Fiji del 3, sammen med ungdommene
Fiji 23 juni til 01. Juli 2012
St.Hans aften ble feiret 22 juni med bål og grilling på stranden sammen med mannskapet på Proximety. Gutta samlet ved til bålet, mens jentene snorklet. Vi dro inn til stranden en time før solnedgang, det var litt svell fra vinden som hadde blåst tidligere i uken så det var ikke helt enkelt å komme inn (sa vedsamlerne). Skipperen var kjepphøy og sa at det var selfølgelig ikke noe problem hvis en visste hvordan en skulle kjøre gummibåt. For å gjøre en lang historie kort, var det Jan og Ron som fikk en bølge over seg og ikke ungdommene som var like tørr, men rett skal være rett det var ikke Jan som kjørte båten. Gjett om han fikk høre det i flere dager etterpå. Jeg fikk en god latter og for en gang skyld var det ikke meg som ble våt, helt til vi skulle ut igjen da Elisabeth skubbet med over bord fra gummibåten så plutselig så var jeg i vannet igjen. Vi fikk en fantastisk kveld under stjernehimmelen med flott bål, god musikk (Rod med Ukulele) og flott solnedgang før vi satte kursen ut til båten for å spise der. Etter middagene dro ungdommene inn til Manta Ray resort og sin favoritt bar for å ta farvell med de gode vennene som de hadde fått der.
Mange av resortene som finnes her er en kombinasjon av ”backpackers” resort og motell/hotell. De fleste turistene som reiser rundt på øyene er unge ”backpackers” det er kun en håndfull 5 stjernes resort og det syntes vi er veldig greit. For de ”uformelle” resortene er mye mer positiv til ”yatees” og vi får bruke deres fasiliteter nesten på linje med gjestene. Slik var det i hvert fall på Manta Ray, litt mindre vennlig var det nok på Blue Lagunen som vi senere kom til.
Neste dag bar det videre mot Blue Lagune som er kjent for flotte strender og filmen ”Blue Lagunen”. Vi må helst navigere med solen i ryggen (for å se korallrevene), og det betyr en senere start på dagen derfor valgte vi å ta turen i 2 etapper. Vi satte anker utenfor Somosomo landsby og Jan og meg gikk inn for å spørre om å få ankre i bukten utenfor, idet vi landet gummibåten på stranden kom en ung mann bort til oss og vi spurte etter høvdingen (turaga-ni-coro). Han førte oss til henne (en eldre dame), vi ble invitert inn og ble bedt om å sette oss ned (på gulvet) og etter en kort tid kom hun ut av et annet rom. Vi overleverte gaven (kava roten) og hun velsiget gaven (sevusevu) med en liten bønn og ga oss tillatelse til å være gjester på øyen (snorkle, bade og besøke landsbyen). Hun kunne ikke engelsk så datteren oversatte for oss. Vi skrev oss også inn i gjesteboken og så at de som hadde vært der tidliger hadde betalt 20 Fiji doller så vi gjorde det samme. Tony spurte om vi var interesser i at de skulle lage Fiji fest måltid (Lovo) for oss om kvelden og det takket vi ja til. Imens hadde ungdommen kost seg i båten og i vannet – bildene taler for seg.
Ungdommen tok gummibåten til land for å se den flotte landsbyen og fikk en koselig omvisning alle barna.
Bildene sier det meste. Det var nok et aldri så lite kultursjokk for dem, her bor de enkelt og har det bra med enkle midler. Men vi har merket oss at mobiltelefonen er flittig i bruk selv på disse stedene, i-pad og i-phone er nok mer sjelden. Watermakeren har gjort en fantastisk jobb (etter at Jan modifiserte den litt), disse 3 ukene med 8 mennesker ombord og 3 damer med langt hår som trenger mye mye vann. Den har oppført seg eksemplarisk, men idag måtte den ut for en liten overhalling,Simen hjalp skipperen med jobben. Gutta har tatt slangen fra badet foran og har stort sett dusjet på dekk til jentenes (fortvilelse eller fryd….)
Etter at mørket hadde senket seg gikk vi inn med gummibåten og ble ”lyst” inn til stranden og deretter invitert inn i et hus hvor ”bordet” (gulvet) var fint dekket med mat og tallerkner – det var til og med kniver og gaffler . Det var 3 kvinner ved enden av bordet ( som nok var våre vertinner) 3 menn satt ved døren og var tydligvis bare tilskuere. Vi satt oss ned og det var mange store spente øyne rundt ”bordet”, vi ble ønsket velkommen og bedt om å si en bordbønn før vi spiste, de unge kikket på skipperen, men det kom ikke noe fra den kanten så jeg kom i farten på ”Å du som metter liten fugl” – det var den vi brukte på barneskolen så den var godt innprentet i hukommelsen.
Det var en annerledes fest enn det vi var vant til, maten som sto på ”bordet” var svin, kylling, fisk, forskjellige rot grønnsaker, gresskar etc. Det var nok skipperen som spiste mest, ungdommene smakte på det meste, men de ble nok ikke mette så det ble en liten ny middag om bord etterpå. Maten var annerledes enn det vi er vant til, men alt var fint laget til og det så veldig rent ut. Etter maten fikk vi en kopp god te laget av sitronblandene fra sitrontrærne på øya, den var kjempegod.
Ut på dagen dro vi videre mot Blue Lagune, vinden hadde økt litt, men ikke mer enn av vi fikk en flott tur. Det blir ikke mye seiling for vi har mer enn nok med navigeringen mellom revene i tillegg var vinden midt imot. Ut på ettermiddagen satte vi anker utenfor Blue Lagune resort og ungdommene var raskt i båten for å sjekke ut forholdene, baren fant de forbausende raskt denne gangen også.
De fikk også arrangert seg en sightseeing tur neste dag for å besøke noen grotter og snorkle litt. Blue Lagune har en fantastisk flott strand og der traff jentene ”Semy” han bodde på øyen og lurte på om han kunne være med oss tilbake til Denarau når vi skulle dra. Etter at vi hadde pratet litt med han viste det seg at han hadde vært guide for Nordwind når de var her i 2011 og da kunne vi ikke si nei, i tillegg kunn han navigere oss en kortere vei tilbake og det var vi fornøyd med.
Jan og jeg tok oss en god tur over øyen og sjekket ut en liten suvenir butikk på andre siden som i tillegg solgte god banankake. Det ble med banankaken for suvenier har vi etter hvert nok av.
Etter vel 2 uker uten butikk i nærheten begynte det å bli tomt for egg, mel, frukt og grønt så vi spurte oss frem til nærmesteog eneste butikki øygruppen, det skulle være en på naboøyen og mens ungdommene var på sightseeing neste dag to tok vi gummibåten og dro på handletur. Vi fant en liten ”landhandel” på naboøyen som hadde det vi trengte og vi var vel fornøyd selv om vi ble gjennomvåt på turen tilbake i jollen.
Om kvelden dro vi inn til resorten for å spise middag og vi fikk et bord etter en del om og men. Vi fikk ikke sitte i selve restauranter siden vi var så mange (10stk. med Rod og Elisabeth), men ble vist bort til en liten plass bortenfor så vi følte oss litt ”utenfor”. Vi fikk uansett en kjekk kveld sammen med gode historier, mat , vin og masse annet som gutta spanderte. Det var også et lite band på restauranten som spillte og sang veldig flott så vi koste oss.
Tidlig neste morgen med Semy som guide dro vi rett tilbake til Musket Cove for Kristine N og G. sammen med Simen og Morten hadde bestillt hotell de siste dagene på Denarau, men først ville alle tilbake til Musket Cove.
Jentene for å ta mer spa og gutta for å kose seg i ……. (hvor tror dere).
Rett før solnedgang fortøyde vi i en bøye utenfor Musket og jentene gikk rett i gummibåten for å bestille spa time og sjekke når båten til Denarau gikk (Semy skulle være med den), det viste seg imidlertid at den gikk kl. 16.00 så det ble enda en ny gjest om bord den kvelden.
Neste dag gikk jentene inn for å ta spa time og jeg kom meg inn på internett for å sjekke eksamens resultatet. Eksamen var bestått og med rimelig godt resultat så jeg var kjempefornøyd. Det ble en aldri så liten fest på strandbaren den kvelden, og for ungdommene ble det siste kveld på Musket Cove.
Dagen etter forlot vi Musket Cove dro til Denerau Marina, denne gangen var det ingen plass inn i marinaen, men vi fikk en bøye rett utenfor så det gikk greit helt til vi oppdaget at vi sto på gunn ved lavvann. Det var ikke så bra for når de andre båtene svinget ble vi sittende fast i mudderet og det var veldig tett mellom båtene så vi måtte passe på hele tiden. Det lå en svensk båt bortenfor oss , men de var så lite vennlig at de så ikke en gang opp når de svingte forbi oss vel 1 meter fra. Det er faktisk en av de få båten vi har truffet som er så lite vennlig og overhode ikke interessert verken i å snakke med deg eller si hei. Den het forresten ”Working on a dream” så hvis dere ser den noen gang så ikke gå nær.
Kristine N., Kristine G, Morten og Simen ”sjekket ut av” Jenny og inn på Sofitell ikke helt samme standard som Jenny, men de fikk en seng som ikke beveget seg J. Om kvelden traff vi dem igjen og hadde et koselig måltid i Port Denerau sammen. Før gjengen igjen satt kursen mot byen og litt party time sammen med venner de traff på Mantaray Resort
Neste dag var det feriens siste sighetseeing – tur til Sleeping Giant and bading i mud pool. Simen var den eneste som ikke var med oss, han ville heller se på surfing så han ble med en båt ut på revet, og fikk en fin opplevelse. Sing kom å hentet oss andre og kjørte oss førs til Sleeping Giant orkidee hage, det var nok ikke så interessant for ungdommene som bar litt preg av festen kvelden før.
Etterpå kjørte vi videre til mud pool, i det vi kjørte inn på parkeringsplassen ble det tyst i bilen, det så litt primitivt ut for å si det mildt, men vi måtte jo prøve. Uten å si det for sterkt så tror jeg at dette var en av turens høydepunkter for de fleste, jeg syntes det er bedre å bade i sjøen enn i tykk gjørme.
Vel tilbake i Port Denerau var det ny spa time for både jentene og guttene.
Lørdag (siste dag for Kristine N., Kristine G, Simen og Morten) ble det tid til en liten tur til Nandi for å gå på markedet å kjøpe suvenier, vi tok bussen til byen (4 kr. en vei) og spaserte litt rund. Jan og jeg dro hjem for å forberede middag om bord til hele gjengen siden det var siste kvelden. Etter å ha sjekket med marina kontoret fikk vi plass inne i havnen og vi dro rett inn. Jenny trengte en god nedvask både utvendig og innvendig – gjengen kom fra Sofitel og tok imot fortøyningen og hjalp oss med vaskingen. Det var masse energi, vann og såpe overalt så Jenny ble skinnende ren og pen, mens mannskapet ble våt og måtte tilbake til hotellet og dusje seg før middagen på kvelden.
Det ble lam fra NZ med god saus til – sausen tror jeg den viktigste ingridiensen i middagen for ungdommen. Jan er sausspesialisten om bord og til nesten hver middag ble han anmodet (spesielt av gutta) til å lage saus, og det var ikke få liter som gikk ned. Ungdommen var fornøyd og Jan enda mer for det er ingenting som er mer inspirerende når maten du lager blir satt pris på.