Sail with Jenny in the fjords of Norway

”The Phillippines here we come” – ny verdensdel for Jenny’s mannskap.

Etter vel 3 rolige og sosiale uker på Palau er kursen nå satt mot Filippinene hvor nye opplevelser møter mannskapet ombord på Jenny.

Vi har blitt medlemmer av Royal Belau yacht klubb, kost oss med alle langtur seilerne og deres mange og noen ganger lange historier, studert, snorklet, besøkt ”Rock Island”, vært på museet og akvariet.  Hatt alt for mange ”Happy hour” på diverse barer.  I tillegg har vi også ”shoppet” litt mat, klær og båtutstyr og ikke minst feiret jul og nyttår sammen med mannskapet om bord på Sofia og Miepke II.

Vi fikk dessverre en trist melding fra Rio om at Fredrik vår gode norske venn og hjelper som bodde i Rio var gått bort.  Vi vet at han fulgte oss på turen og koset seg med reisebrevene våre for hver gang vi hadde sendt et kom det noen koselige og oppmuntrende ord tilbake på mail.

1. døgn

Som vanlig er første døgnet underveis slitsomt og litt strabasiøst både pga. for lite søvn og uvante bevegelser.  Planen var å sjekke ut tirsdag 08, men etter en kikk på værmeldingene var det best for oss å dra mandag istedenfor.  Heldigvis var immigrasjon og toll villige til å sjekke oss ut samme dag, prosedyren er 24 timers forvarsel. Vi hadde derfor liten tid til å gjøre sjøklart (vaske og pakke bort motor og gummibåt), stue under dekk, forberede litt mat etc. , men det gikk akkurat, vi kom oss ut av passet og passerte den siste bøyen i mørket med hvite skumtopper som bryter på korallrevene rundt oss.   Litt skummelt når vi vet at det er mange korallrev rett ved siden av oss, i tillegg hjelper det ikke når en stadig vekk ser skipsvrak rundt seg på alle kanter.  Det finnes flere skipsvrak på Palau enn vi noen gang har sett tidligere både fra krigens dager, men også andre som ikke er på langt nær så gamle.

Vi har god bør og derfor mye sjø så første natten har vi seilt raskt, vi får vi se hva de neste dagene bringer det forandrer seg alltid selv på en så liten tur som dette. Det er kun 550 nm og for oss er det ca. 3 dager så det er ikke så gale (kun 2 nattevakter igjen).

Vi har på Palau hatt ubudne gjester om bord som vi ikke er så glade for – flyvende kakelakker, de har fått ”kjelenavnet” 747 for de har litt av en størrelse.  Første møte var en morgen vi koste oss med kaffen da jeg plutselig så noe stort brunt på gulvet og til min skrekk var den en stor 5cm kakelakk, ikke et hyggelig bekjentskap.  Etter det har vi hatt noen flygende eksemplarer på dekk.  I natt fant Jan en på dørken så vi er redd at de har lagt igjen egg.  Jeg fantaserer faktisk om at jeg om et par dager ser en hel arme komme spaserende over gulvet og hver gang jeg kjenner noe som går på meg som kan kjennes ut som et innsekt blir jeg hysterisk.  Vi har satt ut feller, men jeg tror faktisk at fellene er for små.  Det skal bli spennende å se hvordan denne historien ender………

Dagen har vært varm 32 grader inne i båten pga. at vi har hatt lukene stengt for sjøskvett, det har bare vært en grad mindre ute, men det er litt vind så når du kan gjemme deg for solen er det ok i cockpiten.  Det har stort sett vært en sove, spise og sove dag og sjøen har vært stor, men har lagt seg litt de siste 12 timene så det er faktisk ganske behagelig om bord på nattevakt nr. 2.  Vi har gjort unna 185nm siste døgn så det er bra og det går i mellom 7 og 9 knop hele tiden.

2. døgn

Jeg har lommelykten rett ved siden av meg og har allerede et par ganger lyst etter våre kakelakker, men har ikke sett noen så mulig det ikke finnes flere….. det må nok gå noen dager til før jeg tror på det.

Vi har stadig radiokontakt med Miepke II og de er nå kommet inn til kysten av Filippinene og er på vei mot Cebu som er Filippinenes nest største by.  Vi skal også seile dit, men håper å kunne stoppe og ankre opp et par plasser før vi kommer der.  Vi gleder oss til å komme til en litt mer sivilisert del av verden igjen og det skal bli godt å få fersk frukt og grønnsaker.  Det de har hatt av frukt og grønt på Yap og Palau har ”haiket” med cargo båt fra USA og smakte ingenting.
Vi må sjekke inn når vi kommer, men i motsetning til de stedene vi har vært tidligere er de ikke så nøye på når du kommer, men derimot hva du har på deg.  Du må være kledd i lang bukse for menn og ”anstendig” for damer som betyr tildekkede skuldre og ikke for korte skjørt, hvis du kommer i shorts blir du avvist og bedt om å gå og kle deg ordentlig.  Ja, ja det er mye rart i verden og vi må bare akseptere det, det er jo en måte å utøve makt på.

Kl. 01.00 startet moroen, jeg måtte vekke skipperen for det var en kjempe stor regnbyge bak oss og de har som oftest en kraftig vindøkning foran seg så vi måtte reve yankee (storseilet hadde vi allerede satt med 2 rev.).  Sjøen og vinden hadde også kommet godt opp så det var bare å holde seg fast.

I det Jan gikk bak rattet for å kjøre inn seilet pilte det en av disse 747 kakelakkene over dekk og inn i bysse ventilatoren bak – ja så nå vet vi i hvert fall hvor de bor… (i matlukten fra  Eli – kommentar fra Jan)

Kl. 01.30 tok regnet og vinden oss igjen og der var vi ”stuck” i til lyset kom.  Kl. 06.00 skulle jeg starte generatoren, men den ville selvfølgelig ikke starte så vi måtte starte motoren for å lade batteriene våre.  Etter mye om og men i stor sjø fikk vi start på generatoren så nå har vi en midlertidig løsning til den har vært hos doktoren i Cebu.

Det er ikke kjedelig å være på tur, for før eller siden skjer det alltid noe!

Ut på dagen fikk vi sendt og lastet ned mail og fikk positiv beskjed fra Cebu yacht klubb at de hadde skaffet plass til oss. I tidligere kontakt vi hadde med dem var det fullt.   Det var dagens glad melding for vi trenger strøm når generatoren skal til doktoren.  Det er også veldig kjekt å få spylt ned både oss selv og båten med ferskvann når vi kommer fram.

Vi regner med å få landkjenning i morgen (torsdag) ettermiddag, men vil ta det litt med ro inn til Cebu og stoppe hver natt, det er mye trafikk og mange fiskebåter ute om natten uten lys og vi ønsker ikke å seile dem ned. Det skal også bli godt med en hel natts søvn så vi håper at vi finner noen fine ankerplasser, ETA Cebu regner vi med vil være søndag, men det kan alltid endre seg.

3 døgn.
Siste nattevakt full av ”squalls” og masse regn – slitsomt for vi vet aldri hvor mye vind de har med seg. Kl. er nå 04.30 og vi har 60nm mil igjen til kysten.  Det ser ut som ”timingen” vår er bra mht. lyset og landkjenning.  Vi gleder oss til å sette anker i en lun bukt, fikk akkurat mail fra Nana og Andreas og de har fortøyd i Cebu yacht club og forteller at det er kjempestore supermarkeder i nærheten – det lover godt.  Vi gleder oss til fersk frukt og et lite stykke brie som vi ikke har sett siden Vanuatu.

Mieke II seilte i ett, men forteller at det var ikke noe kjekt for der var veldig mange fiskebåter uten lys så de måtte holde utkikk hele tiden.  Den sjansen tar ikke vi, det blir for slitsomt og risikabelt, vi gleder oss faktisk litt til å få se kysten og gå mellom øyene i dagslys.

Ut på formiddagen får vi endelig Filippinene i sikte, men det tok sin tid for regnbygene er tette og de kommer jevnt og trutt.  Det har hvert veldig mye sjø og vind det siste døgnet og idet vi kom mellom øyene bryter dønningene rundt oss, de er faktisk så store at vi lurer på om det er noen grunner rundt oss som vi ikke har sett på kartet så vi holder ekstra utkikk. Noen er så store at de ser ut som skip på radaren. Vel inne i fjorden kan vi slappe av og se litt på landskapet som er så forskjellig fra der vi kommer fra.  Det er store fjorder med masse grunner og korallrev og vi møtes av kanoer som fisker.
Nå er vi i Asia og det ser vi på husene – vi setter anker rett utenfor byen Dapa og ser masse folk og aktivitet på land.  ”Husene” (treskur med  blikk på taket) står på stylter (palafitos) slik som i Chile.  Vi får til og med internett så vi laster ned mail og værmelding, og vi er så opptatt med dette at vi ikke er oppmerksom på en utrigger motorbåt som kommer rett forbi oss i full fart og setter anker, forhåpentligvis ikke over vårt…

Etter et par timer ser vi at det vil være for risikabelt å ligge for anker rett utenfor havnen pga. all båttrafikken rundt oss så vi brekker anker å flytter oss litt lenger opp i bukten.  Det hadde vært kjekt å gå på land for å kikke, men regnet pøser og vi har ikke blåst opp gummibåten så vi dropper tanken og setter oss heller ned for å planlegge neste dags etappe.  Vi har også for første gang siden Fiji fått mobildekning igjen så Jan sender melding til Benedikte at vi er vel framme og vi får straks etter en telefon fra henne – veldig koselig.  Vi mistet internett når vi flyttet oss så det var ikke mulig å Skype med henne.

Nå gleder vi oss til en god natts søvn og håper at det er trygt å godt å ligge her, vi setter både anker lys og cockpitlys på slik at båtene som hele tiden går forbi skal se oss.

Det ble en tidlig kveld og når vi våknet neste morgen med lyset lettet vi anker og gikk videre, med fremdeles regn i luften og tett mellom regnbygene.

Det er 120nm til Cebu og siden vi bare vil gå i dagslys tar det et par dager før vi kommer til Cebu Yacht Club hvor vi har bestilt plass fra søndag.
Neste uke blir full båt jobbing for Jan og studier for meg og godt internett, det gleder vi oss til.  Og ikke minst 747 kakelakk jakt, vi har allerede lagt ut litt gift på en flygefisk som ligger på akterdekket og vi håper han virkelig koser seg med det….kan ikke si jeg gleder meg til å åpne luken hvor vi tror de bor.

Ønsker alle våre ”lesere” et riktig godt nyttår – vi har det kjempefint og nyter hver dag, spesielt nå når vi er kommet inn i smult farvann.

Comments are closed.