Sail with Jenny in the fjords of Norway

Vi hadde to alternative stopp. Det ene var Enseadas des Palmas og Saco do Ceu.  I det vi passerte Enseadas des Palmas så vi en stor cruisebåt – MSC Opera.  Vi så også masse ferje trafikk inn og ut av havnen, så vi gikk videre til  Saco do Ceu som vi hadde fått anbefalt , og vi så fort at det var et godt valg.
Saco do Ceu var en idyllisk bukt med en del private hus, 2 restauranter  og strender på alle kanter.  Solen skinte fra skyfri himmel og det var veldig varmt spesielt inne i bukten.  Utenfor hotellet lå det flere gule bøyer som vi kunne legge oss i,  men vi valgte eget anker for da vet vi hva vi ligger på . I tillegg er det jo også gratis.  Viftene gikk for fullt hele natten og da klarte vi å komme ned i ca. 30 grader inne i båten.

19.11. Torsdag morgen satte vi gummibåten på vannet og kjørte en liten tur rundt i bukten.  Her fant vi en eksotisk og romantisk restaurant bygget opp i flere nivåer og med stråtak over hvert bord og vi bestemt oss straks for å spise der samme kveld.  Men da vi passerte kjøkkenet  ble vi litt betenkt og ombestemte oss.

Neste stoppested på oppdagelse ferden var en liten privat strand der vi badet.  Det var deilig med litt avkjøling for temperaturen hadde allerede steget til 38 grader, vannet var ikke så klart inne i den lukkete bukten, så det var lite å se med snorkelen.   Vi forsatte videre rundt bukten til hotellet og fortøyde gummibåten til flytebryggen og gikk for å få oss noe å drikke, en blir fort tørst i varmen.

Etter å ha slukket trøsten fikk vi besøk ved bordet av Giovanni, (lurer på om det ikke finnes noen italienske slektninger et sted) som hadde familie og noen venner med på tur i båten  sin.  Han ville spandere en Carpirinjo (Brasils nasjonaldrikk) på oss siden vi var “gringos”.   Han var veldig hyggelig og imøtekommende, så  i det vi gikk tilbake til gummibåten  inviterte vi dem om bord til oss.  Etter  besøket fikk vi invitasjon til å komme om bord i deres motorbåt.

Vi fikk omvisning om bord og spesielt motor rommet appellerte til det “sterke kjønn”,  det var vanskelig å få dem opp derfra selv om silikonfaktoren var stor hos det “svake kjønn ” ombord.  Her fikk vi også hilse på en veldig kjent Brasiliansk filmstjerne (såpeopera).  Har ikke sjekket Brasiliansk TV så vi vet ikke hvor kjent han er, vi hadde i hvert fall aldri sett han før.  I det vi skulle ta farvel ble vi invitert til sommerhuset deres (som var i dette området ) og hjem til dem i Sao Paulo.

Ut på ettermiddagen ble det helt vindstille og enda varmere inni i den lukkete bukten (40 grader i cockpiten) så vi bestemt oss for brekke anker og gå til vestsiden av øya der var det en del plasser vi hadde fått anbefalt som sikkert var mer ”luftig”.
På veien så vi flere flotte strender så mulighetene var mange.
Ankret opp i Praia de Baixo, hvor det var mye klarere vann enn inne i bukten vi kom fra og mer ”luftig” .
I det mørket senket seg så vi flere små lys på stranden.  Det viste seg senere at det var en gammel gravplass.

Tidlig neste morgen satte vi gummibåten på vannet tok med oss maske og snorkel og kjørte / svømte inn til stranden,. Vi kunne se masse små fisk rundt oss hele tiden for vannet var veldig klart.  Sjøen var 25 grader og passet godt for nedkjøling av svette ”gringos” kropper.  Når vi ser 30 grader i cockpiten før kl. 10.00 vet vi at det blir en varm d

Vi koste oss på stranden og i vannet til party båtene fra fastlandet kom med masse ”turister” for å bade.  Da spaserte vi over øya til en gammel kirke fra Portugiser tiden.  Det var en flott tur selv om det var mye insekter i skogen.
Vel tilbake i båten ringer vi Norge og gratulerer Geir med dagen han var 36år.  Ja, tiden går altfor fort både for unge og gamle.

Ut på ettermiddagen brekker vi igjen anker for å gå til Porto Marbella for å proviantere og besøke Giovanni.  Vi fikk ikke kontakt med  Giovanni på telefonen og det var for grunt til å gå inn til sommerhuset så vi dro videre  til Angra de Reis for å handle.  Jan lå ute på baien med Jenny mens Ståle tok damene inn i gummibåten.  I havnen lå det masse fiskebåter og en av dem hadde fått det stolte navnet “Obrigada Jesus”.  ”Obrigada” betyr takk på Portugisisk.
Etter en rask runde på supermarkedet som ikke var veldig fristende, med masse fluer etc. der kjøttdisken ble sprayet med insektsmiddel , så vi var glad vi ikke hadde kjøpt noe kjøtt.  Vi kom oss ombord Jenny idet mørket senket seg.
Vi gikk så for motor tilbaker til  Praia de Baixo hvor Zetna nå var ankommet .  Så ble det ankerdram og prat i cockpiten til sent på kvelden.

Lørdag 21 – ringer vi hjem og gratulerer Benedikte med 22 års dagen.  Hadde vært fint og vært der, men denne gangen var det ikke mulig.  Vi får ta det igjen når de kommer på besøk til jul.
Dagen ble igjen brukt til å bade og snorkle ved stranden og rundt båten.   Ståle tok en tur under båten og fant ut at vi har fått en god del rur under båten og på propellen. Vi mistenker at det er den skitne sjøen i Marina Gloria som har gjort det .  Zetna har også fått rur,  omtrent dobbelt så mye som på Jenny., De lå da også 1 uke lenger.
Ståle og Eli får prøve ”Free dive” utstyret til Hans.
Ved hjelp av ”dykker utstyret” gjør Ståle rent roret og deler av propellen.  Det var et flott utstyr og vi vil prøve å få tak i et slikt med første anledning, i tillegg var det var veldig lett å bruke.

Om kvelden grillet vi på stranden og spiste en god middag om bord i Jenny.  Det er helst Brasiliansk kjøtt det går i, siden det er fantastisk godt og veldig billig.

Søndag ettermiddag brekker vi anker og går videre til neste bukt for å se om vi kan finne en koselig restaurant.
Kokken har streiket pga. varmen, ihht. arbeismiljøloven skal det ikke være 40 grader i et kjøkken så arbeidet blir midlertidig lagt ned.  Turen gikk til Praia Bananal Grande hvor vi fant en koselig restaurant/hotell, men de stengte så tidlig at det var ingen mulighet for middag der.  Isteden ble det noe (Caperinjo)å drikke på bryggen med utsikt til fiskene som svømte i sjøen rett under oss.

Ferden gikk så viere til Saco de Ubatuba sammen med Zetna.  Der fant vi en restaurant på standen, og gutta dro inn og sjekket hvor lenge denne hadde åpent -joda de ville holde åpent for oss som eneste gjester.  I det vi klatrer opp på flytebryggen så vi en stor havskilpadde gli forbi i bedagelig tempo.  Nok en fin kveld med god mat  under stråtaket og med sand som “gulv”.

Ble liggende til neste dag og gjentar suksessen fra kvelden før.  Hans byr på “Grappa for papa” i cockpiten.  Vi får nok en hyggelig kveld med mennesker vi har mange felles interesser med., og lærer hele tiden dem bedre å kjenne.
Vi har møtt så mange hyggelig og flotte mennesker på turen til nå. Disse vil vi alltid huske og  muligens forsette å holde kontakt med.

Tirsdag 24. etter å ha sagt farvel og utvekslet mail adresser med Annelise og Hans dro vi videre mot Parathi hvor vi gikk inn i Marina do Engenho.  Ankom sendt på kvelden og fikk låne Internett av nabo båten, men fant fort et eget vi kan ”stjele” , for vi hadde masse arbeid på nettet,  MVA, bank, publisering av reisebrev etc.
Skyper også med familie og venner, det er liksom et høydepunkt å få Benedikte på tråden og høre og se henne.
Tidlig onsdag morgen dro vi inn til Parathi som vi hadde hørt skulle være en flott gammel by, og vi ble ikke skuffet.  Ruslet rundt i den gamle bydelen, sjekket inn hos havne myndighetene og spiste en god lunsj for en billig penge.

Kjøpte også mer snorkel utstyr slik at vi har 3 sett om bord, til nå har vi delt på det ene som jeg fikk fra jobben, det har vært i flittig bruk, en super presang.

Torsdag handlet vi proviant og ut på ettermiddagen gikk vi ut av marinaen og la oss på svai, for å kunne bade og snorkle, det er ikke fristende å bade i havnene.
Mørket kom raskt på oss men vi brukte kart og radaren flittig så vi fant en fin bukt på  vestsiden av Ihla de Cotia.

Fredag 27 satte vi gummibåten på vannet og utforsket øyen.  Her som alle andre steder var det flotte strender og gode muligheter for bading og snorkling nesten rundt hele øya .

Vi hoppet raskt ut i vannet for å avkjøle oss og syntes nesten ikke at vi ble avkjølt, så vi sjekket temperaturen – 30 grader i vannet det tror jeg er det varmeste jeg noen gang har svømt i.
Griller indrefilet på gassgrillen i cockpiten og koste oss på  lørdagskvelden (trodde vi).
Neste dag dro vi videre til Saco du Mamangua  som beskrives som en norsk fjord i boken, her ville vi utforske mangrove skogen og dra opp i et elvefar som vi har fått anbefalt.  Det ble en fantastisk flott og spennende tur.  Parkerte gummibåten øverst i elevfaret og gikk til fots videre. Fant en sti som førte oss til et indianer reservat,  prater litt med en far og en sønn, kjøper suvenirer før vi gikk tilbake til gummibåten.

På turen tilbake ble en bananklase for fristende for gutta, så den havnet tilslutt i gummibåten og senere på akterdekket til Jenny for å modnes.

På vei ned over elven ser vi 2 slanger på ca 1,5m i vannet foran oss . Vi trakk oss godt inn i gummibåten, ingen planer om å gå i vannet  selv om vi så en familie som badet  når vi kjørte oppover.  Det kryr også av knall røde og grå krabber overalt i mangroven og vi hører mange dyrelyder hele tiden, men så lite.

Tilbake i Jenny gikk vi så ut i fjorden og fant et leilighets hotell hvor vi slukker tørsten.  Mens gutta hentet gummibåten sto vi på flytebryggen og filosoferte over at dagene går så fort og over hvilken dag det er.  Oppdaget via mobiltelefonen at det var lørdag og ikke søndag som vi trodde, fikk oss en god latter og følte at vi fikk en lørdag  ekstra som gave.   Vi hadde hele uken vært en dag før kalenderen. Spør ikke meg hvordan det gikk feil.   Det er ikke helt lett å holde orden på dagene med så mange nye inntrykk hver dag. Siden vi ikke har noe konkret vi må gjøre på en bestemt dag, betyr ikke kalenderen så mye, men det er jo likevel kjekt å vite hvilke dag det er.

29.11 søndag morgen lettet vi anker og gikk for motor til Baia da Preguica hvor vi satte anker og spiste en god blåskjell lunsj på bryggen. Skjellene ble pukket på anlegget etter at vi hadde bestilt dem, ferske var de i hvert fall.
Det var en travel formiddag på restauranten og mange av gjestene svømte inn fra båtene sine og satt og koste seg med litt mat og drikke i varmen.
Gikk så videre til Enseada do Pouso,  hvor vi dro inn til stranden som var helt øde for å bade.  Vi oppdaget der 2 ”restauranter/barer” på stranden og stakk bort for å se hva de serverte.   De har ”Camaro” (store kongereker) på menyen, men det blir vanskelige med kommunikasjonen og vi forstår ikke helt hvor mye det koster pr. person.  Etter en litt frustrerende kommunikasjon hvor ingen av oss skjønte noe,  ble vi enige om at det var for dyrt og dro ut til båten igjen.  Et par timer senere kom det en båt forbi som ville selge oss ”Camaro”, muligens de samme som var inne på stranden.  Vi kjøpte ca ½ kg til enn litt for dyr pris, men skitt au. Det så ikke ut som de hadde så mange kunder og de trengte helt sikkert penger. Gode reker var det i hvert fall.
30.11 dro vi videre mot Florianopolis. Etterhvert fikk vi tung sjø og vinden midt imot og en litt ubehagelig 2 døgns seilas.  Stoppet en liten stund i det vi passerte sundet mellom De Sao Sebastio for å finne fuel, men lykkes ikke.  Hentet ned en ny værmelding via Internett . Vest for oss  danner det seg kraftige regnbyger, lyn og torden og til slutt klarte vi ikke å unngå dem.  Fikk masse regn iløpet av natten.

02.12 rett før mørket kom ankret vi opp i baien utenfor Marina Santa Catarina.  Setter straks gummibåten på vannet og ble ønsket velkommen i Yacht  Klubben

Det finnes 2 yacht klubber en nord og en sør på øya.  Vi kommer ikke under den ene av broene som kun er 17 meter derfor valgte vi den marinaen som var lengst nord siden det var så sent .  Det var over 20 mil og gå videre på utsiden av øya for å gå inn i den sørlige marinaen som ligger helt i sentrum.

På marina området vår det flotte grillplasser og fin badestrand, men det  var lang vei til byen.  Vi brukte bussen som har en fast pris uansett hvor langt eller kort du skal og det fungerte bra.  Litt vanskelig å kommunisere med sjåførene om hvor vi skulle for ingen snakket engelsk.  Det gikk stor sett bra bortsett fra en gang da vi var på vei tilbake til byen etter å ha skiftet buss for å komme til Yacht klubben.

Florianapolis er en mellomstor Brasiliansk by.   Ikke noe spesielt pen, men med basarer og markeder i gatene så det ble litt sko handel på Lis og Ståle.

03.12 tar vi taxi inn til byen for å finne de vanlige kontorene for utsjekking, også denne gangen sliter taxi sjåføren med å finne tollkontoret, og vi havnet hos turistmyndighetene  og der fikk vi i hvert fall kart over byen.  Fant kun havnekontoret denne dagen og fikk ”snakket” oss inn og gjort det vi skulle der, men fikk kun lokalisert  immigrasjon og tollkontoret.

04.12 dro vi igjen inn til byen, denne gangen med buss, Vi gikk av på ”federal police” mens Lis og Ståle tok bussen videre til sentrum.  Det viste seg at den eneste som kunne sjekke oss ut ikke var tilstede før kl. 16.00 så vi måtte komme tilbake.  Ja, dette begynner vi jo og bli vant med etter hvert, så vi dro videre mot neste kontor – tollkontoret.  Kom akkurat i lunsjen og måtte vente 1 times tid.  Etter masse fram og tilbake viste det seg at de kunne ikke gjøre det i Florionapolis, vi måtte dra videre til Imbituba, det skulle være en stor havneby så de hadde overtatt denne jobben.   Møtte Lis og Ståle i byen og hadde akkurat tid nok til å rekke ”federal police” før de stengte.  Etter vel 1 time var vi klarert ut så det eneste som nå gjensto var å komme oss videre mot  Imbituba.  Men før det måtte vi ha diesel så det ble neste prosjekt. Det finnes nesten ingen fyllestasjoner langs kysten så de leverer på 50l kanner og det må betales med cash.  Vi fikk om bord 400 liter slik at vi hadde nok til den videre ferd og det gikk greit for seg.  Mens dette pågikk ble jeg sendt til nærmeste sentrum for å ta ut kontanter og det tok jo sin tid, så når fyllingen av diesel var over ble Jan tatt med inn til land og satt i ”arrest” til jeg kom med pengene å kunne kausjonerte han ut.
Turen min tok jo sin tid for det var langt til banken og jeg måtte jo innom noen butikker  og fant “tilfeldigvis” en frisør på veien!

Vi hadde det allikevel veldig koselig i yacht klubben, hver kveld tok vi middagen med inn på land og grillet, skypet og koste oss.  Det var veldig godt tilrettelagt og det var kjempekoselig og hjelpsom betjening.  Vi koste oss masse de 4 dagen vi var der.

Tidlig  mandag morgen dro vi videre mot Imbituba for få sjekket ut av tollmyndighetene.  Vi hadde en fin seilas de 30 milene nedover kysten og god vind.  Så før kl. 15.00 rodde vi inn i gummibåten mens Lis og Ståle ble om bord i Jenny for å passe båt og sette anker.  Det blåste ganske kraftig så vi sleit med å ro den lette båten inn (hadde pakket bort motoren).

I det vi dro båten opp på stranden fikk vi øye på en bil og løp bort til han for å få vite hvor kontoret var.  Han vinket oss inn i bilen og kjørte oss til kontoret som var et godt stykke unna.  Imbituba er en industrihavn med masse ISPS gjerder rundt havnen så det var en lang omvei å gå for å komme inn porten.  Men takket være god hjelp klarte vi å komme oss til rett kontor og sjekke ut båten, selv om det tok 3 timer.  Har bestemt meg for at neste gang jeg skal være med på denne runden skal jeg ta PC en med slik at jeg i hvert fall kan bruke tiden til å skrive reisebrev mens vi venter på alle byråkratene.

Vel tilbake på stranden traff vi vår venn med bil igjen og han tilbød oss en sightseeing tur om kvelden for å kikke på byen.  Vi sa takk til det og avtalte at vi vil være på stranden igjen kl. 20.00 om kvelden.  Etter en rask middag ror vi inn igjen, treffer vår venn og ble kjørt rundt i byen (750.000 innbyggere) og i tillegg tok han oss med hjem til seg.  Der ble vi vel mottatt av hans kone og datter og tilbydd litt å drikke.  Vi får en koselig samtale med dem, men den blir litt oppstykket siden det må gå på Portugisisk og Spansk.

Vinden hadde blåst hele dagen så det var ikke lett å komme seg ombord i gummibåten i brenningene  når vi skulle ut igjen i båten.  Gutta skubbet båten ut mens Lis og Eli skulle hoppe ombord.  Vi kom oss ombord, men i det vi var kommet inn i båten kom en bølge mot båten og å slo beina under oss så vi stupte fremover, (Lis har flere blå merker enda).   Så kom gutta ombord og vi måtte omjustere litt på vektfordelingen.  Jeg måtte flytte meg  bak i båten og idet jeg skulle klatre over toften kom en ny bølge og  slo beina under meg så jeg vippet over bord baklengs. det skjedde så raskt at ingen av de andre fikk “reddet” meg (vet ikke om de hadde gjort det allikevel).  Så det ble bading med alle klærne på, jeg kom meg raskt opp i båten igjen for det var ikke et sted å være i mørket.  Vel ombord holdt vi alle på å le oss skakk fordervet, Jan klarte nesten ikke å ro gummibåten ut til Jenny.  Heldigvis var det ingen som var raskt nok med kamera så det finnes ingen dokumentasjon på hendelsen.

Brasil er et land vi gjerne komme tilbake til, vi hadde 2 flotte uker i Rio og møtte mange spennende og flott mennesker.
Ilha Grande var et paradis med sine flotte stender og små øyer.  Ikke minst det klare og varme vannet som vi kunne boltre oss i.  Her kunne vi vært minst i 6 måneder uten å bli lei.  Også stedene og byen vi har vært innom nedover kysten  har vært veldig koselig og ikke minst har vi møtt mange vennlige mennesker.
Vi er veldig overrasket over all den gjestfriheten og hjelpsomheten vi har møtt.  Jeg tror ikke vi i det hele tatt har møtt noen sinte/sure mennesker i dette landet, og det er noe vi vil huske Brasil for.  Det er ingen land vi har vært i der vi har opplevd det samme.

Så bar det videre i 3 døgn mot Uruguay.  Vi hadde et fantastisk flott seiltur nedover kysten.  Jeg tror ikke vi rørte seilene på 2 døgn. Vinden var helt stabil og akkurat rett styrke og retning og temperaturen upåklagelig.

Vi har ikke klart å finne Uruguansk gjesteflagg så vi tok fant en pute til en av stolene ombord og fikk fatt i en gul T-shorte på Imbituba.  Lis tok symaskinen fatt og det ble et flott gjesteflagg.

Ut på morningen 12 desember kom kulingen på oss og vi valgte å gå inn til Ponte Del Leste istedenfor å gå helt inn i elva til Colone de Sacramento.

Lis og Ståle har nå nesten vært ombord i 1 måned og det er helt utrolig hvor fort tiden har gått.
Vi har hatt det kjempeflott sammen og opplevd en masse på turen nedover Brasil ‘s kyst til Uruguay.  Vi har fungert godt sammen selv om vi bor tett , men vi kjenner jo hverandre godt etter hvert .  Gode venner aksepterer og respekterer både de gode og de mindre gode sidene.

Nå gleder vi oss å forberede jul ombord og spesielt ser vi frem til å få besøk av Benedikte og Joachim.
Eli og Lis har planlagt julebaksten og vi har “bestilt” litt varer fra Norge, så får vi håpe at de kommer gjennom tollen.
Julepynten fra Norge er kommet på plass, men juletreet må kjøpes i løpet av uken.

Det er første gang vi har feiret jul og nyttår i et fremmed land så det blir spennende, i år blir det Argentina.  Vi planlegger å være i Buenos Aires i julen og Mar del Plata på nyttårsaften.