Sail with Jenny in the fjords of Norway

Langs Sør Afrikas værharde øst kyst

1.søndag i advent kl. 17.00 sjekket 4 båter ut av Richards Bay – Jacaranda,  Eurora B,  Flow og Jenny, kursen var satt mot Durban.  Hero og en del andre båter var ikke helt klar til å dra, de måtte vente på neste værvindu.

Øst kysten er en flott, men værhard kyst, en må stole og håpe på at værmeldingen er korrekt og helst ha god margin i tillegg.  Aguilla strømmen er sterk og en må ha rette strøm og vindforhold for å komme seg sørover. To båter som dro på et litt tvilsomt værvarsel opplevde 82 knop vind for to uker siden.

Vår ”flightplan” som det kalles her nede er følgende:
Richards Bay – Durban 90 nm mil,

Durban – East London 250 nm,
East London – Port Elisabeth, 135
Port Elisabeth – Mossel Bay 180nm
Mossel Bay – Simons Town 200nm
Simons Town ligger i False Bay (nærområdet til Cape Town)

Vi håper å være i Cape Town til 20 desember slik at det blir god tid til å forberede jul sammen med ”Den norske flåte” Hero, Flow og Jenny. Men planer kan og må forandres hvis værgudene ikke er med oss.

Første etappe mot Durban har gått fint, vi har måttet kjøre motor store deler av natten pga. at vi fikk ødelagt laderen vår i Richards Bay. Det kom plutselig 370 volt inn gjennom landstrømkabelen pga. en feil på land så laderen er blitt reparert i Holland og er nå forhåpentligvis på vei til Sør Afrika igjen.

Det er mye hval (knøl og spermhval) langs kysten så vi har også hatt ekkoloddet på for å skremme dem unna, vi ønsker ikke å treffe dem

Vi har hørt flere båter som har seilt på hval og fått en del skader av det. 

 

Det vil ikke være noe problem når vi kjører motor, men når vi seiler kan det være at de ikke hører oss hvis de har tatt seg en blund.

 

 

Nelson Mandela, ull undertøy og ny lader

 

 

Det Sør Afrikanske gjesteflagget ble fredag 06.12 satt på halv stang for å markere at en av verdens største ledere har gått bort – verden har mistet en fredselskende mann.  Vi håper at Sør Afrika vil vokse og bli bedre og enda mer rettferdighet blir oppnådd mellom hvite og fargede befolkning, slik at urettferdighet, korrupsjon og kriminalitet blir redusert.

 

Etter å ha vært værfast i Durban siden mandag forlot ca. 20 båter Durban i går formiddag 07.12 for å sette kursen sørover.  Vi har fått et godt værvindu så vi håper at vi får lagt noen sjømil bak oss på denne etappen, hvor langt vi kommer får værmeldingen bestemme.  Det er nå så mange båter underveis at vi må holde god utkikk i tillegg er det mye trafikk av større skip i disse farvannene.

 

Vi fikk fått den reparerte laderen om bord og installert mens vi var i Durban så det var et godt stopp for oss.  Selv om byen ikke er noe spesiell og full av kriminalitet hadde vi noen fine dager der etter at vi fikk ”truet” oss inn i havnen.  Vi lå første natten for anker med beskjed om at marinaen var full, men etter at Camilla på Flow hadde vært inne og fortalt oss at det var plass tok vi oss selv inn og hadde en ”prat” med dem.  De hadde  kontroll over hva de hadde ledig så vi pekte ut en plass for oss og Jacaranda, og kom oss inn før mørket senket seg på tirsdag.

Det var mye ”moro” på ankerplassen mandag formiddag da det blåste opp og Mie den store danske båten som vi traff på Mauritius 

hadde 90 meter kjetting ute.  Han svingte ned på Jakaranda så de måtte tilslutt legge seg på siden av han.  Og det tok hele formiddagen å få ”løst opp floken” for ankervinsjen til Jacaranda virket ikke – og mens det hele stod på kom det en skikkelig ”Westerlig Buster” som de kaller det her, med styrtregn og kraftig vind – mye ”moro” og ikke en kjedelig dag.

 

08.12 Endelig har strømmen tatt tak i oss vi fyker sørøstover med 10-12 knop over grunnen med frisk bris fra øst, holder dette blir det ny døgnrekord.  Før det gikk vi for motor i hele natt uten vind så tilslutt fikk vi problemer med storseilet og måtte ta det helt ned.  Nå på morningen har vi fikset det og har litt oppe, men har satt det med 3 rev for å ikke ha for mye å hanskes med hvis vinden øker.

  Har akkurat blitt passert av Serendipity som er en 57,5 fot Oyster med full seilføring.  Han kalte oss opp og lurte på om noe var gale siden vi seilte med så lite seil.  Vi var ikke klar for noen kappseiling – skipperen var forbausende passiv.

 

Ullundertøyet er kommet fram – det har vært godt å ha i natt, men nå på formiddagen når solen skinner er det litt for varmt.
Nå blir det spennende å se hva de neste dagene bringer av vær, strøm og vind.

 

East London (250nm sør for Durban) ble passert 15.30 i god medstrøm 11-13 knop så det har heldigvis gått unna.  Det har vært en ”sovedag” om bord som er helt vanlig det første døgnet, vi har bare sovet, snakket om været og vært på VHF og SSB med andre båter – litt kjedelig, kjøkkensjefen har i hvert fall ikke vært på jobb.  Det har vært en lang dag for det blir veldig tidlig lyst – vi skimter dagslys allerede i 04.00 tiden og kl. 05.00 var vi på dekk for å reparere innfestingen av storseilet som gikk i stykker i natt.

 

Hvem slo av Agulhas strømmen?

 

09.12. Port Elisabeth, 134 nm sørvest for East London ble passert kl. 04.00 og et par timer før det forsvant også all medstrøm, vi har logget mellom 11 og 13 knop i fart og plutselig er vi nede i 7 det var som bare…..vi gikk nok muligens litt for langt inn de siste timene.  Ser at strømmen skal ligge i 200m sonen og vi har gått innenfor siden i går kveld.  Den skal uansett slippe taket nå og forsvinne lenger ut i havet

 så vi får sette litt mer seil om noen timer.

 

Neste etappe for oss er Port Elisabeth – Mossel Bay som er 175nm og ut fra vær og vindprognoser ser det også bra ut så vi fortsetter vår seilas med en kurs på 260 grader.  Uten medstrømmen kommer det nok til å ta et nytt døgn før vi er i Mossel Bay, men vi skal i

kke klage vi har til nå vært heldig å kunne gjør alt dette i et strekk, de fleste bruker mange dager og uker på dette hvis værforholdene er vanskelige.

 

Dagen har vært god selv om det ikke har vært så mye vind, sjøen har vært rolig og det har vært behagelig å være om bord.  Stømmen er helt borte så nå lurer vi på om at det har vært en drøm.

 

Kjøkkensjefen har til og med vært en snartur om bord så vi skal ikke klage.  Etter å ha snakket på radioen med resten av ”gjen

gen” er vi blitt enig om at vi fortsetter videre mot målet – Simonstown.  Utfordringen på denne etappen er Cape Agulhas som bare må seiles i nordrøstlige vinder da det fort kan blåse kraftig rundt odden.  For oss kan det vel sammenlignes med Statlandet.  Værprognosene ser gode ut pr.idag så vi får bare følge med på værvaslene som vi har tilgang til, det er mange kilder å bruke.  Vi har kontakt med Peri-Peri radionett som gir oss råd om vær og forhold, i tillegg har vi våre egne gribfiler og kontakten med alle de andre båtene.  Og sist men ikke minst har vi vår værmann Trygve i Norge som vi snakket med i går og kommer til å ha en prat med hver dag til vi har kommet vel i havn i False Bay Yacht Club en eller annen gang forhåpentligvis på onsdag.

 

Rig problemer ved Cape Agulhas

 

10.12 Siste del av seilasen mot Simonstown ble litt mer problematisk enn vi hadde ønsket og planlagt.  Kl. 11.30 hørte vi et kraftig smell fra riggen og da vi stormet ut i cockpiten for å sjekke hang babord mellomvant på riggen og slang.  Det hadde brekt rett av i T forbindelsen til masten. 

 Mens masten stod som en S fikk vi med en gang rullet inn forseilet og stormet på dekk for å sikre riggen, og fikk satt stagseilfallet (som er spektra) i røstjernet på dekk og opphalet til spinnaker bommen ut i rekken for å sikre øverste del av masten slik at S fasongen ble mindre.  Vi fikk med dette stabilisert masten og den har nå nesten ingen bøy, i tillegg revet vi storseilet ned til 3.rev og startet motoren for å avlaste seil og rigg. 

 

Det tok en stund før vi kom oss av sjokket og fikk pulsen ned, men det ser ut som om vi har fått stabilisert riggen.  Til alt hell har vi hatt godt vær i hele dag og har kunnet falle litt av slik at vi seiler i medvind.  Vinden har vært mindre enn det som er meldt i gribbfilene så værgudene har vært på vår side.  Vi har også gjennom hele dagen hatt jevnlig kontakt med de andre båtene gjennom kortbølgeradioen og hvis riggen

  skulle gå har vi bedt dem om å ringe oss på telefonen hvis vi ikke svarte på kortbølgeradioen.  Dette har vært en god ”trøst” og sikkerhet

 for oss i dag.

Et par timer senere ankom en stor flokk (et par hundre) delfiner til oss for å si hei og det var en kjekk oppmuntring fra våre bekymringer.  De lekte rundt oss i sikkert en time før de dro sin vei for sikkert å spise litt mer fisk.

 

Klokken 21.05 passerer vi Cape Agulhas og er igjen i Atlanterhavet, nok et mål er nådd, men vi har enda ikke krysset linjen

 vår på vår jordomseiling det blir ikke før på vår neste etappe.  Og som så mange andre av båtene vi har truffet er vi nå av de mange som har hatt riggproblemer.   Det indiske hav er tøfft  både på båt og utstyr på grunn av de spesielle havforholdene.

 

Vi har i skrivende stund (kl. 24.00) ca. 70nm igjen og fremdeles veldig godt vær og lite sjø så vi er optimistisk og håper at vi kommer oss vel i havn med hele riggen selv om den nok må på sykehuset når den kommer frem.

Vi er litt bekymret for tiden vår er knapp før vi drar over Atlanteren igjen, og det er sommerferie mange steder fra neste uke, men vi må bare stå på denne uken å få reparert vantet og i tillegg sjekket alle T terminalene med farge som viser eventuelle sprekker (dye penetrant), vi er i hvert fall på rette stedet for å få tak i både riggere og andre leverandører vi måtte trenge.

Kicken vår som røk på vei over til Sør Afrika vil også bli montert denne uken, så det kommer til å bli en travel uke, vår eta er i morgen tidlig klokken 09:00

Cape of good hope – FBYC (False Bay Yacht Club)

11.12 tidlig på morningen ser vi spissen Cape of Good hope og fjellene som omringer Cape Town.  Vi er på vei inn til False Bay marine og yacht club og fra bukten ser du baksiden av dem,

 de er veldig mektig og et flott syn.  Nesten som å komme inn til Rio bare temperaturen er Norsk – 15 grader og for oss veldig kjølig.  Musto uniformen er kommet på og vi føler oss hjemme og ved godt mot.

 

Vi har fremdeles riggen i behold og kunne ikke vært heldigere med vær og sjøforhold under disse omstendighetene.

Vi fikk også en fin ”advarsel” i natt kl. 03.00 fra Serendipity (som hele tiden har vært foran oss) om at vinden hadde øket kraftig.  Vi besluttet da med en gang å ta ned storseilet helt og gå for motor resten av veien inn.  Vi ser nå at det var en god beslutning og vi ”seiler” nå kun med motor i over 30 knops vind og det går greit selv om sjøen har tatt seg kraftig opp.

 

Etter hvert som vi kom lenger inn i bukten løyet vinden en del, vel i havn kl. 09.30,

en herlig følelse.  Nå kan julen bare komme som ”kvelden på kjerringa” vi er ”home and dry”.

 

 

Comments are closed.