Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for October, 2010

Forlater Fransk Polynesia  – underveis til……
 Palmerstone – Nuie

Mandag 16.08 kjører vi gummibåten inn til Vaitape for å gjøre de siste innkjøp for turen mot Tonga.
Kjøper mat (mer en vi trenger som vanlig…) fyller bensin til påhengsmotoren og prøver å få tak i  NZ dollar for å kunne betale inn og utsjekkings avgifter til øyene vi måtte komme innom på veien.  Det viser seg imidlertid at det er “bank holliday” så vi får ikke vekslet penger og vi ser for oss å måtte utsette avreisen en dag.  Treffer så Kay og Fergus (Pylades) på kaien og de sier at de kan  låne oss halvparten av det de har (200 NZ) vi blir selvfølgelig kjempeglad for vi har ikke lyst å utsette avreisen. Vel tilbake ombord rydder vi det siste og tar en runde rundt til Zephrys, Ihle de Grace og Pylades for å avtale frekvenser for radio kommunikasjon og ta farvel.  Vi vil ha kontakt underveis og vil alle møtes på Tonga.  Zephyrus skal innom Suwarow, Ihe de Grace skal til Rarotonga og Pylates og oss skal via Palmerstone og Niue til Tonga (som er direkte strekning). Suwarow er litt nordover og Rarotonga er litt sørvest over.

Pylades drar først ut av revet og vi,  Ihle de Grace og Zephrys følger etter et par timer senere.
Det er en flott ettermiddag og vi koser oss i cockpiten med sol og varme.  Sjøen er forholdsvis rolig og vi seiler med fullt storseil og det føltes godt for oss begge å være underveis igjen.  Det føles bedre og bedre å dra ut på havet på en lengre strekning for hver gang.  Tror vi etter hvert begynner å blir vant med det og vi vet at vi har en god båt som tar godt vare på oss hvis vi tar godt vare på den.  Vi gleder oss til vårt neste stopp og håper det blir på Palmerstone.

Kl. 21.00 har vi vår første radiokommunikasjon på “The apple tart net”, vi får inn alle helt klart og tydelig.  Vi utveksler posisjon, fart og kurs og litt sosial prat.  Ihl de Grace har hatt en stor “Marlin” sverdfisk på kroken, men det samme skjedde  med de som med oss.   Den tok hele snøret og forsvant i dypet, men de fikk opplevelsen med seg.

Ut på kvelden økte vinden litt så vi tok inn et rev for natten.  Det har etterhvert blitt en vane det også så vi sier ikke stort til hverandre lenger det går på automatikk.  Bortsett fra at vi alltid minner hverandre på riskoen og faremomentene før vi starter arbeidet.  Det er lett å glemme seg bort når en er på “auto”.
Vi får en flott natt med mange stjerner og litt  måne, den er heldigvis på oppadgående så vi får se mer av den for hver dag som går.  Vi har satt kursen mot Palmerstone og håper å være i le av øya på ferdag.  Hvis vi ikke rekker inn på fredag må vi bli ombord helt til mandag før vi kan sjekke inn (vi får ikke forlate båten).  Så vi satser alt på å komme oss der på fredag ettermiddag.
Om morgen har vi seilt ca. 100nm og merker forskjell når solen står opp 15 min senere siden vi seiler rett vest.  Før vi kommer til Tonga passerer vi også dato linjen og da blir vi plutselig en dag eldre og kommer 12 timer foran Norge istendenfor etter.
Tirsdag 17. august blir nok en fin dag på havet med god bør.  Vi har sovet endel mer idag enn vi ellers pleier for det er lenge siden vi har gått nattevakter nå.  Vanligvis er 2. døgnet det værste så vi får se hvordan natten blir.
Nok en fin natt med god bør og vi har logget mellom 7-8 knop hele tiden.  Jeg hadde vakt fra 01.00 til 06.00 og det var ikke problemer å holde seg våken, så 2 filmer og skrev litt mail.  Dagen idag er stålende med sol fra skyfri himmel, vi har akkurat spridd yankee’en for vi har kommet litt for langt sør og må falle av til nesten platt lens.  Har hørt 2 båter på VHF’en iløpet av natten så det er nok flere som er på vei vestover.

Onsdag 18. etter praten på “The apple tart net” setter vi ut snøret for vi hører at Ihle de Grace har fått en flott Mahi Mahi på kroken.  Det er også idag veldig fint vær og enda varmere enn igår.  Snakker med Benedikte på telefonen og hun er i Oslo og skal på fredag kjøre til Lysekil for å hente en liten hundevalp (Boston Terrier).  Det har vært hennes drøm siden hun var liten og nå går den i oppfyllelse og vi er glad på hennes vegne.  Vi har sett bilder av den og hun skal sende oss bilder når hun kommer hjem, vi gleder oss til å se den.

Etter lunsj hviner det i snella og vi har fisk på kroken, Jan har lenge ønsket seg en Mahi Mahi. Jan setter bremsen på snøret mens jeg tar båten opp i vinden og vi ruller inn yankeen for å få mindre fart.  Vi har kjøpt mye lengre snøre så vi har bedre tid på oss til å håndtere båten når vi får fisk, vi drar sakte inn snøret for det er tungt og etter 30-40 minutter har vi fått en 7,5kg Mahi Mahi ombord.  Den har fantastisk flotte farger spesielt med det samme den kommer opp av sjøen.
Jan jubler og glemmer alt blodet og griset som kommer på kjøpet, vi klarte å “lande” fisken bak rattet så det meste av sølet kom bak der.  Det er en stor fisk og det ble litt av et basketak på dørken før vi fikk tatt livet av den.
Etter et par timer har vi 6 flotte fiskemiddager i frysen som vi gleder oss til å spise.

Vinden har minket litt de siste timene så vi tar ut revet av stoseilet for å få litt bedre fart.
Vi har også sjekket inn på “Penguin net” og oppgir posisjon til dem hver morgen og kveld.  Vi hører at det er flere båter på vei til Palmerstone.  Noen bak oss og noen foran oss så vi håper at det er en ledig fortøyningsbøje til oss.  Vi har hørt at det er 8-10 fortøyninger der, noen er sjekket av dykkere og andre ikke.

Vi har hatt en rolig natt og det har blitt tid til å se film, jeg gikk på vakt kl. 02.00 og gikk av igjen kl. 08.00 og da var det litt vanskelig å sove for solen sto allerede høyt på himmelen.
Det er enda mindre vind idag, så vi har jibbet for å få litt mer skjæring og litt mer fart.  Jibbet på nytt rett før mørket kom da vinden har dreid veldig og vi seilte plutselig nordover.  Ellers har vi det bra, dagen har gått fort uten spesielle hendelser og det er helt ok.
Vi har ikke fisket idag for vi ønsker ikke mer fisk enn vi kan klare å spise opp.  I tillegg er det litt styr å få fisk når vi seiler.  Nå er kl. 20.00 og jeg er på vei i seng håper å få sove et par timer.
Men den gang ei, vinden skiftet hele tiden pga. mange regnbyger (og litt torden) i omårdet.  Så vi brukte endel av natten på og skifte seil og kurs etc. , så det har vært litt mer strev enn de andre nettene.
Fredag  20.08 morgen blir alikevel flott og vi seiler sakte mot målet.  Vi prater på Penguin nett med en båt som ligger på Palmerstone og får høre at det er 2 ledige fortøyningsbøyer.
Vi ønsker å være inne før kl. 16.00 slik at vi får sjekket inn før  helgen, har hørt at de ikke sjekker inn båter på lørdag og søndag.  Ut på dagen blir det enda mindre vind og vi starter motoren for første gang siden vi forlot Bora Bora.
Storseilet slår litt og vi får en ny liten rift i det, vi tar det raskt ned og går får motor de siste 40 milene til Palmerstone.
Ser øya i det fjærne ut på ettermiddagen og vi kaller opp Palmerstone radio å forteller om vår ankomst.Blir motatt av Bob og Taia (Alfa Golf-VHF navn) blir vist til en av fortøyningsbøyene og ønsket velkommen.  Det blir innsjekk imorgen formiddag (selv om det er lørdag).  Haze (dansk båt som vi traff både på Tahiti og Bora Bora) ligger også her i tillegg til 3 andre båter som vi også har sett tidligere.

Etter en liten ankerdram starter vi taping og sying av storseilet, vi får gjort en god del før mørket kommer.  Det er 1 time mer dagslys her enn på Bora Bora og det føles godt selv om lyset om morgenen ikke kommer før i 6 tiden.  Mannskapet på Haze blir fraktet ombord for kvelden og hopper straks i sjøen for å hilse på oss.  De er 4 ombord, et ungt par som eier båten og 2 mannskap (gjester) som er med et par måneder.  Vi får også besøk av de første knølhvalene og de blåser ikke langt fra oss, de kommer også så nærmt av vi får nyte synet av de store hvalene.  Denne gangen tok vi ikke noen bilder kun nøt synet av dem.
Det blir en tidlig kveld og vi fikk en god natts søvn selv om vi kun ligger i le av øya og det er en god del sjø.  Eneste fordel med det er at når vi drar igjen trenger vi ikke å sette sjøbein for det har vi gjort hele tiden.

21.08 starter vi tidlig med å sy videre på storseilet.   Vi ser flere knøl hvaler rundt oss som går og spiser, helt utrolig syn.
Bob (Alfa Golf) kaller oss opp og forteller at de vil sjekke oss inn i 11.00 tiden.  Vi får 2 “myndighetspersoner”  ombord og de sjekker oss og båten inn etter å ha fortalt oss hva vi kan ta med i land.
De er engstelig for å få uønskede innsekter og annet kryp på øya så vi får ikke ta med hverken frukt eller kjøtt på land.
Vi har kjøpt med oss litt ris, olje, pasta etc. til de som bor der for vi har hørt at det er 7 måneder siden siste forsyningskip har vært der.  Det er også en av grunnene til at de er så imøtekommende med “Yatees” for de vet at de bringer med seg litt av hvert til dem.  Det er et par familier som er vertskap for “Yatees” og det er av og til et lite “race” familiene seg i mellom for å komme først fram til en ny båt.
Vi har seilt sammen med “Pylades” fra Bora Bora og ut på formiddagen kommer de også inn i tillegg til 2 andre båter, så det blir travelt for Alex og gutta  som skal sjekke inn.

Etter innsjekk tar Bob oss inn på øya og vi treffer familien hans og Haze sitt mannskap som er i full gang med å lage lunsj sammen med Bob’s familie.  Taya (eldste datter) tar oss og “Pylades” på omvisning på øya og vi treffer endel av innbyggerne som alle ønsker oss hjertelig velkommen.

Vi blir endel av familien og spiser lunsj sammen med dem, (Parrot fisk, kokusnøtt lapper, ris og brød) vi spiser først og de etterpå.  Det føles litt rart, men det er en skikk her nede så vi kan ikke protestere, det virker helt naturlig for dem. Etter vi har spist spiller de gitar og synger for oss og de er veldig flinke. 

Det bor 67 mennesker på Palmersone, herav 33 barn og alle er mer eller mindre i familie med hverandre.

Alle stammer fra Engelsmannen William Masters som kom her i 1862 sammen med sine 3 koner.  Han slo seg ned og delte øya i 3 slik at hver kone fikk sin del og kunne etablere sin familie, han fikk tilsammen 26 barn.  Han var også ganske “streng” og tillott ikke familien å gifte seg innen den nærmeste familie.

De lever i hovedsak  av fisken i lagunen som det finnes masse av.  De fisker “Parrot fisk” i bøttevis, fileterer den, fryser den ned og selger den på Rarotonga.  Det er 2 oppkjøpere på øya som kjøper fisken fra dem og “shipper” den til Rarotonga når fraktebåten en gang kommer, sånn ca. 2 ganger i året. 

Det høres ut som det varierer veldig og den har ingen fast rute til øya så de må være forberedt på å klare seg selv ihvertfall for 1 år om gangen.  Det er plenty av fisk og kokusnøtter på øya så de sulter ikke og de har gode vannreserver.  Det hele virker veldig velorganisert, de har laget en “hovedgate” og endel stier rundt på øya og der har de et par gatelys.  I tillegg har de rensket kokusnøtt trærne langs veiene for kokusnøtter slik at ingen skal få dem i hode.  For de er store og det smeller godt i bakken når de ramler ned. (Vi har etterhvert begynt å se opp for det ramlet ned en rett i nærheten av oss på Bora Bora og det smalt godt ).  Det er andre farer her enn i trafikken!
De har 3 lærere på øya til de 33 barna som bor her og de har bygget et kjempeflott åpent skolehus med god isolasjon i taket for varmen.
Ut på ettermiddagen tar de frem ukulelen og gitarene å spiller og synger for oss. Vi blir oppmuntret til å bidra – heldivis er Fergus flink å synge så han synger en irsk folkevise for dem.
Etterpå er det kanonball og vollyball, vi er kun tilskuere.

Vi fikk en kjempeflott første dag på Palmerstone.  Dette må være en av de få helt spesielle stedene på denne kloden som det ikke finnes maken til.  Både øya og menneskene som bor her er helt fantastisk og utrolig gjestfri.  De tilbyr også å vaske alle de skitne klærene vi har ombord – gratis!
Full av inntrykk blir vi fraktet gjennom passet og ut til båten igjen.  Det trengs lokalkunnskap for å kjøre i passet det merker vi fort når korallhodene står tett rundt oss.  Det har blåst litt på så sjøen er enda mer urolig og det er litt vanskelig å komme ombord fra den lille båten pga. bølgene, men vi sover godt allikevel (med ankervakt på).  Vi stoler ikke helt på fortøyningene så vi har i tillegg sluppet ankeret ut som en sikring, vinden er slik at vi vil dregge rett ned på Haze.

Søndag er den roligste dagen på Palmerstone (den stille dag).  Vi blir hentet i 09.00 tiden for å være med i kirken,  religionen er sterk på øya og det er 3 gudstjenester om søndagen.  Bob kjører rolig inn gjennom passet for de skal ikke lages høye lyder denne dagen.  Det skal heller ikke spilles ball, bades/snorkles.
I kirken har alle kledd seg i fine klær (skuldrene skal være tildekket for kvinnene) og de har alle store hatter.  Gudstjenesten varer i 1 1/2 time, det er en flott opplevelse å få være med på for de synger helt spesielt og veldig mange sanger.  Etter gudstjenesten er det god lunsj med  marinert “Grouper og Baracuda fisk”  Vi “yatees” tar oss en spasertur på stranden før vi blir fraktet tilbake til båtene våre i 15.00 tiden.

Vi legger oss forholdsvis tidlig, men jeg våkner etter en stund av intens fiskelukt.  Jeg vekker Jan og “jager” han ut på dekk for å sjekke hva som lukter men han finner ingenting.
En halv timer senere våkner jeg igjen og hører lyder på dekk, vekker igjen skipperen og på nytt må han ut.  Vi finner da en stor flygefisk på dekk (en av de største vi noensinne har sett).  Vel tilbake i køya får jeg et par timers søvn før jeg står opp og baker litt brød og skillingsboller for å ta med inn på land.
I tillegg lager jeg en stor posjon med hamburgere.  Vi har sagt at idag vil vi bidra med lunsjen siden det er vår siste dag på Palmerstone.  Vi har også invitert familien ombord på litt å drikke før vi drar videre.
Idag er det lov å snorkle så vi pakker badetøy og snorkelutstyr.  Taia henter oss i 11.00 tiden og etter å ha levert fra oss maten går vi ned i lagunen for å snorkle.  Vannet er enda klarere her enn på Bora Bora og korallene er fantastiske, vi ser en masse både små og store fisk.  Jan begynner å bli skikkelig god å snorkle og det er så kjekt å se at han som tidligere ikke hadde noe lyst til å gå i sjøen er den første uti!

Vi spiser nok en god lunsj og får med oss “rester” av fisk og kokuskaker ombord.

Det er kommet enda flere “Yatees” til Palmerstone og vi prater litt med dem før vi drar ut igjen til båten sammen med familien.  Vi serverer øl til de voksne og cola til barna som var utrolig populært da de sikkert ikke har drukket en cola på flere måneder.  I 18.00 tiden slipper vi fortøyningene og seiler videre mot Niue sammen med Pylades.  Nå er vi igjen på vei videre etter 3 flotte og uforglemmelige dager på Palmerstone.

Vi får en flott seilas med rolig vind og lite sjø hele natten og neste dag.  Snakker med Pylades på kvelden og sjekker inn på Penguin network.  Får høre at det er kun en ledig fortøyning på Niue men det kan endre seg raskt.  Regner med å være der iløpet av torsdagen.
Tirsdag 24 august blir en fin dag og vinden øket litt på så farten er kommet opp.  Jan setter ut fiskesnøret og etter et par timer har vi nok en Mahi Mahi  (10kg) på kroken.  Vi fikk raskt stoppet farten på båten med å rulle inn yankee’en og lagt kursen opp i vinden.

Jeg tok av litt fisk for å teste om det var mulig å lage fiskekaker av deigen.  Det viste seg at det var godt mulig og det er noen av de beste fiskekakene jeg har laget på lenge.  Så imorgen skal jeg produsere noen flere.  Vi har nå ca. 10kg Mahi Mahi filet i frysen så nå er det fiskeforbud ombord.

Vinden har økt gradvis på hele dagen så vi tar et rev i storseilet og ruller inn store deler av yankee’en for å senke farten, vi ønsker ikke å komme til Niue på natten.

Vi visste at vi hadde en balansert båt, men vi har også sett etter hvert som vi sammenligner oss med andre båter at vi har en rask båt.  Spesielt når vindstyrken er mellom 14-20knop seiler vi veldig godt og fort.  Vi snakket med Haze (som forlot Palmerstone 1 døgn før oss) på VHF’en ut på kvelden og de var kun 30nm foran oss, vi regner med å passere dem en eller annen gang imorgen.
Det har vært en rolig natt , nå er kl. 05.30  og ut fra kartplotteren har vi 1 døgn og 2 timer igjen til Niue og det skulle være sånn akkurat passe tid for å få godt lys.  Vi vil iløpet av dagen justere seilene hvis vinden øker eller minker for å tilpasse farten. Det har vært en veldig varm dag, nesten slik at det er for varmt å sitte ute i cockpiten.  Ellers har det ikke været store begivenheter bortsett fra at watermakeren har igjen fått samme symptomer som sist.  Vi tror at det muligens kan ha vært noen deler av o-ringer igjen som vi ikke har fått ut.  Så nå vet vi ihvertfall hva som er førsteprioiritet når vi kommer fram.  Merkelig med dette vedvarende vedlikeholdet, det tar aldri slutt og vi som trodde vi hadde et “rolig liv”.
Jeg har brukt meste parten av dagen på å sove, jeg har hatt problemer med å sove på denne turen.  Men slik er det nå av og til, heldigvis er vi ikke trøtt samtidig, Jan har sovnet med det samme han har lagt hodet på puten.
Ut på kvelden øker vinden på og vi har igjen for stor fart, vi har rullet inn forseilet og seiler nå kun på storseil med et rev.  Så det er ikke så mye vi kan gjøre med farten bortsett fra og ta en nytt rev, men det gidder vi ikke i mørket.  Vi får ligge litt i le av øya hvis vi kommer for tidlig fram.
I 04.00 tiden om natten ser vi øya på radaren og ved 06.00 tiden passerer vi nordenden og runder spissen.  Det lukter trær og skog, faktisk er det første gang vi har “luktet” land siden vi forlot Chile.  Det er en god følelse nesten som hjemme (bortsett fra temperaturen ).
Vinden og sjøen løyer og vi seiler sakte langs øya, det er fremdeles mørkt enda 1 time så vi tar det helt “piano”.
I 07.00 tiden kommer lyset og vi kaller opp Niue Yacht Club og får raskt svar.  Får beskjed om at det er ledige fortøyninger og at det bare er å plukke opp en.  Blir også ønsket hjertelig velkommen, det er godt å være i et engelsk talende land igjen, det gjør tingene mye enklere.  Det ligger minst 15 båter på fortøyningene og vi ser at det er 3 ledige, mange av båtene som ligger har har vi sett tidligere.  Vi er stort sett på samme vei alle sammen og vi følger hverandre fra havn til havn.
Vi plukker opp en fortøyning og kan se bunnen og forankringen helt klart  på 20meters dyp.  Det er sand og koraller under oss og sjøen er dyp azurblå, helt utrolig.  Det kan ikke sammenlignes med noe hjemme i Norge.  Jeg kommer nok til å ta snorkelen på meg å svømme rundt båten.
Kaller opp Niue radio og blir også ønsket velkommen og blir bedt om å kalle dem opp når vi har fått gummibåten på vannet slik at de kan varsle immigarasjon og politi.
Vi spiser frokost, prater på kortbølgeradioen (Penguin net) og pakker ut gummibåten.  Vi snakker også med Pylades på kortbølgeradioen, de er kun 10 nm bak oss og vi gir dem informasjon om forholdene og ankringen her.  Det er alltid godt å være litt forberdet før en kommer inn til et nytt sted.
Det å ta gummibåten inn til land her er litt av en prosedyre, pga at det er ingen havn her.  Vi får litt informasjon om det fra Boree (Ingi og Burt) som vi traff på Bora Bora, de ligger rett ved siden av oss.
På kaien er det en stor kran og alle båtene heises på land med den med det samme, båten settes på en tralle og kjøres til siden.  Det er helt greit hvis det er lite svell, men litt vanskeligere i mye sjø.