Sail with Jenny in the fjords of Norway

Ut på dagen mandag 8.april setter vi igjen seil og kursen er denne gang satt mot Singapore, vi har lenge sett fram til å komme til Singapore.   Mye pga. at vi får familie på besøk og vi har gode minner fra sist vi besøkte landet, men det er nok mye som har forandret seg på 15 år så det skal bli spennende å se hvordan byen/landet ser ut nå.  Vi har hørt av flere at det er blitt veldig dyrt å være der så det har vi forberedt oss på og vi har jo hatt kontakt med en del marinaer og sett at prisene er vesentlig høyere enn det vi har betalt tidligere på vår ferd.

Vi har denne gang valgt å ikke følge kysten, men å gå rett ut i Sør Kina havet med en gang for det er raportert masse store tømmerstokker langs kysten som kommer fra elvene i Borneo.  Så når vi nå ser at  vinden uteblir bruker vi motoren for å komme oss så langt ut fra kysten som mulig før mørket senker seg for å unngå å treffe tømmerstokker i mørket som vi hører kan være lange og over 1m i diameter.  I dagslyset har vi en mulighet for å se dem, men om natten er det umulig.  Vi må styre unna titalls oljerigger og plattformer på vår vei så vi føler vi passerer gjennom hele Brunei’s sorte oljegull på et par dager.  Etter å ha passert alle oljeriggene kommer fiskebåtene opp av havet som lysende gule kuler, det er hundrevis av akkarfiskebåter på hele horisonten.  De er heldigvis ikke vanskelig å se for de ser ut som lysende ildkuler, hver båt har 10 -30 lyskastere på siden for å tiltrekke seg akkaren.  I flere dager tråkler vi gjennom ildkulene som fisker havets gull og må flere ganger forandre kurs, så dette er ikke etappen hvor en kan sove/sløve på vakt. 

Siste døgn var spesielt hektisk med mye trafikk – vi gikk inn i separasjonssonen kl. 21.00 i går kveld og har siden passert og blitt passert av hundrevis av store båter (cruisebåter, tankbåter, containerbåter og fraktebåter) det er omtredt 50% som beveger seg resten ligger i opplag eller venter på last.  Radarbildet ser ut som en stor regnbyge, men det er båter og ikke regn, vi har også måttet kjøre generatoren hele natten for å ha strøm til PC for å kunne følge med alle AIS signalene fra båtene.  Siden inverteren vår pakket sammen i Kota Kinabalu har vi kun strøm til pc når vi kjører generatoren og vi ønsker ikke å kjøre generatoren med liten last, men denne gangen hadde vi ingen andre muligheter for vi var helt avhengig av det elektroniske kartet med AIS signalene fra båtene som vi kun får på navigasjons PC’n.  Det er faktisk et krav hvis du skal inn til Singapore at du har AIS som både sender og mottar.  Turen til Singapore er ca. 700nm og det tok oss 5 dager og tidlig om morgen 13.mars kommer skylinen av Singapore opp av havet og over byen ser vi en stor gråsvart sky som sikkert er godt blandet med forurensning.  Kl. 11.00 kaller vi opp immigrasjonsbåten og går til den for å sjekke inn – de kommer opp ved siden av oss og rekker en stor håv mot oss som vi legger passene våre i og etter 10min er vi sjekket inn og vi får passene tilbake i håven.  12.30 er vi på plass i Republic of Singapore Yacht Club (RSYC) som er grei nok, men ligger like ved den travleste containerhavnen så det er skittent, bråkete, masse diesel foruresning og støy rundt oss på alle kanter, spesielt fra alle Taxi båtene som kjører “villmann” ut og inn av havnen like ved. 

Yacht klubben er grei med fin restaurant, bar og et flott svømmebasseng, men det hjelper ikke for vi ruller og gynger som om vi skulle ligge langt til havs.  Vi begynner derfor umidellbart å se oss rundt etter andre muligheter og har heldigvis fått noen kontakter i Singapore fra gode seilervenner som kjenner en som  kjenner osv.
Jeg har kun en uke igjen til prosjektoppgaven min skal leveres inn så jeg jobber intenst hver dag med å få den ferdig.  Jeg har også en norsk studiekollega her – Maria som har bodd i Singapore de siste 4 årene.  Hun besøker oss ombord sammen med familien og de tar oss med til sin klubb og spanderer middag på oss. Maria og jeg har utvekslet oppgaver og diskutert problemstillinger i uken før innleveing av prosjektoppgaven og skal fortsette med det fram til eksamen som vi skal sitte den 28. mai i Sjømannskirken.
Yi-Lin og Vincent (Singaporianere) som er venner av mannskapet på Colombus (Trish og Fitz som vi traff i Micronesia) kommer også om bord og hilser på.  Yi-Lin og Vincent har båten sin i Marina One15 og hun går straks i gang med lobbyvirksomhet for å få oss inn der selv om det heter seg at det er en privat klubb – kun for medlemmer – og at den er helt full.
Mens jeg bruker dagen på prosjektoppgaven drar Jan til byen for å sjekke oss inn og kjøpe sim kort til mobiltelefonene.  Mandag 15. fikk vi gjester om bord (Nana og Andreas) som kom på besøk et par dager, de har valgt å ikke sjekke inn i Singapore og en av grunnene er at de ikke har AIS som kan sende så derfor har de ”parkert” båten i Malaysia like øst for Singapore.
Jan drar og kjøper ny inverter som røk i Kota Kinabalu og heldivis har de en ny på lager så de lover levering dagen etterpå.

Etter en liten avkjøling i svømmebassenget og litt lunsj kjører vi alle inn til byen for å sjekke ut båtbutikken, spise, se oss litt rundt og gå på Raffels Long Bar for å drikke ”den obligatoriske” Singapore sling.  Vi var jo i Singapore for 15 år siden når Jan jobbet her, men byen er helt ugjenkjennelig for oss.  I tillegg til at de har bygget en masse nye skyskrapere har de ”laget” mer land ved å fylle sand i stredet mellom Singapore og Indonesia.  Nå har Indoniesia begynt å protestere og nektet dem mer sand så de må vel etter hvert slutte med det.  Vi finner igjen vår gamle hawker plass ”Newton”og spiser der, men det er både blitt dyrt og maten er ikke helt slik vi husker den.  Raffels hotell har derimot ikke forandret seg – det eneste er at prisene nok har steget en del, vi betaler over 100kr. for en ”Sling” og vi føler oss som  hjemme i Norge igjen.  Vi koser oss på dekk med en liten ”nightcap” og litt ost før vi legger oss, og ser at vi virkelig er på ”overtid” klokken er over 24.00 og så sent har vi ikke lagt oss på flere måneder.

Neste dag drar Nana og Andreas tidlig på sightseeing og vi blir igjen i båten for å studere og ta imot ny inverter, som etterhvert viser seg å være brukt og gammel modell.  Så etter et par telefoner til Norge (Mastervolt) som leverte den får vi en ny som ikke har vært brukt –  her må en jammen være observang og det er jo skipperen.  På ettermiddagen drar vi inn til byen igjen for å møte Nana og Andreas og vi besøker  ”Little India” og det er nesten akkurat slik vi husker det, vi spiser en god middag på en indisk restaurant og spaserer i gaten innimellom fargerike boder som selger frukt, blomster, gull og krydder, de eksotiske duftene gir gode minner og vi nyter det.
Dagen etter drar Nana og Andreas og Jan drar sammen med dem for å kjøpe ”aircondition” som vi kan  montere om bord.  Vi har etter hvert innsett (den satt langt inne) at hvis vi skal være her i to måneder må vi ha det kjøligere om bord for å i det hele tatt klare å jobbe og studere, så de neste par dagene bruker hovedsakelig Jan på å installere ”aircon” – og det betyr masse arbeid for her gjør ingen noe selv så det er vanskelig å få fatt på materialene som vi trenger til arbeidet.  Det er ubeskrivelig deilig å ikke være svett, slapp og varm hele tiden, det eneste dumme med det er at vi er etter hvert blitt lite ”sosial”, for vi sitter inne med dørene lukket for å holde kulden inne – litt motsatt av Norge.

Vi får besøk av en tidligere kollega av meg – Lasse og Kristin (konen) og koser oss i cockpiten med hjemmelaget pizza, bare litt utrivelig med all eksosen og båtene som hele tiden støyer rundt oss.
Lasse har jobbet i Singapore et år nå og kan fortelle oss mye om hvor vi skal gå å spise og hva som er verd å se å gjøre her.
Tirsdag 22. er prosjektoppgaven ferdig og blir sendt inn – det føles virkelig som en lettelse, nå er det bare 5timers eksamen igjen den 28 mai, men det er heldigvis en stund til så resten av uken legger jeg vekk alle skolebøkene og koser meg med aktiviterer som alt for lenge har vært utsatt.
Vi skifter varmekolbe i varmtvannstanken, drar og kjøper norsk fisk fra ”Snorre fisk” og Yi Lin tar oss med til immigrasjonsmyndighetene for å forlenge visa (som vi kun fikk for 14dg) når vi sjekket inn via patruljebåten når vi kom.  Vi besøker markedet i Little India og kjøper lakk, koblingsbokser, nye reservepærer til navigasjonslysene, og ny svivel til ankeret som er blitt bøyd når vi satt fast i korallhodene utenfor Labuan.  Vi måtte også investere i en lengere slange til ”Aircon” det er helt utrolig hva som kommer ut av vann, vi har på tre uker fyllt opp kjølsvinet med vann – og vi skjønte ikke helt hvor alt vannet kom fra.  Som dere ser er det alltid litt å styre med om bord så vi blir ikke arbeidsledig, men nå er det  mye enklere å jobbe om bord når vi har kun 28 grader og ikke 33 – det en vesentlig forskjell.

Etter en del lobby virksomhet av Yi-Lin og besøk på Marina One15  av oss, ”finner” de en plass til oss og fredag 26. april gjør vi sjøklart og flytter over til Sentosa.  Yi-Lin, Lasse og Kristin er med oss på turen og de ser for første gang Singapore fra sjøsiden.  Fortøyningstauene våre er så full av dritt og diesel at vi må vaske dem i sjøen før vi fortøyer ordentlig, vi får en fin plass i ”båsen” rett ved siden av Yi-Lin og Vincent og føler oss priviligert og ”utvalgt” selv om det koster ”å være kar” – den nette sum av 10.000 kr. måneden.
Vannlinjen vår er helt gul så det blir nok neste jobb som må gjøres for vi kan ikke være bekjent av å ha en skitten båt her, de fleste båtene her har mannskap som vasker båtene hver eneste dag.  Det gjør nok ikke vi, men i motsetning så bruker vi båten, noe som ikke skjer med de fleste at båtene som ligger her.

Vel det var nok for denne gangen, vi gleder oss til fortsettelsen.

Jan og Eli

Comments are closed.