32: Tonga
Tonga…..VaVa’U group 04.09 – 10.10
(5 uker med fantastiske opplevelser)
04.09.2010 Etter en god natts søvn var vi klar for å utforske Tonga, men det var et “problem” vi måtte sjekke inn før vi fikk forlate båten. Vi var anbefalt og ikke sjekke inn i helgen pga. overtidsbetaling og lite ønske om helgearbeid, så etter å ha snakket med endel “Yatees” bestemte vi oss for å ikke sjekke inn før mandag, men allikevel gå i land. Vi spaserte til markedet som ligger midt i byen og kikket oss litt rundt før vi dro tilbake til båten.
Neiafu er sentrum i øygruppen VaVa’u og her er alt lagt opp rundt “Yatees”, siden de er majoriteten av turistene her. En av grunnene til dette er at dette er et fantastisk flott område for seiling, det er gode ankringsmuligheter, et utall av strender og gode steder for å dykke/snorkle. “Moorings og Sunsail” har hovedbase her og har laget gode kart for området. GPS kartene er ikke nøyaktige her så vi går ofte langt oppe på land på kartplotteren.
Det er mange “Palangi’s” (hvite utendinger) her som har slått seg ned for å ha et godt liv. Noen har pensjonert seg mens andre driver kafeer og restauranter. Vi har vært her så lenge nå at vi har blitt veldig godt kjent med noen av dem, så det blir veldig trist å reise herfra. Spesielt Laura som er så positiv og utadvendt har fått masse venner her nede.
Mulig vi kommer tilbake når vi også blir pensjonister og leier en seilbåt……. Hvis dere vil ha en eksotisk opplevelse i et at de fineste Stillehavsparadisene vi har opplevd til nå er dette stedet.
Dette reisebrevet vil bli litt forskjellige fra de andre for vi har opplevet så masse forskjellig og møtt så mange mennesker her nede at jeg har valgt å skrive om opplevelsene og om menneskene istedenfor dag til dag skildringer.
Tonga består av 4 hovedøygrupper (Nius, Vava’u, Ha’apai og Tonga Tapu) det ligger rett vest av datolinjen, mellom 15-23 grader syd og 173-177 grader west. Innbyggerantallet er 102.000, det er et kongdømme hvor kongen har “all makt”. Regjeringen består av totalt 54 hvorav 9 er valgt av skattebetalerne og resten er “nobels”, den øvre klasse.
Ingen Pelangis (utlendinger) kan eie land her så det har holdt borte alle de store hotellkjedene fra å etablere seg her, kongen eier alt landområde.
“The Kingdom of Tonga” er det eldste gjenstående monarki i hele Stillehavet som ikke har vært under andres herredømme. Hele Tonga består av 171 små og store korall og vulkan øyer, 36 er bebodd. Tonga er definitivt et u-land mht. kommunikasjon, offentlig tjenester, sykehus, politi, skole etc. All skolegang må betales av familien og mange “Yatees” gir skolemateriell og penger for skolegang til barna rundt her. Landet sliter økonomisk sett,
Tonga’s største “inntekskilde” kommer fra slekninger som bor i utlanget.
Tonga ligger på kanten av en rekke vulkaner i Sør Stillehavet, det rike jordsmonnet kommer av asken fra tidligere vulkaner. Vi har opplevd 3 jordskjelv mens vi har vært her, de har vært rundt 5 på rikters skala så vi har kjent det godt i båten.
Tonga har en sterk kultur og fremdeles går mange i den tradisjonelle Ta’Ovala som er vevede matter laget av Pandanus strå. På Tonga er dette plagget lik jakke og slips i den vestlige verden. I formelle anledninger er det uaktuelt å kle seg i noe annet. Det brukes forskjellige typer Ta’Ovala til forskjellige anledninger, f.eks. i begravelser er Ta’Ovala til de nærmeste slekningene anderledes enn de andres. Detalj rike og vel lagede Ta’Ovala går ofte i arv og blir gitt i gave i forbindelse med bryllup og fødselsdager.
Captain Cook en av de store oppdagerne i verden besøkte Tonga for første gang i 1777. Historien forteller at beboerene planla og spise han og mannskapet, men ombestemte seg tilslutt og ble venner med han. Når han dro beskrev han øyene som en av de mest vennligsinnede og generøse han noen gang hadde besøkt og kalte dem derfor “The Friendly Islands”.
Slavehandel på Tonga. Etter at amerikanerne startet med slavehandel i Sør Amerika og Australia sprete dette seg også til Stillehavsøyene. Store skip ankom Tonga kjent som “store fugler” okket de godtroende øybeboerne ombord på skipene og siden ble de aldri sett igjen.
Laura
På kaien ved “Aquarium” møtte vi Laura, vårt nye mannskap. Det var kjekt å treffe henne igjen og jeg tror gleden var gjensidig. Ut på ettermiddagen 04.09 flyttet hun ombord, det var så kjekt å få et kvinnelig mannskap ombord denne gang. Laura er 26år og har jobbet som mannskap på klassiske superyachts siden hun var 17 år gammel, og har seilt som regattamannskap på store klassiske skonnerter og båter med gaffelrigg i St.Tropez flere ganger.
I år har hun og kjæresten (Martin) valgt å ta fri en stund og seile sammen med oss ned til New Zealand. Martin mønstrer på den 19. oktober på Tonga Tapu etter å ha vært hjemme i Polen for å besøke familien.
Laura og Martin jobbet sammen på Merrymaid og mønstret av på Tahiti i juni.
Laura har nå vært ombord i 5 uker og har funnet seg godt tilrette vi trives veldig godt i hverandres selskap. Hun er alltid i godt humør og vi hører ofte sang på dekk, og har jevnlige øvinger på “Tree blind mise” på munnspillet sitt. Ellers har hun lært å strikke og bake brød ombord i Jenny.
Neiufa’s mange Palangis og services.
Neiaufu er lagt opp rundt “Yatees” som nevnt over og her er et utall av forskjellige kafeer og restauranter som tilbyr forskjellig service og mat til “Yatees”. Vi har besøkt mange av dem og under kommer en kort beskrivelse av opplevelsene vi har hatt.
Hver morgen kl. 8.30 på VHF kanal 26 er det “Cruisers network” som drives av forretningsforkene i Neifau, her informeres det om all aktivitet som pågår i Neiafu og nærliggende områder. Det starter med sikkerhet og vær, og forsetter med mannskapsbehov, kontakt med andre båter, salg og kjøp, diverse informasjon etc. etc. og avsluttes med reklame frahandelsstanden.
Det første som møter deg når du setter foten på kaien er kafeen Aquarium som eier endel fortøyningsbøyer i tillegg til salg av frokost, lunsj og middag. De har “gratis” wi-fi hvis du kjøper mat eller drikke, men det er veldig tregt så vi har ikke hatt mye nytte av det.
Diana og Peter (Quickstar) – båten vi “reddet” på Bora Bora introduserte oss til “The Giggling whale and thirsty thurtle”. Sandy and Kathy fra Canada eier og driver denne fantastiske trivelige restauranten. Sandy er hyperaktiv og litt av en foretningsmann i tillegg til restauranten tilbyr han diverse tjenester til “Yatess”, som gassrefill, salg av seil, mekaniske tjenester etc. proviantering etc. “you name it and he does it”. Han harogså en kunstner som bartender og han har laget og dekorert et par Tapa matter til oss. Sandy snakker også litt norsk da han har seilt på Stolt Nilsen sine båter.
Tapa er laget av barken fra Hiapo treet. Barken fra unge trær blir tatt av og tørket i solen. Den ytre barken blir tatt bort og den myke barken bankes for å separere fibrene. Fibrene blir så lagt oppå hverandre og limt sammen med lim fra manioke (cassava). Materialet blir så malt med Polynesiske motiver. Malingen lages av Tongo som er barken på mangrove trærne, hun og han trærne har forskjellige farger.
Hver onsdag er det skolebarn som danser tradisjonell Tonga dans i restauranten og “kollekten” de får går inn på bank konto til nest års skolegang. De er danser fantastisk og vi koser oss like mye hver gang, vi har vært der 5 ganger og kikket på dem. I tillegg til barna som danser er det er Tongas musikkere som spiller og synger, sangen er ofte flerstemt og nydelig å høre på, og foran seg har de en stor bolle “kava”.
Kava er en tradisjonell drikk som drikkes overalt på Tonga, å tilberede og drikke kava er forbundet med sosiale skikker og sermonier.
Kava er krydderet fra pepper treet som finnes overalt i Stillehavet. Den lages av røttene som tørkes og males inn til pudder. Pudderet mikses med vann og siles. Tradisjonellt sett ble det ikke foretatt besøk, avtaler eller noen form for handel uten at en hadde drukket kava først. Kava serveres i kokusnøtt kopper ihht. rang og kava selskaper varer til langt ut på natten. I Neiafu var det et eget hus hvor hver kveld vi passerte forbi var det fullt av Tonganske menn ved bordet som spillte og drakk kava.
Kava er ikke alkohol, men er et eller annen form for “drugs” du blir litt nummen på leppene og tungen etter en kopp det er enten “half tide eller full tide” i koppen. Fargen er akkurat som “skitt vann” så det ser ikke så innbydende ut, men det smaker ok.
Tonga tradisjonell dans er en kombinasjon av følsomme håndbevelser og elegante bevegelser. Dansen læres helt fra barnsben av og blir perfeksjonert og praktisert hele livet. The tau’olunga (solo dansing), er en individuell dans der utøveren smøres inn med kokusnøtt olje og Tonganeserne utrykker sin begeistring for dansen med å kistre (pange dollars) på den oljede huden til danseren. Mens dansen pågår hender det ofte at en annen person kommer fram og danser sammen med henne/hans for å vise at hun/han setter pris på dansingen.
Dansen er forskjellig fra Tahitisk dans der det danses med hoftene, Tonga’s danse tradisjonen er mye mer følsom og elegant. Musikken er derimot lik, men ikke så rask i takten.
Fra det Giggling Whale går turen videre til Tonga Bob’s som også hver onsdag kveld har “Fakalete” show. Det er vanskelig å beskrive men jeg gjør et forsøk og i tillegg til bildene vil dere få en idee. Noen av “damene” er mer feminine enn andre, men alle er veldig søte og har en flott sans for humor. De danser og “plukker” litt på det mannlige klientellet så det er mange koner som holder godt på ektemennene sine.
Jeg tror bildene beskriver stemningen bedre enn hva jeg klarer.
På Tonga som i resten av Polynesia er det veldig vanlig med menn som kler seg og damer – transvestitter. Noen er mer feminine enn andre, og vanligvis finnes det en i hver familie og de blir oppdradd som damer. Homofile og transversitter er akseptert i hele Polynesia og et vanlig syn på gaten. Spesielt på Tahiti så vi mange vakre “damer”.
Fra Tonga Bob’s går ferden videre til Dancing Rooster som eies av sveitseren Günter. Her hadde vi en riktig god middag sammen med mannskapet på Nordwind. Nordwind var såvidt innom Tonga et par dager for å proviantere mat og diesel på vei mot Fidji, der eieren skulle komme ombord. Vi regner med å treffe dem igjen enten på vei mot New Zealand eller i Wangarei Marina.
Neste stoppested er Sunset Grill hvor vi har spist lunsj et par ganger. De har Stillehavets beste hamburgere som stekes på åpen flamme.
Siste stoppested på veien er Crowsnest cafe som eies av Steve fra New Zealand og Tess fra India. Steve og Tess har nå lagt ut kafeen for salg og ønsker å dra videre, de har veldig lyst å prøve forretningslivet i Chile. Hver lørdag er det “Indian cooking class” og mange Yatees og Pelangis deltar. Etterpå kan alle komme og spise maten som blir laget. Vi var innom der en lørdag og maten smakte veldig godt og Tess gir en fabelaktig forklaring på hvordan Inderne spiser med hånden.
Ellers består byen av mange små supermarked (som kun har corn beef i kg. vis og diverse frossne varer). Utvalget og kvaliteten er så som så, men vi overlever og finner litt her og litt der. Det er også en gate med flere Kinesiske butikker som har alt og ingenting. Så det tar tid å finne det du ønsker. Sjokolade og Yogurt er f.eks. umulig å oppdrive i tillegg til all fersk kjøtt. Hvis du da ikke kjøper en hel gris for det finnes overalt på hele Tonga. Vi har blitt tilbudt en liten gris for grilling for 100 panga (300 kr.), de spiser kun kokusnøtt så de er ikke så veldig smakfulle.
Det som absolutt er best i Neiafu er frukt og grønnsakmarkedet, spesielt om lørdagen er det et godt utvalg av varer. I tillegg er det et stort husflid marked som har smykker, utskjærte skjell, kurver, vanilje, treutskjæringer, etc. etc. Om lørdagene er byen travel og full av folk mens om søndagen er alt lukket og stille. Vi har ikke besøkt kirken i byen, men hører nydelig sang fra den nesten hver dag.
Ellers er det små “resort” i området som alle drives av Pelangis, de fleste stever økonomisk og ingen blir rik av å bo og jobbe her, men de har et godt og avstressende liv.
De fleste lever av turist “business”, f.eks sykkel/bil utleie og dykker selskaper, “island safari” etc- Det ser ut som det er vanskelig å drive noe her pga. at Kongen eier alt land og landområder må leies.
De eneste som ser ut som å gjøre det bra er Moorings og Sunsail som driver seilbåtutleie. Og det er lett å forstå for seilforholdene og strendene er utrolig flotte og det kommer hvert år mange båter opp fra New Zealand for å tilbringe hele sesongen her.
Haze som vi var sammen med både på Bora Bora, Palmerstone og Niue var også en ukes tid i Neiafu, vi var et par kvelder sammen med dem på det Giggling Whale og på Tonga Bob’s. De dro videre mot Fidji og New Caledonia hvor de skulle bytte mannskap.