Sail with Jenny in the fjords of Norway

 Super Tyfonen Bopha

Etter at ankeret vårt var satt i Colonia-Yap state har alt dreiet seg om Bopha.  Det har vært 6 lange dager, muligens de lengste vi har hatt siden vi dro fra Norge.

 Vi har lært mye om Tyfoner og en del om oss selv også.

En av tingene er at de er vanskelig å predikere før de har fått litt fart, over 10knop.  Vi har også sett at det er lurt å ”ha litt is i magen” for prognosene er ikke noen fasit for hvor de vil ende opp.

I tillegg til bekymringer rundt Tyfonen har vi hatt problemer med ”skitten” diesel og generator som ikke har fungert godt, så vi har hatt litt å tenke på.

Ut over dette har vi ikke gjort noe annet enn å laste ned oppdateringer (hver 6 time) og gått på Tyfon ”happy hour” i baren på Manta Ray Resort, hvor eieren Bill er fantastisk gjestfri og hjelpsom.

Her her mannskapet på Colombus (Trish og Fitz) og mannskapet på Secound Jump (Mike og Hoe) sammen med oss for å diskutere vær prognoser og fått litt svart humor inn i hverdagen.

Onsdag 28 fikk den navn og var kun en tropisk storm kategori 0, men de som kjenner litt til dette sier at når den først har fått navn er den verd å begynne å følge med den, og siden har vi ikke gjort annet.

Ut fra historisk perspektiv har Yap flere ganger blitt truffet av Tyfoner så det var mange bekymrede mennesker på Telecom senteret i Yap når vi onsdag gikk opp for å kjøpe internett kort, etter at vi hadde blitt sjekket inn.

De tok passene våre og for sikkerhets skyld sa havnekapteinen at vi måtte dra når stormen kom for han måtte ha alle ut av havnen. 

Prognosene hele onsdagen viste at den ville komme veldig nær oss, så allerede torsdag dro vi ut med Jenny sammen med mannskapet på Secound Jump og Fitz på Colombus  for å finne oss et godt ”hurrican hole”.  Vi fant en trang ”fjord” med litt fjell rundt og lite korallhoder så da var planen klart.  Vi diskuterte også om vi skulle seile til Palau for de har nesten aldri blitt truffet av en Tyfon tidligere.

Ut på ettermiddagen kom det mekanikere om bord fra Manta Ray Resort for å hjelpe oss med generatoren som på det tidspunktet ikke ville starte i det hele tatt.

Etter et par timers søking fant de et par feil og fikk start på den, men den er fremdeles ikke friskmeldt, så nå er vi blitt veldig ”gnitne” på strømmen.

 Torsdag 29 tok Bopha en kraftig tur sørover som for oss var et positivt tegn for prognosene viste den lenger fra oss enn tidligere, men samtidig betyr det at noen andre vil få mer vind.  Palau (hvor vi har planer om å feiere jul) ble et mer direkte mål.

Siden torsdag har prognosene variert en del og den har definitivt begynt å røre på seg i mer nord-vestlig retning igjen, men det har sett bedre ut for oss.

Så for hver oppdatering føler vi oss tryggere, den har imidlertid gått mye senere enn forventet så den kommer ikke til å passere oss før søndag formiddagen.  De første prognosene sa fredag-lørdag.

Torsdag etter at prognosene hadde gått sørover med Bopha bestemte Secound Jump seg til å seile nordover, som også var den retningen de skulle  – Okinava i Japan.  Vi tok farvel med dem ut på ettermiddagen og gav dem youghurt og fikk guide boken om Palau av dem.    I mellomtiden hadde det kommet inn en stor motorbåt i havnen ”Mahya” som hadde vært på grunn på et korallrev.  Vi traff eieren senere på kvelden på ”Happy hour” og fikk historien. 

 Fredag 30 kl. 13.00 etter den siste værprognosen bestemte vi oss sammen med mannskapet på Columbus til å flytte oss til vårt ”hurricane hole” for å være på den sikre siden og for å unngå for mye sjø og vind.  For vind ville det komme selv om den nå var prognostisert å passere 200nm sørvest for oss.  Den var også begynt å kurve i nord vest retning igjen så fremdeles var vi innenfor det potensielle ”target” området.  Den har også fått kategori 4 med vind opp til 160 knop og det er ganske formidabelt, så vi kjenner det litt i magen hver gang vi henter ned en ny oppdatering og det er litt vanskelig å få sove om natten.

Fitz tok seg en tur på land for å snakke med de lokale og ”damen” i butikken var ikke veldig happy med at vi hadde ankret opp i hennes ”bay”.  Fitz som ikke er verden største diplomat ba om å få snakke med høvdingen og sa også til henne at her blir vi til Bopha har passert – og ferdig med det.

 Etter å ha satt anker 3 ganger var vi tilslutt fornøyd med vår plass så vi tok gummibåten og dro inn til byen for å søke etter oppdateringer på nettet.  Vi var nesten alene på Manta Ray Resort, men pga. at det var så mange korallhoder på veien bestemte vi oss til å gå tilbake før mørket senket seg så det ble ikke noen oppdatert informasjon å hente.

Vi ble inviterte om bord på Colombus om kvelden og hadde det hyggelig sammen med dem og deres 2 katter som mer eller mindre er født om bord.  Trish og Fits har seilt i dette området de siste 16 årene så de har mye erfaring med Tyfoner så vi prøver å høste lærdom fra ham og i tillegg kjenner de veldig godt til Philippinene så vi får kart, bøker og tips hver gang vi treffes.

 Lørdag 01 klarte vi få koblet oss på internett – takket være den nye antennen som vi har installert, og siden har vi klart å holde oss oppdatert uten å måtte dra inn til byen som er ca. 2km unna.  Vi føler oss tryggere for hver time som går når vi ser at Bopha ikke har fått en mer nordligere kurs.  Vi har også jevnlig kontakt med Benedikte på telefonen, hun er den hjemme som nok er mest bekymret for oss.

Det som er litt ”vondt” er at det ser fremdeles ut som Palau er direkte ”target” så vi tenker mye på alle seilbåtene som er der og håper at de har seilt sørover (noe jeg tror vi nok ville ha gjort).

 I dag (første søndag i advent) har den passert oss og vi har en god del vind, men føler oss mye mer sikker på at den ikke vil treffe oss og det føles godt, samtidig som vi er veldig bekymret for alle som er i Palau hvor den vil treffe i løpet av natten med ”gust” opp i 160knop og vi ser nå at den er blitt en Super Tyfon.

Nå er klokken blitt 17.00 og det er snart solnedgang, vi har akkurat hørt på radioen at guvenøren på Yap ikke er lenger ”a potitensial hit” så alle butikker og offentlige kontorer vil være åpen fra i morgen.

Livet har derfor gått tilbake til normalen igjen på Jenny så nå er det ingen unnskyldninger for å ikke jobbe både med studier og med generator.

I morgen er planen å feiere med en felles Tyfon middag sammen med mannskapet på Colombus.  I dag har det blåst sånn at ingen av oss har forlatt båtene våre, men nå skal vi to feiere med en liten ankerdram før middag – vi har vært et team denne gangen også.

Nå er vi blitt alene   igjen, Columbus har seilt videre mot Filippinene og vi har tatt oss tid til litt sight seeing med bsøk i den største Steinbanken på øya, i Museet og hos noen som også her bygger kanoer. se bildene

Hilsen fra et lettet mannskap om bord på Jenny, vi var de heldige denne gangen.

Ønsker dere alle hjemme en god advent – vi savner dere masse, men har det bra.

Comments are closed.