Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for December, 2011

Torsdag ble båten gjort klar til prøveseiling, vi fikk tilbake fundamentet på generatoren som var ferdig galvanisert.  Det ble montert for at generatoren ikke skulle skli når vi seilte.

Vi lakket også et nytt strøk på dekkshuset, men fikk ikke tatt cockpiten pga. generatoren.

Fredag morgen dro vi tidlig ned elven på høyvann, været var ufyselig, skikkelig Bergens vær med yr og regn og tung himmel.

Vi fortøyde i Marsden Cove for å vente på seilmakeren og så flere kjente båter i marinaen.  Attitude, Boree, Sea Mist  var alle kommet inn kvelden før fra Tonga.  De hadde hatt en raskt, men våt og vindfull overfart, jeg tror nok vi var litt heldigere med værvinduet vårt.

Grant fra Lidgard seil kom ombord for å seile med oss og ta bilder av seilene, dommen er at vi nok må ha nytt storseil og muligens yankee.  Vi dro opp igjen til Whangarei på høyvann samme ettermiddag og fortøyde igjen utenpå Nordwind.  Hele seilgarderoben var søkke våt og detsamme var mannskapet (bortsett fra Eli som “lurte” seg under dekk).

Neste dag sto vi tidlig opp for å tørke ut seil, mannskapet på Nordwind var tilbake etter en flott tur med campingbil og de hadde mange opplevelser og berette.  Jan og jeg tok bilen og kjørte opp til Opua for å treffe Brandy og Mark ombord i Restless.  Det var “sailers week” i Opua Marina og det var seilutstyrs utstilling og gratis “barbeque” for alle langturs seilerne i havnen.  Hvert år sjekker de inn ca. 400 båter i Opua før de drar videre mot Whangarei og Auckland.  Høysesongen  (båtsesongen) starter i NZ i mid. november  og går fram til april (høsten). Da drar de fleste langturseilerne videre mot Australia eller tilbake mot Tonga, Fiji, New Celedonia eller Vanuatu for da er syklonsesongen over.

Vi dro tilbake søndag formiddagen til mer arbeid ombord Jenny, det var strålende sol og vi fikk (med god help fra Laura og Martin) både lakket, preservert watermaker og kjørt påhengsmotorene i ferskvann så vi var vel fornøyd med helgen.

Det var trist å si farvell til Brandy og Mark (Restless) som vi har fått så god kontakt med.  Men vi er sikker på at vi nok vil treffes igjen ved neste korsvei.  De drar også hjem til familie og venner til jul og skal også jobbe  før de returnerer til NZ, de har besluttet å være 2 sesonger her for å oppgradere båt og seile rundt i dette flotte landet.

Zephyrus (Rhian og Andy) seilte ned fra Opua denne uken og er nå på land med båten for å få litt stell og pleie.  Laura og Martin har jobbet ombord der de siste dagene for å hjelpe til med endel vedlikehold og oppgraderinger.

Mandag  og tirsdag gikk med til pakking og forberedelse for hjemreisen for Eli og avtaler og diskusjoner med leverandører for Jan.  Vi kommer nok til å få malt opp hele skroget og det krever forhandling og tilbudsevaluering for det er en stor jobb og båten må på land i ca. 4-5 uker.

I tillegg tok vi oss sammen og utførte den jobben som vi har utsatt i det lengste (toalett vedlikehold), jeg sier ikke mer, det er en “drittjobb” men godt når det er gjort.

Om kvelden hadde vi “happy hour” i baren på Revas og det var mange seilere der som vi hadde truffet på veien fra Tahiti så vi gikk fra bord til bord.  Det ble også tid til en god middag (som igjen ble laget av mannskapet på Nordwind.  “Parillo” Argentinsk grillmat og vi trengte nesten ikke noe tilbør for kjøtttet var førstklasses og grilling kan Argentinere.

Onsdag morgen våkent jeg i 05.00 tiden med mange rare følelser i kroppen, vi har nå vært ombord i 15 måneder og skal nå forlate båten for å dra hjem og jeg vet ikke når jeg vil komme tilbake.  Vi har hatt en fantastisk tid ombord og opplevelsene har vært mange og vi har lært å kjenne oss selv og andre på en helt annen måte enn i hverdagen hjemme.  I tillegg har vi truffet mange mennesker på vår vei som vi aldri vil glemme og noen av dem vil vi nok ha kontakt med resten av livet.  Vi har knyttet en håndfull virkelig gode vennskap som vi kommer til å pleie å ta vare på og som har gjort oss til “rikere” mennesker.

Laura og Martin kjørte oss til Auckland onsdag formiddag og det var en tårevåt avskjed på flyplassen med to flotte ungdommene som nå skal “passe Jenny” et par måneder fremover.  Vi har hatt det fantastisk kjekt sammen og har lært hverandre å kjenne på godt og vond.  Vi er ikke engstelig for å forlate Jenny i deres varetekt, vi håper de får en flott jul ombord sammen med gode venner.

Vi satt oss på flyet og har nå 2 lange (13 og 14 timer) flyreise foran oss, men heldigvis har vi et 2 dagers opphold i mellom dem.

Vi gleder oss selvfølgelig til å komme hjem og treffe, familie, venner og kollegaer.

Eli er tilbake på jobb i Bergen 6.desember.

____________________________________________________________________________________

Vi fikk en fin tur hjem med et par dagers stopp i Beijing hvor vi besøkte den Kinesiske Mur og den Forbudte By.  Beijing var en flott og moderne by og vi var veldig glad for at vi valgte å stoppe et par dager før vi dro hjem til Norge.  Det hjalp oss også å venne oss litt til kulden før vi kom hjem til kalde Norge.
Vel hjemme i Norge ble vi møtt av familie + Lilly (Boston Terrier til Benedikte og Joachim), det var veldig godt å se dem igjen.

Etter en liten uke hjemme startet hverdagslivet igjen og jeg gikk rett inn i ny jobb i Statoil og det værste var at det føltes nesten ikke som jeg hadde vært borte i det hele tatt.
Så nå får vi bli her en stund før vi starter på nye eventyr. Lengre bort fra Norge kommer vi ikke med Jenny så når turen starter igjen blir det hjemveien vi tar fatt på.

Første uken i NZ har stort sett gått med til å vaske, spyle båt og reparere en lekkasje i varmeveksleren til generatoren og ladingen fra hoved motor.  I tillegg har vi blitt godt kjent i byen og omgivelsene.  Vi har også pusset og lakket en god del og det tar mye tid for vi kan bare lakke et strøk om dagen.
Vi har besluttet at Jenny vil bli liggende ved kai hele tiden mens vi er her.  Planen opprinnelig var å legge henne på en “Pile mooring” uten strøm og vann, men pga. alt vedlikehold som gjenstår er det mye lettere å ha henne ved kaien selv om det er en del dyrere.
Generatoren hadde en saltvannslekkasje i varmeveksleren så hele fundamentet var fullt av rust,  det er blitt demontert og sendt til sandblåsing og galvanisering.  Jan og Martin har brukt flere dager på arbeidet.
Dynamoen til motoren var røket så ny ble bestilt og montert og det dukker stadig opp nye utfordringer.  Jan har også fikset omstyringen som røk like før vi skulle forlate Tonga (el. problemer pga. saltvann fra tidligere).
Vi har vasket, spylt og støvsuget hele båten og alle sofaputer er renset og beskyttelse trekk er bestilt.
I tillegg har vi hatt service folk her for å se på maling og reparasjon av skrog og ny sprayhood.

Tirsdag kveld gikk vi på Irsk pub og koste oss med god mat og levende Irsk musikk.  Ut over det har vi kun spist i båten for utvalget av kjøtt, fisk og grønnsker her er upåklagelig.

Det  har også blitt litt tid til “shopping” og nytt sim kort til mobilen er kjøp, det har vært veldig nyttig å ha telefon for alle service folkene kan kontakte oss via den, nytt nr. 0064 210522126
Vi har også bestilt biletter hjem til Norge 24. november og vi gleder oss til å treffe familie og venner igjen.

Vi er veldig fornøyd med alt vi har klart å få gjort denne første uken, så i helgen tok Laura og Martin en bil tur nordover for å gjøre seg litt kjent på øya.  Vi hadde besøk av nabo båten (Comedie) som har svenske eiere i tillegg syklet vi oss en fin søndagstur.

Det er alltid mange å prate med på kaien og  Alex var innom sammen med Ian (Friendship Yacht) for Nordwind skal komme her på mandag.  De skal også være her til våren for å gjøre vedlikehold både på mast og båt.

Vårt første inntrykk av NZ og Whangarei er positiv og menneskene vi treffer her er veldig koselig og hjelpsomme.  Alt vi trenger av utstyr og service til båten er like i nærheten og alt vi kjøper til båten får vi uten moms (15%).

Det som var overraskende for meg var hvor “Britisk” alle ser ut både utseende messig og i klesveien.  Egentlig så er det jo ikke så rart for NZ  har jo vært en Britisk koloni, men jeg hadde egentlig ikke tenkt over at de hadde så sterke aner fra sine britiske forfedre.
Neste uke har vi planlagt en tur til Auckland før vi får “besøk” av mannskapet på Zephyrus og Restless, de er for tiden i Opua, men vil sjekke ut hva de kan få utført av vedlikeholds arbeider her.

Andre uken startet med koselig besøk av mannskapet på Zepyrus og Restless som kom ned til Whangarei for å sjekke fasilitetene her i forhold til Opua, hvor de for tiden holder til.  Det var veldig kjekt å treffe dem igjen, det er 4 uker siden vi forlot dem på Tonga. Vi koste oss med “sundowner” i cockpiten før vi dro på Indisk Restaurant og spiste.
Resten av uken forsatte med flere seil bekjenskaper, Nordwind la til  kai tirsdag ettermiddag,  (uten mastene som  ble tatt av lenger nede i elven).  Ut på kvelden dro vi alle sammen opp til “The Irish Pub”  og koste oss med god  musikk, mat og drikke.
Ellers blir dagene fremdeles brukt til små og store vedlikeholdsarbeider, endel vasking og pussing, i tillegg til kontakt med diverse service personell (ny sprayhood, beskyttelse trekk til sofaputene og nytt vindu i skylight i tillegg til beskyttelse foran oppvaskbenken).

Laura og Martin har vært på biljakt og det tar jo også endel tid og ikke minst krefter, det er jo ikke hver dag en kjøper bil.
Biler er fantastisk billige her nede sammenlignet med mange andre steder, så de fleste “Yachtees” kjøper en brukt bil for å dra på tur med mens de er her.  De fleste bilselgerne gjør også avtaler med gjenkjøp av bilen og noen selgere binder seg også til en gjenkjøpspris ut fra km kjørt og tilstand.
Etter mye om og men ble endelig bilen kjøpt (Subaru Legacy 1997 modell 12.000 NOK).  Ønsket var å ha en bil som det er mulig å sove i når de skal på “langtur” til South Island. De planlegger å gå på tur i det flotte terrenget (som ligner veldig på Norge), borsett fra temperaturen som er mye varmere.

Torsdag forhalte vi Jenny utenpå Nordwind slik at det blir lettere å “passe på begge båtene” når noen av oss er borte.
Vi hadde også en koselig middag ombord Jenny (laget av Alex på Nordwind).  Nordwinds generator, toaletter + diverse annet skal oppgraderes så det var ikke mulig å fote seg ombord.
Neste morgen dro mannskapet på sightseeing tur og vi skal “passe” båt til de kommer tilbake.

Fredag dro vi på besøk til Whangarei Cruising club og ble motatt i døren av en hyggelig “commodor” som skrev oss inn og inviterte til en hyggelig klubb middag.  Vi ønsket ikke å spise så vi fikk oss noe og drikke før vi kjørte hjem til god middag i båten, det er vanligvis den beste “restauranten”.

Lørdag dro vi alle sammen på biltur i ny innkjøpt bil for å se oss litt rundt i nærområdet og for å besøke noen av vingårdene.   Vi fikk en koselig tur til Mangawhai Heads hvor vi smakte både god ost og vin.
Vi besøkte også en av vingårdene i området “Estuary” og fikk en hyggelig prat med “vinbonden”.  Det ble også kjøpt inn noen flasker for konsum.

Søndag ettermiddag dro Jan og jeg til Auckland “The City of Sails” for å levere EPIRB og snakke med seilmakeren.  Det var masse søndags trafikk på veien så det ble en slitsom tur.  De kjører veldig raskt og aggresivt her,  (100km) på veier som vi i Norge ville kjøre 70 på.  Spesielt inn mot byen er det 5 kjørefelt i hver retning på motorveien. I tillegg kjøre de på “gale” siden av veien.  Jeg er utnevnt til sjåfør siden Portugal der Jan ble frastjålet lommebok med førerkort.   Det går stort sett greit, men jeg blir av og til litt stresset av den raske og aggresive trafikken, Jan er en bedre kartleser enn meg så vi finner stort sett fram til der vi skal.
Vi koste oss i Auckland mandag og tirsdag og besøkte Maritimt Museum som er samme sted som Americas Cup Museum.  Det er første gang siden vi forlot Norge at vi har overnattet noen andre steder enn i båten og det var godt å få en forandring selv bare for et par dager.
New Zealand er kjent for sine gode seilere og har vunnet mange seire i de store seil regattaene rundt i verden.   Deriblandt har de vunnet Americas Cup to ganger.

Tirsdag på vei hjem dro vi innom Vera og John som bor i Matakana (ca. 1 times kjøring fra Auckland), hun er norsk og han fra NZ.  De var innom Whangarei for å gå på “The farmers marked” da de så det norske flagget i havnen og tok kontakt med oss og vi ble med en gang invitert hjem til dem.  Vi hadde en koselig kveld med god middag hjemme hos dem sammen med Anne og Peter, hun er norsk og han fra NZ.  Peter kom til Norge for å klippe sauer og de møttes der, de har bodd i Norge i 11 år før de flyttet til NZ, hun praktiserer som lege og han er gårdbruker.  Veldig hyggelig å bli kjent med dem og vi lærte mye nytt om NZ og dyrelivet het nede.

Onsdag morgen dro vi tilbake til Whangarei og på veien dro vi innom TeHana – ” Art factory” hvor Kerry skjærer ut trefigurer, han hadde fantastisk masse flotte treutskjæringer i alle strørrelser og fasonger.  Han bruker Kauri tre som er gravet ut av myrområder. Vi investerte i en utskjæring “Circel of Life” i Kauri tre. som var mellom 25.000 – 45.000 år gammelt.  Kerry har for tiden utstilling i BP bygget i Haag og vi ble inviterte til å besøke den hvis vi “kom forbi der”, noe vi mest sannsynligvis ikke vil gjøre.  Vi fikk også en flott figur av han som skal bringe lykke til båten og reisen.

Det finnes mange Polynesiske symboler her og tatoveringene ligner også mye på det vi så i Polynesia.
Polyneserne ankom NZ rundt 800 EK.  Etter å ha etablert seg på øyene utviklet de en spennende og detaljrik kultur.
Maori er Polynesere og deres forfedre kom opprinnelig fra Sør-Øst Asia for 2000-3000 år siden.  Noen seilte vestover til Madagaskar andre seilte seilte sør-øst langs Malasia, Indonesia og Philipinene.
Deres forfedre seilte videre gjennom Melanesia øyene og ankom Fiji rundt 1300 FK og Tonga 1100 FK

Martin og Laura var i full gang med pussing og lakking av cockpiten når vi kom tilbake, og det er så kjekt å se at den bare blir bedre og bedre.  Hele utsiden av cockpiten er ferdig lakket og vi har nå startet på innsiden, men det er en stor jobb så det vil nok ta litt tid.
Dekkshuset har nå 6 strøk og det ser virkelig flott ut, det skal ha 2 strøk til før vi gir oss.  Det vil nok ta litt tid før alt er som det skal være for all pussing og lakking utvendig er væravhengig.