Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for October, 2012

August-September 2012, Vanuatu  – Malekula – Esperito Santo  

Vi hadde 4 flotte uker alene i Port Vila og ved Hideaway Island hvor vi bare koste oss.  Med kjempegodt internett   brukte jeg anledningen til å få kontakt med læreren på BI og ro og tid til å studere ble deg også.    Jan tok seg av vedlikeholdet (lakking, vinsj rengjøring etc.) i tillegg brukte vi masse tid til å gå lange turer langs stranden , bade og kose oss på Beach Bar med kjempegod steinbakt pizza.  Kroppen vår ble faktisk veldig glad i oss på slutten for alt kontorflesket har blitt borte, nå er det bare seilflesk igjen.
Proximity (Elisabeth og Rod) kom også og var sammen med oss vel 1 uke før de dro videre mot nord.

Eli fortsatte selvfølgelig provianteringen selv om det var langt til byen var det var absolutt ingen hindring for mat må vi ha til turen.  Etter hvert er det blitt fullt i både skap og skuffer og Jan rister bare på hode, men når maten kommer på bordet er han mer enn happy.

Natt til onsdag 19 september kom nytt mannskap om bord, Sidel og Jan Erik, og vi var veldig spente og litt engstelig  når vi dro til flyplassen  for vi fikk en sms som sa at de hadde problemer med immigrasjons myndighetene siden de ikke hadde returbilett fra Vanuatu, returbilettern deres er fra PNG.   Vi ankom flyplassen i god tid og tok umidelbart kontakt med myndighetene. Vi ble nærmest låst inn på kontoret  og skipperen ble bedt om å skrive inn våre gjester.  De var veldig greie, men vi fikk beskjed om at vi hadde gjort en feil ved å ikke sende en søknad i 2 eksemplarer flere dager i forveien.  Etter 2 timers venting og masse papirarbeid ankom våre gjester og både de og vi var lettet.  Da hadde selfølgelig mistet begge bagene, og i tillegg var alle taxi’ene kjørt av gårde for lenge siden så det tok litt tid før vi  fikk en bil til å kjøre oss til båten.

Gjestene fant seg godt til rette og natten ble kort – 1 time før lyset sto opp gikk vi til sengs, da var allerede fuglende begynt å synge.  Neste dag ble det litt shopping av diverse og etterlysning av bagasjen, litt mer proviantering og aklimatisering for våre gjester.  Fredag formiddag etter utsjekk dro vi til Hideaway Island for å bade og snorkle og for at våre gjester skulle bli litt bedre kjent med båt og mannskap.  Vi koste oss på Beach Bar med firedance om kvelden og neste dag snorklet vi i ”akvariet” på Hideaway.   Det er et fantastisk flott rev utenfor øya hvor de ansatte mater fiskene, det finnes derfor masse av dem og noen er faktisk ganske store.  Vi har snorklet mye men har aldri sett så mange og  flotte fisker tidligere. 

Tidlig søndag morgen  før soloppgang satt vi kursen mot Maskuline Island på Malekula, på veien fikk vi en flott Dorado  som ble god middag om kvelden.    Vi fikk en fantastisk seiltur med spinnaker og kom inn i skumringer og fikk satt anker rett før mørket senket seg.  Kaisa (som vi traff forrige gang vi var der sammen med Sally og Matthew) kom ut i kanoen og møtte oss og vi lovet å komme inn å besøke dem neste dag.  Vi hadde med oss atlas og kart til skolen som Sally hadde kjøpt i Port Vila.
Søndag morgen etter kirketid tok vi gummibåten til land og ble motatt av hele landsbyen.  Dette var første landsbyen som Sidsel og Jan Erik fikk se og vi ble vist rundt av Kaisa og Jan overleverte atlaset og kartet til læreren som satt og ventet ved kaien, han ble veldig glad og atlaset gikk på omgang rundt blant dem som satt der.   Etter en time i landsbyen dro vi ut til båten og brakk anker og satt kursen mot Port Sandwich hvor vi spiste hjemmelagete fiskekaker til middag.
Neste morgen tok   Jan Erik og Sidsel jolla til land og fikk en liten løpetur mellom palmer, høns, kyr, griser etc.  de lokale lurte nok veldig på hva dette var for noe, men de bare kikket og sa ingenting.
Skipperen overhalte watermakeren, men fant ingen feil, litt bekymringsfullt for den laget rare lyder.  På formiddagen satte vi kursen videre nordover mot Port Stanley hvor vi fulgte ”sporet” vårt fra tidligere å fant en god ankerplass uten korallhoder.  Det kan bli ganske mye bråk om bord når ankerkjettingen skraper bort i korallhodene og det er ikke bra for nattesøvnen.
Ut på kvelden kommer seilbåten ”Sophia” med  Phil fra Australa og Astrid fra Danmark om bord, de ankret opp ved siden av oss og kom bort med jolla for å si hei.  Vi inviterte dem om bord på litt å drikke og fikk en koselig prat med dem og det viste seg etterhvert at de skal samme veien som oss mot Solomon.

Etter å ha snorklet på revet og Jan-Erik hadde vasket vannlinjen brakk vi anker å satte kursen videre mot øya Espirto Santo, der fant vi en flott bukt utenfor en kokusnøttplantasje i Asiar Bay.  Jan-Erik, Sidsel og Jan tok gummibåten inn for å ”sjekke” forholdene, mens jeg ble om bord for å jobbe med en oppgaven til BI som skal sendes inn, det er lettere å konsentrere seg når jeg har ro og stillhet rundt meg.
Etter en times tid kommer gjengen tilbake med litt fantasifulle historier og en stor pose sitroner som de har fått av en hyggelig dame.    Neste morgen (26.09) dro vi videre mot Luganville som er den nest største byen på Vanuatu, der fortøyde vi i en av bøyene utenfor Aore Resort.  Her fikk vi for første gang siden vi forlot Port Vila internett og vi sitter alle rundt bordet og leser ”Facebook” alle med hver sin pc – helt utrolig, men vi er blitt avhengig…..

Jeg priorterte BI sin studieside, men det var for dårlig forbindelse så jeg klarte ikke å få lastet ned allt som var  lagt ut av informasjon.  Vi fikk også internett til å gå om bord takket være den nye antennen som Matthew hadde med.
Sidsel og jeg tok hotellbåten til byen for å gå på markedet og gjøre litt provantering for turen videre, vi fant både markedet og butikken, men utvalget er ikke på langt nær så stort som i Port Vila – vi fikk det vi trengte og litt til….  Byen var liten og kjedelig, men vi klarte selfølgelig å gå oss bort og ble hjulpet  på rett vei igjen av 2 menn i en lastebil som kjørte oss tilbake til kaien som vi hadde spasert forbi – kvinner og stedsans – sier ikke mer.
Om kvelden gikk vi inn til resortet for å høre på stringband, men fant etter hvert ut at det holdt med 1 time det var stort sett samme ”melodien”  med litt forskjellige variasjon og  at det hørtes faktisk bedre ut fra båten.
Her traff vi igjen Proximity og snakket med dem på VHF’en, de lå på andre siden av bukten nærmere byen, Elisabeth var blitt syk (mellomørebetennelse) og hadde vært til lege, så de ville bli et par dager til før de satt kursen nordover.  Vi dro avgårde neste morgen til Benkula bay som er like innenfor ”Million Dollar point” hvor Amerikanerne dumpet alt krigsmateriellet etter 2.verdenskrig. Benkula Bay var et fredelig sted med flott strand og sjøkuer og skillpadder rundt båten. På høyvann neste dag dro vi videre 7-8nm mot   Peterson Point hvor vi hadde hørt at det skulle være en godt beskyttet lagune.  Etter å ha ”tråklet” oss inn i den var vi ikke imponert og følte ikke at det var en god ankerplass så vi gikk rett ut igjen og seilte videre 20nm til Hog Harbour utenfor et koselig lite resort.
Formen min var ikke helt på topp (mageproblemer) så jeg ble om bord mens de andre sjekket ut resortet og fikk en koselig prat med eieren som var en lokal lege.
Neste dag var formen min bedre og vi spaserte oss en tur til den berømte ”Champange Beach”  som var en fantastisk flott kritthvit sandstrand.  Litt spolert ble det da landeierne kom etter oss opp til flere ganger og ville ha penger av oss da  de trodde vi bodde på resortet.  Det viste seg at det var en lokal strid mellom landeierne om hvem som hadde rettighetene til stranden, for oss en litt lite konstruktiv måte å tjene penger på turistene – det hadde vært bedre om de hadde noe å selge oss – vi betalte ikke og badet heller ikke mye pga. dette så  vi tror de gjør seg selv en ”bjørnetjeneste” for stranden var tom for folk selv om den var nydelig.
Om kvelden spiste vi god buffet på resortet sammen med noen Franskmenn som hadde fødselsdagsselskap det var en livlig gjeng og vi ble også med på dansen.  Det var også en gjeng Australske misjonærer der, men de var så opptatt av å komme først til bordet at de enset ingen andre i sin ”marsj” og vi var målløse, men ikke veldig overrasket.