Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for January, 2014

Dag 1 – 10.01.2014

Farvel Sør Afrika

Nytt mannskap Sidsel og Jan- Erik (seilte med oss fra Vanuatu til Solomon Islands), kom om bord 30 januar og etter å ha feiret nytt år sammen med mange flotte seilervenner og vært på safari, var det på tide å komme seg over Atlanteren igjen.  Her krysses vår kurs og vi har snart fullført vår jordomseiling – tro det eller ei og vi føler at det har gått fort.

Etter en del om og men (som dessverre etter hvert er blitt vanlig) kom vi oss endelig av gårde på den lange etappen til Brasil – først stoppet stormen oss så var det startbatteriene som denne gang sa takk for seg.   Planen var å seile ut torsdag 10. januar om ettermiddag, men da nesten alle fortøyningene var tatt og skipperne skulle starte motoren sa det bare klikk.  Startbatteriet fra motoren var dødt så avgangen ble utsatt til neste morgen – mannskapet og skipperen var fortvilet, men det fikk ikke hjelpe, siden vi skal være underveis så lenge må batteriene være i orden.

Etter god bris ut av havnen ble det en 1/2 time motor for å passere Robin Island hvor Mandela satt fanget. Nå seiler vi i flott sør vest vind, knallblå himmel med full seilføring, vaktene har så vidt startet og mannskapet prøver å sette sjøbein.

Sør Afrika har for oss vært helt fantastisk, opplevelsene har stått i kø og vi skulle så gjerne gjort mer og tilbrakt mer tid her, men det er ikke mulig hvis vi skal få litt tid i Brasil, Trinidad og Kariben før vi setter nesen hjem til Norge.  Vi har vært her i to måneder og brukt tiden på sightseeing og studier.  Når vi ikke har reparert eller skiftet ut utstyr: Kick og hydraulik til kick, rig (delvis utskiftet), nye fall, nye reveliner, nytt stagseil etc. etc. det Indiske Hav har for oss absolutt vært en dyr affære og det også for mange av våre seilvenner.

Våre venner Sally og Mike ombord i Jacaranda dro med Regattaen Cape2Rio som startet 4.januar  møtte en voldsom storm, 8 båter måtte bryte og flere måtte legge bi i uværet som varte i 2 dager.  Det mest tragiske var en Bavaria 54 som mistet riggen – flere ble skadet og en døde av skadene.  Det er veldig uvanlig at det kommer så kraftige stormer opp fra Sørishavet  på denne tiden av året.

Derfor ble vi også et par dager forsinket, men nå er kursen satt først mot St. Helena så mot Cabadelo i Brasil.  Det er vel 1700nm til St. Helena, for oss en 9-11 dagers etappe hvis vi har god bør.

Første dag har vært fin med god bør og strålende sol – vi har kost oss i cockpiten, men venter på varmen, det er kald vind fra Sørishavet som kommer med oss. Nå er det bare å få satt sjøbein å komme godt i gang, vi har satt opp en vaktliste, så nå får vi se hvordan den fungerer etter hvert.

Dag 2 – Endelig i Atlanteren igjen

Rolig natt og flott dag om bord, vi er glade for at vi er kommet i Atlanterhavet igjen, dette er bare kos i forhold til det Indiske Hav hvor vi ble herjet med som klær i en vaskemaskin.

Vi har ikke alle fått satt sjøbein, men det kommer seg nok etter hvert, det er som vanlig de to første dagene du føler deg litt som en ”sombie” når døgnet skal soves over flere perioder enn vanlig.  Men vi har klart å lage god mat og kost oss med fersk frukt og det er stor forskjell fra Det Indiske Hav hvor ingen laget mat de første dagene.

I tillegg til oss er det også mange andre seilbåter på vei til St. Helena, en god del av Oyster flåten (Oyster world rally)  har startet fra Cape Town samtidig med oss og noen passerer oss, mens vi passerer andre.  Det kommer til å bli mange båter på St. Helena, det er i hvert fall sikkert så vi håper at en av de mange nye bøyene er ledig til oss.

Litt vedlikehold også i dag da generatoren ikke ville gå. Denne gangen var det eksostemperatur vakten som sviktet og måtte skiftes.

Nattevaktene er fremdels kalde så det blir nok joggebukse og pledd et par dager til, etter det håper vi at det blir mindre og mindre med ”kleskode”.

Vi kjenner fremdeles den kalde sønnavinden i nakken når vi reiser oss i cockpiten.

196 nautiske mil klarte vi første døgnet og det er veldig bra (kl12:00 i går til kl12:00 i dag)

 Dag 3 – Mer vind og sjø

En litt mer vindfull dag – vi har prøvd forskjellige seilføringer for ikke å komme for langt vest og vi har seilt både med spridd forseil og med vanlig seilføring.  Formiddagen var veldig grå, men etter lunsj kom solen og siden har det vært godt og varmt og soltilbederne dukket opp fra under dekk.   Nå ser det ut som alle fungerer godt om bord og vi har kommet inn i vaktsystemet.  Vi har hatt en av Oyster båtene ved siden av oss i hele dag, ser ut som vi seiler noenlunde likt med dem.  Jan-Erik så en havskilpadde rett ved båten i dag og vi ser en og annen Albatross, ellers er det ikke så mye dyreliv å se – bortsett fra mannskapet om bord.  Vinden økte en del etter solen gikk ned så vi har satt et rev i storseilet for natten – det er bedre å gjøre det når det er lyst og mannskapet er våken enn å måtte vekke noen senere.  Vi sliter litt med å finne rett seilføring da vinden dreier mer og mer østlig, så vi får se hva morgendagen bringer av vær og vind.

Døgndistansen ble bare 192 selv om vinden har vært god.

 Dag 4 – Godt mannskap

En litt urolig natt med en del vind/regnbyger (squalls) og stagseilet har laget et ”helv……” bråk i natt og hold mannskapet i lugarene framme våken store deler av natten.  De er uansett like blid og morgenfrisk som alltid, når Sidsel kom på vakt gikk vi fram og fikk berget seilet så nå ligger det i en haug på dekk og gjør ingen nytte.  Det ble en veldig grå formiddag så mannskapet brukte litt tid på å ta igjen den forsømte søvnen, men i det solen tittet fram var de igjen på dekk for å kose seg.

Det betyr en masse på en så lang strekning å ha godt mannskap som kan seile og tar ansvar for det som skal gjøres om bord, det gjør livet mye lettere for alle.  Båten holdes i orden og vi får tid til å og slappe av mellom vaktene, jeg får til og med tid til studier som det har blitt lite med i det siste pga. alt det ”sosiale” livet som har vært i Sør Afrika.  Sidsel og Jan-Erik er supert mannskap og vi koser oss sammen om bord, det har ikke blitt de store utskeielsene verken på mat eller drikke fronten, men vi får se når vi er halvveis hva vi kan finne på.  Vi skal jo helt fram til Brasil og det jo godt over 3000nm, vi kommer nok til å ta en liten dram når vi kommer til St. Helena selv om det ikke er halvveis.

Vi har til nå hatt værgudene på vår side, vi har seilt over 190 nm i døgnet siden vi dro og er veldig fornøyd med det, derfor har vi også så smått begynt å snakke om hva vi skal gjøre når vi kommer til St. Helena, det skal bli gøy å gå i Napoleons fotspor.  Vi har i skrivende stund under 1000nm igjen og det er vel ingenting, bare litt mer enn distansen Bergen til Tromsø som er 670nm

Vet ikke helt hva denne dags etappen blir, men vi har hatt frisk vind store deler av dagen. Det ble 194 nm så det har nok ikke gått så fort som vi trodde.

Dag 5, 14. januar – Vinden spakner

Vi har hatt en rolig natt med fin seilvind og lite sjø, så mannskapet våknet utvilt til ny dag.  Jan-Erik har vakt fra 12-03 så tar jeg over fra 03-06, nå har vi seilt så mye vest at jeg ikke lenger ser lyset om morgningen når jeg går av vakt, så vi burde vel sette klokken tilbake en time, men jeg tror ikke vi vil gjøre det før vi kommer til St.Helena pga. vaktene og radiosamtalen vi har kl. 08.00  hver morgen med Moin (som også er på vei til St. Helena og startet to dager før oss) og Jacaranda (som er på vei til Rio). Nå blir det ikke mørkt før i 21.00 tiden og ikke lyst før vel 07.00 så vi har nok en litt feil ”døgnjustering”.

Det har også i dag vært en går dag og det tok lang tid før solen tittet fram, vinden har gradvis gått ned i løpet av dagen og dreiet mer sør-øst.   Sjøen har vært rolig så det ble mulighet for en liten dusj noe som var sårt tiltrengt.  Koste oss med en liten dram og middag i cockpiten før solnedgang og vi er nå halvveis til St. Helena. Det ble ikke tatt noe rev til kvelden da vinden var nede i 10 – 12 knop, akkurat som vår værmann Trygve har ”spådd”.   I morgen må spinnakeren opp hvis vi skal komme oss fram til søndag ettermiddag, det blir godt for mannskapet å få brukt kroppen litt.  Spesielt gjelder det skipperen og admiralen. Utseilt distanse 154nm.

Denne seilasen har heldigvis vært så forskjellig fra det Indiske Hav og vi har det så bra som vi kan midt ute i Sør Atlanteren.

Dag 6 – Vinden spakner enda mer

I natt har det vært for lite vind og vi har hatt seil som har slått og bråket, farten har vært nede i 5 knop og det er vi ikke vant til. Vindskift alarmen har også gått i et sett.   Nå (kl. 04.00) venter jeg bare at dagslyset skal komme så vi får fart på skuta igjen, men det vil vare noen timer enda for det blir ikke lyst før over 07.00 og vi er ikke fullt mannskap før i 08.00 tiden.  Det er overskyet men ikke så mørkt for det er nesten fullmåne og den lyser opp gjennom det tynne skylaget.

Får lage litt morgenbrød til mannskapet for å slå i hjel litt tid, det blir de sikkert glad for.

Etter en god frokost med nysteikte rundstykker og norsk laks ble spinnakeren hentet fram, men det var så lite vind at det fungerte ikke å seile med den.  Vi måtte igjen gå over til vanlige seilføring og da dro vi av gårde på flatt hav i mellom 4-6 knop og slik har dagen stort sett vært. Skipperen har også bestemt at vi skal skru klokken en time tilbake så nå er vi på norsk tid, det ble helt feil i forhold til lyset og mørket slik vi hadde det, vi får ta resten av tidsforskyvingen når vi kommer fram til St. Helena, men med denne farten kommer det til å ta litt tid.
En stor “katastrofe” innfant seg før middag når steikovnen sluttet å virke, vi vet ikke hva som har skjedd og er kommet oss av sjokket, men det skal bli interessant å se hvordan brødene skal bakes om bord de neste ukene.
Når vi nå for en gangs skyld har en fantastisk seilas med godt vær så er det jo selvfølgelig noe annet en ”båtutstyr” som må ryke, det er så forbasket …..irriterende.

Ellers har vi hatt en litt grå men varm dag i cockpiten ut på ettermiddagen tittet solen fram og vi fikk en fantastisk solnedgang, men middagen ble ikke som planlagt !!!!#¤¤%%!!!xx

Skipperen var mer fornøyd når han på sin vakt (kl. 21.00) kunne sikre middagen i morgen ved å dra inn en liten Dorado  – fordi han hadde “glemt” å ta inn snøret for kvelden (og det trodde vi på).

 

Dag 7, 16.januar– Mer fisk og litt mer vind

Rolig natt med fremdeles lite vind, vi har enda ikke måtte bruke motoren, men håper på mer vind når dagen kommer.

Det har nå blitt en god del varmere spesielt merker vi det på nattevaktene, vi trenger ikke lenger flis og lang bukse.

Varmen begynner virkelig å komme nå, og fargen har gått over fra rødbrun til brun på mannskapet, skipperen er fremdeles bare rød som vanlig selv om sol kremen er i flittig i bruk.  Vi var faktisk glad for at det var overskyet hele formiddagen og når solen kom rømte damene på dekk til skyggen av seil. Så det har vært en dag med lesing og studering.

Vinden har vært litt sterkere enn i går og det er vi glade for – vi hadde en usteilt distanse siste døgn på kun 132 og det er lenge siden det har vært så lavt, men også lenge siden vi har hatt en så behagelig seilas.

Vi har to dager på rad hatt middag ved bordet i cockpiten og det er har vi ikke hatt siden vi sist var i Atlanterhavet – og i går hadde vi god fersk fisk (steikt dorado).  Skipperen fikk også en ny iløpet av dagen så han er strålende fornøyd og det er selvfølgelig mannskapet også  – så lenge fisken ikke blir altfor stor.

Dag 8 – Skruer på dekk

Det har på nytt vært en rolig natt – litt regnbyger med en del vind i (squalls), men det har bare vært godt for farten og litt salt har også blir vasket vekk.

Brødet som jeg hadde i frysen er spist opp så i dag blir utfordringen å lage brød uten ovn, vi får se hva jeg kan få til.

På morgenvakten steikte Sidsel brødet som jeg laget og det fungerte ganske bra med å legge det i en kakeform oppå en jernplate for så å dekke formen med aluminiumsfolie og lokk – det ble litt flatt men smakte bra.

 

Litt seiljustering måtte til på morningen så gutta gikk på dekk for å sette opp spinnakerbommen og fant da en løs mutter på dekk.  Det viste seg at det var mutteren til innfesting til storseil bommen og skruen var kun halvveis gjennom – flaks for oss at vi fant dette før bommen ramlet i dekket.  Det ville vi i hvert fall ha hørt og sikker også fått ødelagt noe i tillegg.

Selv med godt vær blir det mye bevegelse i båten og vi har erfart tidligere at skurer gjenger seg ut.  Vanligvis har vi gått inspeksjonsrunder på dekk før det blir mørkt for å sjekke, men denne gangen har vi vært litt sløv pga. at vi har hatt så godt vær, så fra nå av må dette innføres igjen.

Før skipperen kom på vakt hørte mannskapet et smell, men det ble med det så skipperen tok en ny inspeksjonsrunde og fant at skruen som holder innfestingen på spinnaker bommen var løsnet – igjen heldig for oss at vi fant dette før den gikk i dekket.  I morgen tidlig blir det helt sikkert en ny runde på dekk for å se at alt er ok.

Flott solrik dag med nydelig skinnende blått hav og ny dorado fanget så nå må det lages fiskekaker.  Vi har også feiret litt med snacks og sundowner i cockpiten – vi har under 500nm igjen i tillegg passerte vi over fra Øst – Vest linjen på kartet.
Utseilt distanse 151nm

 Dag 9, 18. januar– Super nattevakt og lat dag.

Flott nattevakt med strålende stjernehimmel og fullmåne – supernatt på havet i liten bris og på flatt vann – nydelig.  Har ikke sett båter på flere dager og det er lite med fugler – vi ser av og til en flokk med flygefisker ellers er det ganske dødt.

Dagen har vært grå så det har blitt god tid til studier og lesing, og godt er det.  Fikk litt sol sent på ettermiddagen så det ble muligheter for mannskapet å sole seg litt i dag også.

Ellers har det faktisk ikke skjedd så mye og det er stort sett greit av og til, en får tid til å studere og tenke.

Det går litt trått, har ikke klart å gjøre mer enn 150nm i døgnet i snitt og det er vi ikke vant med så St. Helena må nok vente enda noen dager på oss. Utseilt distanse 155nm

 Dag 10, søndag 19.januar – Lat dag

Ny rolig natt med skyer og lite vind, ser noen regnbyger i det fjerne, men det ser ikke ut som de treffer oss.

I dag er det søndag og vi må finne på noe ekstra godt til mannskapet, men jeg har ikke helt funnet ut hva det skal være – spesielt siden jeg ikke lenger har steikeovn. Får ta utfordringen og se det positive i det – forandring fryder.

Overskyet dag så mannskapet har for det meste vært under dekk og lest.  Fremdeles har vi lite vind og  den er mer eller mindre rett bakfra så vi sprir yankee på motsatt side av storseilet og krysser med vinden men av og til blir det så mye slamring av seil at vi må ta ned å heller skjære inn i ny vind.

Det ble helsteikt kylling til middag, så mannskapet var fornøyd ikke mytteri enda.
Utseildt Distanse 152nm.

Dag 11, mandag 20.januar – St. Helena i sikte

En flott natt med bra vind, i hvert fall på min vakt.

Ut på ettermiddagen hører vi St. Helena radio på VHF’en, så vi kaller dem opp og får tildelt ankringsbøye.  Vi har i hele dag hatt andre seilbåter rundt oss,  så det er nok mange som er på vei mot St. Helena – vi har sett flere  av båtene fra Oyester wold rally på AIS’en.

Før mørket senker seg får vi landkjenning og ser konturene av St. Helena, men den er fremdeles mange timer unna.  Sidsel syntes disse siste milene har tatt lang tid og er rastløs og spent – går litt rundt seg selv og klarer ikke å slappe av – sovner først rett før jeg kl. 01.45 purrer resten av mannskapet slik at nattsynet blir skjerpet før vi ankommer ankringsplassen. Det ligger 12 båter der fra før, vi har fått tildelt bøye nr. 25 så etter å ha søkt gjennom hele området finner vi helt tilslutt vår bøye – ved hjelp av godt team arbeid klarer vi på første forsøk å få tatt et tau gjennom øyet på bøyen og vi er fortøyd.

Stillheten senker seg om bord og det føles helt fantastikk å ha nådd vårt første mål på denne etappen St. Helena. Og etter en god ankerdram og sett et par andre båter ankomme tørnet vi inn.

 

Status Jenny
Sunday 12.01.2014

We have had a great time in South Africa and we hope to go back there some time to see more of the beautiful country. We have also enjoyed the company of three other Norwegian boats and we have had a very nice Norwegian Christmas onboard.
But we still miss our good friends in Singapore and hope to see them all again when we get back to Norway.

We got new crew onboard 30 December – Sidsel and Jan Erik from Norway and after celebrating New Year with a barbecue on RCYC with all our sailing friends, we did some more sightseeing before we moved the boat from Simonstown to Cape Town for checking out procedure.

On the 02. January most of the rigging was replaced due to the incident we had on the way down to Cape Town, and after we heard about Jacarada`s problem with broken halyards we had our checked and ended up with changing the main halyard and the yankee halyard. We have spent a lot of time repairing equipment after the Indian Ocean and are glad to be in the Atlantic Ocean again.

Day 1 – Passage to St. Helena 1700nm.

Left Cape Town Friday morning, the plan was to leave Thursday night but when everything was ready – the engine would not start – flat start battery. I think we now have changed all our batteries since we left Norway.

We have had good sailing conditions but as usual the first couple of days are always a bit hard before we get used to the sea again.
We have done 196nm the fist 24 hours and that is a good start.

Day 2 – Enjoying the Atlantic Ocean

We have had another good day and night with good condition, it is still a bit cold at night but it will be better in a couple of days.
It is so different sailing from the Indian Ocean (which we will not do again) ever.

But the weather can be rough here too, we where delayed by a heavy storm and the Cape2Rio race have had a lot of problems due to bad weather. Before we left 8 boats from the race came back one of them had a mast break and many of the crew got injured and one died. I think the race should have been postponed due to the weather condition which they saw coming.

For us it looks good at the moment and we hope it will stay like this for the next weeks.

ADVENTSTID OG GODE DAGER

I SIMONSTOWN – SØR AFRIKA

11 desember ankom vi False Bay Marina (hjelp det er mindre enn 2 uker til jul), det blåste stikker og strå trodde vi, men det viste seg snart at dette var ikke mer vind enn de hadde (nesten hver dag).  Jeg tror vi kan telle på en hånd de dagene vi hadde stille vær i de 3 ukene vi var der og et par dager enda mer, 30-45 knop vind var helt vanlig så en måtte fortøye etter det.  Jeg tror vi hadde minst 8 tamper i land og Frank hadde i hvert fall det dobbelte .

Dagen etter vår ankomst ankom både Flow (Camilla og Inger-Johanne) og Frida (Wenche og Frank) to Norske båter og det lovet godt for Norsk julefeiring.   I tillegg ankom Eurora B (Lis og Mike) og Caracool (Annie og Stephen) så det er nok av kjente båter her.  Jacaranda (Sally og Mike) og Moin (Corinna og Wolfgang) ligger i Cape Town- Royal Cape Yacht Club det er et stykke unna, men kontakten via sms og telefon holdes daglig.

Vi ble godt mottatt i en velorganisert Yacht klubb som ligger i Simon`s Town som igjen ligger inne i bukten False Bay. 9 nautiske mil lenger sør ligger Cape of Good Hope og Cape Point som skiller Det indiske hav og Sør Atlanterhavet.  False Bay er kjent for sine hvit hai, her er faktisk mest hai angrep i hele verden mye pga. det rike dyrelivet – her er pingviner, skarv, sjølover og seler.  Noen steder har det blitt satt opp hainett, spesielt er en av strendene her utsatt.  Vi overlot badingen til de modige og spreke pga. haien og temperaturen i vannet.   Tettstedet Simon`s Town  er en fin liten ”landsby” med mange små butikker og koselige restauranter.  Yacht klubben har mange aktive medlemmer som ofte besøker klubben og en koselige restaurant, så det er liv å røre hele tiden.  Her er gode fasiliteter for det meste også for grilling så de norske møtes ofte rundt grillen om ettermiddagen før solnedgang og praten går livlig om små og store vedlikeholdsproblemer og opplevelser i det Indiske Hav som nå er unnagjort.

De to ukene som var igjen av adventstiden gikk med til masse sosiale aktiviteter om kvelden og leverandører og vedlikehold om dagen i tillegg til en del juleforberedeser (litt for mye etter skipperens mening), studiene fikk ferie – ingen eksamen før i mai neste år.

Vi hadde leiebil og det var nesten et must for oss med alt det vi skulle gjøre på så kort tid (på et ukjent sted) mht. båt og utstyr.  Jeg tror skipperen følte at han løp mellom sosiale sammenkomster, båt butikker, verksteder, leverandører etc. alle de 3 ukene vi lå der – det ble veldig hektisk for en bytur tok minst en hel arbeidsdag pga. trafikken.  Kicken var til reparasjon (opp til flere ganger), nytt stagseil måtte hentes, nye fall måtte  spleises inn og ny wire til
riggen måtte bestilles og skiftes, for ikke å snakke om anskaffelse av reserve autopilotmotor – som det tok mye energi og krangling for å få gjennom tollen uten å betale moms.
Motoren ankom 15. desember og vi fikk den ikke ut fra tollen før på julaften og da var skipperen ganske frustrert og til tider illsint.

Jeg arrangerte vintur for hele gjengen (17 yatees) og invitasjoner til førjulsfeiring (lillejulaften), julefeiring (norsk), Juledagsfeiring (engelsk) og nyttårsaften feiring ble sendt ut og planlagt sammen med Sally på Jakaranda – veldig kjekke aktiviteter, men krevde sin planlegging – legger ved litt av Sally sin liste og meny for den engelske julefeiringen (hvis det var noen som trodde at engelskmennene ikke tar julefeiringen på alvor).

Siste uken før jul økte den sosiale aktiviteten ytterligere (hvis mulig) med pepperkakebaking og middag (laget av Camilla) ombord på Jenny – vi hadde det kjempekjekt. Wenche, Inger Johanne og meg selv laget pepperkake hjerter til lillejuleaften gjestene, men Camilla laget middag og gutta (Jan og Frank) drakk julen inn.

Lillejulaften var det duket for førjulsfest om bord med 12 inviterte gjester, vi serverte gløgg og norsk julemat (rømmegrøt, spekemat, laks, sylte, kald svineribbe etc. etc.) og selvfølgelig ble den obligatoriske ”Grevinnen og hovmesteren” vist.  Det viste seg at ingen av de engelske
gjestene hadde sett ”filmen” til stor overraskelse for oss alle.  Våre tyske gjester Corinna og Wolfgang kunne fortelle at den ble vist hver nyttårsaften i Tyskland.  Kunne ikke fått en bedre adventstid noen steder – bortsett fra hjemme da – fordelen var at her kunne vi gå i shorts og ha det godt å varmt både ute og inne.  Det eneste som manglet var besøk av Benedikte og Joachim, men vi trøstet oss med at til neste år er vi hjemme i Bergen igjen.
Julaften ble det igjen dekket til fest om bord for helnorsk julefeiring med lutefisk, pinnekjøtt og multer med is og Cognac.  Camilla, Inger Johanne, Hilde og Kai (Camillas foreldre)  og Wenche og Frank  i tillegg til vertskapet.

Første juledag var det duket for Engelsk julefeiring med totalt xx  (vi fikk låne yacht klubbens koselig restaurant som ble pyntet av Whenche) og gjestene kom de Europeiske byene Tyskland, Finland, Norge, England og Scotland.  Her er den meget omfattende menyen:
Smoked salmon starter, roast turkey, glazed gammon, cranberry sauce, bread sauce, gravy, pigs in blankets, honey glazed carrots, Brussels sprouts with bacon and Riesling, herb roasted  potatos, minced pies, fruit pavola and stilton and biscuits.

Lørdag mellom jul og nyttår ble det vintur for gjengen med diverse vinsmaking og en fantastisk picknic lunsj i hagen på en av vingårdene.  Vi fikk en kjempegod nistekurv pr. par med masse forskjellige godsaker og mer enn nok til to.

30 desember fikk vi nytt mannskap om bord til turen fra Sør Afrika via St. Helena til Brasil.  Sidsel og Jan-Erik som også seilte med oss i 2011 i Vanuatu og Solomon, de kom akkurat tidsnok til en av våre vanlige grillkvelder på yacht klubben.
Nyttårsaften var det igjen tid for å møte alle våre seilvenner igjen og vi 14 som lå i False Bay Marina tok toget inn til Cape Town for å feire sammen med Jacaranda (som i mellomtiden hadde fått 4 familiemedlemmer på besøk).  Royal Cape yacht klubb hadde satt opp masse griller og vi hadde medbrakt grillmat (yellow fin tuna og indrefilet) – kan det ble bedre grillmat?
Vi benket oss rundt et langbord og hadde igjen en flott kveld sammen, det føltes litt som er ”farvel party” for over nyttår skulle alle seile hver til sitt før vi igjen forhåpentligvis treffes igjen Karibien i april/mai.

Som dere ser fikk vi en uforglemmelig advent, jul og nyttårsfeiring bildene sier nok sitt, spesielt kjekt var det at det var så mange norske båter rundt forbi så vi følte oss som vi nesten var hjemme.

Første nyttårsdag tok Jan mannskapet med på Table Mountains mens jeg brukte dagen på studier og internett.  02. Januar kom riggerne om bord og skiftet ut store deler av riggen mens Sidsel og jeg startet med å få båten seilklar.
03. Januar satt vi oss i bilen og kjørte til Sebana Game Resort for en liten safari – her fikk vi mange flotte opplevelser vi fikk se flere av ”The big five”  – se våre flotte bilder – det er fantastisk å få se dyrene i sitt rette element.

Tidlig søndag morgen 05. januar løsnet vi fortøyningene og satt kursen til Royal Cape Yacht Club for utsjekk og diesel fylling – nå følte vi at vi nesten var underveis igjen.
Etter en sjekk på værmeldingen ble avgangen fra Cape Town utsatt til 3 dager pga. sterk storm i kastene og vi fant det tryggest å ligge ved land til stormen hadde gått forbi.

Fredag morgen kom vi oss endelig av gårde og fikk en flott seilas til St. Helena som dere kan lese om i neste reisebrev.