Sail with Jenny in the fjords of Norway

Archive for May, 2010

Fransk Polynesia – Isla Gambier

Isla Gambier som ligger 1643km fra Tahiti og er ofte første stopp for mange “yatees” som kommer fra Panama, Galapagos og Sør Amerika.  Øygruppen innenfor korrallrevet (lagunen) består av Managareva, Aukena, Akamaru, Makaroa, Angakauitai og Taravai og korall øya Totegegie hvor flyplassen er lokalisert og et mindre korallrev Temoe.
De første innbyggerne kom fra Marquesas på 1200 tallet. De hadde nære forbindelser med innbyggerne på Cook øyene og de to øygruppene brukte stein redskaper og arbeidet med “mother of pearl shell”.  Captain Wilson oppdaget disse øyene i 1797, og mellom 1834 og 1871 var øygruppen gjenstand for evangilisering fra katolske misjonærer.  På den tiden bodde det 5000 mennesker på øya og evangelistene lærte innbyggerne å veve, dyrke jorda etc., men de ødela hele kulturen deres.  De satte strenge regler og tvang innbyggerne til å bygge kirker.  Det var harde vilkår for folkene og mange døde.  I 1870 var det bare 2000 innbyggere igjen.  Situasjonen endret seg dramatisk etter at Napolion III falt og de katolske prestene kom i unåde og flyktet til Tahiti.
Siden da har Mangareva ikke økt sitt innbyggertall, men idag lever de godt av perlefarming (sorte perler nydelige.) 

Så “The mission” for Jan her er å skaffe meg og (noen andre) noen sorte perler.  Det må jo mannen kunne klare når han kan seile rundt halve jorda på 10 måneder.  Så hvis han ikke klarer det har det noe med prioriteringene å gjøre.

Mandag 10.05.2010
Vel ankret opp på østsiden av øya Mangareva rett utenfor landsbyen Rikitea.
Tirsdag morgen sto vi tidlig opp for vi har jo skrudd klokken tilbake opp til flere ganger.  Vi kjøpte internett fra land og skypet med Geir, Lena og selvfølgelig sjamøren selv Benjamin.  Det var veldig kjekt for det er lenge siden vi har pratet med dem.

Så var det prosjekt gummibåt for å kunne ta turen til land. I havnen møtte vi mannskapet på “Banana Split” (gul katamaran) de hjalp oss tilrette og fortalte oss hva vi burde passe oss for her.  Fisken i denne lagunen er giftig (ciguatera) så en kan ikke spise noen av fiskene inne i korallrevet.  Det finnes også en fisk som ser ut som en stein (Stone fish) den har giftige pigger og derfor bruker alle badesko når de bader.  Det finnes også et tusenbein som er giftig.  Det er masse haier på revene, men de er ikke farlige så det var bare å snorkle og se på dem.  Vel vi får se, vi har ikke prøvd det enda. Vi ligger nå foran landsbyen og vil ikke dra ut til øyene før over helgen for det er meldt mye vind og masse regn de nærmeste dagene.
Landsbyen er veldig koselig og fantastisk frodig med blomster og frukttrær overalt.  Noen av frukten kjenner vi mens andre har vi ikke peiling på.  Jeg skulle ønske jeg hadde en bok om eksotisk frukt som jeg kunne slå opp i.  Alle frukt trær eies av noen så vi fikk streng beskjed om å spørre hvis vi vil ha noe frukt og så gir de vanligvis til deg med glede, vi har ikke prøvd enda.  Språket er fransk og det sliter vi jo litt med, men vi får klare oss med fingerspråket.  Alle “yatees” snakker engelsk, men de fleste seilbåtene som er her er franske.
På vei tilbake til båten ble vi vinket ombord i den gule katamaranen “Banana Split” og fikk 4 kjempestore grape frukt og en god prat.
Vi la oss tidlig den kvelden for vi er fremdeles litt ute av rytme etter overfarten.  PS.Vi måtte også stille klokken enda en time tilbake så nå er vi 11 timer etter Norge.

Onsdag måtte vi reparere gummibåten som var lekk, vi fant heldivis fort hullet og fikk satt en god lapp på det.
Norman fra “Pawnee” en amerikansk båt som ligger her kom over og spurte om Jan kunne hjelpe med å få ned forstaget som var blitt ødelagt.  Norman seiler alene i en 80 fots fransk  båt av typen Dynamique.  Så han har litt å håndtere, hvis noe må repareres klarer han det ikke alene.  Jeg ble ombord i Jenny for å rydde og vaske, det trengs litt nøye rengjøring etter en så lang tur.  Det vi får gjort underveis er minimalt selv om vi har mange planer om å gjør masse så blir det kun det mest nødvendig som blir gjort.
Siden vi ikke hadde gummibåt kom Norman innom oss på ettermiddagen og spurte om vi ville ta en tur på land med han og det takket vi ja til.  Vi spaserte litt rundt i landsbyen for å se om de skulle danse denne kvelden.  Hver kveld når det ikke regner øver de seg til dansefestival som skal holdes i juli på Tahiti, det er 80 dansere som skal reise fra Rikitea for å delta på den. Vi var nok litt for tidlig ute for dansen hadde ikke startet og siden det ikke er noen bar eller kafe i landsbyen så  kjørte vi ut i båten igjen og da begynte trommene og dansen.  Men vi skal nok dra inn og se på dem en annen gang.
Litt senere på kvelden kom det masse regn så vi slipper ihvertfall og vaske ned båten for salt.  Den har fått flere kraftige regnskyll de siste dagene.

Torsdag morgen våknet vi tidlig av vinden og regnet, vi sto opp i 06.00 tiden og en time senere blåste det kraftig 40-45 knop (opptil 50 i de sterkeste vindkastene) og det var litt kaos i bukten med alle seilbåtene i den sterke vinden mye pga. at vindretningen ikke var stabil den kom fra alle kanter og vi ble kastet rundt hele tiden.  Heldigvis var lyset av dagen kommet så vi kunne se og følge med på båtene og stakene rundt oss.  Flere ganger var vindkastene så sterke at båtene lå “skinnflat”.  Vi lå rett foran en amerikansk båt og sto på vakt i tilfelle vi skulle dregge og det gjorde vi,  jeg fikk slengt på meg regnjakken og løp frem på dekk mens Jan tok motoren og gikk opp imot.  Vi fikk opp ankeret og kommuniserte med hjelp av tegn for vinden og regnet gjorde det umulig å snakke sammen.  Satte ankeret på nytt lenger oppe i bukten og fikk ut 70 meter kjetting.  Vinden var så sterk at det var vanskelig å stå oppreist fremme på dekket jeg må tviholde meg fast i forstaget mens regnet pisket i ansiktet.  Solseilet som vi hadde oppe over cockpiten fikk skikkelig juling og stangen bak brakk  for 3. gang.  Så nå er det enda en ting til som må fikses, men slik er dette seilbåt livet.  Den sterke vinden holdt seg vel 1 timer før den stabliserte seg på mellom 20-25knop fra SØ.
Det var flere båter som måtte resette ankerne sine, men heldigvis gikk det bra for oss alle.
Ut på kvelden iniviterte vi Norman bort på middag og vi hadde en koselig kveld med alle historiene og opplevelsene han kunne fortelle fra et langt og fargerikt liv.

Fredag 14.05
Det er fremdeles overskyet og vind opp i 25 knop, men ankeret har holdt godt i hele natt.  Har sovet litt dårlig pga. været og har vært ombord i hele dag for å passe på.  Arbeidet litt med å ta backup på bildene våre og diverse annet forefallende arbeid.
I 17.00 tiden økte vinden kraftig igjen og vi gjorde klart anker nr. 2 for setting, fikk satt det fra Jenny rett før mørket kom og da var vinden konstrant mellom 30-35 knop og det pøsregnet.  Vi så på hverandre og tenkte nok det samme er vi i Bergen eller Fransk Polynesia, dette var ikke slik vi hadde for ventet at vår første uke skulle bli.
Vi likte oss ikke i det hele tatt for den nærmeste båten var alt for nært oss, vi satt ankervakt hele natten.  Jan tok nok den tyngste byrden denne natten.  Det var lys og ankervakt i de fleste båten, i 3 tiden stilnet vinden helt og vi driftet alle veier.  Tilslutt kunne Jan endelig gå og legge seg og få seg et par timers søvn.  De melder masse vind også de nærmeste dagene, så vi er spent på fortsettelsen.

Lørdag 15.05
Gratulere med dagen Frode, ja nå er du også mellom 40 og 50.  Håper du får en kjekk dag sammen med dine kjære.

Vi fikk opp det ekstra ankeret som vi satte igår, det hadde dregget og lå omtrendt rett under oss.  Vi brukte 2 fall og det kom greit opp.  Hele formiddagen har det vært kraftige regnbyger og endel vind i kastene, de har meldt 55knop men det har vi enda ikke sett heldigvis.  Vi tar ingenting for gitt så vi får se hva som skjer videre iløpet av dagen.

Heldigvis ble dagen rolig med lite vind så Jan fikk seg en god lur. Jeg tok meg en økt å fikk pakket sammen og ryddet bort alle dynene og omstokket litt på provianten vår.  Slik at lugaren til gjestene våre er klar for bruk.
Tok også frem symaskinen og Jan reparerte trekket til gummibåten som var gått helt opp i sømmen.

Ut på ettermiddagen satte vi gummibåten på vannet og dro inn til landsbyen for å veksle penger og kjøpe pizza.  Det var store dammer i landsbyen fra alt regnet som hadde vært.
Postkontoret var stengt, gikk så til butikken kjøpte 2 liter ananasjuice (kr. 36 for literen) og fikk vekslet penger der.  Alt er veldig dyrt her så vi er glad for at båten er full av mat fra Chile.  Dro deretter til bakeren for å kjøpe pariserloff som var helt fantastisk god og varm rett ut fra oven.  Pizza restauranten (som kun er åpen fredag, lørdag og søndag) var ikke åpnet enda, så vi dro tilbake mot båten og stoppet for å snakke med mannskapet ombord på “Attitude.”  Vi ble invitert ombord på øl og rom og fikk en koselig prat med dem.  De hadde også planer om å spise pizza så vi kjøpe 3 pizzaer og spiste sammen ombord i Jenny.  Det er alltid kjekt å treffe andre mennesker og høre deres historie.  Kathy og Neil har vært på “tur” i 7 år nå og har planer om å seile rundt i verden så lenge de syntes at det er kjekt.  De har 4 voksne barn hjemme i USA og 3 barnebarn som regelmessig kommer på besøk.  Neil er vedlig glad i å dykke så han fanger all fisken som de spiser.  Av og til krangler han litt med haien, men som oftes vinner han kampen.  “Not for me”.

Isla de Pascua – Påskeøya

Søndag 25. april
Vel ombord i Jenny etter å ha blitt kjørt ut i “longboat” fra Armada de Chile, stupte vi rett i dusjen for vi var gjennomvåte og kalde etter dagens hendelse.

Justin (den norske skipperen ombord på Merrymaid) kom over og inviterte oss ombord på “fordekket” for et glass vin.  (Alt foran masten er for mannskapet og kalles “fordekk”, det er for tiden 7 mannskap ombord).
Alex fra Nordwind kom også og dagens hendelser ble behørlig diskutert.
Merrymaid er helt fantastisk, vi ble inviterte av eieren til å gå gjennom salongen og den er utrolig flott (tror ikke jeg noengang har sett noe finere).  Det finnes bilder på hjemmesiden deres  hvis noen skulle være interessert (www.merrymaid.sy).  Det ble gjort en komplett renovering av båten i 2006 i Southampton og de har gjort en flott jobb.

Mandag morgen blåste vi opp gummibåten og etter et par diskusjoner og en god del studering av sekvensene på brenningene tok vi mot til oss og kjørte til land.   Det gikk heldigvis helt fint denne gangen. Vi spaserte litt i “hovedgaten” i Hango Roa, bestillte leiebil til dagen etter for å utforske øya og spiste en bedre lunsj på restaurant La Kaleta på kaien.  Nå følte vi virkelig at vi var komme til Paradiset og hendelsene fra kvelden før hadde vi nesten glemt, men bare til vi skulle ut med gummibåten igjen.
Med hjertet i halsen dro vi ut igjen med gummibåten og fikk et par sjøer over oss på veien ut, men ikke noe å snakke om.

Om kvelden var vi ombord på Nordwind og spiste middag sammen med hele mannskapet.  Lukas hadde vært på sykehuset og fått konstantert brudd i fingeren (etter gummibåtveltet), så han var blitt gipset og måtte holde den i ro i 4 uker.  Vel det kunne gått verre.
Vi hadde med oss filmen som Jan tok på turen inn med gummibåten og når han lå under gummibåten så vi fikk oss en god latter alle sammen.

Tirsdag dro vi inn for å sjekke mailen vår og kjøre oss en tur rundt på øya med leiebil.

Her er litt av øya’s interessante historie.
De første innbyggerne på Påskeøya kalte øya Te Pito o Te Henua som betyr “verdens navle”.  Når en ser på den vulkanske øya som er 117km2 er det lett å forstå hvorfor, den er nesten gjemt i det endeløste Stillehavet.  Ser en vestover er Pitcairn  2000km unna og mot øst er Sør Amerika 3800km unna.

Det er fremdeles mange uløste arkeologiske gåter forbundet med øya.  Hvordan fant tidlige sjøfarere denne øde øya og hvor kom de fra.  Øya har over 600 stein statuer “Moai” som står på et stein alter og alle ser inn mot øya.  Det er fremdeles usikkerhet om hvorfor de laget disse statuene og  hvordan de transporterte dem rundt på hele øya og ikke minst hvorfor.
Opprinnelig trodde de at de første beboerne var Polynesere, men dette ble de skapt usikkerhet om etter at Thor Heyerdal seilte med Kon-Tiki fra Peru til Tahiti.  Han beviste at det er teoretisk mulig at Pre Inca Sør-Amerikansk kultur kunne ha bodd på øya.  Heyerdal argumenterte med at de slo seg sammen med Polynsere og bodde i harmoni på øya til en krig ødela den Sør-Amerikanske befolkningen på øya.  De fleste arkeologer tviler sterkt på Heyerdals teori.
Spekulasjonen har vært mange pga. at øya ikke har noen nedtegninger av historien.  Nesten alle øybeboerne ble utslettet av slavehandel i det 18. århundre.  Og det er flere teorier om hvordan øya ble befolket.
Den første europeere som ankom øya var den Hollanske admiralen Jacob Roggeveen i 1722 og døpte øya for anledningen.  Loggboken hans forteller om at han ble møtt av lys hudede Polynesere som lignet på de som bor på Tahiti og Hawaii.  Noen hadde også mørkere hud og andre ganske lyse som Europeere med rødlig hår.  Han skriver også om “moai” statuene som var opptil 9m høy og hadde store sylinder hatter på hode.  Innbyggerne lagde små bål foran statuene og tilba dem.  De holdt på med dette ritualet til daglyset kom.  Mange hadde store treplugger i øreflippene slik at de rakk helt ned til skuldrene.
Dette er vanlig flere steder i Polynesia og Peru og de kaltes “lang ører” noen av “moai” statuene har lange ører og andre korte.
50 år senere ankom den spanske kapteinen Don Felipe Gonzales og som mange ganger før når Spanjoene ankom nytt land, plantet han det Spanske flagget på det høyeste fjellet og erklærte øya som Spansk territorium
I 1774  ankom den Engelske kapteinen James Cook øya og rapporterte at det var ingen tvil om at befolkningen var av Polynesisk opprinnelse.  Han skrev også at mange av statuene var falt overende og de få som levde på øya hadde dårlige levevilkår.  Nesten ingenting av jorda var dyrket.
18. århundre brakte slavehandel  og mye elendighet til øya, tilsutt klarte Biskopen på Tahiti og sette en stopper for dette.  Da var det kun 110 menn, kvinner og barn igjen på øya.
I det 1900 århundre overtok Chile herredømme over øya og i begynnelsen viste de lite interesse for å gjøre noe for øybeboerne.  I de senere år har dette bedret seg.

Vi så mye interessant på turen vår rundt på øya, og etter en lang dag bar det ut med gummibåten igjen.  Vi var litt spente hver gang vi skulle ut og inn med båten pga. opplevelsen vi hadde første dagen.  Denne gangen hadde vi flere hopp med gummibåten på vei ut og jeg var ikke “happy” med skipperen, han var litt for utålmodig og ventet ikke lenge nok før vi gikk ut i bølgene.  Rett før vi kom til båten stoppet motoren, trolig pga. luft i slangen.  Det føltes ikke veldig betryggende å tenke på at motoren kan stoppe når du trenger den som mest.

Om kvelden var vi inviterte ut av eieren på Merrymaid sammen med mannskapet (bortsett fra de 2 som måtte være på vakt).  Justin var 35 år og ble behørlig feiret.   Vi hadde en veldig god middag med champagne og masse god vin.  Vi hadde alle sammen dratt inn i “longbåt” for det er ingen som ønsker å kjøre gummibåt i mørket i de brenningene.
Vinden og sjøen var rolig og vi nøt turen tilbake i det fine måneskinnet.

Onsdagen var vi en kort tur inn i Hanga Roa for å levere bilen tilbake og for å levere klesvasken vår til vaskeriet.  Vi har slitt litt med “Watermakeren” så vi turde ikke ta sjansen på å kjøre et par vaskemaskiner, også pga.  bevegelsene i båten.
Vi så raskt når vi kom på land at vinden øket og skyntet oss tilbake til Jenny igjen.
Det var allerede begynt å bli endel sjø, og denne gangen var timingen bedre i dønningene og takk for det for motoren stoppet og jeg rodde som besatt for å komme oss lenger ut før nye brenninger kom.  Fikk litt start på motoren før den igjen døde og vi måtte ro igjen.  Alex fra Nordwind hadde sett at vi hadde problemer så han kom med gummibåten for å hjelpe, men da fikk vi start på motoren igjen.  Det viste seg denne gangen at slangen var hoppet av.  Vel vel vi blir en erfaring rikere hver gang. 

Fikk et lite besøk av Franko, Alex og Sebastin som ville se Jenny.  Franko er utdannet båt designer så han var veldig interessert.

Torsdag var det tid for å hente vasken og gjøre litt innkjøp.  Det var god vind så Jan ble ombord, mens jeg kjørte inn med gummibåten til Nordwind.
Fikk hentet vasken og handlet litt før vi kjørte ut igjen med gummibåten sammen med mannskapet på Nordwind.
Ut på kvelden oppdaget vi at vi bare hadde fått tilbake halvparten av vasken vår så det måtte bli en ny tur dagen etter.  Vinden og spesielt sjøen hadde gradvis øktet hele dagen så natten ble veldig humpete og bråket fra ankerkjettingen gjorde at det ble lite søvn den natten.
Nordwind fikk problemer med motoren på gummibåten og de som var på land måtte hentes ut  sent på kvelden i “longboat”.

Det var samme været på fredag så vi kjørte inn i “longboat” , jeg for å hente resten av vasken og gi beskjed til Armada at vi skulle dra neste morgen.
Etter et par timer kaldte Jan meg opp på VHF’en og sa at brenningene var blitt så store at det ikke var aktuelt å ta gummibåt ut igjen.  Vi tok kontakt med Armanda igjen og jeg måtte vente i 5 timer på land for å kunne kjøre ut med dem når de skulle sjekke ut Jenny for at vi skulle få seilingstillatelse for turen videre.
Det ble lange timer på land og lite å ta seg til med en trillebag full av klær og litt mat.  Og i tillegg var det midt i siesta så det var få butikker som var åpne.

Vel tilslutt kom jeg meg ut med Armadaen kl. 17.00 og de sjekket oss ut.  Det var da så mye sjø at vi ikke orket en natt til for anker så vi satte seil og kom oss avgårde.
Det føltes veldig deilig å komme seg videre for det var ikke noe kjekt sted å ligge når vinden og bølgene økte.

Merrymaid lettet også anker og flyttet seg til en mer le side av øya.  Det måtte også Nordwind gjøre etter hver.

På vei mot Pitcairn og Fransk Polynesia, Pitcairn – Påskeøya: 1118 nm.

Dag 1: 30.04.2010 kl. 18.30
Ja, nå er vi atter underveis igjen, idag var det ikke vanskelig å bestemme seg for å dra, det har vært berg og dalbane og et forferdelig bråk av kjettingen i går natt og i hele dag. Dønningene og brenningene mot havnen har vært spesielt store. Måtte ta «longboat» sammen med Nordwind sitt mannskap for å komme oss inn, Jan ble ombord for å «passe» båten. Ut på dagen ble brenningene bare større så jeg endte opp med å måtte tilbringe 7 timer på land før jeg fikk skyss med Armada båten ut igjen. Så etter å ha blitt klarert ut av Armada, toll og politi (som ble kraftig sjøsyk) var vi rimelig klar for å lette anker og komme oss vekk fra ankerplassen utenfor den lille havnen i Hanga Roa og de store brenningene.

Det blir Pitcairn , hvis været er med oss. Det er enda vanskeligere å komme på land der enn på Påskeøya så vi får se, vi har jo litt erfaring med det etterhvert, men de anbefaler ikke å dra inn til øya med egen båt kun med «longboat».

Planen var egentlig å ta ordentlig farvel både med Nordwind og Merrymaid ‘s mannskap i kveld og så dra i morgen tidlig, men slik ble det ikke, Merrymaid flyttet til øst siden av øya.
Mulig de ender opp med å flytte tilbake ihvertfall hvis den vinden vi har her nå er den samme som de vil få om et par timer. Nordwind ble liggende igjen utenfor Hanga Roa og humpe. Begge båtene kommer etter over helgen, så dere kommer helt sikkert til å få høre mer om dem. Merrymaid skulle ta bilder av båten utenfor Ahu Tongariki med de 15 statuene i forgrunnen (sjekk ut hjemmesiden www.merrymaid.sy som er veldig bra) og Nordwind venter fortsatt på deler (har dere hørt den før).

Dag 2 (01.05) kl. 03.00 Pos. 26S 111W,
Vaktskifte kl. 01.30 gikk som planlagt, men tror ikke jeg klarer å være oppe helt til 08.00 siden det er første natten og det ble dårlig med søvn igår natt pga. den urolige sjøen og bråket av kjettingen. Vi har også måtte sette et rev. i storseilet for vinden er nå rund 25 knop så det går radig unna, vi har allerede seilt over 50 mil fra Påskeøya. Vi hadde planlagt en rolig natt med 3-4 knop’s fart, men slik ble det ikke, nå seiler vi mellom 8 og 9 knop og det går så det «griner», litt urolig sjø, men det er bedre enn å humpe opp og ned for anker.
Det er heldigvis ikke så mørkt ute for det er fin måne, litt overskyet med regnbyger som går forbi. Etter et par timer måtte vi sette inn nok et rev så nå seiler vi med 2 rev. i Storseilet og Stagseil.

Dagen har vært et eneste stort gjeeeesssp vi har ikke gjort annet enn og holde vakt, sove og spise, men fikk allikevel laget kålruletter for kålen måtte brukes opp. Vi er ennå ikke kommet inn i vaktrytmen, spesielt vanskelig idag pga. at vi var i så mangel på søvn fra natten før., men vi angrer ikke på at vi dro for vi hadde ikke fått sovet bedre for anker.
Dagen har vært overskyet med regnbyger, men med fin temperatur (24-26grader), vinden har løyet litt og sjøen har også roet seg. Vi blir ikke lenger hevet rundt omkring hver gang vi skal bevege oss.
Vi er igjen kommet inn i «flygefiskland» for vi fant 4 store flygefisk på dekk i formiddag, Jan lurte på om vi skulle steike dem til lunsj, men jeg orket ikke tanken på lukten av steikt sild i byssa så vi sto over. Ellers har dagen vært begivenhetsløs og det er helt greit for vi har så mange opplevelser og inntrykk og bearbeide etter Påskeøya.

Imorgen og de neste dagene må vi starte og forberede oss til en ny verden med korallrev, krystallklart vann, masse tropiske fisker og hai….. Noe er veldig lett å vende seg til, men jeg vet ikke det med haien. Hvis du leser i los bøkene er det mye som en skal passe seg for i havet her ute så det blir jo også litt anderledes enn det vi er vant med.

Vi mailer nesten hver dag med agenten som vi skal bruke for innsjekk, avgiftsfri diesel og «bond» (depositum på flybiletter), tror det blir enklest for oss å bruke agent. Vi planlegger jo også å få tatt Jenny på land så det er litt å ordne med der også.
Utseilt distanse første døgn 167nm.

Dag 3 (02.05) kl. 07.00 Pos. 26S 114W.
Natten har vært rolig og vi har etterhvert begynt å komme inn rytmen igjen, i natt har vi hatt «normal» vakt og vi har fått sovet godt begge to.
Det er lite dyreliv rundt oss, av og til er det en fugl å se, men delfinvennene våre fra Patagonia har vi ikke sett snurten av. Det har vært fin måne og etterhvert klarnet det helt opp og ble stjerneklart. Selv om det er overskyet har vi god «hjelp» av månen og det er kjekkere å gå ut i cockpiten når det er litt lyst og ikke helt bek svart.
Vi får håpe dagen bringer litt sol så jeg kan friske opp fargen igjen, det ble ikke mye tid til soling på Påskeøya.
Fikk mail fra Nordwind og de hadde hatt en stri natt med mye sjø, så begge båtene hadde måtte flyttet til nordsiden av øya. Vi er veldig glad for vi kunne dra og at vi slapp en natt til for anker og flytting.
Prøvde å høre på Patagonia network imorges, men nå er vi nok kommet for langt bort fra dem så vi vil nok ikke kunne snakke med våre venner igjen gjennom radioen, det får bli på mail. Vi seiler fremdeles med 2 rev og det er nok i minste laget, men det er kjekt å ha det litt rolig om natten, så når solen og Jan står opp vil vi nok ta ut et rev. Vinden varierer mellom 13 og 18 knop og vi seiler mellom 6 og 7,5 knop så det går ikke så verst allikevel.

Dagen har vært fin med litt sol og litt skyer men kjølig vind. Vi har reparert litt på sprayhooden idag. Vi håper den holder til vi kommer til Tahiti, solen har fart stygt med den så det er flere sømmer som er gått opp. Vi vil prøve å gjøre en bedre reparasjon med symaskinen neste gang vi ligger for anker.
Ut på dagen tok vi også ut det ene revet at storseilet, så nå går det fortere mot målet.
Utseilt distanse andre døgn 167nm.

Dag 4 (03.05) kl. 14.00 Pos. 27S 118W
Natten har vært forholdsvis rolig vinden har gradvis økt hele tiden og ut fra vær prognosene ser det ut som vi får enda mer vind det neste 1,5 døgn. Sjøen har fått hvite topper og er blitt større, vi har derfor satt inn igjen rev 2 i storseilet og det hjalp veldig på bevegelsene i båten. Vi merker også at det blir mindre press på seilene og at autopiloten arbeider lettere. Vi går fremdeles med rundt 8knop og det er vi fornøyd med, har har hatt ca. 160nm i snitt i døgnet siden vi dro fra Påskeøya.
Prognosene sier også at ut på torsdag skal vinden minke til nesten ingenting og for oss passer det bra for da nærmer vi oss Pitcairn og ser en mulighet for å få ankret opp i Bounty Bay. Fikk igår spørsmål fra en av de som driver Pacific network, David Brown, om vår ETA for Pitcairn. David som er radioamatør og bor på Pitcairn er en kjent person på radioen for de som seiler i disse farvannene , så det skal bli spennende hvis vi får mulighet til å treffe han. Vi er nå snart halvveis og har 655nm igjen til Pitcairn.
For første gang siden vi dro fra Valdivia har vi igjen sett våre delfinvenner de hoppet og spratt i de store bølgene imorges. Sjøen var så urolig at vi ikke våget å gå frem på dekk å «snakke» med dem, denne gangen. Disse delfinene var mørkere på farge enn de vi har sett tidligere.
Utseilt distanse tredje døgn 180 nm. 622 nm igjen til Pitcairn.
—– End of Original Message —–