Sail with Jenny in the fjords of Norway

Dag 1

1250 nm  -Fiji here we come!

Forlot Marsten Cove i formiddag etter å ha fylt diesel og sjekket ut, det var samme toller som sjekket oss inn for nesten nøyaktig 1,5 år siden.

Skypet også med Benedikte før vi dro og fikk høre den triste nyheten om Alexander Dahle-Oen som hadde fått hjertestans og var død.  En flott idrettsmann og person, det er trist når sånt skjer.

Underveis dag 1. Midnatt 02.05 – 24.00

Sitter nå min første nattevakt og det er jo ikke det aller morsomte på turen, det er alltid tungt å være våken de første 2 døgnene.

Dagen startet flott med sol fra skyfri himmel, 16 grader (noe som er veldig kaldt for oss.

Vi hoppet begge rett opp i “uniformen” vår, som er ull underst og vindtett Musto middel layer utenpå i tillegg til seilstøvler.  Jeg tror ikke vi har hatt dette på oss siden vi forlot Norge i 2009 så det var litt uvant.

Det var meldt SØ kuling så vi satte med en gang 2 rev. i storseilet og det var nok et riktig valg, denne gangen.  Sjøen var de første 6-8 timene stor og ubehagelig vi følte vi satt i et stort badekar og skvulpet rundt på havet med kuling 20-30 knop på tvers. Fikk en sjø opp i cockpiten og den traff selfølgelig meg 3 sekunder etter at jeg hadde fått kaffe, (var ikke fonøyd).  Etterhvert som solen gikk ned ble både vinden og sjøen mer behagelig så nå er det ikke så verst her ute selv vi nok ikke har fått satt “sjøbein” enda.  Vi har god fart mellom 6,7 og 8 knop og det hjelper på humøret og moralen.

Ingen av oss har hatt noe lyst til å lage mat, men det ble 1 pølse i hånden etterhver og det var mer enn nok, og vekten er helt sikkert fornøyd med oss idag.

Det er mange båter som nå er underveis (40 forlot Opua igår) og enda flere dagene før så vi må holde god utkikk på radaren.  Vi seiler litt raskere enn gjennomsnittet så det er spesielt viktig for oss å være på vakt, men hittil har vi bare sett et cargo skip.

Proximity (Elisabeth og Rod) som seiler i en Swan 41, seiler sammen med oss så vi vil ha kontakt med dem via kortbølgeradioen, har hatt litt kontakt på VHF’en idag, men er nå utenfor rekkevidde av dem. Vinden lar oss seile litt øst for kursen og det er ok for da har vi litt i “banken” når den dreier mer øst om noen dager.  Hvis vi får slike forhold som dette hele veien (noe vi helt sikker ikke får) så er vi framme om ca 6 dager.  Det er nok litt for optimistisk for ting har en tendens til å endre seg spesielt når en er avhengig av naturkreftene, de er litt lunefulle noen ganger.  Vi regner med at det blir litt varmere for hver dag som går, men møter nok ikke “trade” vinden før om et par dager og da forsvinner klærne fort.

Håper på fin sol og rolige væreforhol i cockpiten imorgen så jeg kan få studert litt noe det har blitt lite av de siste dagene, føler at vi har løpt fra den ene jobben til den andre og fra butikk til butikk.  Nå føles det godt å komme på havet for å få ro til å studere å ikke minst få stengt lommeboken for et par uker, kortene har glødet i det siste.

Det var dagens status, vil prøve å holde meg våken 1 time til så skipperen kan få snorke i fred.

Alt vel så langt.

Dag 2

Natten har gått greit med stabil vind og rolig sjø, men ikke så rolig at det går an å sette fra seg en kaffekopp.  Ut på morningen døde vinden såpass at vi måtte ta ut det ene revet i storsteilet.

Det gikk greit, men vi ser at det er lenge siden vi har seilt så vi må kommunisere mer enn hva vi ellers pleier når vi gjør seilhåndtering.

Ellers har dagen vært fin med litt sol, men fremdeles veldig kald vind.  Ingen lag med klær har forsvunndet i løpet av dagen, vi får se hva morgendagen bringer av varme.

Det ligger et stor høyttrykk over NZ og Australia og det gir oss denne gode vinden som kommer fra sydøst og der er det kaldt.  Det er ikke slik som i Norge at en drar til syden for å bli varm på denne siden av equator.

Braastad har vært på besøk hos oss siden vi dro igår, men i ettermiddag fikk vi heldigvis tatt livet av han….Vi har for det meste sovet i salongen og i skapet over bor Braastad (som er veldig gammel og bor i en trekasse i skapet)han har vært med oss fra vi dro fra Norge i 2009 -, hver gang vi har fått en bølge på siden som har gitt oss en liten dult har Braastad våknet og slått i veggen.

Jeg var på jakt etter han i hele går ettermiddag, men var så pass ute av form at jeg ikke fikk fatt i han.  Idag åpnet jeg skapet og fikk lokalisert problemstillingen og plasser han på et bedre sted, så nå lar han oss være i fred og godt er det for vi trenger litt søvn innimellom.

Jeg har også fått studert litt idag, det hadde jeg faktisk ikke regnet med når vi var underveis, men det viser seg at det ikke er så mye annet å gjøre.  Jeg har lovet meg selv at jeg bare får lese bøker hvis jeg har god samvittighet for studiene og det har jeg ikke så derfor blir det ingen bøker, men studier istedenfor.

Revet er nå satt inn igjen i storseilet og vi humper avgårde i rundt 7  knop, det er mørkt og kaldt ute så der er det ikke noe sted å være.

Skipperen får seg en fortjent hvil og jeg sløver foran PC’en, holder meg fast og venter at det skal bli en ny fin dag.

Orker ikke å se på hvor mange dager vi har igjen, det blir nok ikke før i neste uke en gang, kommer tilbake til det når det nærmer seg.

Dag 3

Siste døgn har vært tøft med grov urolig sjø og masse vind, vi har hele tiden masse “squals” små lokale lavtrykk som passerer med enda mer vind.  Akkurat nå er vi midt inne i et og det er 35 knops vind den har lagt på mellom 25-32 i hele dag.

Det er ikke mulig å gå ut i cockpiten uten å bli søkke våt av sjøsprut, vi er helt nedsaltet.

Jeg krøp fram på dekket for en time siden for å berge trekket på den ene skylighten, det gikk greit skipperen falt av på kursen så jeg ble ikke skulle bli skylt over bord (PS vi har selvføgelig seler på oss når vi er ute) så det er ingen fare med det.

Det har ikke blitt noen studier idag, vi har hatt nok med å holde oss fast, det har stort sett blitt lite av det meste.

Nå har akkurat mørket senket seg og vi håper at vinden skal løye litt, men foreløbig ser det ikke slik ut.  Braastad holder i hvert fall seg helt i ro i dette været og godt er det.

På en dag som denne er vi glad at vi bare har oss selv å ta hensyn til, vi hadde en tysk jente på kaien i forrige uke som spurte om vi skulle til Fiji, hun hadde aldri vært i seilbåt før, men var vant til å være i større båter og trodde ikke hun ville bli sjøsyk.  Hun endte opp med å dra til Tahiti med en annen båt, håper at hun fikk en fin seilas.

Dette er et av de tøffeste havstrekkene siden det er 2 værsystem som møter hverandre og vi har nok vært heldig med vinden tross alt.

Vi får se hva natten og morgendagen bringer av vær og vind.

Har akkurat nå 800nm mil igjen til Fiji.

Comments are closed.