Sail with Jenny in the fjords of Norway

Sommerferie på Fiji  04 – 22 Juni

Sammen med vennegjengen  til Benedikte og Joachim  ”The perfect 6”

Fredag kveld dro ”gjengen” fra Norge( 2 timer forsinket) og vi fikk telefon fra London at kun 4 hadde kommet med flyet videre  – Benedikte og Joachim ble stående igjen i London og måtte vente til neste dag før de fikk fly videre.  Det var en stor skuffelse for oss alle, men det var godt å høre at de var på vei for det var streik på gang i Norge.

Søndag  morgen kom Zing tidlig og hentet oss for å ta oss til det lokale markedet for å kjøpe fersk frukt og grønnsaker før  vi skulle til flyplassen for å hente våre gjester.  Vennegjengen består av Kristine N.,  Kristine G. , Morten og Simen.   Det blir spennende å vise dem vår verden og Fiji som er så flott og spesielt pga.  menneskene som bor her, de er varme og vennlige akkurat som landet.   Litt skuffende var det at all tax free som de kjøpte i Bergen (inkl. Jan’s akevitt) ble tatt i sikkerhetskontrollen i Australia selv om det var korrekt forseglet, i tillegg forsvant det 3 bagger (som kom til rette 3 dager senere) og 2 gjester – Benedikte og Joachim.  Vi brukte derfor søndagen til å gjøre ”vennegjengen” kjent med båten og rutinene våre om bord, om kvelden tok Morten oss alle ut på middag i Port Denarau som er full av alle mulige typer restauranter.  Mandag morgen var alle tidlig oppe og gutta gikk over på restauranten for å få internett og vi fikk en sms kl. 10.00 med beskjed om det var en hel bøtte med kaldt øl bestilt – vi tenkte at de fremdeles nok var litt døgnvill for det var vel tidlig for å drikke øl.  Jentene hadde også latt seg forlede for de var allrede på sin andre Mohito.
Vi har senere fått erfare at gutta er like raske å finne barer som jentene er å finne spa og butikker.
Mandag ettermiddag  kjørte vi igjen til flyplassen denne gangen for å ta imorg Benedikte og Joachim, det er ikke første gangen de kommer en dag eller 2 forsinket – så det begynner etterhver å bli en vane.
Etter at alle var vel installert om bord gikk vi ut til Musket Cove, vi hadde godt ”track” på kartplotteren så vi gikk ut av havnen rett før mørket senket seg og vi fikk en eventyrlig tur under  stjerneklar himmel med båten full (8 crew) og masse spenning og forventinger.  Mannskapet på Proximity var klar med lyskaster og båt for å hjelpe oss med å få huket oss på fortøyningsbøyen og det var greit, for det var mange båter og mye tau fra bøyene i sjøen.

Vel fortøyd i bøyen bød skipperen på kava som er et must i store deler av Stillehavet, første gang vi ble kjent med drikken var på Tonga og det drikkes kava i store mengde spesielt på Fiji.    Vi har kjøp med oss 2 bunter for å levere til høvdingen hvis vi kommer til en landsby.  Det er vanlig å gi dette som en gave når en ber om tillattelse til å ankre opp foran landsbyen.  (Litt mer om hva kava står beskrevet i første reisebrev).

Etter en god middag bar det rett til sengs for hele gjenen (kl. 21.00), neste morgen var alle frisk og opplagt og klar til å utforske Musket Cove.
Gutta dro først inn med gummibåten for å sjekke forholdene og kom tilbake med masse å fortelle (inklusiv hvor baren var).  Vi måtte vente til floen kom før vi kunne sette kursen inn i havnen.  Det var uvær i vente så da er det greit å ligge ved å kai og ikke være avhengig av gummibåt og bli søkke våt,  men det viste seg fort at våt ble vi uansett opptil flere ganger om dagen.   Tirsdagen ble brukt til å bli kjent med Musket Cove Resort og ”barområdet” spesielt for gutta, det ble også litt kava drikking og annen moro.  Vi koste oss med grillet biff på strandbaren  før regnet kom. 

Onsdag 13 var skipperens bursdag og gjengen inviterte på hotellfrokost –det var kjempkoselig og godt å ikke måtte lage stor frokost til 8 om bord i øs pøs regnvær.  God middag ble laget om bord med en enorm sjokoladekake til dessert.
I tillegg til frokosten fikk han også flotte gaver fra hele gjengen.
Ungdommene hadde bestilt spa timer  og det var nok lurt for de blåste og regnet hele dagen.  Vi lå i utgangspunktet med anker framme og akterenden inn, men vinden dreide plutselig og vi kom nesten bort i kaien bak, så vi måtte slakke ut kjettingen og legge oss ”longside” mens regnet styrtet ned og vi ble søkke våt (jeg for andre gang) første gang var et ufrivillig svalestup fra båten med alle klærne på, typisk Eli. Etter 3 dager på Musket Cove var gutta blitt så varm i trøyen at de var på fornavn med halve resortet og hele baren så det var på tide å dra videre.
Men før det var det tid for Fiji feast på hotellet med “roast pig” som hovedattraksjon og tradisjonell musikk og dans.

Fredag på flo sjø tok vi ankeret og dro ut av revet mot Beachcomber Island. Det er ekstremt vanskelig å navigere på Fiji for det er dårlig kartlagt i tillegg til ingen/dårlig merking og store forskjeller mellom GPS og kart. Vi snirklet oss gjennom korallholder og rev med utkikk i baugen og med Morten på throttelen for å ta ned farten hvis det skulle bli under 10m på dybdemåleren.  Denne dagen hadde vi i tillegg solen mot oss så det var ikke lett å se korallrevene, men vi kom oss ut gjennom revåpningen og ut til øya som skal være en party øy for ”backpackers”.
  Der fikk vi fortøyd i en bøye og gjengen gikk i gummibåten for å sjekke ut forholdene,  det var mye musikk, men lite party så de kom fort ut igjen.  Vi hadde en urolig natt med masse svell fra vinden som hadde stått på i flere dager og  Kristine N. måtte få sjøsykeplaster som fungerte helt perfekt så neste morgen var hun ”fit for fight” igjen.
Da satte vi seil og fikk en fin tur til Waya hvor vi ankret opp utenfor landsbyen som hadde en kjempeflott strand rett bortenfor og alle var vel fornøyd.  Jan og Joachim kjørte inn til landsbyen for å gi dem kava røtter som vi hadde kjøpt på markedet og be om tillatelse til å ankre, det viste seg imidlertid at høvdingen var mer opptatt av Rugbykampen (Scotland-Fiji)  enn å ta imot gjester så det ble med det.  Vi fikk i hvert fall lov å ankre og besøke landsbyen hvis vi ønsket det.  Vi snorklet og koste oss hele dagen og jentene klarte selfølgelig å snuse opp Octupus resort og fikk både solstoler, mat og vin.  Vi andre gjorde et tappert forsøk på å ta gummibåten rundt øya til resortet for å møte dem, men måtte gi opp for det var for mye sjø.  Vi måtte nok ta bena fatt å gå over øya slik som jentene hadde gjort og det hadde vi faktisk godt av.  Vi (Jan og Eli) gikk litt før de andre tilbake å hilste på nabobåten som var en familie fra New Zealands med 3 barn og vi fikk en koselig prat med dem.  De var fra Christchurch og hadde hatt det tøft det siste 1,5 året med mye ødeleggelser både på privat eiendom og kontor fasiliteter som følge av alle jordskjelvene og den minste jenta hadde også brukket armen i det siste etterskjelvet.  Det er alltid kjekt å møte nye mennesker å høre hvordan de har det, vi trivdes jo så godt i New Zealand.

Mandag formiddag seilte vi videre til en øygruppe hvor alle Manta rayene kommer for å spise på flo sjø.  Forrige uke var det ingen som kom inn i  ”passet”,  så vi var spente på om vi fikk oppleve dem.  Vi ankret opp utenfor Mantaray Resort og gutta sjekket med en gang ut alle mulighetene på land.  Det var selvfølgelig en bar og en ”dive shop” der og da var alle happy.  Vi gjorde også en avtale med at de skulle komme og hente oss tidlig neste morgen med egen båt hvis det var Mantaray  i ”passet”.    06.00 neste morgen hørte vi trommene fra land og da visste vi at det var Mantaray i ”passet”,  vi gjorde oss klar (dvs. alle føk rundt i ørske og letet etter frokost, solkrem, solbriller, bikini, badebukser, snorkelustyr, svømmeføtter etc.) og  ventet spent at båten skulle plukket oss opp.    Vi fikk en fantastisk nesten ubeskriveldig opplevelse – de er så vakre og grasiøse når de svever forbi. Den største de har sett er 2,3 tonn og 7,4 meter i vingespenn  det er vanskelig å si hvor store de vi så var.  De sier at de fleste er mellom 3-5 meter i vingespenn , det føles helt utrolig når 4 stykker svømmer forbi deg samtidig.   Det er ganske dypt og en god del strøm i ”passet” så det er ikke for alle å hoppe ut, men du ser de godt fra båten for de kommer helt opp i vannskorpen.

Etter denne opplevelsen fikk gutta ”blo på tann” og bestilte dykking,  de dykket både i  huler så masse fisk og hai, en stor gråhai” fulgte etter” Morten på et av dykkene noe som nok var litt skummelt.  Vi koser oss sammen med dem og historiene de forteller hver dag ved middagen under stjernhimmelen, før de går i gummibåten og setter på  nytt kursen mot strandbaren på land.  Vi gamle blir om bord å nyter freden og roen som senker seg, bortsett fra onsdag kveld hvor vi alle dro på  land for å se en fin danseforestilling med de ansatte på Mantaray resort hvor hele gjengen var  berømt – eller skal vi si beryktet (selvfølgelig på en positiv måte).

De ble etterhvert veldig godt kjent med både eier og ihvertfall alle som sto i baren, det mangler aldri på drikke når gutta er i nærmheten verken for unge eller gamle.
Jentene har snorklet masse på de flotte og levende korallrevene som er her, det er masse fisk og krystallklart vann, dette området er kjent for en av de fineste snorklestedene på Fiji.   Vi fikk også en lokal Fiji’aner svømmende på besøk for å selge oss fisk –  han hadde ingen båt og det var dette han levde av så vi kjøpe noen flotte Parrot fisker av han som vi senere på kvelden tilberedte og det var godt.  Det måtte bli en liten forrett for det er ikke alle som er like glad i fisk og skalldyr om bord og noen veldig skeptisk på om de inneholdt Siguritera (noe vi hadde sjekket på forhånd).
Siguritera er en gift som finnes i noen fisk, det finnes ikke overalt kun noen steder har de problemer med dette, du kan bli veldig syk av den og i ytterste tilfelle dø, men det er veldig sjelden.

 Torsdag ettermiddag og kveld kom vinden og gi alle holde oss om bord, gjengen koste seg med spill.  Det ble også tid til å se film og Joachim tok utfordringen med å finne en film som passet for alle 8 og det var jammen ikke lett, men han klarte det også.  Som dere hører har vi det helt utrolig kjekt sammen med ”barna” våre.
Alle er blitt knallbrune og det er solbriller, solkrem, håndklær, bøker, mobiltelefoner og I-pader overalt av og til føles det som om vulkanen har kommet om bord, men det går fort over for alle er flink å hjelpe.  De rydder og vasker når ”mor” kommanderer,  vi gruer oss allerede til de skal dra.

Historien om Salamandus som ikke er slutt enda:
Salamandus ble funnet av Morten rett etter vi forlot Muscet Cove, han ble med en gang utnevnt til æresmannskap ombord.  Jentene gav han salat og brød, mens gutta prøvde å spyle han overbord (mulig de mente han var en konkurrent).  Han forsvant 2 dager senere, under trelemmene på gummibåten og om han er der enda vet ingen før vi tar gummibåten fra hverandre når vi drar mot Vanuatu.

Comments are closed.