Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for August, 2010

Fransk Polynesia, Tahiti Papeete – Moorea – “Heiva Tahiti” – Huahin – Tahaa – Bora Bora

Søndag morgen våknet vi til en spesiell morgen, det skulle våre solformørkelse kl. 08.00.  Alle var tidlig oppe og vi hadde kjøpt briller for å kunne se på solen.  Solen står opp kl. 06.00 og klokken 08.00 begynte det gradivs å bli mørkere, det ble et merkelig nesten grålig lys etter hver som solen forsvant bak månen.  Vi hadde ca. 96% formørkelse på Tahiti allikevel det det både mørkt og kaldt, det var kommet turister fra hele verden for å se.  Noen av båtene vi hadde truffet hadde seilt enda lenger sør for å få 100%.Vi  tok det rolig resten av dagen slik at gjestene våre kunne få aklimatisert seg til varmen og solen.  Vi snorklet litt ut mot revet og spiste en god lunsj/middag på en av yacht klubbens restauranter – 1 meter pizza.

Mandag morgen fyllte vi diesel (første gang siden Valdiva-Chile) i Marina Taina og sjekket ut båt og mannskap.  Deretter tok vi Jenny inn til Papeete havn og fortøyde der for natten. Vi kjøpte snorkel utstyr og svømmeføtter slik at alle ombord hadde utstyr for å snorkle.  Gjestene fikk kikket seg litt rundt i byen og handlet litt suvenirer.

Det fineste i Papeete er den flotte parken langs sjøen, vi spaserte oss en tur i parken etter solnedgang og der var det “bananløpe konkurranse” som pågikk.  Flotte veltrente Polynesiske menn løper med en tykk stokk over skulderen full av bananer.  Det var flere som etterpå prøvde å løfte på stokken og det var såvidt de fikk den opp på skulderen.
Det er Heiva 2010 i Papeete for tiden, Heiva betyr fest på Polynesisk og da konkurreres det i dans, kanopadling, banan løp og kokusnøtt hugging.

I parken er det også noen koselige ute restauranter hvor vi spiste en god middag, av og til er det greit å slippe å lage mat i varmen.

Neste formiddag  satte vi kursen for Moorea, et par timers seiltur vest for Tahiti.  Det var god vind så vi satte 2 rev i storseilet for å få det behagelig ombord, siden det var første seiltur for gjestene ombord.
Vi gikk først inn i “Baie de Cook” vinden var litt for sterk til at det var behagelig og ligge for anker der så vi forstatte videre til “Baie d’ Opunohu” som vi visste fra tidligere var en fin og lun ankringsplass.  Ankret opp nesten på samme sted som sist og gjestene våre tok gummibåten inn til stranden for å snokle og bade litt.  Vannet var klart og fint så de fikk sett masse fisk.

Onsdag forhalte vi Jenny på andre siden av bukten for å kunne ta gummibåten bort til mateplassen for skatene.  Det er en lang gummibåt tur og med full båt går det ikke fort.  Vi fikk en flott opplevelse og kom nærmt både haiene og skatene.

Christian var overbevist om han ikke skulle i sjøen, men det ble for fristene så tilslutt hoppet han uti.
Det blåste opp så gummibåt turen tilbake var både kald og veldig våt, men opplevelsen var verd det.

Om kvelden tok vi oss en tur til hotell Hilton på “Happy hour”  og hadde både en og to drinker i mørket på terassen før vi dro tilbake til båten.  Litt vanskelig å finne veien tilbake i mørket mellom alle korallhodene så vi kjørte sakte, men kom oss helskinnet tilbake igjen.

Torsdag kontaktet vi hotell Moorea som har delfiner du kan få svømme med.  Silje hadde veldig lyst så vi bestilte time til henne rundt lunsjtid.  Vi trodde at vi visste hvor hotellet var og forhalte igjen til “Baie de Cook”.  Det viste seg imidlertid at vi hadde tatt feil, hotellet lå i den bayen hvor vi hadde kommet fra.  Så det ble desverre ikke noe bading med delfiner, veldig skuffende men ikke noe å gjøre med.  Vi får ta det igjen når vi kommer til Bora Bora da skal vi bade i Lagunariumet sammen med masse fisk og haier så det får være trøsten.

Gikk helt inn i “Baia de Cook” og satte anker for natten.
De “gamle” tok en liten spasertur på land og fikk kikket litt på endel kunsthåndtverk og handlet litt Cola i butikken.  Det er stort forbruk av Cola ombord for tiden.

Christian hadde langt hår når han kom ombord, men oppdaget fort at det ble veldig varmt i “topplokket”.  Så etter et par dager på Moorea var han moden for en hårklipp.  Skipperen hadde akkurat klippet seg selv og annonserte flere ganger at han hadde billig hårklipp.   Så Christian tok imot tilbudet, han ble kjempefin – en ny mann,  og det kostet ingenting.

Fredag  i 05.00 tiden rett etter at lyset kom satte vi igjen kursen mot Papeete,  vi hadde biletter til danse konkurransen dagen etter.   Det blåste friskt så vi fikk masse sjø og skvett over dekk, men heldigvis var ikke turen så lang.  Det kom så masse vann over dekk at kjølsvinpumpen gikk i et sett, luftelukene bak på akterdekket var ikke lukket og tar inn veldig mye vann når vi får mye oversjø.

Fortøyde igjen opp i havnen sammen med Restless, det kom inn 2 store “Superyachts” mens vi lå der.

Etter  litt shopping i byen spiste vi en god middag ombord – “Lomo” fra Chile.  Mark spiste sammen med oss for Brandy hadde måttet reise  hjem pga. familien.
Lørdag gikk vi tidlig opp på markedet og  “Damene”  og Christian kjøpte hatter og handlet litt mat for vi skulle seile videre mot Huahin, Tahaa og Bora Bora etter danseshowet

Det var Huahin og Gambier som var i ilden denne kvelden og vi fikk en flott opplevelse.  Det var litt kjekt å se igjen våre “venner” fra Gambier vi hadde jo sett dem øve når vi var der og de var blitt veldig mye flinkere.

Når vi kom tilbake til båten så vi en kjent båt ved kaien ved siden av oss.   Nordwind hadde  akkurat kommet inn fra Marquesas.  Vi fikk en liten prat med Alex og resten av mannskapet før vi dro.  Kl. 24.00 slapp vi fortøyningene og dro mot Huahin, vi hadde god vind hele veien med litt rotete sjø som det vanligvis alltid er i Stillehavet.  Jan og Trygve tok nattens vakt så jeg slapp heldig unna.  Ut på ettermiddagen ankret vi opp utenfor Fare, landsbyen på Huahin.  Vi hadde 23 års bryllupsdag så vi dro til land og spiste en god middag på landsbyens eneste åpne restaurant.  Mandag dro vi inn på stranden og fikk en flott snorkle tur før vi satte seil og dro mot Tahaa.

Fikk også en flott tunfisk rett utenfor passet.  Vi hadde fin vind og rolig sjø så alle koste seg på dekk.  Rett før solnedgang setter vi anker utenfor Taravana Yacht Club.

Hver tirsdag er det bufee og danse show på Yacht klubben så vi “bestilte” plass i baren til kvelden.  Bufeen sto vi over for vi var her med Benedikte og Joachim og syntes ikke maten var verd pengene.
Om kvelden ble det både magedans for jenteneog kne risting”  for gutta.  Edle imponerte med sine danse ferdigheter og var den flinkteste av alle som ble plukket ut for å danse med dansegruppen som underholdt.

Christian inngikk et veddemål med foreldrene om “danseoppvising” på dansegulvet og tapte med god margin og må vaske opp i 3 dager.  (Han vasket ihvertfall opp 3 ganger).

Vi besøkte også perlefarmen og fikk en omvisning, i tillegg klarte vi å kvitte oss med endel penger mot litt perler i bytte.  Edle, Silje, Christian og Eli fikk noen flotte smykker mens mennene sto litt i bakgrunnen og lurte på hvor dyrt dette skulle bli.

Onsdag gikk turen videre til Bora Bora, vi fikk en fin seilas med rolig vind og nydelig sol.  Ankret opp utenfor Bora Bora Yacht Club ut på ettermiddagen.  Etter litt mat spaserte vi oss en tur til landsbyen Vaitape for å se oss litt omkring.  Det var så pass langt at vi tok Taxi tilbake til Yacht Klubben.  Taxi næringen har priset seg helt ut i Fransk Polynesia, det er så dyrt at nesten ingen tar taxi.  Vi betalte 170 kr. for 5min. kjøretur tilbake til Yacht Klubben.

Torsdag morgen forhalte vi ut på vest siden av øya for å gå i lagunariumet og besøke et av de mange spa hotellene. Vi passerte det ene spa hotellet etter det andre og ble “jaget” bort av en liten båt i det vi passerte Four Season.
Vi ankret opp på 3 meters krystallklart lysegrønnt vann rett utenfor St.Regent hotell.  Vi hadde tidligere sett Couples Retreat på hjemmekinoen ombord, og den er tatt opp på dette hotellet.  Fam. Fiskum/Isaksen hoppet i gummibåten for å sjekke ut spa fasilitetene og lagunariumet.

De kom litt slukøret tilbake etter et par timer.  De hadde blitt “jaget” fra Four Season pga. at en privat familie hadde leie hele hotellet i 1 uke og ingen fikk komme i nærheten.  Det var grunnen til at vi var blitt jaget bort i det vi passerte for de var redd for papparatzi fotografer, (vi fant aldri ut hvem som bodde der).

De ble ikke så vel motatt på Meridian heller, men fikk heldigvis en varm velkomst på St. Regent hvor spa timer ble bestilt og barbeque bufee for hele gjengen på søndag kveld.  Hotellet var imponerende  flott med egen strand bak hotellet i tillegg til at hvert hotellrom har sitt eget lille basseng på terassen.

Fredag ble den store lagunarium dagen for familien Fiskum/Isaksen de dro tildlig bort til lagunariumet og fikk en fin omvisning og snorklet med lokaler fisker, skater, haier (lemon shark, black tip reef shark, tunfisk og diverse andre stor fisker).  Vi ble ombord for å stelle og vaske litt og skrive litt mail.  (Leieboerne våre hjemme i Bergen har sagt opp leieavtalen på huset så det er litt mail utveksling og diverse som må ordnes opp i).

Skilpadde i lagunariumet
(vi fikk ikke svømme med de for de kunne bite)

Idag  23.07.2010 er det nøyaktig 1 år siden vi dro fra Bergen på en måte føles det svært lenge siden for vi har opplevet så mye, reist så langt og truffet så mange nye og kjekke mennesker.  Samtidig syntes vi at 1 år har gått veldig fort når vi ser tilbake.

Feirer 1 år underveis med indrefile medbrakt fra  Argentina og god vin
Lørdag forflyttet vi oss litt lenger vest over, men det var veldig grunt og vi gikk på grunn (sandbanker) flere gangenr  Jeg syntes ikke dette var noe morro og ble litt stresset, så jeg kommanderte retrett og vi gikk tilbake et lite stykke og satte anker på 4 meters dyp bortenfor Hotell Intercontinental.  De voksne tok gummibåten til land for å utforske stranden og endte opp på hotell Eden. med en flaske vin og litt øl.   Det var et lite familiedrevet hotell litt inne i skogen og det krydde av mygg, så vi var veldig glad for vi ikke bodde der.  Vi spaserte over øya og kom ut mot revet på østsiden av Bora Bora atollet og ruslet oss en tur på stranden og fant masse flotte skjell som vi tok med oss tilbake ombord.

Søndag formiddag etter en ny skjell sankingstur på stranden forhalte vi bort igjen til hotell St.Regent. Vi gjorde oss presentable for å kunne innta hotellets goder og tok gummibåten inn litt før kl. 17.00.  Familien Fiskeum/Isaksen var etterhvert blitt så godt kjent på hotellet at de ble hilst velkommen av hotellpersonalet.  Vi tok oss noen drinker i baren før vi satte til livs en kjempegod bufee middag, som ikke var av den billigste sorten.

Det var mange unge par (bryllupsreise) på hotellet og vi var litt overrasket over at det var så lite folk å se for det var lys i alle bungalowene, men de hadde vel annet å fordrive tiden med.   Det var ikke mye fart og morro å se rundt forbi heller litt for rolig etter vår mening, men vi hadde helt sikkert klart å vært der en uke – til sikkert en formidabel sum tror bunglowene koster 4-6000 kr. natten.  Vi hadde ihvertfall en veldig koselig kveld på St. Regent med veldig god mat.

Mandag morgen lettet vi igjen anker og dro tilbake til Moto Toopua og ankret opp litt bortenfor “Benedikte og Joachim” sin øde øy (Motu Tapu).  Vi tok gummibåten ut mot revet hvor turistbåtene mater skatene og fikk oss en svømmetur med skatene.  De var store og veldig interessert i mat så de kom i hopetall når vi hoppet i vannet, du er nesten redd for å tråkke på dem.  Vi kjørte også bort til “den øde øya”, men ble jaget av vakten som var der. Hilton har kjøpt hele øya og bruker den som picknic område for gjestene sine.  Vi fikk lov å være i vannet så lenge vi ikke kom opp på stranden…..
Det er trist at ikke myndighetene her har vært litt føre var og tatt “vare” på noen av Motu’ene.  Nesten alle Motu er solgt ut  til private hotell etc.  Det er nesten ingen steder lokalbefolkningen kan gå på stranden for å bade og grille, alt  er blitt privat og det står store skilt om at de er “Tabu”.
Vel tilbake i båten ble det tunfisk middag med fisken vi fikk på veien til Bora Bora.

Tirsdag ble det tid til enda mer snorkling og bading før pakkingen startet og alle “skjell skattene” ble behørlig pakket ned for å bli fraktet hjem til Norge.
Middagen ble en av biffene som vi kjøpte i Chile og vin fra Chateauneuf-du-Pape som vi har spart på i 10 år, vinen var god men ikke helt hva vi hadde tenkt etter så lang lagring.

Onsdag 28 juli var aveise dag og vi dro inn til Vaitape hvor  gjestene våre tok flybåten til flyplassen.

Det har vært kjekke uker for oss og vi håper at familien Fiskum/Isaksen har hatt en fin ferie i Fransk Polynesia.
Det er ikke alltid like lett å gjøre både små og store til lags, men vi har prøvd så godt vi kan.
Det har vært veldig gøy å hatt ungdommer ombord spesielt når de har vært så kjekke og positive.  De har stortrives i vannet og har også likt maten som ble laget ombord.  Jeg tror til og med at de har prøvd å spise litt annet enn det de vanligvis spiser hjemme.

30.06.2010  Båten klargjøres for “landkjenning” og vi drar til Carrefour for å handle litt frukt og grønt slik at vi slipper å handle når vi er på land.  Overalt hvor vi går ser vi høns og kyllinger i og rundt i hagene til folk og vi hører hanagal fra morgen til kveld.

Vi brekker anker ut på dagen og går til Technimarine for å legge oss der for natten siden vi skal opp imorgen tidlig.
Akkurat i det vi skal passere flyplassen begynner det å blåse opp og vi klarer såvidt å berge solseilet før det revner.
Ankommer Technimarine litt før arbeidstiden er over så vi får god hjelp til å fortøye.  Vinden er fremdeles strek så vi må sette doble trosser til land og i tillegg legge noen under dem for gnag.  Vi må enten ta av forstaget eller akterstaget, men i denne viden er det ikke mulig å gjøre noe.

Torsdag var vi tidlig oppe for å gjøre klar båten, vi har besluttet å ta av akterstaget for det er ikke mulig å få av forseilet i denne vinden.  Det blåser enda mer idag enn igår så vi er litt engstelige for kranhåndteringen i vinden.  Vi tok sykklene og den ødelagte påhengsmotoren på land for å slippe å heise de ned etter at båten var kommet opp.
I 09.00 var det vår tur til å komme opp og vi fikk 2 mann ombord for vinden var så sterk at vi trengte flere hender.

En time senere var vi oppe på land og vi var lettet, alt gikk fint og vi var veldig fornøyd med håndteringen av båten.  I tillegg til støttene ble det satt ekstra sikringer med fall ned i 2 betong blokker pga. den kraftige vinden og vi følte oss trygge.
Technimarine har akkurat flyttet til nytt området så alt er ikke helt på plass enda, men de var hyggelig og veldig hjelpsom i tillegg meget proff. Så da er det ok at alt ikke er helt på plass.

Jan startet umiddelbart på den største jobben som var skifting av tettning på propellakselen.  Det er flere dagers skruing for å komme til pakningen.   Været var dårlig med kraftige regnbyer og mye vind så vi jobbet begge ombord.  Bunnsmøringen utsatte vi, det eneste jeg fikk gjort var å vaske vannlinjen og levert inn påhengsmotoren for reparasjon.

Fredag var det bare å gå på med ny skruing på propellhylsen i tillegg tapet jeg vannlinjen mellom alle regnbygene.  Området vi er i ligger heldigvis samme sted som alle jernvare og båtbutikkene så det er lett å sykkle til butikken når vi mangler verktøy eller annet utstyr.
Det var øs pøs regn når vi løp til dusjen og vi ble like våt før vi kom i dusjen som etter vi var ferdig, men det var herlig med en varm dusj og i tillegg virkelig kunne sløse med vannet.
Internett antennen vår ble beklageligvis stående ute natten gjennom så den virker ikke lenger og vi følte oss helt hjelpeløs uten internett.  Vi kan heller ikke laste mail via kortbølgeradioen når vi er på land siden vi ikke har jording.  Så vi får håpe at gjestene våre klarer å få kjøpt en ny før de kommer.

Lørdag feiret vi ferdig skifting av akseltetning med middag på byen.  Vi spiste på parkeringsplassen i trailerbussene og var denne gangen veldig heldig med valget.  Maten var kjempegod og vi satt godt under tak når regnet kom.
Søndag var det ingen bønn utenom, bunnsmøringen måtte starte.  Tidlig på morningen ble vi ropte opp på VHF’en av “Restless” som hadde kommet i havn kvelden før, det er nå 2 måneder siden vi sist traff dem i Valdivia så vi avtalte å møtes om kvelden for “ankerdram” og en god prat.  Det var veldig kjekt å treffe Brandy og Mark igjen og friske opp gamle minner. Vi skal jo samme vei videre også så vi kommer nok til å ha kontakt med dem de neste månedene.

Mandag  var 2.strøket med bunnsmøring smurt før kl. var 10.00, det gikk mye raskere med dette strøket og vi var veldig fornøyd med vårt opphold på land.  Det skal bli godt å komme på sjøen igjen for det er litt skummelt å klatre opp 5 meter hver gang du skal ombord.  Vi har heldigvis laget oss en “heis” av yankee skjøte så vi heiser ned alt via det, til og med kaffe og kopper.

Tirsdag morgen ble en tidlig start for vi skulle på sjøen igjen og påhengsmotoren måtte hentes fra verkstedet.
De starter presis kl. 07.00 og da er det full fart,  de tok opp 2 båter og vi var 3. båten som ble håndtert så innen kl. 10.00 var Jenny igjen i sitt rette element.  Propell hylsen var tett, men frys og kjølekompressorer var blitt veldig opphetet etter å ikke ha sjøvannskjøling så det tok litt tid å få pumpene igang igjen.
Ut på formiddagen var vi igjen ankret opp utenfor Marina Taina og vi var vel fornøyd med den siste uken.

Nå er det bare å forberde Jenny for nye gjester og mannskapet for nye opplevelser.
Når gjestene kommer blir det ikke tid til vedlikehold da skal båten være “underveis” så selv om solen steiker fra skyfri himmel var det bare å fortsette arbeidet og få bukt med “forfallet”.

Resten av uken gikk med til hverdags aktiviteter, vasking av båt og klær, defrosting av frys og kjøl.
Og den største jobben som vi har gruet oss til var vasking rundt og under ovnen.  Vi måtte til med talje og fall gjennom tak luken for å få ovnen opp og fram, den veier ca. 60 kg pga. mikrobølgefunksjonen, så vi måtte være forsiktig med både rygg og tær, men vi fikk satt den ned fint ned på gulvet.  Det tok et par timer å få bukt med diverse rester etter daglig matlaging og ikke minst steikefett som samler seg i kriker og kroker.  Vi måtte også bytte gass slangen for den hadde stygge gnag på seg.  Vi hadde heldigvis en reserve så nå er det å jakte på en ny “reserve”.   Det føles tilfredstillende når en finner slike ting og kan skifte det ut før det skjer noe galt, det kalles forebyggende vedlikehold på oljespråket :=).

Fredag dro vi til byen for å spise lunsj med Brandy og Mark som vi hadde hatt kontakt med på mail for det var ikke mulig å nå dem på VHF’en selv om de bare lå et par nmil unna.
Vi frisket opp gamle “minner” og la nye planer sammen for veien videre mot New Zealand.
Vi prøvde også å få tak i reserve gass slange, men lykkes ikke med det.  Vi stakk innom taxfree butikker for å få en oversikt over hva de hadde og tilby.  Prisene var mye billigere enn i butikken, men ikke på langt nær så billig som taxfree priser i Europa.  Vi laget oss en liten liste og sendte den på mail neste dag.  De må ha alle utsjekkings papirer før de kan levere varene og vi planlegger ikke å sjekke ut før over helgen.

Lørdag 10.07 var båten klar for nye gjester.  Etter et par sms’er ble det klart at de ankom et par timer før forventet så det ble litt travelt på slutten. Vi hadde en lang handleliste med oss til Carrefour og det var slitsomt å dra handlevognen tilbake til båten i varmen,
Kathy og Niel fra “Attitude” stakk innom og tilbød oss leiebilen deres for å kjøre til flyplassen.  Vi takket ja til det, men det endte opp med at de kjørte oss der istedenfor for tiden ble knapp.   Rett før mørket senket seg ankom gjestene våre Papeete flyplass etter noen kjekke men slitsomme dager i LA.

Vi dro rett til båten og spiste en god middag og fikk en god prat før de stupte i seng litt før kl. 21.00.
Nå var vi ikke alene lenger og det var kjekt å ha båten full av folk igjen.  Det er stor forskjell på 2 og 6 mennesker ombord.