Sail with Jenny in the fjords of Norway

Oktober 2012, Vanuatu Esperito Santo-Santa Maria-Sola

01. Oktober kl. 06.00 forlot vi Esperito Santo med kurs mot øya Santa Maria med god vind og en del sjø.
Mannskapet har funnet seg godt til rette og vi med dem, de er nå en del av Jenny teamet og er faktisk flinkere enn eierne til å holde båten i ”ship shape” både over og under dekk.

Det var heldigvis lunt og godt inne i bukten Pwetevut Bay på vestsiden av Santa Maria (Gaua), litt dønning, men ellers greit.  Etter å ha snakket med de lokale flyttet vi litt lenger inn i bukten for å få litt mer ly fra dønningene men det er fremdeles en del bevegelse i båten.

Vi ble også denne gangen omringet av kanoer og de som møtte oss var som vanlig vennlige og inviterte oss inn til landsbyen, det lå en liten landsby i bukten.   Vi spurte dem om de kunne skaffe oss hummer og det var ikke noe problem,  de lovet å komme tilbake med dem samme kveld.  Det bodde en familie på stranden rett innenfor båten og vi kjørte inn for å hilse på dem, sanden var sort som aske så det var tydelig at dette var en vulkansk øy.  Vi ble tatt imot både av voksne og barn og ble inviterte inn i ”kjøkken” hytten etter en liten prat kom det fram at konen i huset hadde en stor tannbyll.  De hadde verken smertestillende tabeletter eller penicillin så vi ga dem 20 parasett og litt pencillin og ba dem ta kontakt med tannlege så snart som mulig.   Det finnes en lege og tannlege på Sola som er en kort flytur eller en lang båttur unna, denne landsbyen  var nok en av de enkleste vi har sett.  Stråhytter med jord/korallgulv noen matter et par kokekar og en grue.  Veldig….veldig primitivt, men som sagt tidligere de mangler ikke mat for maten ramler bokstavlig talt i hodet på dem.  De jobber litt med grønnsakhagen sin og fisk og skalldyr finnes det nok av i sjøen.  Vi dro allikevel tilbake til båten med en litt dyster følelse og tanker om hvor forskjellige de lever i forhold til vår ”luksus”. 

Vi avtalte også et besøk i den store store landsbyen neste dag med lovnad om at damene skulle ”spille” water music for oss, vi spøkte litt med dette om kvelden for  ingen av oss ante hva det var og vi trodde vel ikke egentlig på at de kunne få musikk ut av vannet så naiv var vi.

 Været har vært veldig ustabilt de siste dagene med en del regn i luften så ut på ettermiddagen kom regnet for fullt og vi måtte tilbringe kvelden under dekk.  Kl. 20.00 banket det på skroget og der kom 4 landsbygutter  med 3 flotte hummere, vi byttet dem mot hver sin kalde øl og litt verktøy som vi hadde om bord.

Neste morgen var vi veldig spente når vi tidlig dro inn til landsbyen for å høre ”water music”.  Etter en prat med presten og en liten omvisning i landsbyen som lå på en høyde med utsikt over sjøen og var mer innbydende enn den vi besøkte dagen før,  gikk vi spente ned på stranden sammen med Vinnie og  5 andre kvinner  og fikk en opplevelse vi sent vil glemme.  Alle 6 vasset ut i sjøen med alle klærne på og begyntte å plaske i vannet og musikk ble det virkelig, de fikk frem en helt utrolig dyp lyd og vi var målløse. Vi sto ved vannkanten alle helt stumme og bare lyttet – det finnes ikke ord som kan beskrive den flotte lyden, det må oppleves.  Vi tok en liten videofilm, men de dypeste lydene kom ikke fram. 

Før vi lettet anker kom også en av guttene og spurt om vi kunne ta med broren hans til Sola og etter en kort rådslagning ble vi enige om å komme tilbake å hente ham  klokken 8:00 to dager senere.

Etter denne opplevelsen lettet vi igjen anker og gikk de 6nm nord øst til Matanda Bay hvor vi satt anker og fikk noen  flotte snorkleopplevelser.  Vi så faktisk noe av de vakreste korallene vi har sett på  hele turen vår, det var akkurat som å svømme mellom berg og daler og se på koraller i mange forskjellige farger.   Her møtte vi Willy og familien hans som inviterte oss på Kastom Dance i landsbyen sin,  ut på  ettermiddag dro vi inn til landsbyen, hvor det bodde 4 familier som alle var mer eller mindre i slekt med hverandre. De hadde pyntet seg med blader og blomster , ikke i helt tradisjonelle klær, men flott allikevel.   Sidsel er en sporty dame og hev seg med  i dansen,  mens vi andre tok bilder.  Vel tilbake i båten ble hummeren tilberedt etter alle kunstens regler og det var godt, men den smaker ikke like godt som den norske.   Dagen etter lettet  vi anker og fikk hjelp av Willy til å til å komme oss inn i  bukten Bushman Bay som ligger rett utenfor landsbyen, havnen her er  mye mer beskyttet og har lite svell .  Det viste seg at det også fantes masse korallhoder der, med Sidsel og meg på bauen prøver vi å lose Jenny gjennom korallhodene, men de dukker plutselig opp og vi stoppet rett ved et og kom litt bort i det med roret.  Jan-Erik hoppet i gummibåten som vi hadde ute for sikkerhets skyld og dro oss litt unna.  Det er korallhoder overalt og det er veldig vanskelig å se hvor dypt det er ned til dem for sjøen er krystallklar, vi snudde og satte anker litt lenger ute i bukten på 10meters  vann og  det er så klart at vi ser ankeret i sjøen hele tiden mens vi setter det.

Sidsel baker skillingsboller som vi tar med inn til alle i landsbyen og vi får en stor kurv med frukt og grønnsaker med oss ut igjen i båten.  Vi har også tatt med oss noe til dem i tillegg til masse bilder som vi tok dagen før når de danset for oss.  Bilder har vist seg å være veldig populært  så etter å ha ”slukt” skillingsbollene samler de seg rundt oss for å se bildene.  Etter at Willy var om bord hadde han nok fortalt litt om hvordan vi har det og han spør pent om damene kan få komme om bord å se.  Vi sier selfølgelig ja og det viser seg etter hvert at hele landsbyen kom ut i båten.  Det var litt av en opplevelse å se øynene deres når de så vaskemaskinen som sto å gikk, de så ut som om de trodde den var ramlet ned fra månen. 

Tidlig neste morgen drar vi videre mot Sola som er vårt siste stopp i Vanuatu  for her må vi sjekke ut og forhåpentligvis få internett så jeg kan få sendt inn oppgaven min til BI.  Med oss har vi også gutten fra den første landbyen vi besøkte som skulle tilbake til Sola for å arbeider.  Vi prøvde med litt konversasjon, men han kunne så lite engelsk så det ble ikke så mye vi fikk ut av han.   Etter 4 timers seilas satte vi anker i bukten utenfor Sola i regn og et trist vær.  Vi har fått høre at de har internett her så jeg ferdigstillte oppgaven min, mens de andre tok gummibåten til land for å sjekke ut fasilitetene på land.  De kom fort i kontakt med høvdingen og får høre at internettet ikke har fungert på flere måneder – muligens år (tidsbegrepet i denne verden er veldig uklart for oss).   Høvdingen iviterer oss på kava baren sin om kvelden og  Jan som er ”sjefen” for det meste av ”small talk” med de lokale takker  selfølgelig ja.   Det aller viktigste for oss er å få sjekket ut før helgen slik at vi er ”fri” til å dra når vi får et godt værvindu.  Proximity har for sikkerhets skyld blitt ”stuck” i en bukt og kommer seg ikke ut før de er høyvann i dagslys og det er 1 uke til neste gang så gode råd er dyre.  Avtalen vår var å sjekke ut sammen med dem senest fredag 06. oktober og etter å ha sett på værmeldigen blir det klart for oss at vi må dra så snart som mulig for de melder kraftig vind fra nord og  bukten hvor vi ligger i er ikke noe god i nordavær.  Så etter litt mail frem og tilbake bestemmer vi oss for å dra videre uten dem.  Det regnet fremdeles godt når kvelden kom og vi skulle ta oss inn til land på kava baren til høvdingen, men Jan var meget bestemt på at vi måtte dra for å få med oss litt lokale skikker.  Vi andre var langt fra så entusiatstisk, men ble motvillig med til slutt.
Vi fant høvdingen sin kava bar som var et åpent skur med trebenker, vi ble ønsket hjertelig velkommen og fikk også hilst på presten som satt sammen med han.  Jan-Erik og Jan fikk hver sin bolle med kava mens vi damer unnskyldte oss med at ”damer” drikker ikke kava så vi slapp heldigvis unna.  Jan-Erik var ikke veldig imponert over ”sølevannet” han fikk servert, men var tapper og helte bare ut littegrann.  Skipperen var mer modig, men jeg tror at han tilslutt fikk nok som den siste resten ble også diskret tømt ut, etter pliktløpet satte vi kursen til båten igjen og det ble en tidlig kveld . 

Fredag hadde vi avtale med immigrasjons myndighetene at de skulle komme ut til båten kl. 08.00 for å sjekke oss ut, men ingen dukket opp, det regnet fremdeles kraftig så vi ønsket oss bare bort fra dette stedet som nok ikke var det vakreste vi hadde sett.   Etter et par timers venting gikk vi alle i land , gutta for å finne immigrasjonsmannen og Sidsel og meg for å bruke opp de siste Vanuatu dollerne vi hadde.  Utvalget var ikke stort – ingen ferskvarer så det ble sukker, ris og fyrstikker for å kunne ha med oss til ”byttevarer”,   utover dettevar det ikke noe annet som fristet.  Gutta kom oss i møte og vi var lettet når vi hørte at de hadde funnet immigarasjonsmannen og fått sjekket ut, Sola ver definitivt ikke noe sted å være,  så tidlig lørdag morgen brakk vi anker å satte kursen mot Solomon.  Ut fra værmeldingen måtte vi komme oss vestover så raskt som mulig for å komme oss unna nordavinden og regnet.  Etter 2 døgn (360nm) satte vi anker i en fantastisk flott liten lagune utenfor øya Santa Ana i Solomon, solen steikte fra en flott skyfri himmel og vi var veldig fornøyd med vårt valg.  Det var blitt betraktelig varmere så dekket var brennhett og solseilet måtte raskt opp slik at vi i hvert fall kunne få litt skygge i cockpiten.  Når dette var gjort satte vi gummibåten på vannet for å komme oss til land slik at vi kunne få spørre høvding John om tillatelse til å ankre opp, bade og snorkle i bukten hans og for å sjekke opp om det var noen krokodiller i nærheten.  Vi så barna svømme og bade inne mot land så vi regnet med at det var rimelig trygt der for det var lite mangrover i nærheten og det er jo der ”krokofantene” liker seg.
Mannskapet var henrykt for å se solen igjen det har vært veldig mye regn og høy fuktighet hele tiden mens vi har vært på Vanuatu så det var godt med litt steikende sol, så får vi se hvor lenge vi syntes det.

Takker alle for mail som har kommet  vi koser oss med dem og skal prøve å  være litt flinkere å svare.  Ønsker dere alle en flott senhøst og sender varme tanker til familie og venner, det er vanskelig å tenke seg at det snart er jul.  Håper at Jarl, Geir, Lena, Benjamin og Sebastian har det bra, det er lenge siden vi har skypet med dem.   Det har vært svært dårlig med internett de siste ukene og vi tror ikke det vil bli noe bedre når vi kommer til Solomon, men vi kan alltids nåes på radiomailen.
Stor takk til min kjære tante Thurid som reddet meg med oppgaven til BI som jeg måtte sende via radiomail og som hun gjorde om og la inn på nettet – supertante!

Hilsen skipper og mannskap, Jan, Eli, Sidsel og Jan-Erik

Comments are closed.