Sail with Jenny in the fjords of Norway

Eventyret fortsetter….

Mandag 12. mars forlot vi alle våre venner i atollet Kaparingamarangi og satte kursen mot atollet Lamotrek som er vårt neste stopp og 650nm til på veien mot Yap og Palau.

 4 dager i Kapringamarangi var altfor lite til å gjøre alt vi ønsket, men vi må følge vær og vind.  Det er alltid lite vind nær ekvator så den er dyrebar for oss og siden værmeldingene viste litt mer vind de nærmeste dagene måtte vi dra videre.

 Vi ble godt kjent med Solomon og resten av familien – Solomon er ”the justice” på øya og valgt av lokalbefolkningen.  Det bor ca. 350 mennesker på Kaparingamarangi av disse er det vel 120 barn, de har skole og 8 lærere en til hvert klassetrinn.  ”The local chief” blir også valgt hvert 2. år så det er en demokratisk øy, vi traff han første dagen og ga våre gaver (5kg ris, fiskekroker,  kaffe og sukker).  Vi fikk tillatelse til å ankre opp, bade og snorkle i lagunen, det er heldigvis ingen krokodiller her kun en del ”white tip hai”.  Ungene badet og koste seg over og under vann hele tiden.  Vi hadde til og med noen som svømte ut til båten (400m) for å få en ”kjærlighet på pinne” og det fikk de med seg og svømte inn til land igjen, dette er deres element det var tydelig.

Etter en omvisning i landsbyen (som er meget velorganisert), ble vi forespurt om vi kunne se litt på inverter og strømmen til skolen som ikke har virket på en stund.  Jan og skipperen på ”Colombus” som også var på besøk i atollet gikk bort for å se hva de kunne gjøre.  Noe fikk de orden på, men gammelt ledningsnett var det umulig å gjøre noe med.

 De har flotte båter og store motorer på Kaparingamarangi, de får u-hjelp fra USA i tillegg får de en del fra ”staten” som er Pohnpei så de lider ingen nød.

Første dagen lå det en stor klase med bananer på dekk og en sekk kokusnøtter.  Skipperen er blitt helt hekta på kokusnøttmelk, jeg er ikke fullt så begeistret.  Vi fikk en ny ”ladning” før vi dro så det er mye ”nøtter” om bord for tiden.

Lagunen i Kapingamarangi består av flere øyer og er full av minner fra krigen, med skip, fly etc.  Vi fikk ikke god nok tid til å utforske øya og det var litt trist, men slik ble det denne gangen da vi måtte seile videre nå vinden kom.

 Det som vi fikk tid til var å lage solseilet om til regnsamler, så nå har watermakeren fått en konkurrent og det har den faktisk godt av for vi har hatt mye problemer med den.

Det er nesten aldri en dag uten en regnskur så det går fort å samle et par liter vann.

 Nå har vi seilt ca. 100nm fra øya og heldigvis hatt vind – ikke så mye, men nok til å seile på.  Vi har ikke nok diesel til å gå for motor hele veien til Yap så vi er glad for hver mil vi kan seile.  Nå er kl. 03.00 natt til tirsdag og det ser ut som vinden dør ut, vi får vente å se litt om den kommer igjen før vi starter motoren, vi har ca. 540 nm igjen til Lamotrek.

Pga. at det har blåst lite i det siste er det ”flatt hav” og veldig behagelig om bord.  Vi seiler sammen med Colombus som også skal til Lamotrek og derfra videre til Yap.

 Dag 2 underveis

Det har kommet mer vind og det føles godt….. Vi har seilt i hele dag og store deler av natten så diesel forbruket har gått ned – heldigvis.  Sjøen er fremdeles rolig vi ser litt fugl og en hval i ny og ne ellers lite – vi så et par fiskebåter i går natt.

Vi har daglig kontakt med Colombus på kortbølge radioen, det er kjekt å vite at det er noen i nærheten – i tillegg til å diskutere vær og kurs med.

I dag har det faktisk for første gang på lenge vært litt kjedelig om bord, solen steiker så intenst ute at det er ikke mulig å sitte i cockpiten så derfor blir det under dekk og det er litt kjedelig å bare være der.  Har i hvert fall fått studert litt og tenkt litt mer på prosjektoppgaven.  Vi får se hva morgendragen bringer …..

 Dag 3 underveis – onsdag
Vinden har kommet for fullt og det har sjøen også, vi har hatt urolig strømsjø i hele dag så det har vært lite matlaging og kos.
Fikk faktisk tatt litt tak i prosjektoppgaven min i dag tross mye rulling, måtte tilslutt gi opp å ta en sjøsyketabellett.  Ellers en dag med lite begivenheter bortsett fra en god dusj i cockpiten før solnedgang og det trengtes for vi er hele tiden drivene våt av svette.
Før solnedgang økte vinden og vi satte et rev i storseilet

 Dag 4 underveis – torsdag

I natt kl, 01.00 økte vinden ytterligere så vi måtte opp å sette et nytt rev i storseilet vi ble også sittende godt fast inn i en regnbyge trodde vi, men tilslutt måtte vi konstantere at det måtte være et lite lavtrykk vi hadde kommet inn i for det har blåst og regnet hele natten.  Ut på morgningen måtte vi på nytt sette inn rev. Nr. 3 noe som er første gang vi har gjort siden vi fikk det nye seilet.  Etter dette merket vi at båten ble mye mer behagelig å roligere i sjøen.  Vi har hatt mellom 1 og 1,5 knop motstrøm hele tiden så vi regnet ikke med å være framme før lørdag.  Vi ser nå at pga. lavtrykket som vi har kommet inn i har det gått mye fortere enn planlagt så nå er ETA fredag ut på dagen og det føles veldig godt.  Snakket med Colombus i morges og de har ikke sett noe vind så de har brukt mye motor.

 Dag 5 underveis – fredag.
Vinden har begynt å gi seg litt og vi ser at det vil være mulig å nå Lamotrek i løpet av dagen hvis vinden holder og vi klarer rundt 7 knop og det ser ikke ut som det er noe problem i det hele tatt.

Vi har hatt besøk av en liten Havsul unge i hele natt, og når vi i natt måtte ta ut rev nr. 3 kikket den bare på oss så den må nok ha vært sliten.  Ut på morgenen fløy den en tur, men kom raskt tilbake igjen, det er koselig med en liten blind passasjer.  Ut over dagen måtte vi ta ut enda et rev, det siste har vi latt stå i helt for å støtte oss i dønningene.  Utenfor atollet tok vi seilet helt ned for vi visste ikke noe om hvor mye strøm og sjø det ville være i åpningen.   Vi måtte ganske nært før vi kunne få øye på Lamotrek for det er en lav øy.  Det er alltid litt spennende og nervepirrende å gå gjennom en rev åpning hvor vi ikke vet hvordan forholdene er, men vi så ganske tidlig at kartet stemte greit og det er alltid en god følelse.

Kl. 15.00 gikk vi gjennom passet – Jan ved roret og jeg under dekk ved kartet for å navigere oss inn.  Det var en lettelse når vi var innenfor revåpningen for det er kun en sjanse, men vi så aldri under 11 meter i passet og heller ikke så mye sjø så det gikk greit.

 Kl. 15.30 var ankeret satt på 18 meters dyp, og igjen er vannet så klart at vi ser både kjettingen og ankeret fra båten.

Nå er det tid for å ta gummibåten inn til høvdingen for å gi litt presanger og spørre formelt om tillatelse til å ankre utenfor landsbyen hans

Comments are closed.