Sail with Jenny in the fjords of Norway

 16.07.2012

Etter å ha brukt halve dagen i Lautoka på bank, utsjekk, watermaker reparasjon, vinsj vedlikehold, pakking av gummibåt (med 1 kg. sand i),  var vi glad for å komme avgårde.  Når en først har bestemt seg for å seile videre er det greit å komme avsted.  Det var også kjekt at vi fikk en prat på skype med Benedikte og Joachim før vi dro. 

Klokken 14.00 brakk vi anker fra Lautoka og satte kursen mot passet for å komme oss ut i rom sjø, mens vi ryddet det siste på dekk og spiste en god middag.  Rom sjø ble det fortere enn vi ønsket og hadde stuet for.
Masse strøm i passet (10knop båtfart) og krapp og urolig sjø utenfor så fruktkurven og diverse andre ting trille rundt på gulvet.  Sjøvann kom inn gjennom ventilene på dekk og diverse gjenstander føk rundt forbi alle veier. 

Det er utrolig hvor fort disse 2 månedene på Fiji har gått, vi har hatt det helt supert her ikke minst takket være besøket av Benedikte, Joachim og gjengen.  Vi kommer til å huske dette landet som BULA landet med de vennlige folkene.

Tirsdag 17.07
Det er også uttrolig hvor fort en glemmer hvor ubehagelig det første døgnet kan være (muligens er det godt) for ellers hadde en ikke seilt rundt slikt.

Etter å ha kjempet oss gjennom første døgn (med veldig krapp og ekkel sjø), begynner livet ombord å bli greit.  Det har vært lite søvn og lite mat siste døgn, men det går over for mat blir det ihvertfall alltid nok av her ombord.

Vi satte med en gang 2. rev i storseilet når vi så at vinden var 26-30 knop selv om varselet var kun 15, vinden har vært veldig varierende og sjøen urolig.  Nå ser det ut som det har stablisert seg endel og da kommer selvfølgelig alle de “fremmede” lydene.  Revet er tatt ut og vi har hatt inspeksjonstur på dekk, for det var en merkelig lyd i “kikken” som er staget som holder bommen nede.  Etter å ha lyttet både innvendig å sett utvendig finner vi at boltene nede er litt slakke og derfra kommer lyden.  Da er lyden funnet og vi kan slappe av med at det ikke var noe faretruende gale.  Skipperen har derfor gått og lagt seg (han har sovet ekstremt lite siste døgn).

Turen over til Vanuatu er bare på 450 nm så det er knappe 3 døgn seilas for oss, nå er første natten over og vi har ca. 250 nm mil igjen.  Regner og håper på å være fremme tidlig torsdag morgen i Port Resolution på Tanna.  Det var ca. 15 båter som sjekket ut igår og de fleste av dem skulle til Vanuatu så vi regner med at det kan bli folksom i havnen som er liten.  Vi passerte 4 i løpet av natten og hvor de andre er vet vi ikke.

Onsdag 18.07 Idag har vi sølvbryllup og flott seilas.
Vi har fått en roligere båt, men det er fremdeles stort svell. Skipperen satte i grålysningen ut fiskesnøret og ved lunchtiden hvinte det i snellen og etter en stund hadde vi en flott Mahi-Mahi ombord som ble filetert og puttet rett i frysen.

Vi har pga. det store svellet som er her valgt å ikke seile direkte til Tanna som opprinnelig var planen.  Grunnen er at havenen er veldig dårlig når det er stort svell fra øst, ankringsplassen ligger utsatt til og vi har hørt at det kan bli veldig mye “rock and roll”.  Derfor drar vi til en øy lenger sør som det også nå i det siste har blitt mulig å sjekke inn på,  – Anatom.  Vi har i skrivende stund ikke mer enn 66mn til den og regner med å være fremme imorgen tidlig.  Ellers er det ikke mye å rapportere, båten er rolig, men i øyeblikke er kursen litt feil så vi nok gjøre noe med det.

I ettermiddag hørte vi på kortbølgen en svensk båt, Mariake, fortelle at han hadde fått en “Yellow Fin Tuna på 70 kg i dag, men hadde bare plass til 10kg i frysen.  Jeg er veldig glad for at den ikke kom ombord her.

Hilsen nattevakten som seiler mellom 7-8 regnbyger som vi ser på radaren

Torsdag 19.07.2012
Natten har vært rolig med masse regnbyger, et par ganger plasket det ned.
Det var godt for oss og båten for det meste av saltlaget på seil, dekk, rekke og skrog har blitt vasket vekk, og det betyr mindre jobb når vi kommer fram.

I grålysningen passerte vi i le på vestsiden av Anatom i tung  dønning og vi var glade for valget vi haddet tatt og ikke gå direkte til havnen i Port Resolution.
“C-map” kartet vårt er godt her og GPS stemmer også med terrenget så innseilingen var grei, det var også veldig godt merket med overett merker på land. 

Klokken 07.00 satte vi anker utenfor landsbyen, det lå 4 andre båter her (3 franske og 1 fra Australia).  Ankerplassen er godt beskyttet med lite svell og det føltes godt etter 3 døgn i havet.  Vi ser og hører drønnet av sjøen over revet utenfor oss, det høres nesten ut som et evig sus fra en motorvei.
Vi ankret på 10 meter og vannet er krystallklart og azurblått, vi kan følge kjetting og se ankeret på bunnen – helt fantastisk vi gleder oss til å snorkle her.

Gjesteflagg og Q flagg (Karantene flagget som signaliserer at vi vil sjekke inn) ble satt i salingen, før vi startet rydding av dekk og “montering” av gummibåt.
I det vi skal ta påhengsmotoren ut av benken ankommer politibåten med 3 politi for å sjekke oss inn.  Innsjekking gikk greit og de var som de pleier greie og hyggelige.

Som vanlig er hukommelsen vår om hvor mye vin og øl vi har ombord litt dårlig.  Det ser ikke ut som det er noe problem – politimannen ser ut som han er “drit lei” av å fylle ut alle de 6 arkene som må til for å få oss sjekket inn – det tok vel 1 time.   Etter innsjekk har vi nå tillatelse til å forlate båten og Q flagget ble tatt ned.

Det finnes en bank på øyen og den er åpen 3 ganger i uken så vi må inn å få vekslet dollerne vi fikk på Fiji til Vatu som er den lokale valuta her.

Her er ingen internett og ingen av husene har strøm (ikke skolen heller).  Det finnes endel solcellepaneler på noen tak – eks. politi stasjonen og banken.  De har mobildekning her, men vi får ikke noen kontakt via vår telefon.   Gummibåten ble så satt på vannet og vi tok oss en pause i all vasking og rydding for å kikke oss litt omkring i landsbyen.  Den eneste og beste måten å fortøye gummibåten på var å ankre gummibåten utenfor landsbyen og vasse i land, det ble altfor langt å bære den oppover den lang-grunne stranden slik som vi vanligvis gjør.

Landsbyen er veldig koselig, fine hager og rimelig bra hus og ikke minst rent og ryddig.  Vi kikket oss litt rundt og kom forbi et hus med et stort grapefrukt tre i hagen og spaserte inn for å se om vi kunne få kjøpe noe frukt.  Her traff vi Louise og dattern hennes, hun forteller at det er moren hennes som bor her og hun selger ikke frukt, men vi kan selfølgelig få hvis vi vil ha.  Vi takker ja og får med oss en eske full av grapefrukt sitroner og Naus? (som vi ikke aner hva er).

Vel tilbake i båten tar skipperen en velfortjent lur og jeg koser meg i cockpiten, får besøk av 3 gutter som er ombord på den Australske båten – de beundrer og komplementerer Jenny og forteller meg hvor det er bra og snorkle.  Litt senere får jeg også besøk av ekteparet på den Franske båten, de kommer også bort for å kommentere båten.  Vi stikker oss nok litt ut for vi er ikke hvit og har litt mer lakk enn de andre båtene på ankerplassen så vi får ofte mye kommentarer og spørsmål om båten.

Ut på ettermiddagen ankom 3 andre båter en av dem er Proximity, de 2 andre er fra U.K.  de må holde seg ombord til neste dag for det er for sent for dem og bli sjekket inn.

Om kvelden koste vi oss med serien som Jan fikk til gebursdagen av våre gode venner (Toril & Stein og Lis & Ståle)om Norske kysten av Dag Lindebjerg før vi stupte i seng – det er alltid godt å få uforstyrret søvn etter en havetappe (selv om denne ikke var av de lengste vi har hatt).

Comments are closed.