Sail with Jenny in the fjords of Norway

 Kort stopp i Ifalik underveis til Yap

 Etter at vi forlot Lamotrek satte vi kursen mot Ifalik som er et atoll på veien mot Yap.   Yap er at av de store stedene i Micronesia, her må vi sjekke inn og egentlig seile til før man besøker de andre atollene, så vi er litt usikker på om vi skal si at vi har vært både på Kapingamaringi, Lamotrek og Ifalik så vi får føle litt på stemningen.

 Det var kun 17 timers seilas fra Lamotrek til Ifalik så vi var framme neste morgen.  Revet var mye vanskeligere å komme inn i og solen var ikke kommet ordentlig opp så vi var glad når vi så en kano som kom mot oss.  Om bord var Johnson og han ønsket oss velkommen til øya og det lovet godt.  Han kom om bord og ”guidet” oss inn i lagunen, som var som vanlig fantastisk flott med hvite sandstrender og blått vann.

 Etter å ha fått solseilet opp og trekket på storseilet, tok vi gummibåten til land for å hilse på høvdingen.  Landsbyen var veldig velorganisert og høvdingen hyggelig, men det var noe som ikke stemte for oss denne gangen.  Vi betalte 50 dollar for å ankre opp og fikk kun en masse spørsmål tilbake om vi hadde sigaretter, kaffe etc. Jan dro ut igjen i båten for å hente dem, mens jeg ble igjen med høvdingen.  Han fortalte at vi måtte låse båten og ikke la noen komme om bord for det var en del unge gutter som ikke var til å stole på, selv ville han gjerne komme om bord senere å få med seg litt snop til barnebarnet sitt.

Når han fikk sigarettene åpnet han pakken og tok ut to og to som han kastet ut på gresset foran oss og så kom mennene som hadde samlet seg ca 10 meter fra oss krypende ut på gresset for hente sigarettene. Krypingen er for å vise sin underdanighet til høvdingen.

Han kom senere og besøkte oss med kanoen sin og fikk litt boller som han slukte og ba om mer til å ta med seg hjem.  I tillegg spurte han om han kunne få blomsterkransene som vi hadde fått på Lamotrek og når han dro var vi begge lettet, her kommer vi nok ikke til å bli lenge.  Det var tydelig at denne høvdingen var veldig spesiell og ikke nødvendigvis hadde kontroll med folkene sine.  Høvdingen fortalte at han hadde forbudt dem å drikke Tuba for det ble så mye fyll og spetakkel med de unge guttene.  Så vi regnet med at det var et ”black market” ute og gikk. 

Etter dette ble vi litt mer på vakt, men klarte ikke å få med oss helt hvordan forholdene var da vi spaserte litt i landsbyen og det var kun noen få som tok direkte kontakt med oss. 

Imens hadde mannskapet på Colombus kommet inn i lagunen og hatt sin obligatoriske samtale med høvdingen og vi pratet litt med dem og de følte det samme som oss, at det var noe som ikke stemte.  Han hadde også spurt dem etter sigaretter og når de sa at de ikke hadde ble de bedt om å gå om bord å sjekke grundigere.

Om kvelden hadde vi Trish og Fitz over for å spise resten av kokosnøtt krabbene som jeg hadde laget lasagne av og hadde en koselig kveld med dem, så det ble egentlig det kjekkeste på Ifalik.

 Neste morgen dro Colombus videre og vi fikk besøk av høvdingen som ville ha kaffe, Jan var opptatt med vedlikehold på generatoren så han ble heldigvis ikke lenge, men lovte at han skulle kommet tilbake på ettermiddagen med kokosnøtter til oss.

Vi gjorde ferdig generator jobben og dro for å bade og fikk en time i sjøen og det føltes godt. Kl. 16.00 brakk vi anker og satte kursen mot Yap, vi så ingenting til høvdingen og kokosnøttene.   Det slo oss igjen at det var merkelig hvor forskjellige disse to atollene var, selv om de var så nært hverandre og tydeligvis hadde god kontakt med hverandre. Høvdingen på Lamotrek var fra samme klan som høvdingen på Ifalik, men de styrte nok sine ”kongeriker” forskjellig.  Lamotrek der alle ville snakket med deg og vi ble tilbudt mat og kokusnøtter overalt og så dette.  Ja så fikk vi oppleve det også …….

Nå er første natten gått og vi har hatt god fart mot målet, vinden har vært stabil så vi regner med å komme fram fort.

Vi gleder oss til å få internett å kunne skype med de hjemme, vi savner dem alle veldig.  Dagen har gått til soving og litt spising som er det vanlige første dagen underveis, vi har så pass god bør at vi regner med å være inne allerede i morgen ettermiddag, så det blir muligens kun en nattevakt igjen og godt er det.

Colombus passerte vi i morges så nå er de bak oss, men vi treffes nok igjen på Yap før de drar videre til Filippinene når vi setter kursen mot Palau.

Dagen har vært varm med urolig sjø og masse vind, vi har hatt mellom 8,5-10 knop lange stunder så vi satt ny døgnrekord 207nm.  Ved vaktskifte kl. 01.00 tok vi et nytt rev for det kom en kraftig regnbyge.  Nå er kl. 03.00 og vinden er mindre så jeg må nok muligens vekke skipperen for å få satt litt mer seil utover natten.  Vi ønsker å være inne i morgen før mørket kommer og nå er farten for liten til det, jeg får vente litt å se hva som skjer når regnbygen (som jeg ser på radaren) treffer oss.

Det ble heldigvis ikke nødvendig å forstyrre skipperen i sin skjønnhets søvn, vinden ble mer stabil og han kunne stå opp med solen.

Nå har vi 40nm mil igjen til Yap og har en ETA på rundt kl. 18.00 det holder akkurat før solnedgang.

Vi ser nå frem til vel en uke i Yap med litt sightseeing, masse internett og studier som det har blitt lite med i det siste.

I det solen gikk ned entret vi kanalen inn til Yap og etter litt om og men (for nt… gang kastet jeg båndet som vi binder storseilet med på havet) – skipperen veldig oppgitt.

Tirsdag 27.11 ble ankeret satt kl. 18.30 i Colonia – Yap deilig – deilig – deilig… flatt vann.  Her ligger også en Amerikansk båt som heter Second Jump.

Etter en liten prat med dem innser vi at mørke skyer truer i det fjerne, tyfonen Bopha er på vei mot oss og vil passere veldig nært lørdag eller søndag.  Secound Jump vurderer å seile sørover (selv om de egentlig skal nordover), men vil se det an til neste dag.

Comments are closed.