Sail with Jenny in the fjords of Norway

De siste par dagene til Mauritius

Tirsdag morgen dag 9
Fiskesuppen som ble laget av Svein-Jarle var kjempegod i tillegg ble det tryllet fram flott ferskt foccaia brød.  Det var herlig å ha en dag fri fra matlaging og styring i byssa, som stort sett står på halv tolv hele tiden.   Det ble en lat dag med lesing og mye soving.  Vinden hadde løyet endel så det var ganske behagelig ombord, men værvarslingene var ikke så opptimistiske, de lovet mye vind for de neste dagene så det var bare å forberede seg igjen på en ny kuling og masse urolig sjø.  Hele flåten av båter setter derfor kursen sørover slik at vi kan ha noe å falle av på hvis vinden skulle bli for sterk, det er alltid greiere å ha vinden aktenfor tvers en forenfra.  Vår værmann Trygve forteller oss at det skal blåse 25 knop og det betyr vanligvis 30 og litt mer i kastene.

Fredag morgen dag – 10.
Det har vært en veldig urolig natt med masse “squalls”, litt regn og vind opp i over 30 knop akkurat som værmeldingen sa, det er ihvertfall greit at den er pålitelig.  Vi ser virkelig fram til å komme til Mauritius, vi har nå kun 663nm igjen (3 dager).
Dagen ble vindfull og grå så vi har vært inne mer eller mindre hele dagen, midt på dagen måtte vi sette inn 3. revet også for vinden økte til stødig 29knop med vindkast opp i nærmere 40.  Etter at revet ble satt ble båten mye mer behagelig å være ombord i og farten gikk ikke mye ned, om noe i det hele tatt.

Lørdag morgen – day 11
Natten har vært bra med ikke for mange “squalls” , men vi har fremdeles 3.revet inne og det blåser godt fremdeles så vi kommer ikke til å ta det ut de første timene.  Solen skinner fra en klar blå himmel så det er bare å komme seg ut i solen for å få litt farge på kroppen.  Det er blitt betydelig kaldere i luften så det er ikke noe kjekt å dusje i cockpiten uten at det er sol, vi trenger virkelig en dusj etterhvert, det er begynnt å luke vondt.  Vi må muligens vente til vi kommer fram, men nå er det bare 2 dager igjen.

Søndag morning  – dag 12
Det er 2,5 timers tidsforskjell mellom Mauritius og Cocos Keeling, men vi har valgt å ikke endre tiden pga. vaktene og radioen, derfor er det ikke dagslys nå før kl. 08.00 og tilsvarende sen solnedgang.  Vi vil ankomme sendt og vi vet at havnen kun er åpen for lystbåter så lenge det er lyst, så hvis vi ikke får gå inn i havnen må vi ankre på utensiden – det blir en liten nedtur, men vi får se hva vi får til ….  DET ER BARE EN NATTEVAKT IGJEN 🙂  og akkurat nå er det det viktigste.  Det er fremdeles veldig urolig sjø med masse store bølger fra alle kanter, det er som å kjøre på en veldig veldig dårlig vei akkruat som på Tanna – Vanuatu (Sally og Matthew husker helt sikkert veiene fra der).

Vi passerte Rodriges ut på kvelden og det var litt rart å seile forbi, men det var bestemt pga. at vi har ikke all verdens tid igjen før vi må være i Sør Afrika.
Siste natt var grei og vinden har spaknet betraktelig, nesten så vi lurer på om vi har for lite vind til å rekke inn før mørkets frembrudd. Etter at jeg hadde sovet etter nattens vakt, formet det seg en liten plan….
Vi så Mauritius rundt ca. 20nm ute og det var godt å få landkjenning igjen og snakket litt om hva vi ville gjøre hvis det ikke var rett øy?
Havnen stenger i 18.00 tiden for lystbåter pga. mørket så kl. 17.00 kalte jeg dem opp og sa at vi var på vei, de spurte når vi forventet å komme og jeg tok en “liten hvit” og sa at det ville være 18.30 (skipperen var ikke enig).  Kl. 18.30 kalte de oss opp og spurte hvor vi var, jeg måtte da innrømme at jeg hadde kalkulert litt feil og at vi nok ikke var ved inngang til havnen før litt etter 19.00 og fikk svar om at hvis vi skyntet oss slulle vi få slippe inn, så de var grei med oss.

Det er ikke alltid like lett å orientere seg i en fremmed havn med masse lys så vi var på vakt alle sammen, Svein-Jarle som utkikk, jeg bak roret og Jan ved radar og kartbord.  Port Lois er en stor kommersiell havn med en ny kontrainerhavn som må passeres og det er lett å ta feil av inngang til kontainerhavnen og inngangen til selve havnen, men det gikk bra og vi kom oss greit inn.  Det som ikke var lett var å finne toll og immigrasjonshavnen, men vi fikk god hjelp av havne politiet.  Kaien var en høy betong kai med høyt rekkverk (muligens for at ingen skulle komme på land) ikke vet vi – håpløst var det uansett vi sto på grunn før vi kom oss inn til kaien.  Vi kalte opp havnevakten og fikk lov til å gå rett inn i marinaen uten å sjekke inn først.
På veien bort så vi et oljefat med stort øye på toppen og lurte faktisk på om vi bare skulle fortøye i det, det viste seg at det merket et rev, vi gikk på selv om vi faktisk var minst en båtlengde utenfor, heldigvis hadde vi liten fart så det var ikke noe problem.
Vi fortøyde tilslutt utenpå en stor Slovensk ketch og stupte i dusjen nesten før ankerdrammen var fortært.

Tirsdag morgen gikk til innsjekk i marinaen og et besøk på tollkontoret, i tillegg var det mye organisering for å finne en bedre plass i havnen.  Heldigvis lå Stuart (Beyond) så etter en prat med han ble vi enig om at vi skulle gå inn og han skulle legge seg utenpå oss pga. størrelsen.  Det var kun akkurat plass til oss (1m foran og 1m bak) og vi kom oss fint inn til kaien med hjelp fra Ørjan (Svein-Jarles bror) som akkurat var mønstret på for et par dager.
Gutta ble satt i arbeid med en gang for å vaske salt av båten, det var lagvis og ikke mulig å vaske vekk med vann og såpe så vi måtte bruke eddik for å få avkalket båten.  Idag er det søndag så uken har stor sett gått med til å bli litt kjent i byen, vaske båt, vaske klær, vaske tauverk, vaske puter etc. etc.

Caudant Waterfront er et nyetablert havneområdet i Port Louis med masse restauranter, flotte små butikker og et par hotell så det er fint å være her.  Det eneste er at alt er så dyrt (spesielt for de lokale) at det ikke er mange mennesker på restaurantene om kveldene.  Om dagen kryr det av turister som kommer fra hotellene rundt på øya, men om kvelden er det dødt borsett fra i helgene.  Fredag kom det to norske båter inn i havnen (Hero og Flow)  vi har hørt om dem siden april i år, men ikke truffet dem før nå og det var et hyggelig bekjentskap.  Så fredag kveld gikk hele gjengen på Happy Hour på hotellet som ligger rett ved marinaen hvor vi hadde en koselig kveld og det var selfølgelig normennene som tilslutt ble sittende igjen.  Det var godt å bare kunne snakke norsk og vite at alt som ble sagt ble forstått, det er ikke mange norske båter vi har truffet på veien.

Nå (søndag) koser vi oss ombord alene (Svein-Jarle og Ørjan) har tatt seg en biltur et par dager og vi er blitt ombord for å oppdatere internett, studere og laste ned kart til neste etappe.  Vi har akkurat tatt imot Eurora B og Jakaranda som dro en dag etter oss fra Cocos Keeling, noe som betyr at vi har hatt en rask overfart.  Muligens den raskeste vi har hatt med et gjennomsnitt på
8 knop – 12 dager på 2304nm ikke værst og vi er takknemelig for at mannskap, utstyr og båt er sånn ok.  Det er kun en skuffe i byssen som ikke er samarbeidsvillig, skinnene og låsen er ødelagt så over helgen må vi på jakt etter nye skinner.

Ønsker alle hjemme en riktig god høst, vi fortsetter på vår ferd mot Sør-Afrika om vel en uke.  Hilsen manskapet på Jenny.

Comments are closed.