veldig til.  De kom helt presis og hadde hatt en flott reise. For at de skulle få avklimatisere seg slappet vi av ved svømmebassenget og spaserte inn til nærmeste sentrum for å spise på en kg. restaurant som vi hadde fått anbefalt av Michael.  Det var en kulinarisk nytelse, både koldtbordet og kjøttet var helt fantastisk.  Når vi kom tilbake til Yacht klubben var det full fest i bassenget med både små og store. Vi ble straks invitert til å delta og fikk en koselig prat med flere av medlemmene.  Det virker som de har et kjempeflott seilmiljø og tar seg godt av de yngre medlemmene.  Det viser jo også resultatene med 11 OL  medaljer.  I tillegg er dette Torben Grael sin klubb og både han og hans to brødre var tilstede. Torben ble forresten tidligere i uken valgt til “Yachtsman of the year”  etter sin bragd som skipper på Ericson 1 i Volvo Ocean race.
Det ble allikevel ikke så sent siden Lis og Ståle var sliten etter den lange reisen.

15.11 Søndag ettermiddag etter en lat dag i bassenget dro vi igjen på besøk til Fredrik og Claudia, etter en koselig stund hjemme hos dem.  Dro vi ut på restaurant Don Camillo for å spise middag sammen og for å takke dem for at de hadde hjulpet oss med å finne fram i Rio.  Vi hadde en veldig koselig kveld sammen.

16.11 Mandag morgen dro vi alle til havnekontoret for å sjekke inn Lis og Ståle og for å sjekke oss alle ut slik at vi kan dra videre mot Ilha Grande.  Denne gangen tok det heldigvis ikke så lang tid.  Vi måtte først innom Tollkontoret og deretter havnemyndighetene så det gikk en formiddag.  Etterpå kjørte vi opp mot Corcovado, men tok ikke turen helt opp pga. overskyet vær.  Rusler litt rundt i Icaria-Iteroi handlegater, men finner ikke det vi er ute etter og med 2 utålmodige menn på slep blir det bare et ork.

17.11 Tirsdag morgen dro vi av gårde for å handle litt mat og div. før vi skulle dra videre.  Vi besøkte også Monsteiro de Sao Bento  der deler av bygningen er fra 1633 og hele interiøret er dekket med bladgull, det var storslått. Jan og meg dro innom Statoil kontoret for å hilse på og takke for den hjelpen vi har fått.  Sissel og Asbjørn kom ut til Yacht klubben om kvelden og vi spiste på Porchao, det er et fast pris spisested hvor de kommer rundt med masse diverse typer kjøtt på spyd i tillegg til et koldbord med mange forskjellige retter og salater.  Du får utdelt en brikke som du viser grønn hvis du vil ha mer kjøtt og rød hvis du ikke vil ha.  Det var nok et fantastisk måltid i dette landet med all den gode maten.  Etter å ha blitt kjørt hjem takker vi Sissel og Asbjørn for all vennlighet og håper de en gang vil ta turen og besøke oss om bord, når anledningen byr seg.

18.11 Onsdag morgen dro vi tidlig av gårde mot Ilha Grande. Vi var veldig spente på hva som ville møte oss der, og forventningene var høye for brosjyrene ser helt fantastisk ut med hvite badestrender og klart vann.  Akkurat som Caribien bare med mye mer vegitasjon.

Comments are closed.