Sail with Jenny in the fjords of Norway

Fransk Polynesia – Isla Gambier

Isla Gambier som ligger 1643km fra Tahiti og er ofte første stopp for mange “yatees” som kommer fra Panama, Galapagos og Sør Amerika.  Øygruppen innenfor korrallrevet (lagunen) består av Managareva, Aukena, Akamaru, Makaroa, Angakauitai og Taravai og korall øya Totegegie hvor flyplassen er lokalisert og et mindre korallrev Temoe.
De første innbyggerne kom fra Marquesas på 1200 tallet. De hadde nære forbindelser med innbyggerne på Cook øyene og de to øygruppene brukte stein redskaper og arbeidet med “mother of pearl shell”.  Captain Wilson oppdaget disse øyene i 1797, og mellom 1834 og 1871 var øygruppen gjenstand for evangilisering fra katolske misjonærer.  På den tiden bodde det 5000 mennesker på øya og evangelistene lærte innbyggerne å veve, dyrke jorda etc., men de ødela hele kulturen deres.  De satte strenge regler og tvang innbyggerne til å bygge kirker.  Det var harde vilkår for folkene og mange døde.  I 1870 var det bare 2000 innbyggere igjen.  Situasjonen endret seg dramatisk etter at Napolion III falt og de katolske prestene kom i unåde og flyktet til Tahiti.
Siden da har Mangareva ikke økt sitt innbyggertall, men idag lever de godt av perlefarming (sorte perler nydelige.) 

Så “The mission” for Jan her er å skaffe meg og (noen andre) noen sorte perler.  Det må jo mannen kunne klare når han kan seile rundt halve jorda på 10 måneder.  Så hvis han ikke klarer det har det noe med prioriteringene å gjøre.

Mandag 10.05.2010
Vel ankret opp på østsiden av øya Mangareva rett utenfor landsbyen Rikitea.
Tirsdag morgen sto vi tidlig opp for vi har jo skrudd klokken tilbake opp til flere ganger.  Vi kjøpte internett fra land og skypet med Geir, Lena og selvfølgelig sjamøren selv Benjamin.  Det var veldig kjekt for det er lenge siden vi har pratet med dem.

Så var det prosjekt gummibåt for å kunne ta turen til land. I havnen møtte vi mannskapet på “Banana Split” (gul katamaran) de hjalp oss tilrette og fortalte oss hva vi burde passe oss for her.  Fisken i denne lagunen er giftig (ciguatera) så en kan ikke spise noen av fiskene inne i korallrevet.  Det finnes også en fisk som ser ut som en stein (Stone fish) den har giftige pigger og derfor bruker alle badesko når de bader.  Det finnes også et tusenbein som er giftig.  Det er masse haier på revene, men de er ikke farlige så det var bare å snorkle og se på dem.  Vel vi får se, vi har ikke prøvd det enda. Vi ligger nå foran landsbyen og vil ikke dra ut til øyene før over helgen for det er meldt mye vind og masse regn de nærmeste dagene.
Landsbyen er veldig koselig og fantastisk frodig med blomster og frukttrær overalt.  Noen av frukten kjenner vi mens andre har vi ikke peiling på.  Jeg skulle ønske jeg hadde en bok om eksotisk frukt som jeg kunne slå opp i.  Alle frukt trær eies av noen så vi fikk streng beskjed om å spørre hvis vi vil ha noe frukt og så gir de vanligvis til deg med glede, vi har ikke prøvd enda.  Språket er fransk og det sliter vi jo litt med, men vi får klare oss med fingerspråket.  Alle “yatees” snakker engelsk, men de fleste seilbåtene som er her er franske.
På vei tilbake til båten ble vi vinket ombord i den gule katamaranen “Banana Split” og fikk 4 kjempestore grape frukt og en god prat.
Vi la oss tidlig den kvelden for vi er fremdeles litt ute av rytme etter overfarten.  PS.Vi måtte også stille klokken enda en time tilbake så nå er vi 11 timer etter Norge.

Onsdag måtte vi reparere gummibåten som var lekk, vi fant heldivis fort hullet og fikk satt en god lapp på det.
Norman fra “Pawnee” en amerikansk båt som ligger her kom over og spurte om Jan kunne hjelpe med å få ned forstaget som var blitt ødelagt.  Norman seiler alene i en 80 fots fransk  båt av typen Dynamique.  Så han har litt å håndtere, hvis noe må repareres klarer han det ikke alene.  Jeg ble ombord i Jenny for å rydde og vaske, det trengs litt nøye rengjøring etter en så lang tur.  Det vi får gjort underveis er minimalt selv om vi har mange planer om å gjør masse så blir det kun det mest nødvendig som blir gjort.
Siden vi ikke hadde gummibåt kom Norman innom oss på ettermiddagen og spurte om vi ville ta en tur på land med han og det takket vi ja til.  Vi spaserte litt rundt i landsbyen for å se om de skulle danse denne kvelden.  Hver kveld når det ikke regner øver de seg til dansefestival som skal holdes i juli på Tahiti, det er 80 dansere som skal reise fra Rikitea for å delta på den. Vi var nok litt for tidlig ute for dansen hadde ikke startet og siden det ikke er noen bar eller kafe i landsbyen så  kjørte vi ut i båten igjen og da begynte trommene og dansen.  Men vi skal nok dra inn og se på dem en annen gang.
Litt senere på kvelden kom det masse regn så vi slipper ihvertfall og vaske ned båten for salt.  Den har fått flere kraftige regnskyll de siste dagene.

Torsdag morgen våknet vi tidlig av vinden og regnet, vi sto opp i 06.00 tiden og en time senere blåste det kraftig 40-45 knop (opptil 50 i de sterkeste vindkastene) og det var litt kaos i bukten med alle seilbåtene i den sterke vinden mye pga. at vindretningen ikke var stabil den kom fra alle kanter og vi ble kastet rundt hele tiden.  Heldigvis var lyset av dagen kommet så vi kunne se og følge med på båtene og stakene rundt oss.  Flere ganger var vindkastene så sterke at båtene lå “skinnflat”.  Vi lå rett foran en amerikansk båt og sto på vakt i tilfelle vi skulle dregge og det gjorde vi,  jeg fikk slengt på meg regnjakken og løp frem på dekk mens Jan tok motoren og gikk opp imot.  Vi fikk opp ankeret og kommuniserte med hjelp av tegn for vinden og regnet gjorde det umulig å snakke sammen.  Satte ankeret på nytt lenger oppe i bukten og fikk ut 70 meter kjetting.  Vinden var så sterk at det var vanskelig å stå oppreist fremme på dekket jeg må tviholde meg fast i forstaget mens regnet pisket i ansiktet.  Solseilet som vi hadde oppe over cockpiten fikk skikkelig juling og stangen bak brakk  for 3. gang.  Så nå er det enda en ting til som må fikses, men slik er dette seilbåt livet.  Den sterke vinden holdt seg vel 1 timer før den stabliserte seg på mellom 20-25knop fra SØ.
Det var flere båter som måtte resette ankerne sine, men heldigvis gikk det bra for oss alle.
Ut på kvelden iniviterte vi Norman bort på middag og vi hadde en koselig kveld med alle historiene og opplevelsene han kunne fortelle fra et langt og fargerikt liv.

Fredag 14.05
Det er fremdeles overskyet og vind opp i 25 knop, men ankeret har holdt godt i hele natt.  Har sovet litt dårlig pga. været og har vært ombord i hele dag for å passe på.  Arbeidet litt med å ta backup på bildene våre og diverse annet forefallende arbeid.
I 17.00 tiden økte vinden kraftig igjen og vi gjorde klart anker nr. 2 for setting, fikk satt det fra Jenny rett før mørket kom og da var vinden konstrant mellom 30-35 knop og det pøsregnet.  Vi så på hverandre og tenkte nok det samme er vi i Bergen eller Fransk Polynesia, dette var ikke slik vi hadde for ventet at vår første uke skulle bli.
Vi likte oss ikke i det hele tatt for den nærmeste båten var alt for nært oss, vi satt ankervakt hele natten.  Jan tok nok den tyngste byrden denne natten.  Det var lys og ankervakt i de fleste båten, i 3 tiden stilnet vinden helt og vi driftet alle veier.  Tilslutt kunne Jan endelig gå og legge seg og få seg et par timers søvn.  De melder masse vind også de nærmeste dagene, så vi er spent på fortsettelsen.

Lørdag 15.05
Gratulere med dagen Frode, ja nå er du også mellom 40 og 50.  Håper du får en kjekk dag sammen med dine kjære.

Vi fikk opp det ekstra ankeret som vi satte igår, det hadde dregget og lå omtrendt rett under oss.  Vi brukte 2 fall og det kom greit opp.  Hele formiddagen har det vært kraftige regnbyger og endel vind i kastene, de har meldt 55knop men det har vi enda ikke sett heldigvis.  Vi tar ingenting for gitt så vi får se hva som skjer videre iløpet av dagen.

Heldigvis ble dagen rolig med lite vind så Jan fikk seg en god lur. Jeg tok meg en økt å fikk pakket sammen og ryddet bort alle dynene og omstokket litt på provianten vår.  Slik at lugaren til gjestene våre er klar for bruk.
Tok også frem symaskinen og Jan reparerte trekket til gummibåten som var gått helt opp i sømmen.

Ut på ettermiddagen satte vi gummibåten på vannet og dro inn til landsbyen for å veksle penger og kjøpe pizza.  Det var store dammer i landsbyen fra alt regnet som hadde vært.
Postkontoret var stengt, gikk så til butikken kjøpte 2 liter ananasjuice (kr. 36 for literen) og fikk vekslet penger der.  Alt er veldig dyrt her så vi er glad for at båten er full av mat fra Chile.  Dro deretter til bakeren for å kjøpe pariserloff som var helt fantastisk god og varm rett ut fra oven.  Pizza restauranten (som kun er åpen fredag, lørdag og søndag) var ikke åpnet enda, så vi dro tilbake mot båten og stoppet for å snakke med mannskapet ombord på “Attitude.”  Vi ble invitert ombord på øl og rom og fikk en koselig prat med dem.  De hadde også planer om å spise pizza så vi kjøpe 3 pizzaer og spiste sammen ombord i Jenny.  Det er alltid kjekt å treffe andre mennesker og høre deres historie.  Kathy og Neil har vært på “tur” i 7 år nå og har planer om å seile rundt i verden så lenge de syntes at det er kjekt.  De har 4 voksne barn hjemme i USA og 3 barnebarn som regelmessig kommer på besøk.  Neil er vedlig glad i å dykke så han fanger all fisken som de spiser.  Av og til krangler han litt med haien, men som oftes vinner han kampen.  “Not for me”.

Comments are closed.